Hei..

Jeg er usikker på om jeg har postet innlegget under riktig Topic, ettersom dette er mitt første innlegg her inne (Har lest endel da).. Men om det er postet feil, så må gjerne admin flytte det, om mulig..

Anyway:

Jeg er som de fleste her inne gammel bekjent med ulike rusmidler, primært weed og alkohol har vært mine følgesvenner.

Jeg brukte mye weed fra ca 17 til jeg bikka tyveårene. Starta dagene med bøtte, og vil si at jeg var vel nesten stein 24/7 i denne perioden i livet.
En kjempe noiaopplevelse klarte å avskrekke meg fra det, noe jeg er glad for i ettertid. Jeg har også røyket sigaretter, som jeg ga opp i midten av tyveårene.

Nå er jeg en velfungerende samfunnsborger, gift med barn. Men jeg drikker for mye. Jeg drikker så som si hver dag. Ikke at jeg drikker meg sørpe full, jeg fungerer fint, arbeider, studerer, stiller opp for familie. Men alikevell, jeg ser at jeg har et problem med alkoholen og trenger hjelp til å kutte ned.

Etter å ha lest flere tråder her inne av folk med samme problematikk innser jeg at det er de gode gamle tingene som nok søvn, trene, spise godt osv - som ligger i grunn.

Men, med tanke på min tidligere rus-historikk, og gjennom å innse at jeg nok har en særdeles avhengig personlighet, har jeg bestemt meg for å ta kontakt med lege for å få hjelp. Jeg ringte idag og booket time. Det var for å si det mildt, et stort nederlag. Men samtidlig, så tenker jeg at det er et riktig steg i riktig retning.

Årsaken til at jeg skriver her inne, er at jeg er så usikker på om jeg vil be legen om noe annet som et substitutt for alkoholen. Det er jo en grunn til at jeg drikker så mye. Jeg roer meg med alkoholen, jeg belønner meg selv med den og jeg koser meg med den.

Jeg leste at noen her inne skreiv at om man "avslører" for legen at man har avhengighetsproblemer, så vil man få større problemer med å få skrevet ut andre medikamenter.. Stemmer det? Burde jeg lyge, og si at jeg ønsker noe beroligende for søvn og angst (Er jo ikke ren løgn da, men.. en unlatelse av å fortelle sannheten) - eller burde jeg si at jeg har et alkoholproblem og trenger hjelp til det..? I såfall vil han sende meg til psykolog, også skal vi sitte å rippe opp i barndomstraumer osv. (Noe jeg overhodet ikke er motivert for..)

Det skal sies at jeg også har hatt/har et matmissbruk. Det er derfor jeg i hovedsak har booket timen, noe som også er en realitet, og en av hovedårsakene til at jeg ønsker å kutte ut alkoholen; jeg sliter med å holde en normal vekt (har alltid gjort det) og alkoholen hindrer meg fra å klare å komme meg ned på den vekta jeg vil til. Helt ærlig, hadde jeg ikke hatt et vektproblem hadde jeg ikke sett problemet med at jeg drikker daglig.
Det er jo selvfølgelig ikke særlig gunstig, men come on, ingen er perfekt.. Med tanke på hvor avhengig jeg var av weed i så mange år, synes jeg selv at jeg har kommet meg ganske bra. Det er ikke sånn at jeg starter dagen med å drikke før jeg går på jobb eller at jeg gjømmer sprit i potteplanter eller noe.

Men, vinen gjør at jeg ikke gidder trene så mye som jeg burde, at jeg spiser mer enn jeg burde, også er det selvfølgelig masse kcalorier i den.

Så hovedmotivasjonen min for legevisitten er at jeg vil ned i vekt, og for å klare det så mener jeg selv at jeg må kutte ned på vinen. Hva skal jeg si til lege?

På forhand tusen takk til de som leste dette, og spesielt takk til de som gir svar og tilbakemelding!

Det er alt annet enn et nederlag. Du har et ønske om forandring, og du gjør noe med det. Nå kommer det bare ned til din egen vilje.

Alkohol bør kuttes ned til bare helger, pluss kanskje èn dag i uka.

Bare husk at det tar tid...

