Hei, har vært interesert i sånn derre medisinske ting for å tjene litt penger på si, å så over blod donering etc. Tydeligvis får man ikke penger for dette; men nontheless skjønner jeg ikke hvorfor folk ikke donerer regelmessig, det virker jo brilliant, man trenger ikke alt blodet sitt, hvorfor ikke donere det bort? Finnes det noe argumenter for/imot som jeg ikke har plukket opp?

Hvorfor gir ikke alle bort 1 krone hver dag til fattige land? Fordi folk bryr seg ikke.

Enkelte kan ikke donere blod pga piercinger, sykdommer etc.

Men ellers er nok problemet hovedsaklig at folk ikke gidder. Eller kanskje man heller skal si at det er for komplisert å skulle gjøre det.

Det er vel ganske strenge krav for å kunne donere også, er det ikke? Du skal ihvertfall ikke ha rushistorikk. Trudde faktisk du fikk betalt for å donere jeg. Er det blitt slutt på det?

Jeg tror faktisk det ikke er komplisert i det hele tatt. Ikke har jeg undersøkt mulighetene men jeg nekter og tro at det skal være vanskelig. Det er vel heller det å faktisk reise et sted og gjøre noe.

Det er ikke komplisert, og det gjør heller ikke vondt, men man må være sykdomsfri, over 18, og heterofil (Ja, faktisk).

Vel, det at man "mister" blod gjør jo ingenting. Kroppen produserer jo mer blod til deg og du donerer jo ikke bort så mye blod av gangen at man svimer av.

Jeg har hørt at personer med tattovering eller piercing kan bli blodgivere hvis arbeidet er utført av en godkjent bedrift i Norge.

På GiBlod.no står det følgenes:

Blodbankene følger følgende lover og forskrifter:

• Tilsynsloven
• Spesialisthelsetjenesteloven
• Legemiddelloven
• Smittevernloven
• Helsepersonelloven
• Helseregisterloven
• Pasientrettighetsloven
• Biobankloven
• Personopplysningsloven
• Blodforskriften

Noen ganger må også blodgiveren ha korte pauser ved blodgivning, som kan leses mer om på shdir.no sin "Veileder for Transfusjonstjenesten". (.pdf dok).

Jeg har aldri donert blod i hele mitt liv, er litt for redd mot sprøyter.

Men jeg er faktisk organ donor

Det finnes blodbusser

Personlig har jeg så sterk sprøyteskrekk at jeg sikkert ville ha gått til angrep på de som skulle ta blodprøven. Ellers er det sikkert mange som ikke tenker så mye på dette i sitt vanlige liv.

Du får betalt. I gratis brus og sjokolade og håndduker, kopper, sekker og lignende med blodbanklogo.

Kan man donere hvor som helst?

Er desverre ikke fra bergen, men drit fett om de kommer til min by.

Jeg har lyst til å gi blod, men på grunn av en matvareintoleranse får jeg ikke gjort det allikevel. Synes det er litt snodig at det ikke kan gjøres unntak når blodprøver tatt av legen viser at jeg ikke har noe dårligere blod enn andre.

Det er jo en del kriterier som nevnt, du må være heterofil, du må ikke ha skiftet sexpartner de siste 6 månedene og du må ikke bruke narkotika... Det fjerner ganske mange av de unge, friske ungdommene

For min del så blir jeg så dårlig, i form av at jeg fryser, svimmel, omtåket osv. Dette gjelder når jeg tar blodprøver så regner med at det ikke blir noe bedre av å gi blod. Dessuten er jeg under 18.

Det du sier her er jo et betydelig finansielt tap som noen rett og slett ikke har råd til å påføre seg.

Vil min astma/allergi utelukke meg som blod donor?

Jeg får blod selv om jeg donerer eller ei.

Digger det faktum at ikke alle har en slik tankegang.

70% av brukerne her inne sånn ca kan jo ikke gi blod.. pga narko og/eller for ung alder :P

Skal man ink bytte av sexpartner og sykdom iløpet av de siste 6 mnd, så er det nok enda færre...

Generelt så er det feilfrie og firkantete personer som kan donere blod..


Hadde man nå fått litt betalt for å donere blod, kunne man kanskje klart å bare holde seg til ei jente iløpet av 6 mnd..
Men før den tid skjer ikke noe sånt :P

La oss bare takke for at det eksisterer gode mennesker ute i verden som er villige til å fks donere bort blod av fri vilje.

Jeg kunne aldri tenkt meg å donere blod da jeg alltid har misslikt å ta blodprøve. Det er noe med det å suge blod ut av kroppen jeg missliker.

Er ikke det likegreit da? Så slipper de kaste bort penger på blod som ikke kan brukes uansett.

