Hei, jeg har lenge skrevet små "anmeldelser" av album når jeg har hørt på dem(for meg selv), tenkte jeg nå skulle dele litt med dere. Samtidig håper jeg at noen kanskje vil gjøre det samme nedover her. Det trenger ikke være noe av nyere tid, eneste kriteriet er at du har hørt hele albumet og har en mening om hva du har hørt på.
Jeg tenker at dette er en flott måte å finne ny musikk på, få en kort innføring i album og artister som kan få meg og andre til å ville sette det på.
Det er ikke viktig hvor langt osv.det er for min del, men litt utfyllende hadde vært fint.
Her er min første "Anmeldelse"
Band: Tame Impala
Album: Innerspeaker
År utgitt: 2010
Sjanger : Psychedelic rock
Selskap: Modular recordings
Tracklist:
1: It is not meant to be (5:22)
2: Desire be, desire go (4,26)
3: Alter ego (4,47)
4: Lucidty (4,31)
5: Why won´t you make up your mind? (3,19)
6: Solitude is bliss (3,55)
7:Jeremy´s storm (5,28)
8:Expectation (6,02)
9: The bold arrow of time (4,24)
10: Runway,houses,city,clouds (7,15)
11: I dont really mind: (3,46)
Total: 53:15
Min mening:
Albumet starter friskt med ”It is not meant to be”, variasjon med mye melodiøse partier der jeg til tider klarer å drømme meg litt bort. Dens lengde samt variasjonen melodiøst gjør at jeg føler at jeg har hørt 2-3 sanger før ” Desire be, desire go” setter i gang med ett ganske tøft riff og en stemme som kan minne meg om selveste John Lennon.
”Alter Ego” : kanskje min favoritt på denne platen. Melodien er fin, trommeslageren holder meg på stødig kurs langs oppbyggingen før det hele blir dratt litt ned etter litt over ett minutt, kun for å få det til å pumpe videre i en elegant overgang til ett langt og dypt følende ”refreng”. Top top class for meg.
”Lucidity : tempo og rytmer raser videre i fine riff og stødige trommepartier, vokalen er for meg bare en musikalsk bonus på ett ellers fint melodiøst parti på platen.
Videre herifra holder albumet godt på deg som lytter, sanger som ”Solitude is bliss ” , ”Jeremy´s storm” og ”Runway, houses, city , clouds” gjør at jeg i hvert fall drømmer meg litt inn i deres univers.
Konklusjon:
Absolutt ett album å sette seg ned å bruke drøye 50minutter på.
Det melodiøse er i fokus, stødig rytme fra en god trommeslager gjør noe med hele opplevelsen, vokalisten er god ,men tydelig at det rytmiske og instrumentale som er i fokus for bandet.
Det kan til tider bli litt krampeaktig, noen sanger er litt vell lange,kanskje litt flisespikkeri fra min side ?.
Jeg har ikke brukt mye tid på å tolke tekster eller meninger under de to høringene jeg har hatt med dette albumet.
Konkluderer med at dette er ett album jeg skal beholde i cd hyllen og ved anledning utvide til vinylhyllen.
Ett Fantastisk debut album. Synd det tok meg 5år å oppdage det.
7/10
Takk for meg så langt
Jeg tenker at dette er en flott måte å finne ny musikk på, få en kort innføring i album og artister som kan få meg og andre til å ville sette det på.
Det er ikke viktig hvor langt osv.det er for min del, men litt utfyllende hadde vært fint.
Her er min første "Anmeldelse"
Band: Tame Impala
Album: Innerspeaker
År utgitt: 2010
Sjanger : Psychedelic rock
Selskap: Modular recordings
Tracklist:
1: It is not meant to be (5:22)
2: Desire be, desire go (4,26)
3: Alter ego (4,47)
4: Lucidty (4,31)
5: Why won´t you make up your mind? (3,19)
6: Solitude is bliss (3,55)
7:Jeremy´s storm (5,28)
8:Expectation (6,02)
9: The bold arrow of time (4,24)
10: Runway,houses,city,clouds (7,15)
11: I dont really mind: (3,46)
Total: 53:15
Min mening:
Albumet starter friskt med ”It is not meant to be”, variasjon med mye melodiøse partier der jeg til tider klarer å drømme meg litt bort. Dens lengde samt variasjonen melodiøst gjør at jeg føler at jeg har hørt 2-3 sanger før ” Desire be, desire go” setter i gang med ett ganske tøft riff og en stemme som kan minne meg om selveste John Lennon.
”Alter Ego” : kanskje min favoritt på denne platen. Melodien er fin, trommeslageren holder meg på stødig kurs langs oppbyggingen før det hele blir dratt litt ned etter litt over ett minutt, kun for å få det til å pumpe videre i en elegant overgang til ett langt og dypt følende ”refreng”. Top top class for meg.
”Lucidity : tempo og rytmer raser videre i fine riff og stødige trommepartier, vokalen er for meg bare en musikalsk bonus på ett ellers fint melodiøst parti på platen.
Videre herifra holder albumet godt på deg som lytter, sanger som ”Solitude is bliss ” , ”Jeremy´s storm” og ”Runway, houses, city , clouds” gjør at jeg i hvert fall drømmer meg litt inn i deres univers.
Konklusjon:
Absolutt ett album å sette seg ned å bruke drøye 50minutter på.
Det melodiøse er i fokus, stødig rytme fra en god trommeslager gjør noe med hele opplevelsen, vokalisten er god ,men tydelig at det rytmiske og instrumentale som er i fokus for bandet.
Det kan til tider bli litt krampeaktig, noen sanger er litt vell lange,kanskje litt flisespikkeri fra min side ?.
Jeg har ikke brukt mye tid på å tolke tekster eller meninger under de to høringene jeg har hatt med dette albumet.
Konkluderer med at dette er ett album jeg skal beholde i cd hyllen og ved anledning utvide til vinylhyllen.
Ett Fantastisk debut album. Synd det tok meg 5år å oppdage det.
7/10
Takk for meg så langt