Jeg tror det er viktig å finne grobunnen, eller hovedårsaken til ditt konsum av alkohol. Du sier selv at du har en personlighet som gjør deg fort avhengig. Før alkoholen var du avhengig av weed, var du avhengig av noe før røykinga? For meg ser det ut som du har byttet ut røyking med noe alkohol. Samtidig sier du at du har prøvd andre rusmidler. For meg virker det mer som du bikker mot "rusavhengig".

Jeg hadde litt av samme problem som deg, drakk gjerne hver dag. Drakk meg ikke nødvendigvis full, men jeg ble roligere av å ha en pils i hånda. I den perioden jeg drakk mye var jeg meget deprimert, og sleit veldig med angst. Jeg fortalte bare helt ærlig rett ut om hvorfor jeg drakk. Jeg spurte ikke om noen substanser men kom for råd.

Legen fant min grobunn til hvorfor jeg drakk og satt opp mål og delmål for meg. I tillegg til dette fikk jeg beroligende, Sobril. Han vet alt om min tidligere rushistorikk, både når det kommer til hasj og steroider. Legen min hadde ikke noe problemer for å gi meg beroligende. Nå har jeg et veldig godt forhold til min fastlege så jeg har aldri vært redd for å fortelle sannheten.

Du lurer bare deg selv om du sitter å juger til din lege, ingen andre.

Glemte å skrive en ting. Når og hvis du begynner å trene, så vil du merke behovet etter rus vil bli mindre. De samme stoffene som frigjøres av alkohol frigjøres også under hard fysisk aktivitet.

Jeg håper legen gir deg et par uker fri sånn at du bare kan fokusere på å komme deg ut i skog og mark og tenke på helsa.

Først av alt, tusen takk for tilbakemelding! Setter stor pris på det!

Spliffen: Kan det tenkes at du har skrevet innlegg om det her inne tidligere? Jeg husker å ha lest om en som drakk øl daglig, som ville slutte med det. Var det deg?

Uansett så setter jeg stor pris på at folk med erfaringer selv gir tilbakemelding, ettersom det kan gi meg noen tanker om hva jeg har i vente, og hvordan jeg skal takle det. - Hvordan var det å slutte å drikke daglig? Når du fikk sobril, var du ikke redd for å bli avhengig av det? Klarte du å "dosere" sobrilen riktig? (Ikke overforbruke?) - Bruker du sobril enda?

Jeg har tatt sobril tidligere, men i utgangspunktet fikk jeg foreskrevet det av tannlege, ettersom jeg hadde ekstrem tannlegeskrekk. Jeg fikk en pakke, som jeg fortærte i løpet av noen måneder. Jeg tok ikke daglig, men jeg merket jo at det roet meg, og ga meg en avslappende følelse, så jeg begynte jo å selvmedisinere meg med det. Når pakken ble tom var det tilbake på alkoholen igjen.

Nå har jeg prøvd valerina Forte, men jeg synes ikke det gjør så mye for meg, og jeg liker den døsigheten/avslappetheten (å bli brisen?) - som jeg får av alkoholen. Jeg følte også at sobril ga meg denne følelsen, og jeg har godt kunne tenkt meg sobril fra legen, men jeg er selv redd for at jeg skal bli avhengig av det.. Jeg er nok ikke "deprimert" - men tungsinnet tidvis, spesielt om vinteren. Jeg vet ikke om jeg har så mye angst direkte heller, men jeg er nok ganske anspent og tidvis stresset. Jeg har mange baller i lufta og føler at jeg ikke strekker til, og at trening og kosthold går i andre rekke. Samtidlig når jeg ser at jeg har blitt feitere igjen så hjelper jo ikke akkurat det på humøret.

