Begynn med karate eller nokon andre kampsporter. Når du ikkje er på trening så kan du knekke planker og bygge opp bein muskelaturen ved å slå ting på den...

Høres emo ut men det er sant...:P

jeg er så "heldig" at jeg er født med temmelig høy smerteterskel, og det er ikke bare positivt.

det gjør at jeg ikke merker betennelser i muskler og lignende, og når jeg først merker det er det gått såpass lang tid at det tar mye lengre tid å lege den.

når det gjelder mer direkte "påført" smerte, så er det igrunn litt vanskelig å forklare, jeg klarer å distansere meg fra smerten. om noen påfører smerte i armen så er det automatisk "armen" som har vondt, ikke jeg som person.

det er samme måten endel kampsporter lærer å takle smerte på, å distansere seg fra den delen av kroppen som er skadet / blir påført smerte.

Kunne du tenke deg å påpeke hvilke feil du finner? Veldig lett å si at den inneholder en rekke feil, men langt vanskeligere å finne konkrete feil

De studiene jeg har sett angående smerte og rødhårete mennesker, har indikert, tvert imot det du påstår, at de har en lavere smerteterskel og har en motstand mot lokalbedøvelse. Har du en kilde på det du sier?

Kilde: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19571053

Hvorfor mener du han skal gå for et studie i anatomi? Virker for meg som om du ikke helt vet hva du snakker du heller. Mer nærliggende ville vel vært nevrologi, psykologi, og generell fysiologi.

Under de hardeste øktene med smertetrening fikk vi høre "smerte er illusjoner, illusjoner er drømmer, og drømmer er godt". Fantastisk hvordan du kan utholde en del med slike tankemønstre. Dette er jo da en kognitiv mestringsstrategi, og ikke et resultat av senket smerteterskel som følge av gjentatt eksponering for smertefremkallende stimuli.

Problemet er at du Moo snakker om smerteterskel som punktet hvor du ikke lenger kan utholde smerten, og vil avbryte handlinger som fører til fortsatt smerte. Elefanten snakker derimot om smerteterskel som mengden nødvendig stimuli før man føler smerte. Dette er to helt forskjellige definisjoner, og derfor snakker dere forbi hverandre.

Det er riktig som Elefanten sier, at man har observert at smertetilstander som går ubehandlet vil føre til at pasienten får en økt sensitivitet for smerte, og at smerten vil bli verre og verre.

Moo snakker om kognitive mestringsstrategier for å tåle smerte. Hva slags tanker kan man benytte for å tåle mer smerte.

Ellers kan du, Moo, med mindre du faktisk studerer medisin, moderere deg litt, og ikke smelle med kjeften til andre når du selv tar feil.

med gode råd om varmt vann osv. du har allerede løsningen selv. du snakker om vekttrening og smerte. sett igang og tren da øker smerteterskelen din fort for no pain no game.

Bite tenna sammen og ta det som en mann er en fin måte å tåle fysisk smerte, funker fjell.

Om du virkelig vill tåle all slags smerte tar du å røsker i ballehårene og tenker at smerten er en illusjon, hvorfor skal smerte være ubehagelig og hvorfor ikke behagelig, gjør det mye til du har lært deg til at du bare kan røske av ballehår, da skal jeg love deg du kan ta i mot et par knivstikk uten å begynne å grine :P

Hvis du ikke kjenner den er du ikke klar, men du er umenneskelig. Ubeskrivelig form for smerte jeg ikke unner min verste fiende (Ok da, kunne nok valgt ut noen).

Gjør som med alt annet du skal bli bedre i, tren.

Jeg henger meg på den psykologigreia. Jeg kan påføre meg vondt uten å merke mye til det ved å repetere inni meg at det kun sitter i hodet mitt. Ikke bedøvelse hos tannlegen, ikke om jeg må sy. Jeg hater lokalbedøvelse fordi jeg synes det er mer ubehagelig enn smerter. Forstå det den som kan.

Jeg har slitt med selvskading før... Stygt. Grunnen bak det problemet var rett og slett at fysisk smerte er forståelig, håndgripelig og kontrollerbar enn psykisk. Jeg kunne ha veldig kontroll på hva jeg gjorde og hvordan jeg lot smerten påvirke meg. Hadde derimot noen andre kutta i meg, ville jeg antagelig opplevd det som smertefullt.

Dette er utrolig mye mind over body. Hehe... Siden jeg ikke har baller får jeg vel vente til den dagen jeg eventuelt føder med å så hvordan jeg virkelig forholder eg til smerte

Så mye for militæret. Smerte er elektriske signaler som skyter rundt i kroppen din, det går ikke bare å "blokkere" det ut det slik som mange prøver å få frem i denne tråden. Du kan sikkert ignorere smerte, men den er der fortsatt. Det er en fysisk reaksjon.

