Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 14651
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dette er faktisk den vanskeligste tråden jeg kommer til å skrive. Kanskje den ikke virker så ille for dere, kanskje hendelsen kun har vokst seg til et monster i hodet mitt. Men jeg må få det ut, hjernen min lar meg ikke glemme det, og om kveldene trenger de seg på.

Jeg har opplevd fyllekuler med blackout før, men denne gangen var annerledes, fordi jeg var alene.

For 3 år siden begynte jeg på zoloft, og jeg var merkelig ustabil i perioden jeg skulle bli vant til den. Jeg begynte å drikke alene. En sixpack hver gang. Så begynte jeg å drikke oftere. Snart var det nesten hver dag.

En lørdag drakk jeg opp en sixpack på ettermiddagen (jeg veide 47kg, den gangen. 170cm lang jente) - og jeg fikk ideen om å dra ut på byen alene. Klokken var kanskje rundt 17-18.

Jeg drar til et sted, bestiller meg et glass vin og nachos, før jeg setter meg med et par og dikter opp en historie om at jeg hadde blitt stood up. De var hyggelige, og jeg delte nachosen med dem. Men så skulle de gå. Jeg var allerede dritings, tror det var pga meg de gikk. Så jeg bestilte mer vin fra fyren i baren, husker jeg var ekstremt på han, fy faen, stakkar fyr. Deretter stenger de, og her begynner minnet mitt å rakne.

Jeg husker jeg sitter på favorittkafeen/baren min, og har satt meg med de som eier stedet, pluss stamkunder. Her husker jeg kun bilder. Jeg får beskjed om å gå hjem, og jeg har bilder av at jeg gråter på badet.

Neste bilde er av meg i butikken, hvor jeg prøver å kjøpe enda en sixpack etter ølsalget var stengt. Jeg husker ansikter som er sjokkerte, stemmer som sier "eh, du er ganske full..." - og jeg husker jeg faller en del utenfor. Folk ser på meg, hvisker, peker, og så er det svart.

Neste dag våkner jeg av at jeg spyr, heldigvis i min egen seng. Skoene mine ligger nede med ytterdøren (bor i 4 etasje, med kun trapper). Buksa mi ligger utenfor min ytterdør oppe. Jeg går ned og henter skoene, og merker at naboene ser på meg gjennom dørsprekken sin. Jeg har en sterk mistanke av at disse ble involvert på en eller måte. Men turte aldri spørre. De flyttet etterhvert.

Jeg er til vanlig en veldig rolig jente, sosial angst til tider, og har en tendens til å være veldig hard mot meg selv når jeg gjør noe galt, eller driter meg ut.
Det tok nesten et år før jeg turte vise ansiktet mitt på lokalbutikken, og også yndlingskafeen/baren. Første gang jeg satte føttene mine inn der igjen, satt eieren som hadde kastet meg strengt ut, og så veldig på meg. Siden har jeg kun vært der 2-3 ganger for å møte venner.

Kortholderen min ble funnet utenfor lokalbutikken av personen som nektet meg å kjøpe mer øl (herregud, jeg var totalt dritings, det var en lørdag, jeg husker alle de bak meg i køen stirre sjokkert på meg) - og ble levert til politiet.

I perioden etter dette klarte jeg å distansere meg litt fra hendelsen, men så blusset det opp, og har blitt verre og verre. Hver kveld trenger denne hendelsen på meg, og det er som om jeg prøver å dytte dem bort, men den er sterkere enn meg og dytter tilbake. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kommer meg over skammen. Jeg tenker på alle som så meg rave dritings rundt. Falle, sjangle, prøve å kjøpe mer drikke.

Litt av det som er verst, er at alt dette kun er min feil, og det faktum at jeg var alene fra start til slutt. Hva folk må ha tenkt... Og hvem så meg? Jeg gnager mye på om noen kjente så meg. Det er så jævlig å ikke huske.


Jeg sluttet selvfølgelig å drikke alene etter dette, og det har aldri skjedd igjen. Dette var en allerede ganske mørk tid i livet mitt. Men hvordan skal jeg klare å få disse påtrengende minnene mine bort? Denne evige spekulasjonen om hva som skjedde der jeg har blackout?


Jeg håper ikke denne tråden virker latterlig for dere andre. Jeg har mistet helt gangsyn over denne situasjonen, alt er bare et kaos av grubling, sterk angst, skam, selvpining, osv.
Hva skal jeg gjøre? Kveldene tar livet av meg.
(Vet faktisk ikke om jeg kommer til å tørre å lese svarene. Har båret dette alene så lenge, den vokser som en svulst)

Jeg skammer meg sånn.
J. 26
Minnene dine kommer aldri til å forsvinne, og det er vel og bra! Du vil vel ikke sitte med fortrengte minner helt til du bestemmer deg for å ta deg et glass eller to neste gang. Du sier jo selv at det var en dårlig periode i livet ditt, og det kan jeg lett fortelle deg at vi alle har.

Personlig har jeg mange dårlige minner fra fyllekuler der man snakker med feil folk og ender med dårlige situasjoner som gjør at som en i en "liten-mellomstor" by ikke føler seg velkommen utenfor husets 4 vegger.

Tingen jeg gjorde med mine skjeletter i skapet var å heve meg over de, det er jævlig tøft i begynnelsen, men øvelse gjør mester og plutselig er du oppe på hesten igjen. Hvis folk spør meg om en kveld jeg var helt på bærtur (hender jeg er det i disse dager også), smiler jeg av det hele og sier det var en litt feil dosert fyll som kicka assen min.

En annen ting er å bedrive noe som tar deg vekk om kveldene du kjenner på angsten, en hobby som får deg over på noe annet? Det er mange alternativer, for min del er det svært få jeg greier å holde meg til, men jeg har funnet ut at hvis jeg kan zone ut med drodling/grafisk og litt musikk på øret føler jeg meg mye bedre etterpå. Gaming var også en stor del av kveldsaktivitene mine når jeg hadde angst for å sove (når du bare ligger å ser flashbacks på alt det kjipe som har skjedd en). Det er jo mange musikere som bruker sine tidligere erfaringer i musikken de lager, i f.eks. tekstene. Anthony Kiedis fra Red Hot Chili Peppers hadde jo en ganske turbulent barndom, med mye drugs og kvinner, noe som reflekteres i musikken. Bruk hva du har, vi har alle en historie.