Ja, innen jeg var avhengig av weed var jeg avhengig av mat. Jeg var feit allerede fra 8 til 9-års alderen, da dopa jeg meg på sukkertøy og brus, kaker og kjeks. Foreldra mine var/er slanke, har aldri hatt et vektproblem. De har vært karriereforeldre, og jeg tilbrakte mye tid alene, isolert foran TV med sukkeret mitt. Da jeg kom i tennårene dro resten ut på fest og drakk, men det var ikke min greie. Istedet ble jeg sittende inne å røyke på barndomsrommet mitt. Jeg gikk faktisk mye ned i vekt da (etter å ha kommet over den perioden hvor man hele tiden er søtsugen) og synes selv at store deler av tiden som røyker var en bra tid, på mange måter. Men som sagt, jeg slutta etterhvert med det, grunnet noiaen, og at det funker stort sett dårlig å røyke hasj daglig når man trer inn i voksenlivet. Når jeg slutta med hasjen begynte jeg gradvis å drikke, og har egentlig etter det alltid vært glad i alkoholen. Så har jeg i perioder klart meg fint uten. Vekta har svingt opp og ned, så jeg har i perioder når jeg ikke har drukket så mye alkohol dopet meg på mat igjen. Hatt noen perioder hvor jeg har drukket mye, gått ned i vekt, også har jeg slutta/trappa ned med alkoholen.Det har vært litt sånn on-off.

Men nå har det pågått ganske lenge, og jeg føler at jeg nærmest har abstinenser etter alkohol, og at det har begynt å bli noe av det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste jeg tenker på når jeg legger meg å sove. Så jeg skjønner jo at jeg begynner å komme ut på kjøret. jeg vet ikke om abstinensene er så reelle, eller om det er mer psykisk, og at jeg er redd for min egen helse.

Årsaken til at jeg oppsøkte freak.no var fordi jeg begynte å se etter andre ting jeg kunne "dope" meg med, helst som var lovlig. Jeg har lest mye her inne om ulike ting man kan kjøpe gjennom nett osv. Vurdert å kjøpe frø, og gå tilbake til weeden, men innser jo at det bare blir for dumt. Spesielt med tanke på at jeg har barn, og vil ikke leve noe kriminelt liv, og risikere at det skal påvirke forholdene her på hjemmebane, og barnet mitt. Kort sagt, jeg har for mye å miste.
Men jeg kan ikke fortsette slik jeg gjør nå.

Taurean: Jeg vet at du har rett vedrørende trening, jeg har i perioder også vært "treningsnarkoman" (ok, kanskje å ta i det da, jeg er ikke den som står å pumper foran speilet på 3T, men ute i fjell og mark og jogger) - Når jeg jogger kjenner jeg jo alt det gode det gjør for meg, men det er lettere sagt enn gjort. Spesielt når sofaen og vindunken kaller.
Når du har vært feit fra barnsben av har du også mye fysiologi imot deg. Jeg klarte å ta kontroll over vekta som voksen, og vet at jeg har mye glede av å jogge/trene. Men akkurat nå er jeg nede i et hull jeg ikke klarer å kravle meg ut av..

Leger, og annet helsepersonell, har meldeplikt..
Så om du sier at du drikker alkohol veldig ofte så har de en plikt til å melde fra til fylkesmannen..
Fylkesmannen vil da ofte ta fra deg sertifikatet...

Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker: 6.10 Rusmiddelbruk og førerkort

DB: Espen søkte rushjelp, derfor mister han lappen
DN: Flere mister lappen hos legen
HA: Flere mister lappen på grunn av medisinbruk

Stemmer nesten det, var en annen bruker som lagde den posten men jeg var inne å svarte på den

Først å fremst så har jeg ikke sluttet å drikke. Ikke missforstå, men jeg har trappet betydelig ned og har nå et veldig godt forhold til alkohol. Det var ikke det at alkoholen hindret meg i dagligdagse gjøremål, eller at jeg måtte ha en knært for å våkne. Men jeg var på god vei slik mitt drikkemønster var. Drikker man hver dag i over lengre perioder så kan det fort utvikle seg til en avhengighet. For mitt vedkommende var det psykisk avhengighet.

Jeg var ikke spesielt glad i alkohol tidligere, dette var pga at jeg var veldig opptatt av trening. Alkohol og trening er noe som absolutt ikke hører sammen. Så i mitt miljø var det større aksept for hasj/pott enn alkohol. Men etter flere års bruk av hasj merket jeg de negative sidene ved dette å valgte å slutte. Å det var da alkoholen kom inn i bildet, med andre ord jeg erstattet nattingsen med et par øl i stede.

