Vi har beviser på at vinden eksisterer sjøl om den ikke er synlig, den kan detekteres på andre måter. Det var forresten et skrekkelig dårlig argument. Vi har derimot ingen troverdige bevis på at det eksisterer noen form for helbredelser som fungerer utover placeboeffekten, og en kan si akkurat det samme om Gud. Disse to formene for overtro er basert på antakelser og ingen konkrete bevis.

Så att ein person er sjuk blir frisk, er ikkje bevis nok for deg at denne personen har hatt ei eller anna oppleving av noko som ein ikkje klarer forklare, som førte til det bedre. Du klare ikkej bevise det, du kalrer ikkje forstå det, det er nokre ting som ein ikkje skal forstå her i livet. Men det er heilt naturlig når ein er ein del av det.

Gud ser alt? Han ser ikke alt, og forstår ikke alt, men vil alltid være på leit etter de og se å forstå alt. Akuratt som du gjør nå.
Gud har evig liv? Yes
Gud er ikke skapt men alltid eksistert?
Gud er universet og universet er gud? Ja, hvorfor? Fordi enhet er alt, alt som eksiterer er 1.
Du inni alt. i mangel på bedre utdypelse.
Det finnes bare en gud? Det finnes bare en skaper av alt, men flere utvidelser av "guder".
Universet hadde ikke eksistert hvis det ikke fantes gud?Det å ikke eksistere er en illusjon,
tenk deg godt om, hva er "ingenting" .. elle "det å ikke eksitere",hva er de?.Jeg overlater resten av svare til deg.
Also, de hadde vel også blitt ca de samme some å spørr om dem hadde lagt alle de tøffe bilspillene viss biler ikke hadde eksistert,
trenger jo en modell i spillet??


Nå med det jeg har skrevet ovenfor, forstår dere ikke at det er vi, oss mennesker som er gudene?
Og du har muligheten til å prøve å forstå, hva og hvorfor du er, rett og slett finne utav deg selv!. hvor gudlig er ikke det????

Med de sakt, så har jeg ingen forventninger til noen skal tro mine ord, or whatever.
Sanhet er noe du oppdager selv, og ikke gjennom andre, da blir det bare "Tro" utav hele suppa

Jeg har ikke mer/mindre respekt for de som er kristne, men jeg tror en gjennomsnittslig religiøs person er dummere enn en gjennosnittslig ateist.

Joda, men er jo forskjell å tro på teorier som er forsterket av masse eksperimenter, enn å tro på f.eks. kristendom som jeg ikke ser én eneste grunn for å tro på, og bibelen inneholder vel hundrevis av påstander som har blitt motbevist.

http://www.27bslash6.com/easter.html


Han her vant kristen diskusjonen på internett for lenge sia. Så vidre utkjempelse er unødvendig.

Syntes da denne er ganske fin

http://www.youtube.com/watch?v=jk6ILZAaAMI

Selve poenget hans kommer frem fra ca 3 minutter

Når man er inne på temaet Gud (og religion) er dette en fin film man bør ta seg tid til å se: http://www.youtube.com/watch?v=sXhLxl5tM9Y

And I quote: Religion must die for Mankind to live

Javel ja, så scientologi er en dårlig sci-fi historie?

http://gallery.roadbikereview.com/data/roadbike/500/christianity.jpg
Finner det like sannsynlig at magi eksisterer, men hvis jeg skulle valgt av de to så hadde nok magi veid tyngst. Fly virker jo sykt mye diggere enn å gå på vannet
Elsker dette spirituelle supermarkedet som religion og tro har utviklet seg til.

etter hva jeg har lest så kom smellet av at antimateriale kom i kontakt med ett eller annet, å skapte en reaksjon! :P

og jo, jeg ser på det som fult moralskt riktig å se "ned" på en religiøs, kanskje ikke i samfunnet, men for meg personlig. Så har jeg knapt respekt for religøse, bare fordi deres uvitenhet, naivietet, evne til å se bort fra det negative er helt absurd! gå til en psykololg!