Uansett lykke til! Vi har alle vært der, og folk som ser ned på en som har vært på tur er ikke folk man trenger å bry seg om meningene til!
Okei, du dreit deg litt ut. Det skjer inniblandt.
Men du dreit deg ikke så hardt ut at folk fremdeles tenker over det!
Det som av og til kan være vanskelig å huske på, er at alle andre har mer en nok med å tenke på seg selv og sine egne problemer. Ingen har tid, ork og energi til å sitte å uffe seg over noen som dreit seg ut på byen for 3 år siden.

Prøv å ikke stress over det, kan nesten garantere at du er den eneste som husker det.
Tenk slik:
Du er den personen i absolutt HELE verden som tenker mest av alle på denne episoden (eller om noen andre i det hele tatt gjør det).
Du skammer deg over denne episoden nå, som vil si at du har utviklet deg. I riktig retning, vel og merke
Helt seriøst, slapp helt av Vi har alle sett noen som har driti seg totalt ut på offentlige steder, for en tilskuer så er det et avvik, det er noe man gjør seg noen dømmende tanker om før man glemmer det ganske raskt etterpå. Vi har alle et ønske om å bli oppfattet på en bra måte, og om man først driter seg ut så føler man at man har tatt livet av sin egen karakter. Heldigvis så er det som oftest du som dømmer deg selv hardest Flere av mine venner har historier som er verre enn din, jeg må innrømme at jeg har et par som ikke er så langt unna selv.

En ting jeg har lært når det kommer til sånne ting, er at ved å fortelle historien til noen andre så bygger du din egen karakter ved at du gjør deg selv sårbar av egen vilje. Du eier det du har gjort, og etterhvert så lærer du deg å le av det. Vi har alle en fasade vi prøver å opprettholde, men samtlige av oss har gjort ting vi ikke er stolte av, som oftest så holder vi det for oss selv

EDIT: Det kan hende du finner litt trøst i å se et par episoder av Paradise Hotel, der skjer det superkleine ting for hundretusenvis av seere hvert eneste år
Sist endret av simchris; 19. april 2017 kl. 23:01.
Har ikke så mye annet å tilføye enn at jeg føler deg. Når jeg har blackout husker jeg som regel absolutt ingenting, men har våknet noen rare steder... Forrige gang var jeg i øst-europa og "våknet" ved flyplassen kl 10. Aner ikke hvor jeg har vært etter kl 01. Var sørpe full på flyplassen, flyturen og Gardermoen og hadde mistet alt bortsett fra flybilletten som var i lomma.

Har også oppført meg teit hos en venn av en venn. Ble kasta ut og fikk fysiske skader som varte et år senere. Tok også et års tid før jeg tok kontakt med min venn/bekjent igjen. Men da var alt glemt og ingen bryr seg.

Det er ikke så sjeldent som du skal tro, og bare tullinger dømmer deg for det der. Prøv å jobb mer med å bry deg mindre om hva andre tenker. At du sluttet å drikke på den måten og er obs på farene er veldig bra Det er vel det eneste man kan gjøre, tenker jeg...
Sist endret av Chronic420; 19. april 2017 kl. 23:28.
Du er jo hovedpersonen i ditt liv, men for andre var dette en hendelse som ikke angår dem som sannsynligvis er godt glemt etter tre år. Men det høres ut som om du har fått et slags oppheng som du trenger litt hjelp til å komme over, som om du er traumatisert av hendelsen.

For det første - at minnet kommer kastende over deg ut fra ingen ting, som flachbacks, er sånt som skjer når man er traumatisert. Man kan komme bedre ut av det ved å knytte minnet nærmere til kontrollsenteret i hjernen.
  • Istedenfor at minnet ramler ned i hodet uten at man har kontroll, kan man øve på å ta minnet frem i kontrollerte former. Øv på å ta det frem, kjenn på det, skru det av igjen, som du skrur av en skjerm. Gjør det igjen.
  • Man kan sjonglere litt med minnene, tenke seg at man hører noe på en radio, ser det på en tv, endre til svarthvitt, legge til noe osv. Man må våge å bruke litt tid på tankene istedenfor å fortrenge om man skal komme videre. Samtidig er det forskjell på det jeg anbefaler og "depressiv grubling" som ikke fører deg noe sted.
  • Man kan utsette tankene. Når det kommer kastende over deg og det ikke passer, bestem deg for å sette av tid seinere, legg det fra deg og gå videre. Så er det de to d-ene: Distraksjon og distanse som gjelder. Når du etterpå tar deg tid til å la tankene komme er det ikke sikkert behovet er så stort. Dette bidrar til å skaffe deg kontroll.
  • Å skrive og snakke kan være veldig verdifullt! Det er en god start at du skriver her!

Hvis du ikke klarer å jobbe deg ut av problemene på egenhånd i løpet av ganske kort tid, synes jeg du skal søke hjelp. Dette kan behandles.
Sist endret av Susa; 19. april 2017 kl. 23:33.
Tenkte å svare for jeg sitter i samme situasjonen. Var ute på fest på lørdagen som var og ble totalt dritings. (Husker ingenting så det ejg skriver er jeg blitt fortalt) Jeg ankommer utestedet som var reservert for klassen min og venners venner. Jeg bestilte drinker og kastet kort automaten på damen bak disken fordi den ikke ville godkjenne kjøpet mitt. Det var på 6000. Fortalte syke røverhistorier som ingen trodde på og prøvde å knuse lampene i taket selv om vaktene prøvde å stoppe meg. (jeg vet ikke hva som feilet meg) Kort fortalt var jeg bare en idiot helt til jeg ble kastet ut (1.5 timer etter jeg kom) og gjett om jeg rakk å være litt av en jævel før den tiden.

Våknet opp uten baggen som jeg måtte tilbake for å hente. samme vakten som hadde prøvd å stoppe meg fra å knuse lampen i taket gav den til meg. han så stygt på meg haha.