Jeg tror nok at overbruken av hasjen har en betydelig rolle i den depresjonen jeg havnet i, samtidig som angsten sakte men sikkert lurte seg på. Så det var da alkoholen var god å ha, de vonde tankene forsvant og god følelsen kom tilbake.

Når jeg fikk sobril av legen min så fikk jeg streng beskjed om å ikke drikke i den perioden jeg gikk på det. Jeg fikk en pakke på 25 stk 10mg. Jeg gikk forholdsvis på en veldig lav dose, 20mg om dagen. Så da ble jeg tvunget til å slutte på dagen å ta en 2 ukers pause fra alkoholen. Det var ikke lett, jeg tror heller ikke at jeg hadde klart det alene.

Jeg fortalte søsken, foreldre og venner om min situasjon. Jeg valgte å bo hjemme hos mor og far de to første ukene. Hadde jeg valgt å bo hjemme hadde jeg lett overdosert bruken av sobril, samt helt sikkert blandet det med alkohol. For i den perioden var jeg langt nede. Jeg gikk mange runder med meg selv den første uken. Alle tanker og bekymringer som jeg hadde dyttet bort, kom nå dobbelt tilbake. På den 8. dagen kjøpte jeg med noen øl, da var jeg nemmelig helt alene. Etter at jeg tatt to slurker kom det en overdose av dårlig samvittighet. Jeg følte jeg sviktet alle som stod der for meg.

Dette ble min drivkraft, for jeg lever jo ikke bare for meg selv, men for de som er rundt meg også.

Per i dag bruker jeg ikke sobril, sluttet med hasj og drikker kanskje 2-4 ganger i mnd. Ditt og forsåvidt mitt tilfelle kan man se igjen mange andre poster her, altså missbruk eller avhengighet av alkohol, amfetamin, piller etc. Det jeg føler er den røde tråden igjennom mye av det når det gjelder å slutte. Er at det er opp til deg selv, du må selv gå hardt inn får å slutte. Det er flere eksmpler på folk som har sluttet på heroin osv etter flere års missbruk. Så dette med alkoholen er jeg sikker på du også kan klare.

Beklager for en litt brå slutt her, men kan svare mer senere, fikk litt dårlig tid her nå.

$pliffen

Det er vel der jeg føler jeg er nå; jeg fungerer bra,men vet selv at jeg er litt ute på kjøret. Forhistorikken du forteller om hasj, flere års forbruk av det, å "erstatte nattingsen", - er jo noe jeg kjenner meg igjen i. Ikke at jeg gikk direkte over fra hasj til alkohol umiddelbart, det var en gradvis greie. Men ser jeg helheten i det, inser jeg jo at jeg har et missbruk problem. Jeg tror ikke mine foreldre, min make, bestevenner e.l. ser det slik, selv om de vet at jeg er glad i vin. Jeg velger å tolke det dithen at mine varselslamper iallefall slår ut innen alle andre sine gjør det, og at jeg er relativt bevisst på min egen situasjon. Jeg tror det er helt urealistisk for meg å ikke drikke mens jeg bruker sobril, (om jeg ender opp med det.) Jeg fikk en pakke 15mg, og kombinerte lett en sobril med litt vin. (Med ulikt hell)

Det er kanskje derfor jeg er skeptisk på at sobril er det riktige for meg.

Da jeg røyka hasj visste jeg godt at jeg ikke kunne prøve knips, makka, eller noe annet hardere som jeg ble tilbudt. Nettopp fordi jeg skjønte at jeg er den typen som blir så lett avhengig at jeg ikke klarer å slutte.
- Hvor lenge tok det før du gikk av sobrilen?
Var det vanskelig?
Bruker du noe annet idag, eller er du "rusa på livet" ?

Jeg tror du har rett i at man må gå inn hardt for å selv bestemme om man vil slutte, samtidlig er det en del av meg som ikke føler meg forberedt på å gjøre den innsatsen du har gjort, ikke helt enda. Jeg vil trappe ned, men tror selv at det fortsatt vil være snakk om å drikke alkohol ukentlig iallefall. Forhåpentligvis kan jeg kutte det ned til et par ganger i uka. Og da er det ikke nødvendigvis snakk om så mange glass. Men jeg vil nok heller ha hyppigere, med mindre mengder, enn sjeldent, i større mengder. (viss det var enten-eller..)