Så du synes at det er riktig å undertrykke de som ikke tror det samme som deg?

Det er slik jeg tolker det du sier nå

Som det er sagt så mange gange tidligere så ligger bevisbyrden hos de troende i slike sammenhenger, for meg stiller dette på lik linje som å påstå at spøkelser finnes.
Jeg mener at en påstand som fornekter Guds eksistens er like gyldig som en påstand som går motsatt vei, faktisk mer gyldig og troverdig- rett og slett pga. vi aldri har fått noen konkrete beviser for Guds eksistens.
For min del blir det da logisk å gå ut fra at: Jeg mener at denne påstanden styrkes når man tenker på at "underets tid" var for flere tusen år siden da mennesker var svært mottagelige for alt som hadde med guder og mytologi å gjøre og dessuten var religionsfrihet i praksis ikkeeksisterende.
Dessuten ble individer som hadde opplevd angivelige mirakler mottatt med stor oppmerksomhet og ståhei, de ble nesten som lokale folkehelter.
Nå er vi generelt sett mer reflekterte, vitenskaplig anlagt og oppegående individer enn for feks. 2000 år siden.

Noen som har lekt hviskeleken?
Prøv da å klemme inn de faktorene jeg nevnte ovenfor inn i leken for så å utføre et slags tankeeksperiment som går ut på hvordan litt merkelige hendelser plutselig kan oppfattes som de mest overdådige mirakler.
Jeg syns ikke dette er spesielt vanskelig å forstå.

Og til slutt; hvilke undere har vi sett i nyere historie?

Her kan man lese mer om hvordan man skal forstå og tolke vrangforestillinger, poenget mitt kommer først etter eksempel 4, men det kan være lurt å lese hele artikkelen: http://departementet.org/v1/2010/11/...orestillinger/

Det er mulig at jeg tar uttalelsen din ut av kontekst ved å markere den, men da får du heller følge opp.

Mister troen på menneskeheten når jeg leser ting som kristene skriver.... Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan ett menneske kan bli så hjernevasket, naiv og rett og slett dum. Voks opp og slutt å tro på fantasi figurer for faen.

Men hvem står igjen og høres splitterpine gal ut?

Han som sier "Hei jeg tror det er en dude som har skapt alt og han ser alt i hele verden"

Eller han som sier "Jeg tror du er sånn godt på vei hjernevaska"

Ikke trangsynt i det hele tatt de såkalte religiøse? Jeg tror Gud er en oppfinnelse for at de maktsyke personene her i verden skal ha noe å kontrollere massene med. Svake mennesker har en tendens til å måtte ha noe å tro på i en kaotisk verden. Ser det samme over hele linjen, de har igrunn veldig ofte ikke egne meninger, selv om sin egen tro og det meste av deres meninger kommer fra den lokale presten/mullaens tolkninger av eventyrbøkene i respektive religion.

Denne må du lengre ut på landet med. Jeg nekter å tro at tom. flertallet av de her inne ("geeksene") er gnostiske ateister.Å si at en tro er fornuftig, det skurrer kraftig med minne forestillinger om begrepene.Dette virker særdelese lite fornuftig (jfr. den forrige biten jeg siterte deg på).

"Dessverre"? Hvorfor bruker du dette ordet?

No. Not right. Tvert imot tror jeg den fører med seg en hel haug problemstillinger og utdaterte doktriner, som fører til at folk føler, tenker og gjør helt forferdelige ting.

Isåfall har det ikke blitt brukt på riktig måte. Situasjonen som den er idag mtp religioner vil jeg kalle alt annet enn et "rolig og nyttig samkvem".

Kan du spesifisere hva du mener med "der ute"? I tillegg lurer du inn én eller flere guder her. Hvorfor? Du virker som såpass vag at du kunne sagt "tja... kanskje?" om jeg fortalte deg at jeg tror vi alle stammer fra snørret til en svær usynlig hamster. Til og med om du ikke kan si med sikkerhet at hamsteren(/guden) ikke finnes, så er ikke dette en bra grunn til å tro på den.