Jeg tenker på det hele tiden. Hva folk synes, men det er ikke verdt tiden. Altså folk som kjenner deg vet at du ikke er sånn til vanlig og folk flest har vert der selv eller kjenner noen som har. Alle driter seg ut i blant. Du overtenker det nok. Og uansett, hva så om folk synes du var teit. Andres mening betyr nada. Du må rett og slett bare lære av det og gjør som jeg pleier. Ta noe kleint eller dumt du har gjort og le av den selv. ''embrase it'' eller hvordan du skriver det :P Det funker!
Huff, det at du skammer deg over dette får meg til å føle meg skikkelig ille.
Jeg skammer meg ikke - eller vel, jeg har valgt å bare drite langt i det, og tenke på at de fleste er mennesker som aldri vil kjenne meg igjen.

Hendelser innebærer:

-Fyre meg en sigg inne på et utested. Vakta kommer bort til meg "Tente du nettopp en sigg?" Jeg svarer "Nei?". Han skriker "Ljuger du meg rett opp i trynet?" ... "Det går bra" svarer jeg, mens jeg sniker han en tusenlapp. ...dette er forøvrig mitt stamsted.

-Tatt av meg alle klærne når jeg overnatta hos kompis. Presterte å pisse på gulvteppet hans mens både han og dama hans så på.

-Stått opp mitt på natta hos min ekskjæreste, urinerte i hjørnet av rommet - på hennes flyttelass. Vi er fortsatt gode venner.

-Brenne ned hele huset jeg bodde i. Husker ikke at det var min skyld, men politiet fikk meg til å føle det sånn. Venner med de fleste som bodde der fremdeles.

-Slo til en fyr. Vi er vennskaplige når vi ser hverandre nå.

-Fant igjen buksa mi i trappa i en boligblokk hvor jeg bodde. Hva som har skjedd vet jeg ikke.


..om du skal gi litt mer faen i hva andre tenker, eller om jeg skal gi litt mer faen.. tja. Heller mot det siste der ja, men du har veldig veldig lite å bekymre deg for. Alle driter seg ut i blant.
Fylla har skylda.. Glem det og gå videre i livet, dette er det ingenting du kan gjøre noe med uansett! Du er ett menneske som har gjort en feil i livet.. hvem går igjennom livet uten å gjøre feil? Ingen! Synes ikke din historie er så gal... det finnes værre historier, mye værre!

Glem det, ikke gruble på det! Lev videre
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Ts her.

Herregud, tusen takk alle sammen. Jeg tror faktisk ikke dere aner hvor mye dette hjalp meg. Noe endret seg litt i hodet mitt nå, og jeg får ikke det samme angstsuget i magen av å tenke på det. Wow. Jeg burde ha skrevet dette innlegget for 3 år siden..!

Og takk for at dere deler litt crazy historier selv, det hjelper faktisk litt, hehe. Kom gjerne med mer. Det hjalp iallefall meg. Rart hvor selvsentrert man kan bli av å være så besatt av en hendelse. Man går liksom i ring, gang på gang på gang, og ser ingenting annet enn meg'et. Herlighet
Dette er ikke noe å uroe seg over. Alle som har drukket alkohol har opplevd pinlige situasjoner og gjort dumme ting. Men en del av livet er å falle innimellom. Da er det viktig å tenke positivt og gjøre det beste ut av det som har skjedd, og reise seg opp igjen.
Du sliter med fylleangst for noe som skjedde for 3 år siden, tenk litt over det. Jeg kan garantere at dette er glemt fra alle som såg deg. Du skadet ingen, og du kom deg trygdt hjem. Det er det viktigste. Jeg har gjort utrolig mye dumt på fylla og tenkt at nå går alle å snakker om meg. Noen folk er veldig opptatt av hva andre synest om dem. Dette er veldig selvdestruktivt og unødvendig. Såklart skal man oppføre seg så godt det lar seg gjøre men husk hva du selv tenker om andre. Sitter du å tenker på den fulle gutten eller jenten du såg for 3 år siden gjøre noe litt pinlig. Nei. Ikke vær redd for hva andre tenker, for folk er i de fleste tilfeller opptatt av seg og sitt. Følelsen av at folkene som har sett deg driver å tenker på deg som en idiot eller klovn er veldig liten. Jeg tenker hvertfall veldig lite negativt om andre i lengre perioder. Det er mer meg selv som jeg tenker på.
Det smarteste du kan gjøre nå er å dra tilbake og gjenskape situasjonen, men med mye mindre alkohol inne i bildet. Le litt av det og tenk positivt. Det er kun oppe i ditt eget hodet tankene fra den dagen surrer. Kom deg opp igjen på hesten igjen å ikke la noe helt ufarlig og teit som dette ødelegge dagene dine. Jeg personlig og ingen i min vennekrets går å snakker negativt om bekjente som har vert full. Kanskje noen fortalte det dagen etterpå til en venn men, aldri i verden om folk tenker sånn som du føler. Prøv å ikke lete etter feilene og ugleblikkene, for da finner du de. Dette er typiske angst tanker. Realiteten er helt annerledes. Dette er kun i ditt eget hodet. Og hva så om noen tenker noe negativt om deg? Det er de som er noe galt med og ikke deg. Husk alle som drikker har dritte seg ut på fylla. Hold hodet hevet og slutt å tenk negativt. Du virker som en omtenksom og snill jente. Dette er gode egenskaper. Bruk de til noe godt og legg dette bak deg. Kanskje det vil hjelpe å snakke med legen og få en samtale hos psykologen. Du treffer større kvist enn dette i livet. Det handler om å stå igjennom det som har skjedd. Dette er noe jeg ville hatt litt fylleangst en dag eller to for. Ikke tenk mer på det som om det var så ekstremt flaut. Tiden er forbi for lengst. Husk at man lever bare en gang. Nyt livet og snakk med en du stole på hvis noe ubehagelig skjer. Det dummeste er å ødelegge hverdagen sin pga. dette. Ta tak i det nå, få snakket ut. Bli ferdig med det. Lykke til, dette order seg. Men du må tørre å åpne deg mer, venner og slikt vil deg ikke noe vondt.
Lykke til, og kos deg med alkohol.

Bare for å nevne noe idiotisk jeg har gjort på fylla

- Slossing (Ikke bra, pinlig)
- Være stupfull lenge før andre, og sitte på vors å ikke kunne uttale en setning engang.
- Solgt bilen min og kjøpt ny uten å huske det.
- Sovne i middagsbesøk med familien.
- Spydd over hele meg og sofaen til kompisen min også prøve å tenne på sneipen igjen etter å ha mistet den i spybøtten min.
- Skjelt ut mor og far.
- Spy over fjeset på en jeg rotet med.
- Idiotisk hærverk.
- Bruke 5000 kr på hamburgere og vaffler.
- Stjelt microvnen fra taxisentralen i bygden for å bli tatt med den under armen av politiet som lo seg skakk ihjel.
- Rotet med damen til kompisen min.

