Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 900
Hva skjer med folks psykiske helse fremover? Klarer vi å løfte oss etter håret og virkelig "ta oss sammen" for "konge og fedreland", som et ledd i dugnaden eller vil mange av de som slet før corona'n rammet slite ennå mer fremover? Og hva med alle som er permitterte, bedriftseiere som ser livsverket smuldre opp og som vet de de snart må ta den tunge jobben med å slå seg konkurs og dermed si opp trofaste ansatte? Eller de som viste de satt tungt i det alt før krisen på grunn av mye gjeld, kostbar bolig og høye lån? Og alt dette er "bare økonomi", eller det gjelder jo hus og hjem, jobb og inntekt så det er jo ikke rart det tar plass hos mange.

Også kommer det som kanskje drar folk mest ned, redsel for å miste nære og kjære i corona-døden. Eller at ens familie skal få varig nedsatt helse som følge av pandemi'n. Mange sliter kanskje fælt bare med å bekymre seg over egen helse i disse tider.

Det er mange som kan bli satt ut psykisk av langt mindre. Nå som vi skal holde oss hjemme er det kanskje også mange som kjenner ekstra på ting som banker på fordi de blir nødt til å være alene med tankene, og kan ikke få den ordinære avledeningen mange har i hverdagen, der rutiner og vaner samt hektisk omgang med andre mennesker gjør at man får tankene på avstand og ikke trenger kjenner etter hvordan man egentlig har det. Nå med lange perioder uten å se andre så får kanskje flere enn meg alt dette rett i fanget?

Det er sikkert gjort studier som viser hva som skjer med psyken til folk i og etter alvorlige kriser, er det noen som kjenner til slike studier som har noen tanker om dette vil føre til for psykisk helse fremover? Kan det bli større pågang på psykisk helsevesen under eller etter krisen slik at det blir ennå lengre køer og ventelister?

Det er mye rart en kan bli opphengt i nå når det stormer så ille. Men jeg ser for meg at depresjoner vil kunne øke kraftig. Og med det kan kan det bli ny økning i feks selvmord. Er helsevesenet våken nå slik at de ikke avviser folk som trenger akutt psykisk helsehjelp? Eller går det litt på autopilot at fokuset er primært på corona?

Er det kanskje noen som har tips til hvordan man kan forsøke å unngå å bli dratt ned i kjelleren? Hvordan forebygge?
Sist endret av _abc_; 27. mars 2020 kl. 20:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Se på Portugal. De ble et internasjonalt senter for utvikling av narkotikapolitikk, på grunn av økonomisk krise og heroinepidemi.
Delvis takket være denne kriseperioden, vokste behovet for ekte løsninger seg frem. Og deres løsning kan inspirere og forandre politikken i en drøss andre land.

Fugl Fønix stiger opp av asken, det er universelt tema at død, tap og lidelse gir veien til ny vekst og nye løsninger.

Å være isolert, måtte hamstre, mindre sikkert jobbmarked, å bli tatt fra mange av formuesgodene og muligheten til å nytte dem,
vil svært mange nordmenn ha veldig godt av.

For vi er meget preget av tribalisme og nepotisme i dette landet, og lever i et elfenbenstårn sammenlignet med majoriteten av resten av verden sin befolkning. Og vi er på vei i feil retning mtp økonomisk likhet de siste årene, og vi sliter med å bruke rikdommen vår på en god måte.

Vi leder an på mange områder, men rikdommen vår svekker vår disiplin og vår kreativitet i det daglige, og vi greier ikke holde øye med hvor mye bedre vi har det. Det viste særlig Harald Eia sin nyeste serie, hvor negative vi er ifht hvor godt vi egentlig har det. Kan grådighet være forklaringen?

Er det noen som har godt av påminnelse om at vi ikke er udødelige, og hvor ufattelig privilegierte vi er, så er det oss i Norge.
Sist endret av meaculpaUIO; 27. mars 2020 kl. 20:19.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Se på Portugal. De ble et internasjonalt senter for utvikling av narkotikapolitikk, på grunn av økonomisk krise og heroinepidemi.
Delvis takket være denne kriseperioden, vokste behovet for ekte løsninger seg frem. Og deres løsning kan inspirere og forandre politikken i en drøss andre land.

Fugl Fønix stiger opp av asken, det er universelt tema at død, tap og lidelse gir veien til ny vekst og nye løsninger.

Å være isolert, måtte hamstre, mindre sikkert jobbmarked, å bli tatt fra mange av formuesgodene og muligheten til å nytte dem,
vil svært mange nordmenn ha veldig godt av.

For vi er meget preget av tribalisme og nepotisme i dette landet, og lever i et elfenbenstårn sammenlignet med majoriteten av resten av verden sin befolkning. Og vi er på vei i feil retning mtp økonomisk likhet de siste årene, og vi sliter med å bruke rikdommen vår på en god måte.