Jeg gjør antagelsen at du her mener noe som "flotte jenter omtrent på din alder". Hvorfor kalle dem gudinner? Joda, det kan godt menes som en slags spøk og/eller smiger til kvinner, men hvorfor bruke ordet "gudinner" om dem? Det virker som om det herifra er kort vei til å si "imponerende/flotte ting kan ikke skje uten at en eller annen gud har en finger i spillet". Det forringer og bagatelliserer det mennesker har fått til.

Det samme må vi om Russells tekanne, og den usynlige hamsteren min. Det virker som om du forventer at vi kan bevise eller motbevise eksistensen til dem alle i fremtiden (nei; poenget til Bertram Russell var ikke å få folk til å bygge teleskoper gode nok til å kunne oppdage en tekanne. Her er poenget oppsummert i en setning.)

For 5 tusen år siden levde det folk som var like intelegente som oss

Vis hele sitatet...

Arten vår blir smartere for hver generasjon. Ikke at dette bidrar mye til diskusjonen

1: Antall er ikke noe argument. 2: Har du ett konkret eksempel? Hvordan skal man kunne argumentere mot noe så vagt som "flere hundre forskjellige"?

Mennesket er nysgjerrig. Denne nysgjerrigheten har ført til massevis av flotte ting. Det virker som om du bruker "ingen vet hvordan verden ble til" som et argument mot å gruble på det. Tvert imot; jeg vil heller si "hvorfor gruble på noe vi vet, når vi kan gruble på noe vi ikke vet?". (Jeg går forresten ut ifra at du mener "universet" når du sier "verden". Jeg tror du kan dra nytte av å lese litt om sikker viten.)

...
Du ville ledd av ham. Men ikke fordi han trodde det på dårlig grunnlag (som btw kunne tolkes som hyklersk når det kommer fra en kristen), men fordi du "ser på det som en heller dårlig sci-fi historie"? Jeg vet ikke helt hva som ville vært mest hyklersk av deg, og ser frem til at du prøver å svare på Sargasm.

Den gruppen mennesker jeg først kommer på når jeg leser dette er vitenskapsfolk. Forskere. Seriøse vitenskapsfolk er veldig forsiktige med å si at de har sikker viten om noe.

I motsetning til mange religiøse, som ofte er gnostiske.

Hvorfor bruker kristendommen da fortsatt hele bibelen, og ikke bare NT?

Hvorfor skulle det at en person som var syk ble frisk være et bevis for en opplevelse vi ikke kan forklare? Det finnes medisinske forklaringer på at syke personer blir friske. Hvorfor skal vi ikke bruke disse?Hvorfor er det "noen ting en ikke skal forstå i livet"? Og hvem er det som "bestemmer" hvilke disse er? Er det slik at t.d. et naturfenomen vi ikke forstår, ikke skal forstås, helt til vi forstår det? Grensene blir skjøvet fremover for hver oppdagelse?

Igjen et argument om sikker viten. Med dette høres du ut som en silopsist, og dét bringer ihvertfall ikke diskusjonen videre. Du likestiller andlov5000 sine velbegrunnede antagelser og forestillinger, med dine egne. Som ikke er velbegrunnede. En motbydelig måte å diskutere på.

Jeg tror foredraget "A Universe From Nothing", av Lawrence Krauss vil interessere deg veldig.

Hvorfor er du sikker på dette? Og er det et gyldig argument at du liker å tro noe? Harris sin kjøleskapsdiamant popper opp i tankene mine (Trenger bare Ctrl+F ned til avsnittet, uten å lese det før).

Hvorfor da kalle dette "gud"?

I rest my case.

Robot Unicorn Attack. Kom tilbake når du har bedre argumenter.

Nei. Det forstår jeg ikke. For ovenfor skriver du bla.a. at:

• guden har evig liv
• guden er universet

Derfor forstår jeg det ikke.

