Gang på gang skjer dette meg. Til informatzion så er jeg en standard kvinne utseendemessig, heller litt mot grå mus. Så ingen konkurranse herfra.

Likevel opplever jeg at kompiser forsvinner når de får seg dame eller date. Flere ganger skjer dette. Hører jeg noen sinne fra de igjen er det fordi de er single blitt. Da er jeg bra nok igjen.

Er det sant det de sier, at menn som er venn med en dame kun gidder dette pga håp om sex?

Enkelte av disse vennskapene har betydd mye for meg, så mye at jeg tar hensyn til de når jeg selv er i forhold. Jeg glemmer ikke mine venner, uansett kjønn.

Dette sårer noe fryktelig, forstår dere ikke det?

Er vel mer at de er redde for sjalu dame.

Trist å høre. Men jeg kan bare snakke for meg selv og jeg hadde aldri droppet en venninne uansett, vennskap betyr rett og slett for mye for meg. Og nei, sex er ikke et tema med de kvinner jeg er venn med.
Så jeg håper at dh ikke skjærer alle over samme kam, det er ikke alle som er sånn selv om du har vært særs uheldig å oppleve dette flere ganger.

Her tror jeg alder, modenhet og situasjon spiller en god del inn i bildet. Vi menn har en tendens til å bli frempå når frøkenen har en del mannlige venner, og det er fordi vi menn også har en tendens til å være skeptiske og vanskeligheter til å stole på andre menn. Vi vet at menn flest er hannkatter, bruker kuken som kompass og vi vet hvordan tankegang de fleste har. Igjen, ikke alle er sånn - det er fullstendig situasjonsbestemt og faktorer som alder etc. spiller en stor rolle. Så jeg tror de fleste boys kutter kontakt med andre damer når man kommer i et forhold på basis av hva vi menn tenker hvis man tar spørsmålet ditt og spør det motsatte. Det koker vel ned til å unngå at partneren blir sjalu.

Alle menn forandrer seg når de får in house pussy, de ditcher mannlige venner også ikke bare jente vennene.

Dette skjer ikke bare med kvinnelige venner, flere av mine venner havner i en egen boble når de finner seg dame, hører nesten fra de lenger da. Kommer ikke mer på fest, pub, besøk osv. Rare greier det dær. Når jeg gikk ilag med min dame, for 12 år sia, så forandret jeg så si ikke på noe, besøkte de samme, festet akkrurat som jeg gjorde osv. Noen er bare sånn, og det er jo de som taper på det, for når/hvis de går ifra hverandre, er det ikke sikkert de får tilbake de samme vennene, invitert på div osv

c'est la vie, desverre.

Jeg tolker det ut i fra post og tekst at du er 20-25 år gammel, kan ta feil det gjør jeg nå og da. Men det at venner faller ifra er helt naturlig, særlig i tyveårene, jeg tror ikke det nødvendigvis er kjønnsbetinget.
Jeg har trimmet ned min vennekrets fra seks sju stykker da jeg var tjuefem ned til tre idag ti år etter. Venner er ikke permanente, man velger forskjellige veier i livet osv.
Det skal også sies at jeg har blitt trimmet vekk av en del barndomsvenner så jeg kan relatere til en viss grad, man må bare ikke ta det personlig.

Det fine med venner er at man finner nye

har hørt det samme fra kamerater når jeg har fått meg dame , trenger ikke ha noe med og gjøre at du er dame, jeg bruker all tiden min på min kjæreste, venner er som stjerner det er ikke altid du ser dem , men du vet at de er der . er du en venn ?

Hvor gammel er du TS?

Det er nok en kombinasjon av redsel for sjalusi, eller faktiske sjalue kjærester, men det handler også om prioritering av hvem man bruker tid med.

Jeg hadde slik som en annen kar nevnte her et nettverk med over 7 stk faste venner jeg rutinemessig hengte med frem til jeg fikk dame. Nå er det egt kun to stykker jeg enda har jevn kontakt med, de andre har falt litt ut i periferien.

Men at folk mister kontakten over tid er et fenomen jeg og sikkert du også har opplevd mange flere ganger før også. Jeg trodde jeg skulle ha god kontakt med vennene mine på ungdomsskolen i lang tid, nå har jeg kun kontakt med to stykker, kanskje 1-2 ganger i året.

Samme greie med videregående. 1-2 ganger i året med to stykker av dem.

Jobben jeg slutta på for snaut to år siden der jeg hadde super kontakt med alle på avdelingen? En tur rundt vannet og en delt Pizzabakeren to ganger i løpet av de to siste årene men én av dem.

Det suger å miste venner når du selv sitter igjen med en følelse om å bli forlatt. Men om du tenker deg om kan du muligens se at du også har droppa kontakten og "forlatt" andre som virkelig ville holde på kontakten.

Vi lever alle sammen hvær våre egne liv, og man må faktisk ta tøffe valg og sette seg selv foran vennskap som man ikke har tid til, fordi som du selv vet, er det ingen som har tid til å ta vare på deg selv utenom, nettop, deg selv.

Og hvordan har beregnet at DU er lojal egentlig?

Om mann/kvinne tar farvel med vennegjengen for at hen fått samboer. Og så tar forholdet slutt-er hen da like velkommen tilbake?

Nei men det går ofte fort over

Mulig dette er mer et fenomen blant unge mennesker, men jeg tror de fleste med litt livserfaring vet at venner fortsatt er viktig selv om man har partner. Om det er menn eller kvinner spiller egentlig ingen rolle, jeg pleier normalt ikke å ha sex med vennene mine uansett.

Erfaring tilsier at dette er 10/10 dama selv som nekter typen sin noe som helst kontakt med andre jenter! Spiller ingen rolle om det er noen som har vært i livet mitt i 30 år.

Det ironiske er at de forholdene ender så og si alltid med at dama er den som er utro også!

Jeg har tidligere vært noe løssluppen og hadde ligget med kanskje halvparten av venninnene mine, noe som fungerte fint så lenge jeg var singel. Noen av de visste om hverandre og det var ikke noen hemmelighet eller problem for liggingen opphørte med tiden så vennskapene kunne gro istedenfor. I et utopi hadde kanskje dette fungert, men jeg fikk erfare at det ikke skulle gå slik. Jeg hadde puttet sleiva i for mange gryter og det likte IKKE min nye kjæreste. Forgudet denne jenta men det hjalp ikke å betrygge med å vise meldinger og spille med åpne kort. Det ble et sjalusihelvete så jeg kuttet all kontakt med venninne mine til varierende grad av forståelse. Ikke så gøy da kjæreste ble ex og jeg havnet i nettotap med venner og nettverk Live and learn.