Vi leder an på mange områder, men rikdommen vår svekker vår disiplin og vår kreativitet i det daglige, og vi greier ikke holde øye med hvor mye bedre vi har det. Det viste særlig Harald Eia sin nyeste serie, hvor negative vi er ifht hvor godt vi egentlig har det. Kan grådighet være forklaringen?

Er det noen som har godt av påminnelse om at vi ikke er udødelige, og hvor ufattelig privilegierte vi er, så er det oss i Norge.
Vis hele sitatet...
Dette er så on point som det blir
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Er det kanskje noen som har tips til hvordan man kan forsøke å unngå å bli dratt ned i kjelleren? Hvordan forebygge?
Vis hele sitatet...
Bruke nettverket sitt, holde kontakt, videoterapi er et greit alternativ om det trengs. Bedre enn ingenting. Ikke minst, sørg for å ta kontakt med de du tror sitter alene, om det er noen du kjenner litt eller bare en nabo. Få ungen din til å facetime noen andre enn kun bestevennen, kanskje den ungen som ikke er noens "en til to utvalgte lekekamerater" som man har lov å ha nå, og som kanskje ikke har det så bra hjemme. Det er mye kontakttagen som før ville vært kleint men som nå er innafor, utnytt det rommet.

Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Er det noen som har godt av påminnelse om at vi ikke er udødelige, og hvor ufattelig privilegierte vi er, så er det oss i Norge.
Vis hele sitatet...
Det er jo 100% sant i all hovedsak. Men så er det noen som nå går glipp av viktig behandling, noen som mister det lille de har hatt av sosial kontakt, og noen som nå er innesperret 24/7 med overgriperen sin. Det er også viktig å ha med når man vurderer effekten av tiltak. Andre problemer tar ikke pause for å gi plass til korona, og alle i Norge er ikke like priviligerte.
Sist endret av *pi; 27. mars 2020 kl. 21:16.
Hva gjør feks dette med alle de som står godt plantet i dette med begge føtter og ikke kan gjøre særlig for å beskytte seg og sine? Tenk på alle de som må gå som vanlig på jobb? Leger, sykepleiere, portører, politi, brannmenn, ansatte i butikk, apotek osv. Masse mennesker som står på for at ting fortsatt skal gå rundt. Men ikke alle disse har tilgang til førsteklasses smittevernsutstyr. Likevel står de i det. Hjemme har de kanskje familie som også får økt sjanse for å bli smittet når en eller begge foreldre er i høyrisikojobber. Bidrar alt dette til så mye ekstra stress for alle disse at noen av dem kommer til å bli preget av traumer i ettertid?

Og det Pi sier om alle de som ikke har det så greit i hverdagen. Mange opplever nå et svært begrenset helsetilbud. Feks i psykisk helse så er vel det aller meste av dagtilbud og dagbehandling stengt minst til over påske. Dette er gjerne tilbud som gies til de som trenger det mest, mennesker som kanskje alt lever isolert, som har store psykiske utfordringer eller som har plager så store at de trenger et utvidet hjelpetilbud. Når alle slike tilbud da forsvinner så blir det kanskje vanskelig å holde både humør og psyken på et ok nivå?

Og hva skjer med alle de som lever i hjem de kanskje ikke burde vært en del av? Barn av voldelige foreldre, foreldre som sliter med rus eller som er såpass nedkjørt psykisk at de knapt klarer å ta seg av barna sine selv i perioder der de har støttetilbud? Hvordan er det, for disse nå? Vanskelig å komme seg ut å få pusterom, og nå som så mange er permitterte er det kanskje økt rusbruk med påfølgende økt vold eller andre overgrep?

Mange som har stått i behandling frem til koronautbruddet har kanskje hatt en positiv fremgang og jobbet hardt over lang tid for å få det bedre psykisk i forkant av krisen, og nå forsvinner kanskje alt av rutiner, behandlingstilbud forsvinner og alt er ligsom lagt på is. Det vil jo ramme spesielt hardt for de som er i en situasjon at de ikke makter i aktivere seg selv på egenhånd. Som ikke klarer å ta en luftetur ut, eller ikke tør gå ut å hente posten sin. Det er lett å tenke at mange vil få en temmelig kraftig nedtur fremover. Og mange vil sikkert merke denne økte isolasjonen veldig negativt. Tenk feks på de med sosial angst som kanskje hadde kommet igang med eksponeringsterapi, før krisen er over så har de sikkert tatt mange sjumilssteg bakover pga av at de har vært for mye hjemme og vært uten tilbud om behandling. Eller de med angstlidelser, mange der vil sikkert slite ekstra tungt nå.

Hm. Denne krisen den rammer på så mange fronter at det er mærmest helt uvirkelig. Alt man har sett av katastrofefilmer blir jo som tegnefilmer å regne mot dette her. For så stygt som det er blitt i mange vestlige land så kan man bare tenke seg hvordan dette kan utvikle seg til forfedelige katastrofer i fattige land. Og kanskje blir det også vanskelig å få frivillige til å stille opp i disse landene om det blir veldig store utbrudd.
Sist endret av _abc_; 27. mars 2020 kl. 23:48.