Med de beskrivelsene av guder jeg har hørt og lest, vil jeg ikke si at dette er "gudlig" i det hele tatt. Menneskelig? Absolutt. Men ikke "gudlig".

Dette har jeg faktisk full forståelse for.

Jonta
Agnostisk ateistisk antiteist

En stille applaus til deg Jonta.

Selv liker jeg ikke tanken på at andre enn jeg skal bestemme hva jeg skal legge i et så viktig begrep som gud. Mange organiserte religioner, slik jeg ser det, hindrer mennesket i å utfolde seg selv og reflektere på egenhånd over ting som angår vårt forhold til livet og naturen, både på et vitenskapelig og spirituelt plan. Å snakke om gud som et selvstendig vesen (og enda verre, en mann), noe separat fra resten av universet og det naturlige blir helt ute på viddene for min del, og også noe skummelt, siden ikke lar mennesket få en viktig kontakt med seg selv og naturen som vi og alt annet er en del av.

Hvis man tenker selv, og stiller seg åpen for andre syn på gud enn det som er fastsatt av folk for tusenvis av år siden, kan begrepet gi en helt annen mening. Man må også kvitte seg med tanken på gud og lignende som en motsetning til vitenskapen. Ens syn på gud trenger ikke å stride med vitenskapelige prinsipper, men tvert imot passe godt sammen, enten det angår biologi, fysikk eller matematikk. Det er ikke noe problem å se gud i alle disse uendelig mange systemene som vi er omgitt av, og selv spiller en rolle i. Det er en mangefasettert intelligent kraft som inngår i alt, som tross alt er veldig lett å se og oppleve til enhver tid, hvis man ikke blindt følger et snevert syn på intelligens som noe vi mennesker har som unik egenskap.

Kjipt at intelligente personer tror på slik nonsense bare fordi de ble fortalt noe som unge...

Jeg aner ikke hva som forårsaket Big Bang, og isteden for å spekulere om hva det var uten noen som helst anelse sier jeg at jeg ikke vet.

At du liker å tro at det finnes noe annet enn kjøtt og blod har jeg forståelse for. Jeg liker å tro at jeg skal vinne i lotto. Jeg har også vanskelig å akseptere at materie og liv kan oppstå av seg selv, men jeg trekker heller ingen konklusjoner om guddommelige skapninger. Her er hva jeg ikke forstår: Religiøse forstår ikke hvordan Big bang plutselig skjedde. Helt forståelig. Det vet ikke jeg heller. Vitenskapen har bevis for at det skjedde, men ikke nøyaktig hvordan og hvorfor. Isteden er det helt logisk for en troende at en gud alltid har eksistert. Hvorfor gir dette mer mening? Hvordan oppstod isåfal gud?

Har kristendommen i det hele tatt definert hva "Gud" er? Vet de hva de tror på?

Du kan lære mer om emnet her: http://no.wikipedia.org/wiki/Gud

Jeg mister troen på menneskeheten når jeg leser både det kristne, muslimer, jøder, ateister, osv skriver. Men jeg får jammen meg litt tro tilbake når jeg leser ting andre folk i de respektive "gruppene" skriver.

Moralen? Kansje litt enkelt å dra alle under en kam.

Jeg drar alle under en kam, rett og slett fordi alle relgiøse jeg noensinne har snakket med er sånn. Og fordi alle kristene tror på gud, en fantasi figur... Derfor drar jeg dem under en kam.

Gud finnes, han går rundt i verden med hvit kappe og leker snåsamannen.

Det de har kommet fram til er så klart et steg i en positiv retning i forhold til vitenskapen, men jeg valgte å bruke det ordet som en "innledning" til hva jeg senere skulle skrive.

Hvorvidt du ser på sitatet fra "vilanden" som feil får være ditt eget problem, men at gjennomsnittlige kristne/troende automatisk fører med seg forferdelige tanker, handlinger og følelser er ikke riktig. At religion i seg selv har ført til konflikter, problemer og andre hårreisende konsekvenser skal jeg si meg enig i, men på et hverdagslig nivå vil jeg ikke si det fører til noe negativt.