Novice: Jeg tror ikke lege pr. automatikk sender inn beskjed til fylkesmannen, det er vel viss varslingsplikt overgår taushetsplikt (som er en skjønnssak) - at dette skjer. Jeg tenker at jeg må bare være ærlig med lege og si ting hvordan de er. Og uansett, jeg kjører ikke beruset (eller påvirket av medisiner) skulle jeg ("mot alle odds") - miste førerkortet fordi jeg sier til legen min at jeg mener jeg trenger hjelp til å minimere alkoholkonsumet mitt, så får det være en risiko jeg er villig til å ta.

Det ble bare med den ene pakken. Jeg var så bestemt på å endre mine dårlige vaner så jeg gikk inn med hele meg. Tror det er viktig å være veldig bevist, for om man går inn halvhjertet er man dømt til å misslykkes. Jeg prøvde å trappe ned flere ganger på egenhånd men falt alltid tilbake. Men da hadde jeg heller ikke den samme innstillingen som jeg har nå.

For min del var det faktisk ikke så hardt å slutte på dagen etter at det var tomt. Personlig har jeg aldri vært glad i piller, og jeg har lest flere poster om faren med bruk av benzo og hvor hardt det kan være å slutte om man først flørter for mye med rusen. Jeg tok de kun til medisinsk bruk, og tok aldri mer enn 20mg per dag. Med andre ord, jeg fikk ingen rus, men en "naturlig" indre ro som vanlige folk.

Per dags dato kan jeg vel si at jeg er rusa på livet ja Livet er på stell, har mye å se fram til de kommende mnd og det ser lysere ut enn på lenge. Av rusmidler er jeg kun på den lovlige siden.

Er som du sier at du må kjenne på det selv når du er klar for det. Start forsiktig, gjerne trappe ned som du beskriver. For min del hjalp det å erstatte øl med andre ting. Med andre ting mener jeg ting som man ikke assosierer med alkohol. Dra på kino, gå turer, begynne med en hobby, osv. Det er ikke lett, men livet er en prøvelse.

Fortell gjerne hvordan det går

Siden jeg startet tråden har jeg klart å kutte ned disse få dagene, og ikke drukket mer enn 2 glass. En dag ble det mer, i familieselskap, og en dag ble det ingenting. Som er første dagen på flere uker (måneder?) at jeg ikke har drukket noe alkohol overhodet. Når jeg skreiv tråden følte jeg meg helt manisk/panisk/angstfull for at dette aldri ville gå, og at jeg MÅTTE ha noe substitutt, samtidlig som jeg var/er - livredd for å bli avhengig av noe annet. Jeg skal til lege om litt over ei uke, i mellomtida skal jeg komme meg litt bort, og få fokusert på trening og kosthold. Jeg har ikke hatt noe særlig lyst på alkohol om kveldene (slik som før) - Det har vel kanskje begynt å synke inn hvor destruktivt hele situasjonen min har vært. Nå er det fortsatt helt i startgropa, så jeg tenker at jeg ikke skal ta gleden på forskudd og være verdensmester med det første heller, - men fortsetter det slik tror jeg det kan gå bedre enn hva jeg hadde forventet.
Det som er kjempeirriterende dog, er at jeg har gått opp tre kilo bare på noen dager... enda jeg har ikke spist noe mer, (tror jeg ikke) - Jeg vet at alkohol er vanndrivende da, så kanskje har vannbalansen min begynt å normalisere seg, og derfor kommer det noen ekstra kilo? Jeg vet ikke...

hvis du drikker hver helg og en dag i uka så justerer du leve alderen din ned betraktelig. alkahol er gift for kroppen og skal egentlig ikke konsumeres i det hele tatt og hvis du drikker hver helg så er du en storforbruker og har ett problem.

Da er jo minst 1/3 av befolkningen i Norge storforbrukere med et alkoholproblem. Det er ekstremt mange som stikker på byen og drikker seg full nesten hver eneste helg. Er det virkelig så ekstremt helseskadelig? Isåfall er det jo en folkesykdom, da det er såpass mange som lider av å stikke på byen hver helg.

