Det dukker stadig opp tråder som omhandler forbrukslån om dagen, og jeg har et inntrykk av at det er altfor liten kunnskap rundt temaet ute og går. Derfor har jeg satt sammen noen nyttige tips og litt fakta rundt dette med lån generelt. Jeg vil vinkle det litt fra et boliglånsperspektiv, men reglene og teoriene er de samme uansett. Når jeg snakker om nedbetalingsummer, så tar jeg utgangspunkt i et lån på ca. kr. 2.000.000,-
Først kan det være greit å gå igjennom et par ord som ofte brukes i sammenheng med lån:
Kreditor: Den som gir deg kreditt/lån. F.eks banken, bilselgeren osv.
Lån: Summen penger/kreditten kreditoren gir deg.
Avdrag: Avdrag er den delen av nedbetalingen som reduserer størrelsen på lånet.
Rente: Renter er den delen av nedbetalingen som utgjør kostnaden av lånet, og kalkuleres som en prosent av lånet.
Pant/sikkerhet: Gjenstanden som et lån er sikret i. F.eks. en bolig eller en bil.
Terminbeløp: Summen av renter og avdrag. Det er dette du betaler hver måned.
Avdragsfrihet: Dersom kreditor innvilgir avdragsfrihet, betyr det at terminbeløpet kun består av rentene på lånet. Kreditorer vil ofte være ivrige på å gi dette, og særlig ved godt sikrede lån. Dette er gunstig for kreditor fordi du utsetter nedbetalingen av lånet, og dermed betaler mer i renter.
Nedbetalingstid: Tiden du har avtalt med kreditor for innfrielse av lånet.
Betalingsanmerkning: En betalingsanmerkning er en registrering i et kredittopplysningsregister til mulige kredittgivere om at en person eller et firma har en ubetalt fordring mot seg. Dette er gjerne uoppgjorte innkassosaker, bøter, restskatt osv. Dersom du har betalingsanmerkning vil du på generell basis aldri få et lån. En betalingsanmerkning vil i dag forsvinne så fort kravet er innfridd. Tidligere heftet en anmerkning i flere år, selv etter at kravet var innfridd.
Det finnes forskjellige typer lån. Her skal jeg skissere opp de mest vanlige:
Annuitetslån
Et annuitetslån er formet slik at terminbeløpene forblir like store helt til lånet er innfridd. På starten av låneperioden utgjør renter den største delen av terminbeløpet. Etter hvert som lånet blir mindre, vil det bli mindre renter og avdragsdelen av terminbeløpet øker.
Inngår du et annuitetslån med nedbetalingstid på 25 år og med terminbeløp kr 10.000,-, vil det da si at du skal betale kr 10.000,- pr. måned de neste 25 årene.
Serielån
Et serielån er et lån med variabelt terminbeløp. Avdraget på beløpet holder seg konstant gjennom perioden mens rentedelen av lånet er variabelt. Dette fører til at innbetalingene er variable med store beløp i begynnelsen av låneperioden ettersom rentedelen tar en stor del av terminbeløpet. I slutten av perioden er er terminbeløpet lavere ettersom man betaler mindre i renter, mens det rene avdraget holder seg konstant. Denne lånetypen er mindre brukt enn annuitetslån, men ansees å være noe billigere enn et annuitetslån.
Inngår du et serielån over 25 år, så vil dine første terminbeløp kanskje være på kr 14.000,-, mens du etter 10 år kanskje er nede i kr 5.000,- pr. måned. Dersom du klarer å opprettholde startsummen og etterhvert benyttet det som blir til overs til ekstra nedbetaling av lånet, vil dette også korte ned på nedbetalingstiden og dermed også kostnaden på lånet.
Felles for de fleste boliglån er en relativt lav rente. Denne ligger for øyeblikket på rundt 3.5%. Dersom man er redd for at renta vil gå opp, kan man velge å binde den for en satt tidsperiode.
Forbrukslån
Forbrukslån er et lån man kan få uten å stille sikkerhet (pant) i eiendeler.
Et typisk forbrukslån lar deg låne mellom 1 000,- og 350 000,- kroner. Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 9% til 25% per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40%. Før innvilgning av lån blir det utført en kredittsjekk, hvor banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene.
Ettersom man kan søke om lånet uten å stille sikkerhet står man som lånekunde også fritt til å bruke midlene man mottar til det man måtte ønske.
I tillegg til kredittsjekk for å utelukke eventuelle betalingsanmerkninger, har aktørene som tilbyr forbrukslån ofte en rekke andre kriterier. Merk at forskjellene her kan være store. Nedenfor ramses de vanligste kravene opp.