Dumt spørsmål, men kan sykehusene .. donere bort blodet ditt uten at du er klar over det ?
Jeg har aldri fatta hvorfor de tapper så sinnsykt mye blod.. Lå på sykehuset noen dager, og hver dag tappa de ganske mye blod - for å sjekke noe de hos legen sjekka ved et stikk i fingeren. Hvor gjør de av alt ? Tømmer de det ut?

- Hvorfor kan man ikke donere blod om man har piercing eller tattoovering ?

Kan vel være deler av metal inne i blodet/betennelse.

Hørte forresten på nyhetene en gang at de som tar blod ikke alltid er like renslige av seg heller.

Men grunnen til at nesten ingen gir blod er vel fordi di egentlig ikke gidder/tenker over det eller har andre problemer.

Jeg meldte meg inn som blodgiver, men i mitt yrke så jobber jeg stort sett ad-hoc, og når de ringer meg tre ganger mens jeg er ute på noe, og jeg ikke engang har telefondekning når det skjer merker jeg beklageligvis at blodgiving ikke er noe for meg.

Dog kunne jeg sikkert hatt godt av det da min blodprosent er unaturlig høy, og kan føre til økt trøtthet.

WTF?

Jeg gir blod! Det skulle da fanden meg bare mangle. Jeg er frisk, holder meg unna dop og har ingenting å tape. Det er sant at det stilles til dels strenge krav til det å gi blod, men kravene er ikke strengere enn at minst halvparten av Norges befolkning sikkert er skikket til å gi blod. Hvis man får ny seksualpartner må man vente 6 måneder før man kan gi igjen. Syns det er en semigod gjerning som ikke koster meg ei krone. Det er litt som å resirkulere papir og plast. Ikke noe stress, og du gjør noe bra for fellesskapet.

Det foregår på denne måten:

Hver tredje måned blir man kalt inn til blodbanken på ditt lokale sykehus og fyller ut en omfattende sjekkliste. Her får man spørsmål om sykdom, åpne sår, reiser, sex, osv osv.

Deretter snakker man med en sykepleier og måler blodprosent. Hvis man slipper gjennom legger man seg ned sammen med de andre og venter litt. Etter et par minutter kommer sykelpeieren igjen og begynner tappingen. Nåla er tykk som ei takrenne, men serriøst. Så vondt er det ikke.

Når posen er fylt opp av rundt en halv liter blod, tar man ut nålen. Man må ligge og vente 10 minutter før man får gå igjen og da ligger jeg og leser en avis og spiser litt kjeks og drikker ett eller annet. Så er man ferdig og man skriver seg ut. Da kan man velge å ta i mot ett eller annet piss, som for eksempel en kopp eller et håndkle. Alternativt kan man velge å gi spenna til en organsisasjon. Røde kors, barneavdelingen ved sykehuset ol.

Vil egentlig oppfordre alle som er friske og som er i et stabilt parforhold, eventuelt de som ikke syns det er det kuleste i verden å feie over en ny person hver helg, å melde seg. En gang ringte de fra sykehuset for å forsikre seg om at jeg kom til blodtimen fire dager senere. Da fortalte de at det var en 4 år gammel jente som skulle ha en heavy opperasjon og de trengte blodet mitt. Kall meg sentimental, men sånne beskjeder gjør noe med en.

Man kan gi blod 3-4 ganger i året. Ja, herregud for et pes!

Har bare et lite spørsmål:

Er det så utrolig stor blodmangel i Norge?

Hvorfor skal vi ikke hjelpe andre, om vi har sjansen til det?

Blod kan bare lagres i litt over en måned, så det vil alltid være stort behov for påfyll.

Ullevål er rimelig desperate etter blod så vidt jeg vet...

Det som er problemet for meg er for det første at jeg er under 18år. Men det jeg ser som det største problemet når jeg blir 18år er å måtte dra til et sted der de ta tappe blod. så vidt jeg veit kan de ikke gjøre det på det lokale sykehuset. og sitte i bil i 2timer for å tappe blod, og dra tilbake. Dette ville gått med en dag på dette, og jeg lever med nokså stort tidspress til vanlig. Men hvis det hadde vært mulig å dra til et nærme sted for å tappe blod ville jeg nok prøvd å gjort dette når jeg ble 18år

Ja, de fleste i Norge sliter jo som kjent med å gi 30 kroner i måneden til veldedighet, dessverre. Man kan jo ikke forvente at folk skal snu privatøkonomien sin helt på hodet heller, da!!

Det er totalt ulogisk. Hvorfor gi 30? Hvorfor ikke 300? Hvorfor ikke 456,54? Jeg stiller spm så absurd for å vise at det ikke fins noen definerbar grense for hvor mye en skal gi av moralske grunner, alle med et snev av intelligens skjønner dette.