Jeg har mange kamerater, veninder og andre bekjente som er troende, og jeg har hittil ikke opplevd noen negative "bieffekter" av troen deres. Spesielt blant de jeg vet er psykisk svake og som også har falt ut av "samfunnet". Mange av dem har funnet lindring og avlastning i religionen, og
blant disse har mange klart å gjenoppbygge et nettverk av venner og andre ytre støttespillere "gjennom" troen deres.

Tror ikke på gud, tror det ikke før jeg ser det.
Men de som tror får bare fortsette de :P

De kristne fornekter andre guder. De fornekter de norrøne gudene, de fornekter de tusenvis av gudene fra hinduismen, de fornekter Allah, de fornekter Horus, Mithra osv. osv. De avfeier disse gudene som tull. Jeg tar det bare ett skritt lenger. Jeg fornekter også deres gud. Det er det eneste logiske.

Til dere som er kristne: har dere sett litt på historiske guder?
Hentet fra Motbevis #3 - Se på historiske guder på Departementet. Oversatt fra GodIsImaginary

Forskjellen er jo gjerne at vi aldri har sett noen tegn eller bevis til at gud fins?
Derimot har vi jo sett flere smell i himmelen, bare ikke like stort som det du snakker om nå. Derfor er det muligens lettere og tro på?

Bra skrevet!

Jeg mener at alle er gud!

Gud er Ingenting, ingenting er alt. hvorfår kalle ingenting, eller alt får gud? Gud er en skikkelse mennesket lagde, på noe "altomfattende, større" enn mannen på gata, - men, likavell alt, får mannen..

Dette blir vanskelig, jeg har feber.. Well be back!

Jeg spurte min gammle kirke kristne jomfrulige grantante Liv (hun ber hver kveld, vert måltid. o.sv), en gang, - "hvorfår tror du på gud?"
Liv sa,- "Fordi alle må tro på noe, hvis de ikke tror er de ingenting"..

Alla,- tro på gud om du liker denne twistinga? Or, me,- troen

Da jeg var 13 år hadde jeg ikke valgt meg ut noen tro enda. Hverken mamma eller pappa snakket om dette med å tro før jeg tok et valg selv. Etter å ha hatt kristendom, religion og livssyn på barneskolen fant jeg dette med religion svært merkelig. Så når jeg endelig fylte 13 og startet på ungdomsskolen startet jeg å lese bøker. Bibelen var den andre boken jeg leste og det første jeg tenkte når jeg var ferdig var, "Om det finnes en Gud har han en sinnsyk form for humor". Etter dette har jeg lest andre religiøse tekster fordi det er interessant å se hvordan reiligon har påvirket mennesket.

Den dag i dag tror jeg kun på at alt er relativt.

Men hvorfor vil du bruke begrepet "gud" om dette? Spør du fem personer om hva "gud" er får du 17 forskjellige svar (lignende gjelder ordet "kristen"). Det bærer en hel haug assosiasjoner med seg, fordi folk har brukt begrepet om en hel masse forskjellig. Akkurat som "spirituell". Relatert finner vi peudovitenskaper (pseudo - gr, av pseudes 'falsk') har misbrukt begreper som "energi", "kraft" og "vibrasjon" (gjerne i flertall).

Sitat av Johnny B

Det de har kommet fram til er så klart et steg i en positiv retning i forhold til vitenskapen, men jeg valgte å bruke det ordet som en "innledning" til hva jeg senere skulle skrive.

Vis hele sitatet...

Da foreslår jeg at du bruker et annet ord neste gang. Jeg vil ikke se på det som negativt at man "kunstig" kan frembringe religiøse/spirituelle/<annet voodoo-ord> opplevelser (:

Dette vil jeg si meg uenig i, selv om den positive kristendommen som ser ut til å være dominant blant "personlig kristne" i Norge ser ut til å være flink til å fortrenge tanker om helvete, og å glemme bort GT.