Og hvem er så du til å fortelle folk at de har et problem om de drikker hver helg? Finnes det en fasit, altså? Den moralske ovenfra-ned-holdningen din kan du ta med deg til nærmeste bedehus.


Og før noen tar det "alanapoli" skriver for god fisk, anbefaller jeg å ta en titt innom en av de andre trådene hennes her på forumet, hvor hun blant annet forteller oss hvem i samfunnet som er de egentlige psykopatene, at Stoltenberg og regjeringen nærmest personlig går ut i gaten og drar med seg friske folk inn på lukket avdeling bare på gøy, og at Gerd Liv Valla er roten til alt vondt. Hurra!

Det er godt mulig du har rett. Men ikke alle er så perfekte vet du, noen av oss trenger en drink iblant. Vi kan oppføre oss samtidig.

Selv om du syns at drikking hver helg pluss en dag i uka er et problem, så betyr ikke det at det gjelder for alle. Noen tåler alkohol bedre enn andre. Personlig tror jeg det henger sammen med den psykiske helsen.

Nettopp.

Jeg kjenner mange som drikker mye sjeldnere enn meg, men når de først gjør det, så er det til gangs. Jeg har ikke drukket for å bli drita, men for å koble ut, klare å sove, "slå av hodet". Men, jeg ser jo at det ikke akkurat er noe sjakktrekk i lengden, av mange årsaker.

Uansett, jeg har vært i dialog med lege og startet opp med Cipralex og Atarax. Jeg synes Ataraxen funker fint, Cipralexen vil det vel ta noe tid før jeg kjenner effekten av. Fordelen er at jeg har klart å kutte ned drastisk på alkoholen etter jeg startet tråden. Det er nok kombinasjonen av eget ønske, og at jeg mener Ataraxen gir meg den samme roa som alkoholen gjorde. Vekta har også gått ned, ettersom jeg har mer energi til å trene, når jeg ikke går rundt med konstant promille. heh..

Jeg sa rett ut til legen at jeg drakk mye, primært for å roe meg og slappe av, at jeg følte meg stressa og ikke klarte å skru av hodet. Jeg sa også at jeg helst ville ha sobril som et støttebein i en overgangsperiode hvor jeg skulle slutte med alkoholen. Men, som legen sa, så ville det bli feilmedisinering, hva så neste gang jeg ble stressa, og trengte å skru av hodet? - "Mer sobril" svarte jeg med et glis. Men vi skjønte jo begge hvor dette gikk.

Så jeg er fornøyd med resultatet. Føler fortsatt at det er museskritt hver dag, men de går iallefall i riktig retning.

Takker alle som svarer og leser på postene her inne. Føler det hele "startet" med at jeg tok meg selv i nakken og postet et innlegg her.

Kjenner meg igjen i det meste her.

Har hatt en pakke cipralex i skapet et år, prøvde en uke men fikk skikkelig spasmeangst så jeg slutta.

Flere som kjenner seg igjen i dette når man starter?

Dette var gode nyheter

Glad for at du tok mine råd å ikke la så mye mellom hver stein, at du fortalte din lege hvordan det egentlig er. Alt er ikke like svart/hvitt som en del her inne skal ha det til. Dette vil jeg tro flere kan dra nytte av. Sikkert mange som er redd for å åpne seg for legen i frykt for å bli smartmalt.

Museskritt eller elefanttråkk, det viktigste er at det går den rette vei. Stå på videre!

Jeg forstår ikke hvorfor du slutta etter en uke? Cipralex har ikke effekt før etter noen uker.. At du fikk spasmeangst er vel forklarlingen på hvorfor man skal trappe ned gradvis i dialog med lege. Man skal ikke kutte direkte.

Yalla nevner at Cipralex kan brukes mot depresjon, men det brukes også mot angst/uro, slik som i mitt tilfelle. Jeg er heller ikke deprimert, jeg er rett og slett stressa, og har selvmedisinert meg med alkohol for å roe megselv ned.

