Hvis du jobber i helsevesenet eller er yrkessjåfør, hvertfall.

Paradoksalt å ta ifra mennesker alt av betydning, så skal jeg liksom sitte nykter og takknemlig framover.


Ja, man lærer av det- å holde kjeft!



Rasjonelt sett vet jeg du har rett Må bare roe meg ned før jeg kan tenke ut noen fornuftige løsninger.
Tusen takk
Hvordan går det med deg nå?

Jeg føler med deg, har opplevd lignende selv. Da jeg søkte hjelp for alkoholproblem ble barnevernet koblet inn umiddelbart. Jeg gikk kun til samtaler poliklinisk fordi jeg greide å kutte ut allt av alkohol selv. Det var skrekken for å bli innlagt som hjalp meg. Heldigvis mistet jeg ikke jobben selv om jeg også jobbet i helsesektoren. Håper du klarer dette og at det ordner seg til slutt. Det kjennes så urettferdig når det oppleves som straff fordi en er ærlig og søker hjelp. I helsevesenet er det mye skjult bruk og missbruk av lovlige og ulovlige midler.
Klem fra Betty

Om man har problemer med rus behøver det faktisk ikke å bety at man er konstant rusa, og hvertfall ikke at bilen blir brukt i de periodene.
Er du klar over hvor mange som kjører "bakfjern" pga legale legemidler?
Jeg har aldri kjørt i fylla eller hatt noen uhell i trafikken, men allikevel blir jeg stemplet som kronisk aktiv rusa og uegnet til å kjøre bil!
Sorry, jeg er ikke enig med deg. Men alt sammen funker veldig bra til å få folk til å føle seg som søppel!


Jeg kan ikke utføre jobben min uten å måtte håndtere medisiner.
Jeg skal sjekke ut det med AKAN, men akkurat nå føler jeg veldig liten lyst til å gå tilbake til jobben...

Jeg tror du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste med å allerede nå se på støtteapparatet som djevelen selv. Du har absolutt ingenting å tjene på å oppføre deg vanskelig nå fremover, selv om det innvolverer at du må bite i deg litt sinne og irritasjon. Samarbeid så tipper jeg det går fint med både autorisasjon og barnevernet.

Lykke til ellers. Du gjorde nok det rette valget skal du se [/quote]


Ja, nå har jeg jo starta ballet, så må jo finne minst mulig kjip vei ut av dette og svelge kameler til jeg dør så samfunnet kan være fornøyd med min livsstil.
Jada, i friperioder har jeg inntatt uhensiktsmessig mye rev og pils, men det var den helhetlige forespeila behandlingen jeg kjøpte. Selve avgiftningen i seg selv ville jeg klart, men andre livsutfordringer begynte å slite på meg. Hvorfor drikker Jeppe, liksom.

Takk Den som lever får se!

Så lenge vandelen er plettfri og vedkommende "innrømmer" eller iallefall velger å konsultere behandlere om det hun selv frykter er et rusproblem utenfor hennes kontroll, så vil det uansett bli tatt tester i en tidsperiode. Førerkortet vil bli inndratt. Uansett.

Dette synes jeg er vel og bra. Har selv kjørt i fylla en gang, og de tankene jeg gjorde meg om mulige utfall i ettertid har gjort til at jeg ALDRI kjører i ruspåvirket tilstand igjen.

Det som derimot kan stilles spørsmål ved er om hun mister autorisasjonen som sykepleier. Det er etter mine erfaringer helt på skjønn av behandler og staten. Vandel og hva hun velger å si til behandler er i stor grad med på å avgjøre dette, men er hun ikke tidligere innlagt eller har noen straffbare forhold på seg, så tror jeg nok dette går bra. Men igjen, det kan ingen av oss her inne vite.

Lykke til med alt TS!

Det som er viktig nå, som Mozzie sier, er at du etterkommer de beskjedene du får av behandleren. Det vil gagne både deg selv og framtiden med barna og jobben din. Det er ikke noe å være redd for, tvert imot. Det er en sikkerhet for at du kommer til å fungere som du gjorde før, igjen! Det er ikke noe nederlag med oppfølging, og som jeg sier så er det slettes ikke sikkert at dette får noe annet etterspill for deg enn at du mister lappen en periode.
Ny start, ikke en slutt!

Jeg har all medfølelse for deg, og håper det går bra med deg. Benytt sjansen til å starte et nytt og bedre liv. Hvis du skulle miste jobben, så forsøk å se på muligheten til å videreutdanne deg, ta kurs, ett eller annet som gir deg muligheten til å få et bedre liv når alt dette er over. Livet er langt, og dette er et problem som kanskje varer 6 måneder - 2 år. Benytt tiden til å gjøre noe bra for deg selv.
Og følg Mozzie's råd om rustesting, slik at du har håndfaste bevis på rusfrihet.

ukjentukjent: Tror du det blir færre rusa sjåfører, helsepersonell og foreldre av at folk ikke tør å søke hjelp? Jeg er ikke kategorisk mot sanksjoner, men de burde i det minste vært knyttet til svært forutsigbare vilkår som gjør at de som følger behandling og holder seg rusfri slipper å leve med usikkerhet rundt disse og ikke risikerer en smekk som skremmer andre fra å søke hjelp.