At man ikke går omkring og funderer på hårreisende konsekvenser og implikasjoner betyr ikke at de ikke er der. Eller er du uenig i at troen din impliserer at du lever under et totalitært regime der du kan dømmes for tankekriminalitet, og som du ikke kan unnslippe ved å dø engang? Jeg begynner å tenke på saker som denne.

Om kun vil assosiere deg selv med deler av kristendommen/bibelen, så foreslår jeg at du kaller deg noe annet. Det har blitt gjort mange ganger før. Å kalle seg "kristen" er latterlig lite spesifikt. Enda bedre enn å kalle deg noe bestemt ville være å forklare folk hva du tror.[/quote]

Hvorfor vil du unnskylde for kommentaren din dersom noen ble støtt? Å unnskylde (som jeg heller ser blir endret til "ta tilbake") kommentaren sin for andre (gode) grunner, joda. Men "dersom noen ble støtt"? Slik kan du gå rundt og unnskylde deg dagen lang, og fortsatt ikke bli ferdig. Stå for det du mener!



Du har vel hørt om Descartes? Og silopsisme har allerede blitt nevnt. Kort sagt: å si "det eneste du kan vite med absolutt sikkerhet er at du selv eksisterer" bringer deg ikke videre.Det (altså det at "Du likestiller andlov5000 sine velbegrunnede antagelser og forestillinger, med dine egne. Som ikke er velbegrunnede.") er en motbydelig måte å diskutere på fordi det er, tja, urettmessig. Ditt grunnlag er mye verre enn andlov5000 sitt, og å likestille dem (og dermed avfeie begge, en fordel for deg, da du hadde verst grunnlag) synes jeg er en motbydelig måte å diskutere på.

1: Nei, det var ikke bare det du sa. 2: Se silopsisme og absolutt sikkerhet mtp viten. 3: Du kan ikke bevise et negativ (en ikke-eksistens). 4: Mange religioner (og om ikke de, så de som "tolker" dem, og ønsker at de fortsetter å ha makt og innflytelse) legger opp til at guden eller gudene deres ikke kan motbevises eller falsifiseres.

Hva skal til for å overbevise deg om det motsatte? Er du i det hele tatt åpen for det?Hvorfor tror du ikke på alt som står skrevet? Hvordan velger du/finner du ut hva du tror på?

Jeg mener du er dum!

Ser du hva jeg gjorde her? Jeg sa noe med lite/fraværende grunnlag, synes faktisk jeg har mer grunnlag for påstanden min enn du.

Gud er ikke en objektivt eksisterende fenomen, men noe hver enkelt har mulighet til å oppleve og anerkjenne. Det blir vanskelig å snakke om en objektiv eksistens i utgangspunktet, da all hjerneforskning stiller seg som en mosetning til dette; all vår virkelighetsoppfaning er kreert av nervesystemet og vi kan således ikke snakke om noe ytre objektivt rom, ihvertfall ikke samtidig som vi utdpyper et sentralt subjektivt syn som synet på gud blir. Man kan tilogmed forklare denne følelsen nevrologisk, og det er vist at den tar ugangspunkt i et område i temporalkoreks, uten at det gjør fenomenet mindre reelt eller betydningsfult, naturligvis; snarere tvert imot.

Ved å akseptere gud i alt, betyr det at gud er en del av en selv, og alt ved det. Det er et viktig skritt i dyp selvrealisering og hvordan man forholder seg til livet og resten av «virkeligheten» (som ikke er en absolutt ytre realitet, men en sinnstilstand skapt av hjernen, på samme måte som gud. Dette går i ett).

Kan si meg enig at det var et dårlig valg av ord.

Vel, nå har det seg slik at jeg per i dag aldri har opplevd å være i kontakt med noen kristne som tror de, selv etter døden, vil bli straffet for deres tankekriminalitet.