TL;DR: Lån uten sikkerhet er veldig dyre, fordi kreditor ikke kan tvangsselge gjenstanden de har sikkerhet i. Tenk deg godt om før du tar opp et forbrukslån, for i de aller fleste tilfeller er det andre ting ved økonomien din som må utbedres først.
Først kan det være greit å gå igjennom et par ord som ofte brukes i sammenheng med lån:
Kreditor: Den som gir deg kreditt/lån. F.eks banken, bilselgeren osv.
Lån: Summen penger/kreditten kreditoren gir deg.
Avdrag: Avdrag er den delen av nedbetalingen som reduserer størrelsen på lånet.
Rente: Renter er den delen av nedbetalingen som utgjør kostnaden av lånet, og kalkuleres som en prosent av lånet.
Pant/sikkerhet: Gjenstanden som et lån er sikret i. F.eks. en bolig eller en bil.
Terminbeløp: Summen av renter og avdrag. Det er dette du betaler hver måned.
Avdragsfrihet: Dersom kreditor innvilgir avdragsfrihet, betyr det at terminbeløpet kun består av rentene på lånet. Kreditorer vil ofte være ivrige på å gi dette, og særlig ved godt sikrede lån. Dette er gunstig for kreditor fordi du utsetter nedbetalingen av lånet, og dermed betaler mer i renter.
Nedbetalingstid: Tiden du har avtalt med kreditor for innfrielse av lånet.
Betalingsanmerkning: En betalingsanmerkning er en registrering i et kredittopplysningsregister til mulige kredittgivere om at en person eller et firma har en ubetalt fordring mot seg. Dette er gjerne uoppgjorte innkassosaker, bøter, restskatt osv. Dersom du har betalingsanmerkning vil du på generell basis aldri få et lån. En betalingsanmerkning vil i dag forsvinne så fort kravet er innfridd. Tidligere heftet en anmerkning i flere år, selv etter at kravet var innfridd.
Det finnes forskjellige typer lån. Her skal jeg skissere opp de mest vanlige:
Annuitetslån
Et annuitetslån er formet slik at terminbeløpene forblir like store helt til lånet er innfridd. På starten av låneperioden utgjør renter den største delen av terminbeløpet. Etter hvert som lånet blir mindre, vil det bli mindre renter og avdragsdelen av terminbeløpet øker.
Inngår du et annuitetslån med nedbetalingstid på 25 år og med terminbeløp kr 10.000,-, vil det da si at du skal betale kr 10.000,- pr. måned de neste 25 årene.
Serielån
Et serielån er et lån med variabelt terminbeløp. Avdraget på beløpet holder seg konstant gjennom perioden mens rentedelen av lånet er variabelt. Dette fører til at innbetalingene er variable med store beløp i begynnelsen av låneperioden ettersom rentedelen tar en stor del av terminbeløpet. I slutten av perioden er er terminbeløpet lavere ettersom man betaler mindre i renter, mens det rene avdraget holder seg konstant. Denne lånetypen er mindre brukt enn annuitetslån, men ansees å være noe billigere enn et annuitetslån.
Inngår du et serielån over 25 år, så vil dine første terminbeløp kanskje være på kr 14.000,-, mens du etter 10 år kanskje er nede i kr 5.000,- pr. måned. Dersom du klarer å opprettholde startsummen og etterhvert benyttet det som blir til overs til ekstra nedbetaling av lånet, vil dette også korte ned på nedbetalingstiden og dermed også kostnaden på lånet.
Felles for de fleste boliglån er en relativt lav rente. Denne ligger for øyeblikket på rundt 3.5%. Dersom man er redd for at renta vil gå opp, kan man velge å binde den for en satt tidsperiode.
Forbrukslån
Forbrukslån er et lån man kan få uten å stille sikkerhet (pant) i eiendeler.
Et typisk forbrukslån lar deg låne mellom 1 000,- og 350 000,- kroner. Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 9% til 25% per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40%. Før innvilgning av lån blir det utført en kredittsjekk, hvor banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene.
Ettersom man kan søke om lånet uten å stille sikkerhet står man som lånekunde også fritt til å bruke midlene man mottar til det man måtte ønske.
I tillegg til kredittsjekk for å utelukke eventuelle betalingsanmerkninger, har aktørene som tilbyr forbrukslån ofte en rekke andre kriterier. Merk at forskjellene her kan være store. Nedenfor ramses de vanligste kravene opp.
- Alder (ofte 20 eller 23 år)
- Norsk statsborger (ofte krav om tre år sammenhengende)
- Årlig bruttolønn (ofte 200 000 NOK/år)
- Kredittsjekk
TL;DR: Lån uten sikkerhet er veldig dyre, fordi kreditor ikke kan tvangsselge gjenstanden de har sikkerhet i. Tenk deg godt om før du tar opp et forbrukslån, for i de aller fleste tilfeller er det andre ting ved økonomien din som må utbedres først.