Spliffen: Man hører jo mange horror-historier, - og det er et nederlag å måtte innrømme ovenfor segselv at man har et alkoholproblem. Med en gang man går til lege og sier noe slikt, så er det vel verst fordi da innser man at man også sier det til segselv. "Så ille er det" liksom. Men, jeg er glad jeg gjorde det nå, i tide. Det ville neppe hatt noe positivt utfall om jeg fortsatte i den stilen jeg gjorde. Så takk for kloke tilbakemeldinger og deling av egne erfaringer.

Som nevnt i tråden er trening utrolig viktig. Mennesket er skapt til å bevege på seg, trening gir deg også bedre selvfølelse, mestringsfølelse og resultater.

Jeg drikker ikke mye egentlig, før når jeg var 17 var det omtrent hver fredag og lørdag. Nå er det sjeldent 2-4 ganger i mnd kanskje. Jeg har brukt alkohol i visse sosiale sammenhenger for å takle litt angst og nerver, dette er aldeles ikke bra. Jeg jobber mot det og har øya rettet mot målstreken. Utrolig hva du kan gjøre med litt attitude og viljestyrke.

Det har også vært mye alkohol i hjemmet uten at det har påvirket meg så veldig. Jeg er også en person som har nesten litt behov for noe å være avhengig av. Jeg har klart å slutte med snusen og er utrolig stolt over det, eneste jeg omtrent koser meg med nå er kaffen.

Alkohol er ikke noe å kødde med egentlig, det er lite skremselpropaganda... Alt annet blusses opp uten alkohol.

Ønsker deg lykke til, tror du på veien vil finne mye støtte i familien (uten at de kanskje er klare over det selv) Tenk hvor heldig du er som er gift og har familie.

Du trenger ikke bli avholds men dropp det du gjør nå og den Norske drikkekulturen. Det er ikke sunt å slite seg igjennom hele uka for å sjokkere kroppen fredag og lørdag. 2-3 halvlitere om dagen har vist seg å være "bra" for deg. Dette er kanskje ikke ditt tilfelle men alt ligger i hodet ditt uansett, alle mennesker har et indre driv, finn ditt.


heartslava

Har en ekstremt kranglete og dårlig lege, jeg fikk nettopp skrevet ut Xanor mot angst jeg.

Først 10 mg sobril, som gikk ganske fort unna, jeg dro tilbake, å vips så hadde jeg plutselig 3 resepter med Xanor 2mg.
Står også i journalen min at jeg er rusmisbruker, og i tillegg er alkoholiker.

Prøver også slutte drikke om dagen, eller hvertfall kutte ned til helger/spesielle anledninger.
Men å holde seg en uke eller to kun for å begynne med helgedrikking går sjelden bra, for man sitter der på søndagen uten alkohol å det bare klør i kroppen etter at mandagen skal komme, helt jævelig følelse!
Tiden stopper helt opp (klokka går ekstremt sakte), angst for å face hverdagen uten alkohol i kroppen...

Nei Alkohol er uten tvil djevelens "vidunderkur".

hei
Kjente meg i igjen i historien din. har ikke brukt noe særlig hasj men alkohol i mange år. Har brukt alkohol omtrent daglig som avstressing / beroligende. fungerer bra i jobb og familie. Men har blitt psykisk dårligere år etter år. Har nå fått hjelp etter traumatisk hendelse i familie. For meg er det viktig å fungere i jobb, så jeg prøver å få til ett behandlingsopplegg utenom arbeidstid. Skal også bruke Selincro mot alkotenning. Rus/ psykatri er vanskelig og i tilegg kommer for meg stresset med å fungere i jobb og få hjelp samtidig.

Jeg gikk i behandling for alkoholproblemer samtidig som jeg fikk resept på 200 Patalgin Forte annenhver måned. Det var aldri snakk om å ta i fra meg medisinene mot smerter. Det var den samme legen som henviste meg til behandling og gav meg medisiner, fastlegen min. Som BrewGrow sier så var det en annen trille med benzo, Sobril. De ble det slutt på da jeg innrømte mitt amlkoholmissbruk.
Klem fra Betty

Legebesøket gikk veldig fint. Det blir sendt henvisning til behandling, og jeg fikk mine smertestillende. Hørte ikke noe om førerkort. Mange takk for svar.