[CENTER]Min opplevelse med Salvia Divonorum[/CENTER]
Sted: Et lite bandøvingsrom
Personer: Meg, L, B & A
Styrke: 60x
[CENTER]Situasjonen[/CENTER]
Dette skjedde for ca. 4 år siden, da jeg bare var 14 år gammel, hadde aldri prøvd et eneste rusmiddel, altså dette var det første jeg noen gang røykte. Hadde ikke prøvd alkohol engang.
Vi var på bandøving, og gitaristen dukket ikke opp. Vi ble sittende og prate, og L begynte å fortelle historier om da han og B hadde prøvd salvia divinorum. Han hadde med seg vannpipe i sekken samt en stor pose med salvia, og spurte meg og A om vi hadde lyst til å prøve? Vi takket begge ja, og jeg fikk æren av å prøve først.
Vi gjorde klar bongen, og L forklarte at jeg måtte holde det inne i 20 sekunder. L la på veldig mye i skålen, og B mente det var alt for mye. Det var altså mye mer enn det de hadde inntatt tidligere, men jeg stolte på L's dosering.
Jeg trakk inn helt til lungene var fulle, og B begynte å telle til 20. Jeg husker at han hadde kommet til rundt 3 da det braket løs.
[CENTER]Trippen[/CENTER]
Plutselig klarte jeg ikke tenke normalt, egentlig ikke tenke i det hele tatt. Jeg lo noe helt fryktelig mens jeg det som var foran meg var kun en blå bakgrunn (en slags sirkulerende bakgrunn) og hodet til L, bare tre av det som snurret rundt og lo av meg. Jeg fortsatte å le hemningsløst av dette, uten å klare å tenke på noe i det hele tatt, alt jeg klarte var å observere det som var foran meg.
Plutselig ble rommet "virkelig" igjen (altså det så ut som et rom ihvertfall, og ikke bare en blå bakgrunn med 3x hodet til L som lo av meg), men denne gangen virket det som hele rommet var en komposisjon av slike elektriske leketogskinner (som man ofte bygde når man var barn) i forskjellige farger, og hele rommet, inkludert meg selv og vennene mine var en del av togskinnene. Jeg var en del av landskapet rundt meg.
Jeg lo fremdeles hemningsløst og skjønte ingenting, var ikke selv klar over på dette tidspunktet at jeg hadde røyket salvia. Hodet til L var nå på kroppene til alle tre gutta. Dette avtok etterhvert.
Jeg begynte å svette noe jævlig, og følte at beina mine satt fast i noe og jeg fikk en ubehagelig følelse i beina. Dermed begynte jeg å gni med henda på beina mine mens jeg lo meg skakk ihjel.
De andre lo konstant, noe jeg oppfattet som dårlig gjort, og derfor følte jeg meg ikke så bra. Ting så ut som modelltogskinner veldig lenge, men plutselig i korte glimt klarte jeg å tenke. Husker at jeg spurte L om hvor lenge det var igjen på denne tiden, og det hadde tydeligvis bare gått fem minutter. De neste fem minuttene ble ting litt annerledes. Jeg tenkte at dette bandrommet var en modelltogverden, og at jeg måtte komme meg ut av verdenen for å få ubehaget i beina til å stoppe! Jeg reiste meg opp, og alt blodet strømmet til hodet (jeg fikk "headrush"). Da så jeg bare mange rare farger og la meg ned på gulvet.
Da jeg så opp fikk jeg øye på B, som hadde på seg briller, noe jeg syntes så utrolig morsomt ut. Jeg skrek: "Se på den dusten!" og fikk en enda hardere latterkrampe.
Ting var ikke lenger modelltogskinner, men det så fremdeles ganske rart ut og det var rare mønstre på alt jeg så som "sirkulerte" rundt inne i de forskjellige forsterkerne og instrumentene i rommet. Fargene var også litt annerledes, ikke noe knæsje farger, men kanskje mer intense.
"Jeg liker ikke denne verdenen" sa jeg og prøvde og åpne døra. Men når døra var låst ble jeg skikkelig forskrekket og skvatt tilbake. De andre gutta lo heftig av meg og hjalp meg med å åpne døren.
Jeg hadde også en ubehagelig følelse i underkjeven, føltes som om den ikke burde være en del av kroppen min.
Jeg begynte å tygge på ingenting i munnen, fordi jeg følte det hjalp. Vi kom oss ut i frisk luft og der hadde jeg en samtale med L. Han forklarte at det hadde gått nesten ti minutter og at det snart burde gå over. De neste fem minuttene var jeg nesten fin igjen, men gikk inn og ut av rusen på en måte. Vanskelig å forklare, men fikk sånne tilfeldige latterkramper fra og til de siste minuttene. Hadde også ubehag i kjeven, og var veldig svett og varm, så jeg la meg i snøen utenfor.
[CENTER]Konklusjon[/CENTER]
Det var helt klart en utrolig opplevelse, og selvom jeg ikke følte at jeg fikk noe særlig ut av det er det ihvertfall en god historie og erfaring.