Listen er lang og de fleste tingene ordnet jeg opp i dagen etterpå med en enkel telefonsamtale. Vi har alle vårt å stri med, men jeg har lært av mine feil og gjør de ikke igjen.
Sist endret av Plataoplomo; 20. april 2017 kl. 03:10. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Før så fikk jeg fylleangst etter hver fest/tur på byen. Måtte sende meldinger til kompiser dagen etter og beklage meg for småting, og syntes synd på meg selv resten av uka.
To år senere bryr jeg meg ikke, og kan nå danse og synge foran venner, og venners venner.

Som tidligere nevnt i tråden innså også jeg at de færreste ofrer deg i det hele tatt en tanke.
Det var en skikkelig befrielse når det virkelig gikk opp for meg. Den reality check'n har gjort meg til en helt ny person.
Fra å være en isolert gutt som var redd for å åpne kjeften, har jeg blitt til en mann som kan gå flere timer rundt i byen og vandre i regnvær, hilse på tilfeldige folk som går forbi, synge i parken og være borderline byoriginal. Men hvem bryr seg? Og hva så om det ligger et uheldig bilde ute av meg? eller at de 40 personene som var på festen i går har fått et elendig inntrykk av meg. Livet fortsetter uansett å gå som før, med eller uten deg.

Jeg har 4-5 skamfulle øyeblikk som er så stygge at jeg har holdt flere av dem til meg selv. Men hadde jeg ikke gjort og lært av de feilene for X antall år siden, så hadde sjansen vært større for at det uansett kunne skjedd senere i livet. Du burde heller se på det som en god erfaring å ha med seg videre
Sist endret av Molekev; 20. april 2017 kl. 03:56.
ingen gidder å trå runt å tenke på deg? hvem faen tenker på va du gjorde 3 år sia? nå må du slutte. folke går akkurat som deg å tenker på seg selv. ikke ta deg selv så serriøst.. herregud. dette burde være en morsom historie å fortelle kompissne dine, den gange du dro den litt vel langt. jeg er gutt da. nesten arrogant av deg spør du meg. legg fra deg detta eller gå til pshykolog

så dritings at buksa låg utafor døra. hahaha dette er jo noe du kan vri til litt humor
Sist endret av Knarkellerknips; 20. april 2017 kl. 11:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
3 år med fyllangst av en kveld ute på byen... satt lenge i skjønner jeg. Vi har vel de fleste gjort ting i fylla vi er mindre stolte av.

- Våknet i veit i Trondheim med buksene på knærne.

- Våknet i ei grøft på Lade Ale klokka halvt ti om morgenen, 17 mai.

- Klina med en typen til ei venninne på byen (jeg er gutt... heterofil)

- Urinerte på meg selv i senga når jeg hadde med meg one night stand (Vedkommende ble med meg hjem i ettertid, sært nok)

- Rota ganske åpenbart med en person på byen. Litt mer enn bare kyss, klapp og klem fikk man vite i ettertid inne på et utested.

- Pussa tanna. Lagt meg i senga hos de jeg på var på nach hos, med de som holdt nachet sin tannbørste.
'
- Sovnet stående lent over en strømboks Innherredsveien, Trondheim (Hovedveien inn til byen.)

- Våknet av at en kamerat sto hamret på vinduet tidlig en søndags morgen. Vi hadde vært på druesprit fylla. Han hadde falt av
sykkelen 2 ganger med ansiktet først nede i asfalten. Han sto utenfor vinduet med bandasje over hele hodet etter en tur på
legevakten.

- Tjuva en sykkel mens eier sto på verandaen så på. Gikk rett på snørra i asfalten 30 meter bortenfor huset. Sykkelen gikk ad undas.

- Blitt kjørt hjem fra julebord via jobb. Jeg skulle ikke slutte av festen. Gikk rett inn hos naboen satte meg i sofaen.


Lista er lang. Skal sies at jeg har sluttet drikke alkohol for rusen sin del. Sist var en øl til maten, julaften. Har ikke kontroll på eget inntak de gangene man skulle ta seg en fest. En annen grunn er at man blir så hinsides dårlig dagen derpå etter ei kule. Tar fort 2-3 dager før man i det hele tatt er seg selv igjen. Kroppen tåler rett og slett ikke alkohol lengre. Luktesansen går til helvete. Tåler ikke sigarettlukt f.eks er jeg påvirket av alkohol.

Har man ikke kontroll på eget inntak over tid, så er det vel kanskje like greit legge fylla på hylla. Det er OK drite seg ut en og annen gang, men gjentar det seg støtt og stadig kan det bli slitsomt for venner, familie og kolleger. Er ikke få ganger man har "krøpet til korset" etter tilgivelse.

3 år er lang tid, TS. Som mange andre påpeker i tråden er det kun deg selv som lar det sitte i så lenge i topplokket. De andre som så deg, din situasjon har glemt det for lenge siden. Har du ikke gjentatt stuntet flere ganger i ettertid.
Sist endret av ImnotEmo.; 20. april 2017 kl. 12:33.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Ts her

Jeg har jo gjort teite ting før, men da har jeg drukket med andre. Jeg tror nok en del av skammen kommer av at jeg drakk alene i skjul, og så smalt det ute i offentlighet. Hadde jo mye skam med det at jeg drakk alene så mye, på dagtid osv.


