Hva skjer med folks psykiske helse fremover? Klarer vi å løfte oss etter håret og virkelig "ta oss sammen" for "konge og fedreland", som et ledd i dugnaden eller vil mange av de som slet før corona'n rammet slite ennå mer fremover? Og hva med alle som er permitterte, bedriftseiere som ser livsverket smuldre opp og som vet de de snart må ta den tunge jobben med å slå seg konkurs og dermed si opp trofaste ansatte? Eller de som viste de satt tungt i det alt før krisen på grunn av mye gjeld, kostbar bolig og høye lån? Og alt dette er "bare økonomi", eller det gjelder jo hus og hjem, jobb og inntekt så det er jo ikke rart det tar plass hos mange.
Også kommer det som kanskje drar folk mest ned, redsel for å miste nære og kjære i corona-døden. Eller at ens familie skal få varig nedsatt helse som følge av pandemi'n. Mange sliter kanskje fælt bare med å bekymre seg over egen helse i disse tider.
Det er mange som kan bli satt ut psykisk av langt mindre. Nå som vi skal holde oss hjemme er det kanskje også mange som kjenner ekstra på ting som banker på fordi de blir nødt til å være alene med tankene, og kan ikke få den ordinære avledeningen mange har i hverdagen, der rutiner og vaner samt hektisk omgang med andre mennesker gjør at man får tankene på avstand og ikke trenger kjenner etter hvordan man egentlig har det. Nå med lange perioder uten å se andre så får kanskje flere enn meg alt dette rett i fanget?
Det er sikkert gjort studier som viser hva som skjer med psyken til folk i og etter alvorlige kriser, er det noen som kjenner til slike studier som har noen tanker om dette vil føre til for psykisk helse fremover? Kan det bli større pågang på psykisk helsevesen under eller etter krisen slik at det blir ennå lengre køer og ventelister?
Det er mye rart en kan bli opphengt i nå når det stormer så ille. Men jeg ser for meg at depresjoner vil kunne øke kraftig. Og med det kan kan det bli ny økning i feks selvmord. Er helsevesenet våken nå slik at de ikke avviser folk som trenger akutt psykisk helsehjelp? Eller går det litt på autopilot at fokuset er primært på corona?
Er det kanskje noen som har tips til hvordan man kan forsøke å unngå å bli dratt ned i kjelleren? Hvordan forebygge?
Også kommer det som kanskje drar folk mest ned, redsel for å miste nære og kjære i corona-døden. Eller at ens familie skal få varig nedsatt helse som følge av pandemi'n. Mange sliter kanskje fælt bare med å bekymre seg over egen helse i disse tider.
Det er mange som kan bli satt ut psykisk av langt mindre. Nå som vi skal holde oss hjemme er det kanskje også mange som kjenner ekstra på ting som banker på fordi de blir nødt til å være alene med tankene, og kan ikke få den ordinære avledeningen mange har i hverdagen, der rutiner og vaner samt hektisk omgang med andre mennesker gjør at man får tankene på avstand og ikke trenger kjenner etter hvordan man egentlig har det. Nå med lange perioder uten å se andre så får kanskje flere enn meg alt dette rett i fanget?
Det er sikkert gjort studier som viser hva som skjer med psyken til folk i og etter alvorlige kriser, er det noen som kjenner til slike studier som har noen tanker om dette vil føre til for psykisk helse fremover? Kan det bli større pågang på psykisk helsevesen under eller etter krisen slik at det blir ennå lengre køer og ventelister?
Det er mye rart en kan bli opphengt i nå når det stormer så ille. Men jeg ser for meg at depresjoner vil kunne øke kraftig. Og med det kan kan det bli ny økning i feks selvmord. Er helsevesenet våken nå slik at de ikke avviser folk som trenger akutt psykisk helsehjelp? Eller går det litt på autopilot at fokuset er primært på corona?
Er det kanskje noen som har tips til hvordan man kan forsøke å unngå å bli dratt ned i kjelleren? Hvordan forebygge?
Sist endret av _abc_; 27. mars 2020 kl. 20:12.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.