Begynn med kampsport. Enkelt å greit. Og hvis du er i slåsskamp tar en "normal" person ett slag midt i trynet/nesa, men en som driver med kampsort får ikke panikk og kan kontrollere seg selv slik at han/hun kan slå tilbake. Men det viktigse er ALLTID å slå først. Rule nr.1 i kampsport. Og det er ikke noe sonn derre: "Da kan du jo bli kastet ut!" Det er bare bull. ¨
Håper dette hjalp

Vel, det hjalp jo litt. Du fikk ihvertfall klarert at du er en av personene som aldri burde drevet med kampsport. Dersom du faktisk driver med kampsport med en sunn innstilling, vil du anskaffe kontrollen til aldri å slå først. Dersom man først havner i et slagsmål vil du kunne beholde kontrollen slik at ingen av partene blir utsatt for unødvendig skade. Du vil kunne styre situasjonen, og uskadeliggjøre motstanderen.

Jeg har selv drevet med kampsport i flere år, kickboxing og judo, og jeg mener ærlig at det er grunnen til at jeg aldri har havnet i slagsmål, fordi jeg vet at dersom noe skjer vil jeg ha kontrollen, og kan derfor opptre rolig og fattet.

Dersom klubben din ikke kaster deg på hodet og ræva ut om du slår først, og dermed eskalerer en konflikt unødvendig, da burde de revurdere sin medlemsmasse. Mennesker med en slik innstilling som deg burde aldri læres kampsport, da du ikke helt har innsett at vårt samfunn har beveget seg videre fra bruken av vold som akseptert maktmiddel i mellommenneskelige forhold.

Ts spurte etter teknikker for å tolerere mer smerte, og jeg kan ikke helt se hvordan ditt bidrag hjelper overhodet.

Til ts: Lengre eksposisjon for smerte vil ikke heve smerteterskel, heller tvert om. Du vil lettere kunne føle smerte senere. Det du vil kunne gjøre, er å utvikle kognitive (tankemessige) mestringsstrategier, og på denne måten kunne tolerere høyere smertenivåer.

Selvom det ikke passer seg i et treningstudio så er alkohol en enkel vei mot en høy smerteterskel, som flere her sier. Våknet senest forrige uke forslått og elendig, med 2 ødelagte ribbein etter en fuktig natt på Hovefestivalen. Skal sies at det man ikke merker i fylla nesten baller seg på når man blir edru.

Så også for en god stund siden en dokumentar om en munkesamfunn opp i fjellene i Asia et sted. Der fant man de yngste stå å slå med knyttet neve mot en murvegg 2 timer hver dag ettersom det tydeligvis gjorde knokene "immune mot smerte" og økte den generelle smerteterskelen. Men har selv hørt som flere sier, at man ved å eksponere seg for smerte gjør seg mer følsom mot det. Nå skal sant sies at kroppen helst ikke vil oppleve unødvendig smerte og tolker det som at man er i fare.

Det er kun fordi gingers ikke har sjel.

Hørt om respekt for andre? Du går vell ikkje rundt å sparker "gingers" på ein spesiell dag også vell?

Husk, Southpark er ikkje eit bra forbilete!

Hah! Internett er en forferdelig plattform for sarkasme og ironi, tydeligvis.

Eg var dønn serriøs

Men jeg var ikke det.
</discussion>

Angående smerte og sånn.....:

Prøv å være mobbeoffer eller få andre til å påføre deg smerte daglig i noen år, eller du kan begynne å slå deg selv hver gang du blir skikkelig sint.

DET funker fjell det... Roer ned aggresjon og hever smerteterskelen.

"Ingenting er så beroligende som din egen knyttneve i trynet"

Har du lest resten av tråden? Det du sier er fullstendig feil. Smerteterskelen vil senkes, aka. du vil lettere føle smerte, dersom du blir utsatt for smertefulle stimuli over en lengre periode. Det du derimot kan trene opp er en høyere smertetoleranse, men dette handler om kognitive mestringsstrategier, ikke en hevet smerteterskel.

Man trenger da ikke en egen dag for å sparke rødtopper, det er jo hverdagskost!

Dette har overhodet ingenting med fight club å gjøre, selv om du håpet å bruke det mot meg.

Det er har med konsentrasjon og tro/overbeviselse, kansje jeg kjenner smerte men ikke oppfatter det.
Tannlegen spurte meg her forldeden om jeg ikke hadde nerver der, iom at jeg ikke rykker hvor andre ville gjort der smerten burde oppståd uten bedøvelse.

Du kan være så innsnevra du vil på dette punktet, men det er trådstarter jeg svarer.