Men det er veldig deilig å lese at dere ikke ser så ille på det.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Plutselig kom liksom drikkeproblemet mitt ut i lyset, bokstavelig talt
javell, ingen bryr seg.. heldigvis. du er ikke mere enn en statist i det fleste andres liv, skjønner du ikke hvor baklengs det er å tenke på det enda idag. ingen vits i å tære på noe jeg kan garantere deg alle har glemt noen dager etter det skjedde. går du å tenker på de som har vært litt eller veldig dustette for den del når du har vært ute på byen? nei. du tenker ikke på mange andre enn deg selv, litt for mye ser det ut som. får du ikke til å legge dette bak deg så snakk med en lege, traumer er ikke noe fett
Folk er forskjellige, heldigvis

Man må da vel strengt tatt ikke drikke alkohol skal man ha det moro. Er det tilfelle hos, TS burde du tenke over drikkemønsteret ditt
Jeg har tidligere lest om folk på diverse SSRI som får en et skikkelig sug mot alkohol, dette kan ha bidratt. I mine øyne er er det ikke hendelsen som er problemet, men hva slags tankerekker du skaper og din egen tolkning av opplevelsen og din konflikt med hvilken person du var denne kvelden, en person du ikke identifiserer deg selv med. Du har ikke gjort noe galt, du har handlet basert på de opplevelser du har hatt og det rammeverket(kroppen/genetikken) du arbeider innenfor.

Nå har jeg ikke fått lest hele tråden men mitt forslag ville være å ta en tur til psykolog, og se om det kan være en underliggende måte du fungerer på som har gitt deg disse plagene.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
TS her!

Jeg elsker dere, herregud, denne reality checken trengte jeg hardt. Shit, jeg tror faktisk dere helbredet meg der. Det ble en tvangstanke, men nå når jeg tenker på det - så går hjernen min automatisk til svarene deres, hvor likegyldige "the public" egentlig er til hendelsen. At jeg bare var en person som var full den dagen, og så gikk livene deres videre. Før jeg startet tråden, gikk hjernen automatisk til katastrofetanker, noen helt absurde katastrofetanker. Jeg føler meg mangfoldige kilo lettere, at det går an! Herregud så tåpelig jeg har vært! Jeg er så lettet

Og skulle tvangstankene komme tilbake, så skal jeg printe ut denne tråden å lese gjennom den igjen. For hvert svar jeg leste, slapp angsten (fysisk liksom) i magen mer og mer.

Jeg går til psykolog, men det hjelper ikke å fortelle det til 1 person, det var liksom "verden" der ute jeg måtte fortelle det til. Åh, dette er første kveld på evigheter hvor jeg faktisk klarer å gjøre andre ting. Det er så deilig.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
TUSEN TAKK!
Jeg drikker ganske meget ganske ofte. Jeg har ikke så mange syke historier, siden jeg som regel pleier å være grei i fylla. Pleier. Forrige sommer var jeg i England alene. Herlige, billige dagsfylla! Husker at jeg satt i en pub og spiste, og merket at det satt to pene middelaldrene kvinner ved siden av meg. Jeg valgte naturlig nok og gå opp til dem, og spørre om jeg kunne putte tunga mi i rævva til en av dem. De var ikke imponert. De raste, og dro etter et par minutter. Dagen etter følte jeg meg ikke spesielt høy i hatten. Har tenkt på hvor jævlig det egentlig var. Hvem gjør sånt?! Vanligvis ikke meg!

En annen gang var det en pen jente som gikk forbi meg, og jeg mumlet "Jesus" når ho gikk forbi. Ho snudde seg å spurte "UNNSKYLD?!?!?". I ettertid kunne jeg ønske ho klasket til meg, det hadde jeg fortjent! Jeg sa at jeg hadde tourettes, og tilbrakte resten av togturen med å fake ticks; klaske meg selv i bakhodet mens jeg kremtet systematisk.

Alle har gjort ting de angrer på i fylla. De fleste mennesker har en tendens til å lide av "imaginary audience", altså at vi tror folk rundt oss legger merke til oss mer enn de faktisk gjør. Alle som var involvert i hendelsen din har garantert glemt det. Mitt råd er å sette det i perspektiv.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av kummi90 Vis innlegg
Jeg drikker ganske meget ganske ofte. Jeg har ikke så mange syke historier, siden jeg som regel pleier å være grei i fylla. Pleier. Forrige sommer var jeg i England alene. Herlige, billige dagsfylla! Husker at jeg satt i en pub og spiste, og merket at det satt to pene middelaldrene kvinner ved siden av meg. Jeg valgte naturlig nok og gå opp til dem, og spørre om jeg kunne putte tunga mi i rævva til en av dem. De var ikke imponert. De raste, og dro etter et par minutter. Dagen etter følte jeg meg ikke spesielt høy i hatten. Har tenkt på hvor jævlig det egentlig var. Hvem gjør sånt?! Vanligvis ikke meg!

En annen gang var det en pen jente som gikk forbi meg, og jeg mumlet "Jesus" når ho gikk forbi. Ho snudde seg å spurte "UNNSKYLD?!?!?". I ettertid kunne jeg ønske ho klasket til meg, det hadde jeg fortjent! Jeg sa at jeg hadde tourettes, og tilbrakte resten av togturen med å fake ticks; klaske meg selv i bakhodet mens jeg kremtet systematisk.


Alle har gjort ting de angrer på i fylla. De fleste mennesker har en tendens til å lide av "imaginary audience", altså at vi tror folk rundt oss legger merke til oss mer enn de faktisk gjør. Alle som var involvert i hendelsen din har garantert glemt det. Mitt råd er å sette det i perspektiv.
Vis hele sitatet...

Ok, jeg er herved kurert. Takk alle!
Sitat av kummi90 Vis innlegg
En annen gang var det en pen jente som gikk forbi meg, og jeg mumlet "Jesus" når ho gikk forbi. Ho snudde seg å spurte "UNNSKYLD?!?!?". I ettertid kunne jeg ønske ho klasket til meg, det hadde jeg fortjent! Jeg sa at jeg hadde tourettes, og tilbrakte resten av togturen med å fake ticks; klaske meg selv i bakhodet mens jeg kremtet systematisk.
Vis hele sitatet...
Fin en den Lo godt her jeg sitter på doskåla.

Supert for, TS at hun fikk en wake up av hele tråden, forresten
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av ImnotEmo. Vis innlegg
Fin en den Lo godt her jeg sitter på doskåla.

Supert for, TS at hun fikk en wake up av hele tråden, forresten
Vis hele sitatet...
Jepp, grublet ingenting i går kveld. Sovnet fortere enn jeg har gjort på 3 år. o.O

Ts
Hahaha! Dette er close to nothing i forhold til noen av mine, mine venners eller min fars ute av kontroll fylle kuler.
Har ikke lest hele tråden, men ser ute som du har fått de svarene du trenger Det er bare til å slappe helt av, mest sannsynlig så var ikke fyllekulen din så ille som du tror engang, og de aller fleste har driti seg ut på fylla en gang eller tusen. Faen folk skjønner at du bare var drita, noe som skjer en gang i blant.

