Hei.
Først og fremst vil jeg si at jeg er fullstendig klar over den etiske utfordringen rundt det vil vil ta opp. Jeg ønsker ikke å være en skattesnyter, men det har "liksom bare blitt sånn". Kan godt ta i mot moralprekener - da jeg vet det er fortjent - men er først og fremst ute etter råd om hvordan jeg kan komme meg ut av denne knipa på best mulig måte.
Greia er:
Jeg eier en leilighet i et borettslag som jeg kjøpte tilbake i 2010. I august 2016 ble jeg student, og flyttet da til andre siden av landet. Det ble da å legge ut kåken for utleie etter å ha søkt borettslaget om framleie. Jeg så alltid for meg å flytte tilbake etter endt skolegang.
Jeg flyttet og meldte flytting i folkeregisteret, og fikk ganske kjapt inn leietaker i kåken min.
Som student er det økonomiske, som alle vet, alltid en utfordring. Da selvangivelsen kom påfølgende vår hadde jeg ikke lagt av noe til å betale skatt for leieinntekter med. Jeg hadde fått avdragsfrihet i både bank og kommune (startlån) pga studier, og hadde dermed inntjening på leieforholdet per se.
Men jeg hadde blitt vandt til den litt større økonomiske hjelpen utleien ga. Så jeg førte aldri noe opp i selvangivelsen... Det betyr ikke at jeg har levd som en greve, men det har gjort tilværelsen noe mer behagelig.
Og slik har det fortsatt. Jeg har nå bodd borte, studert, og leid ut kåken i snart 4,5 år. Uten å skatte for det. Jeg har tenkt masse på dette gjennom de årene det har pågått, men har alltid bare rømt fra de tankene og skøvet det foran meg..
Jeg har nå en jobb som venter på meg etter endte studier til våren, og kommer da til å flytte til et nytt sted. Jeg kommer da til å ville selge leiligheten.
Men jeg er altså mildt sagt veldig bekyrmet for hvordan dette vil gå. Om dette vil bli oppdaget i salgsprosessen for eksempel.
Har noen noen tanker rundt hva jeg bør/kan gjøre?
Si gjerne ifra hvis det er andre detaljer i saken dere ønsker oppgitt.
På forhånd takk
Først og fremst vil jeg si at jeg er fullstendig klar over den etiske utfordringen rundt det vil vil ta opp. Jeg ønsker ikke å være en skattesnyter, men det har "liksom bare blitt sånn". Kan godt ta i mot moralprekener - da jeg vet det er fortjent - men er først og fremst ute etter råd om hvordan jeg kan komme meg ut av denne knipa på best mulig måte.
Greia er:
Jeg eier en leilighet i et borettslag som jeg kjøpte tilbake i 2010. I august 2016 ble jeg student, og flyttet da til andre siden av landet. Det ble da å legge ut kåken for utleie etter å ha søkt borettslaget om framleie. Jeg så alltid for meg å flytte tilbake etter endt skolegang.
Jeg flyttet og meldte flytting i folkeregisteret, og fikk ganske kjapt inn leietaker i kåken min.
Som student er det økonomiske, som alle vet, alltid en utfordring. Da selvangivelsen kom påfølgende vår hadde jeg ikke lagt av noe til å betale skatt for leieinntekter med. Jeg hadde fått avdragsfrihet i både bank og kommune (startlån) pga studier, og hadde dermed inntjening på leieforholdet per se.
Men jeg hadde blitt vandt til den litt større økonomiske hjelpen utleien ga. Så jeg førte aldri noe opp i selvangivelsen... Det betyr ikke at jeg har levd som en greve, men det har gjort tilværelsen noe mer behagelig.
Og slik har det fortsatt. Jeg har nå bodd borte, studert, og leid ut kåken i snart 4,5 år. Uten å skatte for det. Jeg har tenkt masse på dette gjennom de årene det har pågått, men har alltid bare rømt fra de tankene og skøvet det foran meg..
Jeg har nå en jobb som venter på meg etter endte studier til våren, og kommer da til å flytte til et nytt sted. Jeg kommer da til å ville selge leiligheten.
Men jeg er altså mildt sagt veldig bekyrmet for hvordan dette vil gå. Om dette vil bli oppdaget i salgsprosessen for eksempel.
Har noen noen tanker rundt hva jeg bør/kan gjøre?
Si gjerne ifra hvis det er andre detaljer i saken dere ønsker oppgitt.
På forhånd takk