Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 6354
Tenkte lufte litt tanker og frustrasjon som alltid kommer på denne tida av året. Jeg er ekstremt irritabel for tida. Er lenge mellom positive øyeblikk. Skulle vært interessant om noen har noen synspunkter...

Jeg er en voksen mann som ikke har egen familie. Jeg hater noe så intenst alt som har med jula å gjøre, først og fremst gavestyret:

Jeg er oppvokst i en familie der jula betyr alt. Lang tid i forveien begynner voksne folk i min familie å mase om hva jeg ønsker meg, og ikke minst hva de måtte ønske seg. Gavetradisjonen er så sterk at hvis jeg fronter min mening så fleiper de det bare bort eller de ser på meg som verdens særeste. Jeg sier at vi som bor i Norge har alt vi trenger til en hver tid, og jeg syns det er tull at voksne mennesker kjøper ting til hverandre og at jeg er kvalm av alt kjøpehysteriet og overforbruk.

Jeg sier at jeg ikke kommer til å kjøpe gaver til de voksne, men da opplever jeg faktisk at familien (voksne) blir snurt og syns jeg er helt fjern. I år tenkte jeg ta en ferie og reise bort fra alt, men feiga ut i siste lita og venta til litt utpå nyåret - Fordi jeg tross alt har onkelbarn jeg vil være med, og jeg har et supert forhold til alle i min familie ellers.

Det å si min mening, f.eks. at man kunne gitt en gave til flyktninger, en organisasjon etc. er ikke en akseptert mening. Veldedighet driver vi rett og slett ikke med.

Jeg sier jeg har alt jeg trenger, og at ingen trenger å kjøpe noe. Da er svaret alltid "Neimen vi må jo kjøpe noe", og så sitter man på julekvelden og får ting man ikke trenger, fordi den som gir det bare kjøper for å kjøpe, ikke kjenner meg godt nok til å vite om det er noe jeg blir glad for. Det er snart ti år siden jeg sist tenkte at "Det var en veldig flott gave" og som jeg bruker de dag i dag. Julekvelden er koselig ellers med mat og drikke, men når gavene kommer har jeg faket takknemligheten hver jævla gang. Dette er det aller verste syns jeg, fordi det snart begynner å bli ganske tydelig at jeg ikke gleder meg oppriktig over det jeg får. Jeg har generelt i livet vanskeligheter med å glede meg over materielle ting. Fordi de er tilgjengelige til enhver tid.

Når det gjelder å kjøpe til andre, er bøker det eneste jeg kjøper med glede. Dessverre er det ingen i familien min som leser noe. Alle gaver vi gir er stort sett bruk-og-kast-ting som er glemt etter et par uker.

Jeg har en gammel tante som mener det samme som meg, og som ikke lenger feirer med oss nettopp på grunn av det jeg sier. Men hun har fått ny samboer og barn kan lett unnskylde fraværet med "Vi skal feire for oss selv". Det er veldig vanskelig for meg å ikke skulle feire med foreldre og søsken mer.