Og etter 3 år?? det kan jeg nesten love deg at det er ingen som husker noen ting av med mindre du gikk massakre på et kjøpesenter eller noe (som du absolutt ikke gjorde )
Selv på den lille møkka plassen av et høl som jeg bor, der alle kjenner alle så er det ingen som går rundt å husker på ting som skjedde for år siden. Faen jeg lover deg! folk her jeg bor har gjort så jævla mye sinnssykt i fylla, så går det ett par måner så er det ingen som bryr seg lenger

Haha, jeg kan ta ett par eksempler for deg om det kanskje får din situasjon til å føles veldig liten:

En kamerat av meg drakk en hel flaske med 85% en gang, det begynte med at han lagde seg noen små drammer, så ble dem større å større jo mer drita han ble. Vips så er hele flaska tom, og det endte selvfølgelig i en katastrofe av en black out. Kjempe lang historie kort, han endte opp helt naken i ett hus som ikke var hans, spøy rundt i hele huset, mens han gikk rundt og ronka seg selv foran alle man.
Han var så og si umulig å stoppe, han presterte også og slå ned sin egen mor med en sykkel pumpe mens han fortsatt var naken.
Før han til slutt blir slengt i bakken av politiet.. The end.. var også mer som skjedde den kvelden selvfølgelig men orker ikke skrive så mye mer

En annen fyr jeg vet hvem er, grise kjørte bilen sinn i fylla og kjørte rett i en hus vegg i veldig stor fart.
Bilen hans sto helt seriøst inne i stua hos en fyr. Han kjørte bilen rett igjennom veggen og inn i stua. Han var bare drit heldig at han ikke drepte seg selv eller noen andre.

Tenk deg fylle angsten de hadde a?!

Har flere historier på lager, men tror det er nok for denne gang. Poenget her er at etter en stund så er det ingen som husker det nesten, kanskje en gang i skuddåret så er det en eller annen som kommer på det å: "husker du den gangen bla bla..." så ler vi litt og til og med dem som var involverte ler, så er det glemt til neste skuddår.
Altså det er ingen som kommer til å si: "Faen, husker du den gangen ho kjerringa drakk seg drita, begynte å grine på en pub og prøvde å kjøpe mer øl!!"... Er ingen som husker sånt bare etter et par dager!

Take it easy
Synes ikke det var så ille TS. Det er nok du som har gjort minnet mye verre med å tenke på det hele tiden. Du er kanskje litt som meg, veldig grei og rolig edru. Men når jeg drikker kan jeg gjøre skikkelig flaue ting (flaut for meg, vanlig for andre) og angre på det lenge etter.

Men jo mer jeg lever og opplever ting jo mindre flaut blir det etterhvert. Å nå gir jeg mest bare faen så lenge ikke det går utover noen jeg er glad i.

Alle har opplevd flaue ting i fylla. Man ser andre oppføre seg som idioter hver gang man er ute. Men man glemmer det raskt. De aller, aller fleste vet at man har dårlige fyllekuler, og dømmer ikke andre etter det. Men heller som hvordan den personen er som edru.
Jeg har erfaring med dette. Jeg har hele livet mitt vært i overkant opptatt av hva andre tenker om meg. Jeg har alltid fremstått som umåtelig selvsikker for andre og det har vært en ''way of life''. Men så er det disse små tingene som virkelig kan plage meg. Jeg kunne kjøpe meg en ny genser og stå opp klokken 4, være helt fra meg og måtte manne meg opp for å tørre å møte opp i noe nytt, noe som jeg selv sto for og ''likte''. Det var umulig for meg å vise sårbarhet på den aller minste måte. Fyllekuler som gikk skeis fikk meg til å havne utenfor samfunnet i perioder etterpå. Men over tid har jeg sett på andre mennesker, jeg har sett hvordan andre mennesker driter seg ut noe så grossialt i fylla. Det er vanlig, det kan skje alle. Og ingen bryr seg etterpå, livet går videre. Jeg har selv sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker, og paradoksalt nok har jeg fått langt mindre kleine opplevelser i fylla OL. etter dette.

Oppsøk folk du vil være med, prøv å fremstå hyggelig og husk å ha det gøy - med måte såklart. Ting vil falle på plass, og jeg tror eksponering til samfunnet og fester der du ser andre drite seg ut på særdeles verre måter kan gjøre ting lettere for deg. Det høres ut som om du har pådratt deg en form for traume av det hele, jeg kan relatere med deg og si at jeg sliter med det samme endog ikke fyllehistore.

Husk at livet er kaotisk, livet er ikke perfekt, få ting er helt ekte og det hele er bare en uklar smørje. Alle driter seg ut og få bryr seg så mye som en selv tror. Lykke til.
jeg hadde en erfaring med dette for sånn ca 3 uker siden. jeg bor i Trondheim og hadde fått en invitasjon på en såkalt "bonfest" på Fosen som ikke er så langt unna Trondheim. Det var slekten min som hadde årdnet med en invitasjon på denne festen, så jeg bestemte meg for å bli med. Det er jo ingen hemmelighet at det finnes mye hjemmebrent på landet og jeg vet jo at jeg egentlig ikke tåler det fordi jeg kan bli en helt annen person, så jeg var litt redd for at jeg kunne få i meg det, men jeg ble med likevel selv om jeg var litt nervøs for at ting kunne gå galt.

Kvelden startet bra, jeg kjente ingen på festen, men jeg er en veldig sosial person så det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med nye folk der. Plutselig så møter jeg på en som bruker å reparere ting på jobben min, altså i Trondheim, jeg ble veldig overasket så det syntes jeg var veldig artig, så vi ble sittende ved et bord med mange andre fra den bygda som var på våres alder. kvelden gikk og vi koste oss med masse forskjellige drikkevarer(vin, øl, whisky, you name it).

før festen ble slutt så ble jeg invitert på nach noe jeg selvfølgelig ikke sa nei til. Vi kom til nach og vi STORKOSTE oss og jeg ble kjent med en del damer som jeg drev å flørta med, planen var jo selvfølgelig å bli med en av dem hjem, noe som det faktisk ble muligheter for selv om jeg var ganske full. Litt senere så fikk jeg lyst på karsk, så jeg spurte sidemannen om han hadde noe hjemmebrent sånn at han kunne fikse en karsk til oss. det tok ca 10 sekunder så kom lommelerka opp fra innerlomma.