Jeg deler min erfaring ettersom jeg har prøvd å finne ut av dette lenge.

1. du kan sparke i trær for å herde leggene
2. du kan slå i steiner med hånda for å gjøre den større
3. kline til deg sjøl i øret noen ganger

Jeg trenger da ikke være "innsnevra" for å ikke tro noe på det våset der?
Beklager, men dette vil jeg gjerne se før jeg tror. La meg gjøre noen blindtester, så skal vi nok se..

http://videos.howstuffworks.com/disc...onks-video.htm

Shaolin munkene har skjønt det.

snu kapsen bak frem å gå mye å ofte med semskede bever tøfler. da blir du praktisk talt imun

Ting som funker
- Positive tanker og andre mentale teknikker, ekstremvarianten er monkene som spankyboii linker til.
- Lokal herding, mest utbredte eksempelet er vel herding av skinnleggen, men igjen er dette lokale fysiske forandringer, ikke en generelt økt smerteterskel.
- Adrenalin.
- En haug forskjellige narkotikum.

Når det gjelder gjentatt smertestimuli tror jeg dette et tveegget sverd. Sett fra et vitenskapelig standpunkt vil smerteterskelen da gå ned, slik man ser på de som lider av kroniske smerter. Jeg mener dog at dersom man eksempelvis driver med kampsport, og ofte utsettes for slag/spark så blir den psykiske reaksjonen på smerten langt lavere. Om en fyr blir slått for førte gang opplever vedkommende gjerne smerter han aldri har opplevd før, og tanker som "har jeg knukket noe?" "knakk en tann?" osv er med på å forværre smertebildet, i motsettning til en erfaren "fighter" som har følt denne smerte så uendelig mange ganger. Den individuelle opplevelsen av smerten kan derfor forandres - men smerteterskelen er i realiteten den samme.

rart du ikke har kp?
fra spøk til revolver: utsett deg selv for smerte, og tenk på andre ting, f eks mediter!

Test ut SM-sex, som masochisten obv.

Å ha høy smerteterskel er ikke synonymt med å ikke kjenne smerte så godt.

Hvor godt man tolererer smerte er et spørsmål om frykt. Blir du redd når du får vondt? Svaret i de aller fleste tilfeller er ja. Man blir redd. Smerte er ett signal om at noe er gale. Jo mer frykt man har for smerte, desto lavere smerteterskel.

Hvis man ønsker seg høy smerteterskel så må man overkomme frykten for smerte. Man må lære seg å kjenne på følelsen av smerte uten å bli redd. Du må rett å slett trene deg på og kjenne på smerte uten å trekke deg unna og bli redd. Som det er skrevet her....smerte er bare en følelse. Denne følelsen går det an å bli fortrolig med. Øvelse gjør mester. Det som er fint med å overgi seg til smerte er at når man kommer til et visst punkt vil kroppen belønne deg for det. Endorfiner. Herlige endorfiner.

Det hjelper ikke å late som om smerten ikke er der. Spesielt ikke når den VIRKELIG er der. Du må begynne å studere følelsen av smerte ved å kjenne på den.

Lykke til

Smerte er kun psykisk..

Kobl ut hjernen. Bare ikke tenk på at det gjør vondt. Da gjør det faktisk ikke vondt og man kan tåle det meste. (funker for meg)

Dette er en feature tydeligvis mange her på forumet ble født med.

mye dumme greier her. men du får ikke høyere smerteterskel av alkohol, du bare blir ikke påført smerte like lett. fordi når du feks. tryner, så slapper musklene av siden du ikke aner hva som foregår, og da demper det utrolig mye mer. sånn cirka. skal ikke si jeg er professor.

Galt.

Vi opererer med en del terskler når det kommer til smerte:

Sanseterskel : det punkt hvor man merker stimuli
Smerteterskel: det punkt hvor stimuli føles smertefullt.
Smertetoleranse: det punkt hvor smerten føles uutholdelig


Du snakker her om smertetoleranse, ikke om smerteterskel. Dersom man har en høyere smerteterskel vil man faktisk tåle et større stimuli før en kan oppfatte det som smertefullt. Altså kjenner man ikke smerten like godt.

Sjekk opp fakta før du uttaler deg pls.