Skulle vært interessant å høre noen synspunkter? Er jeg for negativ?
I familien vår er vi stort sett bevisste på at grådige kapitalister har tatt over høytiden og presser oss til å handle mer av dritten deres. Gå din egen vei, hold fokus på familie, samvær og god mat. Ikke gi etter for det sosiale presset. Du kan jo selvsagt feire med familien din da jeg synes det er viktig å samles i jula. Men begynner dem å snakke om gaver så er det de som er sære, ikke du
Trist att du ikke har det noe greit. Det er mange som sliter i høytider som jul O.l. Det vanskligste for meg er å ha brutt med familien (foreldre/søsken) samt å ikke ha noe kontakt med min tidligere samboer og våre to barn. De siste 5 årene har jeg vært alene og har vell egentlig gruet meg til jul i flere mnd allerede.
Om du har lyst på en mer meningsfylt jul, så fins det jo alltids organisasjoner som lager julefeiring for andre som trenger det. Kanskje det kunne vært noe?
Sist endret av Antimatter08; 16. desember 2017 kl. 17:07.
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Trist att du ikke har det noe greit. Det er mange som sliter i høytider som jul O.l. Det vanskligste for meg er å ha brutt med familien (foreldre/søsken) samt å ikke ha noe kontakt med min tidligere samboer og våre to barn. De siste 5 årene har jeg vært alene og har vell egentlig gruet meg til jul i flere mnd allerede.
Vis hele sitatet...
"Problemet" mitt er bare en bagatell sammenlignet med alle dem som ikke har det ålreit i jula, fordi jeg har et godt forhold til familien min og at jeg vet at jeg aldri vil få et dårlig forhold uansett hva jeg måtte mene. Jeg er fullt klar over det da jeg skrev. For meg er det kun irritasjon, samtidig som jeg kjenner endel barn som ikke har det så bra og da forsterkes dette når jeg blir påmint på hva min egen familie mener jula skal være.
Sist endret av Sigur80; 16. desember 2017 kl. 17:11.
Helt enig med TS her. En god julemiddag med familie er det eneste jeg vil ha. Gaver er så bortkastet at jeg blir kvalm. Selv ungene i familien har så mye ting og tang at gavene de får er glemt etter et par dager.
Er veldig enig med deg, julegave shopping er overrated, vi kan jo kjøpe akkuart det vi vil selv. Blir som å kjøpe et gavekort, hva er vitsen?
Syntes bare at det er stressende med jul. Blir mye hyggeligere når jeg får kjæreste og flytter ut tenker jeg. Får for det meste bare drit uansett.

Men det var gøy å være barn når det var jul, mye morsomme leker.
Jeg skjønner deg veldig godt, og jeg føler det veldig mye på samme måten. Men altså, dersom du absolutt ikke kommer unna at andre på død og liv MÅ gi deg gaver, hvorfor ikke be om gaver som kan spises eller drikkes? På den måten kan du i det minste få noe som det er større sjanse du kan få glede av.
Smaken er som baken rett og slett. Alle kan ikke være glad i julen. Akkurat som du også sikkert har ting som du liker som majoriteten ikke liker.

Personlig elsker jeg julen og alt som kommer med. Godt øl, god mat og gaver.

Samtidig drukner litt av gleden til de som ikke har det så bra.

Derfor føler jeg med "bedre" etter en vipps til en organisasjon eller lignende. Foreksempel en som sikrer en julemiddag til de som ikke hadde fått ellers.

heartslava
Så stikk til utlandet og finn på noe annet. Du kan da være en kul onkel resten av året. En familie må tåle at ikke alle føler det samme om alle tradisjoner. Jeg kjøpte ikke noe til noen i år. Nå er jeg i India. På julaften er jeg i Nepal. Ingen jul å finne der. Utrolig deilig. Nå kan jeg bruke de pengene til å reise, og til å hjelpe en haug med mennesker underveis som faktisk trenger det.

Jeg tror ikke noen i familien min blir snurte for det, men det hadde ikke spilt noen rolle om de ble det. Jeg er en voksen mann. Jeg trenger ikke være med å leke jul hvis jeg ikke vil.
Sist endret av mentalmelt; 17. desember 2017 kl. 06:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg føler med deg, jeg føler tilnærmet det samme som deg også.
At dette plastmaset fremdeles tilbes gir meg lite håp for fremtiden.
Jeg er sjukt lei av jule-retorikken også, uansett hvor man går insisteres det på at det er jul, og hva er jul? Jo, den er magisk, eller kjærlig, eller ett eller annet vagt og positivt.
Det er klart det er trivelig å møte familien, spise og 'hygge' seg, men jeg kjenner begeistringen min blir kraftig svekket iløpet av ritualet.

Når det er sagt, er mentamelts forslag det beste, for det er faktisk opp til deg, du trenger ikke nødvendigvis reise bort, men du har like mye å si når det kommer til feiringen som de andre, du er da en av deltagerne, men det kan nok lønne seg å gjøre det med ett smil, og en smule tålmodighet.
I år er foreksempel nøttestek en del av julebordet, og gaven min går til flyktninghjelpen (tror jeg).
Det er over 20 år siden jeg sist brukte over kr 300,- på julegaver, tilsammen.
I år ble det kr 288,- som er kr 28,80 i gjennomsnitt.