Kaffen kom på bordet og han begynte å fylle på. med engang jeg tok den første slurken så kjente jeg at dette var ikke noe tull... den var KRUTTSTERK som bare F... jeg drakk opp koppen og det er der hvor ting begynte å svartne(klokken var rundt 2 på natta). jeg husket rett etter karsken så havnet jeg i en slåsskamp, men mer enn det husker jeg ikke.

plutselig var klokken 7 på morgenen da jeg begynte å klarne, jeg sto der med 2 damer som jeg skulle ta taxi sammen med, og de virket ikke akkurat imponert(hva hadde jeg gjort fra klokken 2 til 7 vet jeg ikke)... jeg var VELDiG dritatrengt, så jeg var sinnsykt stresset siden det tok litt tid før taxien kom. plutselig så kom det en liten fis, og da begynte det å renne fra rævva, Jeg ble sinnsykt sint når taxien kom, da ville jeg plutselig ikke sitte på siden jeg hadde boxeren full av blaut gugge. Jeg insisterte på at jeg ville gå, men de nektet meg det siden at det var et godt stykke til dit jeg skulle. det endte med at jeg ble med dem, så jeg prøvde å forklare at jeg skulle til besteforeldrene mine, men mer enn det visste jeg ikke. Da jeg sa navnet deres så sa det taxisjåføren ingenting, men når jeg nevnte navnet til onkelen min så hadde han peiling, så det endte med at han kjørte meg dit. da jeg skulle gå inn så var jo døren selvfølgelig låst, jeg ringte på men ingen åpnet, så jeg bestemte meg for å legge meg på trappa men til slutt så kom han ut. han fikk meg inn å fikk meg inn på et rom.

Dagen etterpå så våknet jeg med en helt sinnsykt bakrus og fylleangsten har aldri vært så STERK før. da jeg skulle kle på meg så kunne jeg se en stor brun ring bak buksa mi(jeg visste jo på en måte at jeg hadde sluppet en kabel i buksa, men det kom ikke opp for meg før dagen etterpå), jeg tenkte med engang = NEEEEEI!!!!!! jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, for det første jeg begynte å tenke på om det var flere som hadde sett det(jentene eller taxisjåføren)noe jeg ikke tenkte på der og da. da jeg skulle inn til besteforeldrene mine dagen etterpå så måtte jeg bite i det sure eplet å spørre om hun kunne vaske buksa mi og boxeren min.

Det var sinnsykt flaut.... har aldri vært så flau i hele mitt liv! 2 uker etterpå så begynte jeg å tenke = jeg er ikke den eneste personen som har gjort noe sånt eller andre flaue ting i livet. de fleste har noen episoder i sitt liv som de ikke klarer å glemme, men som andre folk ikke tenker noe over i etterkant/gir faen.

slike ting er det mange som har opplevd! vet det er vanskelig å glemme, men sånn er det bare. du lever bare en gang, å ting kan aldri bli perfekt iløpet av livet.

Så og si alle gir blanke faen selv om man ikke tror det selv. Lykke til.


Lykke til!
Syns alle i denne tråden burde skrive noe flaut de har gjort i ruset tilstand enten det er alkohol eller andre stoffer slik at trådstarter får det litt bedre med seg selv. Det å drite seg ut er menneskelig og det skal være flaut for da husker man den følelsen og prøver å unngå den i framtiden. Jeg har selv kledd meg helt naken på nachspiel og prøvd meg på alle på festen og gnir pikken min i trynet til både gutter og jenter som sitter i sofaen. Snakker vi fylle angst da? Å ja...
Anonym bruker
"Identisk Mink"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Evig eies kun et dårlig rykte (speaking of myself). Jeg forstår at du har angst når du tenker tilbake på det, men synes den historien din er såpass mild at jeg nesten blir litt misunnelig.

Fra jeg var altfor ung til å drikke og til jeg nærmet meg 30år så har jeg gjort så mye toskete i fylla at jeg har lært meg å fortrenge det. Det skjedde noe med meg etter jeg passerte 30, hva det var vet jeg ikke. Modnet litt kanskje.

Der jeg vokste opp der begynte vi å drikke veldig tidlig og kulturen var alltid å drikke til det enten var tomt eller ikke fysisk mulig å drikke mer. Desverre en kultur jeg brukte alt av 20`årene mine på. Vi hadde det definitivt mye gøy, men veldig mye burde vært ugjort.

Det var mye slossing mellom ulike vennegrupper som en kveld gikk for langt og endte for min del i 7mnd bak murene. Ugreit. Veldig masse sprø humor. Ligger fremdeles en video av meg på nettet der jeg løper naken midt i sentrum etter å ha tapt et veddemål. Bryr meg ikke så veldig mye om det, men litt kjipt å tenke på at jobb/familie/naboer eventuelt kan se det.

Kunne sikkert skrevet en bok om fyllehistorier, mange av de er morsom, mange av de not so much. Den aller verste av de så jeg ikke før det var for sent. Merkelig nok så var jeg ilag med ei jente som nesten aldri drakk. Om hun drakk så var det veldig lite og hun hadde alltid kontroll over seg selv. I nesten 8år holdt hun ut med en som gikk fullstendig "cowboy" hver helg og jeg har ikke tall på hvor mange ganger lille hun har måtte dradd meg opp trappene hjemme og plassert meg fint i sengen. En dag fikk hun nok og dro sin vei.

Jeg så ikke dette fra hennes side før jeg var blitt en del eldre. Hun må virkelig ha vært glad i meg. Vel, det var min verste historie. Den ble kanskje litt generell, men i mitt syn så var det den verste konsekvens fra den tiden. Håper ikke det ble for langt/rotete.