Følte jo som nevnt en del ubehag under påvirkning av salvia, men har fremdeles lyst til å gjøre det på nytt i fremtiden (helst i litt mindre mengder/styrke)
Sted: Et lite bandøvingsrom
Personer: Meg, L, B & A
Styrke: 60x
[CENTER]Situasjonen[/CENTER]
Dette skjedde for ca. 4 år siden, da jeg bare var 14 år gammel, hadde aldri prøvd et eneste rusmiddel, altså dette var det første jeg noen gang røykte. Hadde ikke prøvd alkohol engang.
Vi var på bandøving, og gitaristen dukket ikke opp. Vi ble sittende og prate, og L begynte å fortelle historier om da han og B hadde prøvd salvia divinorum. Han hadde med seg vannpipe i sekken samt en stor pose med salvia, og spurte meg og A om vi hadde lyst til å prøve? Vi takket begge ja, og jeg fikk æren av å prøve først.
Vi gjorde klar bongen, og L forklarte at jeg måtte holde det inne i 20 sekunder. L la på veldig mye i skålen, og B mente det var alt for mye. Det var altså mye mer enn det de hadde inntatt tidligere, men jeg stolte på L's dosering.
Jeg trakk inn helt til lungene var fulle, og B begynte å telle til 20. Jeg husker at han hadde kommet til rundt 3 da det braket løs.
[CENTER]Trippen[/CENTER]
Plutselig klarte jeg ikke tenke normalt, egentlig ikke tenke i det hele tatt. Jeg lo noe helt fryktelig mens jeg det som var foran meg var kun en blå bakgrunn (en slags sirkulerende bakgrunn) og hodet til L, bare tre av det som snurret rundt og lo av meg. Jeg fortsatte å le hemningsløst av dette, uten å klare å tenke på noe i det hele tatt, alt jeg klarte var å observere det som var foran meg.
Plutselig ble rommet "virkelig" igjen (altså det så ut som et rom ihvertfall, og ikke bare en blå bakgrunn med 3x hodet til L som lo av meg), men denne gangen virket det som hele rommet var en komposisjon av slike elektriske leketogskinner (som man ofte bygde når man var barn) i forskjellige farger, og hele rommet, inkludert meg selv og vennene mine var en del av togskinnene. Jeg var en del av landskapet rundt meg.
Jeg lo fremdeles hemningsløst og skjønte ingenting, var ikke selv klar over på dette tidspunktet at jeg hadde røyket salvia. Hodet til L var nå på kroppene til alle tre gutta. Dette avtok etterhvert.
Jeg begynte å svette noe jævlig, og følte at beina mine satt fast i noe og jeg fikk en ubehagelig følelse i beina. Dermed begynte jeg å gni med henda på beina mine mens jeg lo meg skakk ihjel.
De andre lo konstant, noe jeg oppfattet som dårlig gjort, og derfor følte jeg meg ikke så bra. Ting så ut som modelltogskinner veldig lenge, men plutselig i korte glimt klarte jeg å tenke. Husker at jeg spurte L om hvor lenge det var igjen på denne tiden, og det hadde tydeligvis bare gått fem minutter. De neste fem minuttene ble ting litt annerledes. Jeg tenkte at dette bandrommet var en modelltogverden, og at jeg måtte komme meg ut av verdenen for å få ubehaget i beina til å stoppe! Jeg reiste meg opp, og alt blodet strømmet til hodet (jeg fikk "headrush"). Da så jeg bare mange rare farger og la meg ned på gulvet.
Da jeg så opp fikk jeg øye på B, som hadde på seg briller, noe jeg syntes så utrolig morsomt ut. Jeg skrek: "Se på den dusten!" og fikk en enda hardere latterkrampe.
Ting var ikke lenger modelltogskinner, men det så fremdeles ganske rart ut og det var rare mønstre på alt jeg så som "sirkulerte" rundt inne i de forskjellige forsterkerne og instrumentene i rommet. Fargene var også litt annerledes, ikke noe knæsje farger, men kanskje mer intense.
"Jeg liker ikke denne verdenen" sa jeg og prøvde og åpne døra. Men når døra var låst ble jeg skikkelig forskrekket og skvatt tilbake. De andre gutta lo heftig av meg og hjalp meg med å åpne døren.
Jeg hadde også en ubehagelig følelse i underkjeven, føltes som om den ikke burde være en del av kroppen min.
Jeg begynte å tygge på ingenting i munnen, fordi jeg følte det hjalp. Vi kom oss ut i frisk luft og der hadde jeg en samtale med L. Han forklarte at det hadde gått nesten ti minutter og at det snart burde gå over. De neste fem minuttene var jeg nesten fin igjen, men gikk inn og ut av rusen på en måte. Vanskelig å forklare, men fikk sånne tilfeldige latterkramper fra og til de siste minuttene. Hadde også ubehag i kjeven, og var veldig svett og varm, så jeg la meg i snøen utenfor.
[CENTER]Konklusjon[/CENTER]
Det var helt klart en utrolig opplevelse, og selvom jeg ikke følte at jeg fikk noe særlig ut av det er det ihvertfall en god historie og erfaring.
Følte jo som nevnt en del ubehag under påvirkning av salvia, men har fremdeles lyst til å gjøre det på nytt i fremtiden (helst i litt mindre mengder/styrke)