Vi har en ganske grei regel her, ingen under 18 år kjøper julegaver, og ingen over 18 år får kjøpte julegaver (hjemmelagde går fint)

Hjelper på å bremse kjøpehysteriet hehe
Sliter litt med dette presset til å ha det hyggelig.
Har jobbet til sjøs de siste 8årene.
Alltid noen som sykemelder seg rundt juletider som har gitt meg muligheten å unngå denne høytiden såpass lenge.

Slepper somoftest å stresse med Julegaver, Jul, festing i romjulen, Nyttårsaften, min egen bursdag 21.des.. Svært behagelig.
Anonym bruker
"Overrasket Hest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Sigur80 Vis innlegg

Det å si min mening, f.eks. at man kunne gitt en gave til flyktninger, en organisasjon etc. er ikke en akseptert mening. Veldedighet driver vi rett og slett ikke med.
Vis hele sitatet...
Det er interessant at bakgrunnen til tradisjonen med julegaver er at de tre vise mennene ga gaver til Jesus. Så ikke til hverandre, eller til familiene sine, men til ham.
Her sitter jeg med gaver som et gru-fult sengesett og rosa superundertøy. Jeg hadde heller tatt pengene. Det er bare tull med disse gavene vi absolutt ikke trenger.
@SkyMarshal vi får hvert år 1-3 sengesett, og de passer _aldri_. Nytter ikke å si at vi ikke vil ha sengesett, nytter ikke å informere om hvilken størrelse sengesettet vi ikke vil ha må ha heller. :P
Anonym bruker
"Kvalm Ringsel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har en pose gaver stående her selv også. En ting av det er noe jeg kan bruke til noe. Resten er waste. For min del hadde ikke det å få pengene heller betydd noe.

En har nå det en trenger og det en ikke har men trenger klarer en fint å kjøpe seg.

Jul er fint det men ikke pga gaver.
Sa til familien at jeg heller ville dra til et "varmt land". Ble guilttrippa til å være hjemme. Skjønner deg godt op. Luftet ideen om å dra vekk til mormor, og hun var helt enig. Dra på ferie sammen og droppe gaver. Krysser fingrene for at det skjer neste år. Gir alltid broren min penger fordi vi begge er enige om at: man er best til å kjøpe det man vil selv.
Sitat av huehuehue Vis innlegg
Sa til familien at jeg heller ville dra til et "varmt land". Ble guilttrippa til å være hjemme. Skjønner deg godt op. Luftet ideen om å dra vekk til mormor, og hun var helt enig. Dra på ferie sammen og droppe gaver. Krysser fingrene for at det skjer neste år. Gir alltid broren min penger fordi vi begge er enige om at: man er best til å kjøpe det man vil selv.
Vis hele sitatet...
Gir dere hverandre bare samme beløp?
Sitat av huehuehue Vis innlegg
Sa til familien at jeg heller ville dra til et "varmt land". Ble guilttrippa til å være hjemme. Skjønner deg godt op. Luftet ideen om å dra vekk til mormor, og hun var helt enig. Dra på ferie sammen og droppe gaver. Krysser fingrene for at det skjer neste år. Gir alltid broren min penger fordi vi begge er enige om at: man er best til å kjøpe det man vil selv.
Vis hele sitatet...
Hvorfor gi penger i det hele tatt dersom dere begge er av den oppfatningen? De eneste to forløpene som kan skje her er A: den ene gir mer penger enn den andre, og en person vil sitte med skyldfølelse. Dersom du gir 500, og broren din gir 800 så vil dette være nøyaktig det samme som om du ikke ga broren din noe som helst, men broren din gav deg 300 kroner. Alternativ B er at dere begge to gir samme sum. Dette vil være det samme som om ingen av dere ga noe som helst.
Han er en del yngre enn meg, så jeg gir han penger, så finner mamma noe til meg "fra han"