Så ja, jeg sier meg uenig i at troen til den gjennomsnittlige kristne impliserer at de lever under et totalitært regime. Nå har det seg også slik at den gjennomsnittlige kristne verken har lest bibelen, brukt noe nevnverdig tid i kirken og under svært få omstendigheter er nødt til å fortrenge tanker om helvete.

Dette betyr imidlertidig også at de jeg ser på som gjennomsnittlige kristne bare vil assosiere seg selv med deler av kristendommen/bibelen (ettersom svært få av dem faktisk har lest bibelen) så du har riktig i at det blir "latterlig" lite spesifikt å se på dem som kristne. Men det er slik de ser på seg selv, og jeg har ærlig talt ikke orket å ta deres feilaktige tros definisjon opp med dem.


Får jeg forresten lov til å spørre om hvor du kom fram til at jeg selv var troende?
(Jeg er forøvrig en agnostiker som sagte men sikkert tipper over til ateismen)

Det kan diskuteres. Alt er et konstant begrep. Relativt er det motsatte av konstant. Alt kan dermed ikke være relativt...

Slik jeg ser det kan du ikke unngå å inkludere en gud til ett vist punkt i de skapelses teoriene som finnes.
Hvis universet startet som en singularitet (Teh big bang) hvem/hva skapte singulariteten?

Jeg tror at gud og vitenskap må gå hånd i hånd når det gjelder akkurat dette temaet, da jeg ikke ser hvordan det ene kan ha oppstått uten det andre.

Men verden er ikke fornuftig. En tro som er fornuftig kan følgelig ikke være riktig.

Den kom rett ifra hjerte

Begrepet alt er abstrakt, ikke konstant.

Kanskje Gud finnes, men han lever i en firedimensjonal verden, hvilket betyr at han kan se oss, men vi kan ikke se han :P

Ellers så tror jeg at Religion er noe som er startet for å gi livet en hensikt og mening mer enn kun reproduksjon, og det er igrunn en fin ting. Religion gjør mange mennesker lykkelige, og det er svært ufint å rakke ned på de som har tro!

Visste dere forresten at religiøse er mer lykkelige enn ikke-religiøse? (http://news.bbc.co.uk/2/hi/7302609.stm), så hva kan være så utrolig galt med noe som i bunn og grunn handler om neste-kjærlighet og altruisme?

May God hit me with lightning if he exists!
EDIT: I'm still here.

OT: Dere som sier at Big bang ikke er mulig siden det oppstod av "ingenting" hvordan i huleste kom Gud til da?
Per idag er det ingen som vet hvordan Big Bang ble til. Det de sier med at; "Det oppstod av ingenting" og "Fysikkens lover gjør at det er mulig at 'noe' kan bli til av 'ingenting'. Med andre ord: DE VET IKKE.

"Viss d finnes en gud koffer e d barn i afrika som overleve hver dag?" -Quote Nytroe ;D

Jeg vet at scientologi kirken er basert på historiene til L. Ron Hubbard, har jo sett South Park Jeg skulle ikke fram til at det ikke var en dårlig sci-fi historie, jeg mener at kristendommen er like mye en dårlig fantasi historie som scientologien. Les teksten på bildet på nytt igjen

Og du ser på scientologi kirken som ren utnyttelse? Dette har kristne gjort i hundrevis av år, og fremdeles driver de på, bare at de nå har utviklet seg og har mer sofistikerte metoder

Den siste kommentaren min var heller satt litt på spissen, med tanke på at Jesus gikk på vannet, ville heller flydd liksom, eller tilbedt en som kunne fly.
Dette skrev jeg fordi religion har blitt altfor fritt, man kan jo bare skape sin egen religion ved å velge litt fra den ene og litt fra en annen. Synes at religion med dette har utviklet seg til noe som den enkelte kan bruke til rettferdiggjøre ens handlinger og tankegang.

Nei, takke meg til noe mer håndfast

Gir dette virkelig mening for deg? Det samme spørsmålet må jo stilles om hvordan gud" oppstod. Hvis det trengs en gud for å skape the big bang, hvorfor skal det ikke trenges noe som helst for å skape en gud?