Hvorfor noen faktisk gir blod, det skjønner jeg ikke. Folk tror at jeg er en snill boy i det daglige selv om jeg ikke gir blod. Det er ingen som får vite at jeg ikke gir blod, annet enn mennesker som er veldig misjonerende. Så dersom du ønsker å omgis deg med goodie goodies, så er det logisk å gi blod. Hvis ikke, så er det ikke mulig å se på dette som noe annet enn en defekt eller et slaggprodukt av en overlevelsesstrategi. Det må være snillheten i sin alminnelighet som gjør at disse menneskene ikke dør ut. Å være snill når du ikke får noe igjen for det, er nemlig totalt ulogisk.

Hvis du gir blod, så kan du også like godt begynne å jobbe på sykehjem på fritiden. Eller donere bort organene dine til kreftunger, litt sånn ala Will Smith. Slik form for selvutslettelse er helt pervers. Jeg er glad det fins mennesker som er like syke som dere. Om jeg har en ulykke noen gang, så er jeg glad det fins idioter å utnytte. Takk for blodet. Det vil si, jeg trenger ikke takke. Dere lar dere jo tappe allikevel.

Og mennesker har jo en lang tradisjon med å oppføre oss ulogisk.


Forresten kan jeg bare nevne at jeg blir litt smådårlig av å lese denne tråden. Jeg skjønner at det ikke gjør vondt og at det er noe jeg burde gjort (hvis ikke blodet mitt var så besudlet), men jeg har rett og slett en slags fobi mot blod og sprøyter og denslags. Jeg kunne godt ofret tre ettermiddager i året, men den helt utrolig ubehagelige følelsen jeg får når jeg kommer i nærheten av en sprøyte gjør det helt uaktuelt. Også det skitne blodet, da.

Hadde ingen gitt blod ville nok godt over halvparten av alle som har hatt behov for blodoverføring vært døde.
Stoler du nok på blodgass til å tro du skal overleve om du blir utsatt for en ulykke?

Dette burde være interessant lesning for deg. Ved å tappes for noen desiliter (sa noen en halv liter?) blod utsetter man kroppen for et veldig midlertidig, minimalt ubehag. Så vidt jeg har skjønt kan det sammenlignes med å reise seg litt for fort - er det også en pervers form for selvutslettelse?

I tilfelle du ikke skjønte det: Kroppen produserer nytt blod.

Hva er blodgass?

Jeg stoler på transfusjoner, som det heldigvis fins mer altruistisk innstillte mennesker som sørger for.

Argumentet "hadde ingen gitt blod" er ikke noe argument for meg, ettersom disse idiotene vil fortsette å gi blod, uansett hvor egoistisk jeg er. Derfor er det rasjonelt å være parasitt. Hvorfor gi når en ikke må? Basic spillteori. Prisoner's Dilemma

Akkurat som du sier så er det smak og behag. Noen mennesker har bare en gjennomgående vennlig innstilling og lever for å gjøre andres liv bedre. Selv har jeg ikke gitt blod eller signert meg som organdonor, men jeg beundrer de som gjør det.

Etter å ha lest innleggene dine kan jeg ikke si at jeg forbauses av din tilsynelatende syn på parasitter som den ultimate livsformen heller. Mennesker er forskjellige, og der andre kanskje trives i sykepleierrollen, trives du gjerne i rollen som ebolaviruset.

Men du har jo helt rett; det finnes jo drøssevis av menneskerettigheter som hindrer samfunnet fra å utvikle medisin og kurer mot slike som deg, så du har det jo som plommen i egget. Eller skal jeg si flåtten på virveldyret?

De gjør det jo av pure egoisme og for å dempe deres egen skyldfølelse. At noen gir blod, betyr ikke nødvendigvis at de tror de får noe igjen for det senere annet enn disse faktorene. Det virker som du har oppnådd likegyldighet, men er du virkelig så sort/hvitt som du beskriver? Hvis en 4 åring (eksempel nevnt tidligere i tråden) hadde trengt blodet ditt for å overleve, ville du takket nei, fordi det eneste du får ut av det er mindre skyldfølelse? Da får du jo noe ut av det.

Ulogisk med tanke på å eksistere, men totalt forståelsesfullt for idioter som prøver å forsterke illusjonene om at de ikke er egoistiske. Det finnes mange slike mennesker, om du ikke allerede har merket det.

Hehe, ser det for meg. Frisk, voksen mann sitter på legevakten med en sjelden blodtype løpende i årene. Inn døra kommer en 4 år gammel gutt på båre i full fart. Han blør og er livstruende skadet. Han trenger blod. Han har en sjelden blodtype - kun den friske, voksne mannen har blod som kan redde den lille gutten.

"Vi trenger blodet ditt", formaner legen stresset.
"Vær så snill!" skriker en fortvilet mor.
"Nei", sier mannen.

ja, flott scenario. kan vi snakke om realiteten igjen?