Sitat av
stagg
Er det bare jeg som synes Jula er et j.... mas?
Nei.
Først skal man spare penger til alle julegavene man må kjøpe.
Så må man planlegge hva man skal kjøpe som de ikke trenger, til noen man ikke kjenner, for en pengesum man ikke unner de.
Deretter skal pakkesending planlegges og sørges for at ikke blir gjort for sent, men tidsnok til at de kommer frem til jul. Gud forby om brødristeren kommer frem i romjula. De har sikkert bare to fra før.
Så må man sørge for å få ut julekort til de nærmeste, med bilder av en lykkelig familie med et påtatt smil, fotografert av en overbetalt sleip fotograf. Julekortene må naturligvis inneholde noen velvalgte ord om året som gikk. Tenk om mottaker ikke føler at det blir lagt arbeid i kortet?
Nå nærmer det seg jul, snøen har lavet ned i dagesvis. Over isen, naturligvis. Og i gatene kjører Mesta og strør salt som aldri før, som til slutt havner på bilvinduet ditt.
Kjøleskapet skal fylles helt opp, helst slik at døra ikke går igjen. Dette krever timesvis med handling i butikker du ikke liker, blant folk uten oppdragelse og til slutt i en kassekø som aldri vil ta slutt.
For ikke snakke om parkeringsplassene på kjøpesentrene. Halvparten er borte fordi senterledelsen ikke vil bruke for mye penger på brøyting, og resten av parkeringsplassene er okkupert av dobbeltparkerte storfamiliebiler kjørt av nærsynte 90 åringer som ser doble striper. Selv om stripene er under snøen. Heldigvis er det ingen som ser handikappskiltene heller.
Rett før jul når du har siste innspurten på jobben oppdager du selvfølgelig at du har glemt den viktigste presangen av de alle: til din samboer. I villfarelse og uten peiling på hva hun ønsker seg(selv om hun har hintet(#"€%"#%) om det de siste 8 månedene, dvs siden hun sluttet å furte over fjordårets "slager") går du inn på den dyreste gullsmeden på det nærmeste senteret. Selgeren i kassen gnir seg i hendene og vet akkurat hva som venter, vet akkurat hvorfor du er der og vet akkurat hvordan han skal gi deg den dårligste samvittigheten så du bruker ALT for mye penger på et smykke hun egentlig ikke trenger og ikke kommer til å bruke(fordi det er så fint og dyrt). Og så lurer man seg selv til å tro at det blir bedre i år selv om gaven i fjor kom fra samme butikk(men kostet litt mindre).
Så blir det endelig julaften. Man drar med seg sure unger som maser om pakker rundt til nære venner og familie og later som om alt er bra og lykkelig. Selv om man er sliten, lei, sulten og egentlig ikke interessert i å være andre steder enn hjemme. Allikevel må man ikle seg finstasen(som er blitt hakket mindre rundt livet fra i fjor), smile til alle og komme med fraser som "nå var det endelig jul" og "godt det bare er jul en gang i året", uten å legge for mye trykk på ordene så folk tror du faktisk mener det.
Endelig skal man hjem til seg selv(eller svigers). Der er det endelig satt på julemusikk, juletreet er pyntet og lukten av pinnekjøtt sitter i hele huset. Ungene maser mer og mer om pakker, samboer er sur fordi svigermor kontrollerer for mye på
hennes kjøkken. Svigerfar drar noen spydige ekle vitser som lyser av alkohol og mannsjåvenisme lang vei. Du ler med, for å ikke lage dårlig stemning.
Etter noen timer er alt over. Middagen er fordøyd. Klærne er igjen blitt litt strammere, ungene er fortsatt sure, men nå fordi de er overtrøtte og sultne. Over alt er det søppel, rot, papp, papir, konvolutter, gavekort, pakketråd, klær, leker, kjøkkenredskaper, brødristere og ullsokker.
Og endelig kan man med god samvittighet si "det er godt det bare er jul en gang i året" og legge så mye følelser i setningen som man bare vil.
J**la god jul, medfreaks!