Det er ikke mulig å trene opp hverken sanseterskel eller smerteterskel. Smerteterskelen vil faktisk senkes ved gjentatt eksponering for smerte. En såkalt sensibilisering. Under en persisterende aktivering av noisiseptorene, de reseptorene som formidler smerte, vil det skje forandringer som resulterer i at terskelen for transmisjon av smertesignaler blir senket. Det kan også oppstå nyvekst av nervefibre som formidler smerte. Ledningsevnen i smertefibre vil også kunne økes. Denne prosessen er vanskelig å snu når den først har inntrådt, og er ansvarlig for mange av de kroniske smertetilstandene i dagens samfunn. Derfor skal en være forsiktig med å la en kronisk smertetilstand gå ubehandlet, da smerten faktisk kan virke selvforsterkende. (1)

Smertetoleranse kan derimot trenes opp ved hjelp av psykiske mestringsstrategier.

Kilder:
Vadivelu N, Sinatra R (2005). "Recent advances in elucidating pain mechanisms". Current opinion in anaesthesiology 18 (5): 540–7.

http://www.legion-recrute.com/en/


Husker jeg og noen kompiser sto og observerte broren til den ene kompisen vår, når han slåss i PCP-rus.
han ble stukket i ryggen, men fortsatte kampen, som om igenting hadde skjedd!

Gå med rustning 24/7.

Det er fordi PCP fungerer anestetisk, i likhet med f.eks ketamin. Det har ikke noe med smerteterskel å gjøre..

smerte er en impuls til hjernen som ber kroppen stanse whatever som lager smertesignalet som f.eks hånden på stekeplata.
dette er et FORSVARSSYSTEM mot skade på kroppen din! å sperre vekke smerten for å kunne slåss blir som å skru av branalarmen for å se huset brenne ned: det er ikke lurt. det er ikke kult. det er ikke smart med tanke på nervene/vevet eller blodet som kunne komme til skade.
smerte er en MENNESKELIG ting, som alle har (med mindre du har [insert sykdom med langt navn]). hvis han fortsatte å slåss med en kniv i ryggen( ), så beviser jo det poenget mitt, ettersom alle (forhåpentligvis) vet at det er farlig.

ikke moralpreken dette, bare ett hint om ikke å påføre seg selv FOR mye smerte for å bli supermann, eller ignorere for mye smerte for å bli kul.

Smerte er nervene som sender elektroniske signaler til hjernen om at noe skader deg. Eneste måten å kutte ut disse signalene på er vel rusmidler.

Når man trener\jobber\er i aktivtet, får man mer muskler og senene blir sterkere - derfor kan man tåle mer vekt\press før det går utover nervene. På et punkt vil det alltid gå utover en del i kroppen. Så igjen så har jeg kommet fram til at det er bedre å bli slitt\sterk i kroppen enn å bli ødelagt av å sitte stille hele dagen - end o\t

Sånn tannlege ting du bare spruter litt med så blir det smertefritt
Jeg holdt nesten på å dra av meg leppa.

et fint eksempel på hvofor dette er jævligt dumt
sier kroppen at den blir skadet, bør man lytte på den.

Fysisk smerte er ofte godt o.o Jeg er litt rar.


Tenk at det er en illusjon; som om det ikke skjer; osv.

utsett deg selv for smerte jevnlig, push ups på grus på knyttnevene, slå i harde vegger, skall i veggen gradvis hardere, det er bare en tilvenning.

Dette stemmer for smerte generelt, men akkutt smerte, feks det å brenne seg på en plate, fungerer ikke på samme måte. Da sender ikke nervene signaler til hjernen og sier at noe er galt, fordi dette tar for lang tid, det går et stignal til ryggmargen, og ett tilbake, et lite støt i hele armen for å flytte den fortest mulig. Jeg vet ikke hvordan dette spiller inn på andre smerter, jeg vet bare at det er det som skjer ved når man brenner seg.

Haha, elsker å lese om folk som fremstller seg frem som jernmennesker som er supererfarne på å tåle smerte! Å lære seg å kunne ignorere fysisk smerte er nok noe vanskeligere enn å bare "kobl ut jernen:P". Tror det krever mange år med trening både psykisk og fysisk. Fysikken din er også viktig. Se på en veltrent bokser med mager harde som stål, og når noen slår de hardt i magen så brukes musklene som er skjold. Om du er superspinkel så treffer jo alle slag direkte inn på skjelettet ditt, noe som vil føles mye vondere!

Dessuten tror jeg også at vi må tenke på hvilken situasjon smerten kommer i. Om du sitter alene på rommet ditt å gråter og kutter deg på leggen så er det vanskelig å tenke på noe annet enn det du faktisk påfører deg selv. Selv trener jeg boksing, og når jeg er i ringen og får et slag i ansiktet så nesa pisser blod så tenker jeg ikke over at det er vondt før etterpå, fordi adrenalinet og sinnet mot motstanderen stopper smerten og får meg til å kun fokusere på å fullføre kampen og vinne. Men hadde noen kommet bort å slått på meg på samme måte helt uprovosert på jobben hadde det nok vært et ganske annerledes scenario!