Takk, Mozzie og Nurse Betty!

Jepp, jeg skal gjøre alt riktig framover, unga kommer først! Men det var godt å frese ut litt Og en ting er sikkert, disse erfaringene vil gjøre meg til en enda bedre sykepleier når jeg kommer sterkt tilbake


Takk for godt innspill Det er den uvissheten som tærer på, ingen her kan si sikkert hva som skjer ang jobben. Jeg har ingen tidligere innleggelser eller noe på rullebladet, og blir ansett som ei oppegående dame, så da satser jeg på å få en god behandler framover, få rydda opp i "alt" og å være snill pike, selvfølgelig


Jepp, nøyaktig det jeg skal gjøre; se nye muligheter og skape en bedre tilværelse for meg og mine. Prøver å tenke ut alternative måter og "kose seg" på etterhvert. Det sier jo litt når jeg ikke ser hvordan jeg kan ha det gøy i voksent lag uten joint eller øl! Kanskje jeg vil like å være helt nykter etterhvert?

Endelig er det en som skjønner essensen av hva jeg skriver! Det vil som regel gagne deg vedrørende alle instanser at man tar prøver å dokumenterer sin avhold grundig. En vandel er ikke lenger plettfri om du har innrømmet et rusproblem eller om dette på annet vis er oppdaget. Og tingen man gjør da er å dokumentere rusfrihet over tid. Dette kan gjerne ta flere år for harde sjøfolk som meg, men ting ordner seg relativt kjapt! Du vil f eks få førerkortet på dispensasjon, som vil si at du hvert år må søke med ny helseattest og prøver, men dette varer typisk ikke mer enn 3-5 år om du oppfører deg som en munk og holder deg i skinnet.



Dette med prøver som registrert misbruker er en livsinvestering, og det burde dere alle vurdere som sitter i den situasjonen.

Så om jeg innrømmer at jeg ikke er skikket til å føre bil så bør jeg få lov til det fordi jeg innrømmer det? Jeg ser bare ikke logikken.

Jeg kan gå med på at frivillig oppgjør med seg selv og rusproblemer kanskje burde få mildere reaksjoner. Men det endrer ikke at førekortet bør inndras for en stund.

Jeg leser ikke stort annet her på huset om hvor vanskelig det er å slutte med missbruk. Særlig over lang tid da det er fare for tilbakefall. Derfor må inndragelsesperioden reflektere dette.

At du velger å utsette andre for fare i mange år gjør meg bare mer overbevist om at du ikke skulle hatt lappen i første omgang. Å kjøre bil er ikke en rett.

At man må bevise seg ren for å få tilbake førerretten kan jo også fungere som en slags gulrot for å holde seg clean.

Fra Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker. Min utheving.

KILDE

Det er selvsagt ikke bra at man vegrer seg for å søke hjelp i frykt for sanksjoner. Jeg antar disse retningslinjene er utformet av helsepersonell, noe i det minste noe av språket kan gi uttrykk for.

Tror poenget var, folk unngår å søke hjelp i frykt av reaksjoner. Noe som er mye farligere enn de få som innrømmer at de har et problem til helsevesenet og får hjelp til dette. Det blir for dumt å peke fingre når dette er realiteten til enormt mange mennesker, jeg hadde selv spurt etter hjelp om det ikke var for alle etterfølgene av dette. Kanskje jeg kunne kuttet ut for mange år siden men valgte å kjøre min egen gate i frykt for å miste det eneste jeg hadde. Så kan du jo plusse på mine kjøretimer, med tøffetom sine, og ca 50% av alle andre her inne så finner du fort ut at mattestykket ikke henger på greip. Det er farligere å unngå hjelp, jeg lar heller en bruker kjøre bil og få hjelp, enn 30 som gjemmer seg blodrusa bak rattet. Klart, helsevesenet vil ikke ha mørketall på sine pasienter og for å gjøre ting enklere for dem så kommer de til konklusjonen om at de napper lappen uansett hvem det er. Noe som er helt latterlig, det blir mot sitt mål. Det er naivt..

Vil bare legge til at jeg er nyktern, poenget mitt er at det kan være hvem som helst

Ikke missforstå meg, jeg mener ikke å legitimere eller bagatellisere kjøring under ruspåvirkning. Av alle ting jeg skammer meg over og angrer på at jeg har gjort ruset så er definitivt det å så ukritisk kjøre bil en av de, om ikke det høyeste, punktet på listen.