Ikke tenkt på det OP, alle driter seg ut fra tid til annen, noen hver helg. Du er nok ikke sistnevnte, så ta det med ro
Minner meg om Daniel Simonsens sketch for noen år tilbake. Slapp av TS, du er den eneste som tenker på dette. Du er nok langt ifra den eneste som har fått til dette på fylla, har vært del selv. Chill out =)

PS: Det er ikke hele filmen, trykk på linken så blir det automatisk spolt frem til skethcen.
Sist endret av SoppVandreren; 23. april 2017 kl. 02:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
okei jeg fortsetter med et par av mine bidrag
- var hos en kompis og drakk da jeg var 14-15 og lå i ei seng og nappa løken, ble ferska av dama til faren og spurte henne om hun ville overta(hun sa nei)
- satt i baksetet på vei hjem fra fest, mora til x-en satt forran meg, spydde henne i hele håret
- sykklet igjennom et kjøpesenter
- drakk oss drita siste skoledag i 10, satt og røyka cigg i klasserommet og stjal en bil
- gått inn på en bensinstasjon og "handlet" nattmat, hadde ryggsekk og pakket cola, bacon, chips, motorolje og solbriller, snudde meg på vei ut og kastet lommeboka over disken og ropte ut koden til kortet mitt og ba dem ta det de følte for, fikk telefon dagen etterpå av de på bensinstasjonen om at jeg måtte komme bort en tur :P
- klatret opp i et tre og ramla ned med vitner jeg ikke kjenner
- lakt ann på mora til en kompis
dette er noe av det tullet jeg har funnet på i fylla, stopper ikke meg fra og ta meg en fest og slike hendelser bør ikke stoppe deg heller
Huff, som jente har jeg også gjort så mye dustete greier i fylla, som en konsekvens av dette, har jeg helt slutta å drikke alkohol. Har en helg i året hvor jeg drikker et par øl og litt likør, aldri sprit!

Har kjørt i fylla, slåss, vært utro, oppført meg fullstendig rabiat, blitt sint på alt og alle.. Skikkelig sjarmerende, not!

Etter en grusom runde, jeg var godt over 30 år da, skjønte jeg at sånn kunne jeg ikke fortsette, slutta å drikke helt i sju, åtte år. Så havna jeg på spritfylla igjen et par ganger og ble like dust som da jeg var ung. Og en godt voksen dame som oppfører seg sånn, er ikke mye å rope hurra for Så valget ble enkelt, null alkohol på mor
Sitat av Drugsarebadmkey Vis innlegg
Syns alle i denne tråden burde skrive noe flaut de har gjort i ruset tilstand enten det er alkohol eller andre stoffer slik at trådstarter får det litt bedre med seg selv. Det å drite seg ut er menneskelig og det skal være flaut for da husker man den følelsen og prøver å unngå den i framtiden. Jeg har selv kledd meg helt naken på nachspiel og prøvd meg på alle på festen og gnir pikken min i trynet til både gutter og jenter som sitter i sofaen. Snakker vi fylle angst da? Å ja...
Vis hele sitatet...
Min verste fyllehistorie var på "klassefest" i 3.klasse på VGS. Hos bestevenninna til hun jeg var SKIKKELIG forelska i. Hele klassen var invitert. Og alle kom. Hun jenta og jeg hadde snakket sammen i et par uker, og jeg tenkte for meg selv at dette gikk riktig vei.

Kvelden begynte veldig bra. Alle danset til gamle slagere og koste seg. Flere ganger fikk jeg og en kompis hele klassen til å le, og crushen min satt seg helt frivillig på plassen ved siden av meg. Noe jeg syntes var stas!

Vi hadde altfor mye drikkevarer på bordet i forhold til hvor mange vi var, og hvor lite vi tålte. Alle hadde med nok drikke hver til å bli fulle, men i tillegg stod det tre vodkaflasker på bordet, sammen med noe annet som jeg ikke husker.
Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at DETTE var kvelden jeg skulle havne i senga med hun jenta.

Jeg drakk mer og mer utover kvelden, og etter en stund gikk det opp for meg at jeg nesten hadde drukket en hel vodka-flaske alene, i tillegg til en 6-pack.
På dette tidspunktet blacka' jeg ut, så det er kun bruddstykker jeg husker etter dette. Jeg hadde gått bort til crush'en, skulle fortelle henne noe, men endte opp med å SPY ned hele henne og ødelegge hennes nye kjole. Videre spøy jeg ned hele gangen og badet til venninna hennes. Ble kasta ut av sinte klassekamerater, de tvingte meg inn i en taxi jeg måtte betale selv. Regninga kom på 1400 kr fordi vi bodde i forskjellige kommuner ......

Våkna opp dagen etter av at jeg lå i gangen hjemme på harde fliser, rett innenfor inngangsdøra, i mitt eget spy såklart. Morra mi var så forbanna at hun kasta en bøtte med iskaldt vann over meg. Sjokket over vannet var ikke det verste, men når det gikk opp for meg hva som faktisk hadde skjedd kvelden i forveien. Kan trygt si at det er den lengste søndagen i mitt liv.

Ringte bestekompisen min, som sa at jeg også hadde skreket til den nedspydde crush'en min, med hele klassen tilstedet: "Tilgi meg, værsåsnill tilgi meg, for.. JEG ELSKER DEG!"

Fikk mer enn bare rare blikk på mandagen som kom. Vurderte å ta livet mitt flere enn én gang den påfølgende uka. Møtte likevel opp på skolen med en helt vanvittig skam. Noe jeg er glad for i dag.

Historien ble en gjenganger i klassen, og det var alltid noen som passet på å minne meg på kvelden i løpet av en skoledag. F.eks "Hvordan går det med deg og hun jenta??" "drukket noe mer vodka i det siste??".
Tenkte for meg selv at jeg kommer til å bli mobbet for dette resten av skoleåret. Vurderte flere ganger å gi opp skolen og heller ta meg et friår. Men da ville jeg blitt "Han som slutta på skolen fordi han dreit seg ut i fylla". Det hadde jo ikke lyst til å være han heller.

Flere uker gikk, folk fortsatte i tide og utide å erte meg for at jeg dreit meg ut så monumentalt. Etterhvert syntes jeg det ble litt gøy selv og kunne le av det hele, hvis noen begynte å fortelle det. Jeg fikk heldigvis litt avstand til det, og kunne være med på "joken" siden det var jeg som var "joken". Da gikk det opp for meg hvor latterlig det hele var. Senere har jeg dratt opp historien i ulike settinger for å lette på stemninga

Og for å oppklare: Jeg endte selvfølgelig aldri opp med hun jenta.
Sist endret av Molekev; 28. april 2017 kl. 03:26.