Mitt incentiv for å kommentere her er ikke å forsvare hva jeg har gjort eller påvirke deres mening rundt det. Jeg vet hva folk tenker om det, og jeg er forsåvidt enig. Grunnen til at jeg velger å være åpen om det her er at jeg mener dette er et viktig tema, og jeg må nesten dele mine erfaringer når det er som de danner utgangspunkt for mitt standpunkt. Det er dog ikke særlig relevant hva dere mener om meg eller lappen min, dette er fortid og dette er ikke diskusjonens kjerne.

Ditt (og forsåvidt samfunnet forøvrig) sitt standpunkt er helt legitimt og forståelig, rett skal være rett, likhet for loven osv.

Det jeg mener er ikke direkte i motsetning, det er heller en annen prioritering. Hva er viktigst, at det er så få som kjører ruset som mulig, eller at det praktiseres konsekvent og ufravikelig prinsipiell utøvelse av loven? De fleste som er i trådstarter sin situasjon - altså er såpass fungerende at sertifikat og profesjonell autorisasjon i utgangspunktet er ivaretatt - vil aldri oppsøke hjelp. Forutsatt at hjelpeapparatet faktisk fungerer så impliserer dette at for hver person som fjernes fra veiene gjennom hjelpeapparatet samtidig holder utallig mange flere utenfor det. Dette tilsier at det neppe er særlig kontroversielt å påstå at man faktisk kan foreta en avveining der man på den ene siden har "rett skal være rett", mens man på andre siden har "så få timer med ruskjøring i samfunnet som mulig".

Jeg mener ikke at man skal si "du får lov til å kjøre ruset", jeg mener heller at det ikke burde være noen automatikk rundt meldingen av dette. Ved å gå til personlig betalt psykolog fikk jeg ivaretatt taushetsplikten, og jeg hadde mulighet til å snakke om alt mulig, uten å måtte holde tilbake informasjon som at jeg kjørte ruset. Dette var uendelig stor hjelp for meg, enda det bare var sporadiske psykologtimer til over 1000,- timen. Jeg brukte flere titalls tusen på denne muligheten, og det er en av de største enkeltbidragene til at jeg til slutt kom i mål og ble rusfri. Det å (i praksis) bli tvunget til å måtte ta kampen alene gjør det uendelig mye vanskeligere å ta den. Er det ikke bedre at folk som ruser seg og kjører bil kan få hjelp til å slutte å ruse seg enn at de ikke skal kunne få hjelp i det hele tatt? I praksis er det jo stort sett folk som ikke var klar over konsekvensene som ender opp i TS' situasjon.

Når jeg jobbet som vekter i et strøk tungt belastet av narkomane fikk jeg instruks om at narkomane som ble tatt med litt heroin eller annet narkotikum på seg ikke skulle rapporteres til politiet. Det var rett og slett ikke ressurser til det. Samtidig kunne det på andre siden av byen være full razzia hos noen som ble tatt med en joint. Poenget her er bare det at "likhet for loven" er et begrep som på alle måter har en del nyanser.

Ville ikke da det mest naturlige stedet å åpne for litt nyanser være i saker som kan påvirke noe så livsfarlig som andelen av trafikkbildet som er ruspåvirket?

Husk at jeg ikke har noe annet overordnet mål enn deg, enda jeg har vært idiot før i tiden. Jeg ønsker ikke mindre enn deg å slippe å møte på folk som meg selv for et år siden i trafikken.

Tenk hvor mange timer samfunnet hadde vært tryggere hvis ikke folk som deg bare måtte ta et skudd heroin, sprit eller w/e før de slang seg bak rattet for å hente en pølse eller burger på nermeste esso, du blir ikke tvunget til å ordne opp i noe selv, men bra du har gitt deg mens leken er god.[/quote]

Det er utvilsomt dem som kjører i rus som bærer det hele og fulle ansvaret for at dem kjører under rus. Det har jeg aldri ment å bestride.

At narkomane bare ikke kjører bil, eller at narkomane bare ikke ruser seg for den saks skyld, hadde selvsagt vært det beste.

Men er det ikke bedre å forholde seg til hva som er faktum, heller enn hva som burde være faktum? Man har de fungerende narkomane, og det er vel utvilsomt disse som representerer personer i situasjonen til TS. Svaret til deg blir vel forøvrig mye av det samme som ovennevnt.

Det ideelle, slik jeg ser det, hadde vært et betinget system. Om man søkte hjelp så måtte man følge programmet, eller bli gjenstand for sanksjonene beskrevet i denne tråden. Fremfor å være en grunn til ikke å søke hjelp kunne de blitt brukt som et incentiv til ikke å fucke opp etter å ha gjort det..