Hei, ønsker ikke å snakke ned et familiemedlem, men denne personen sliter ganske så sikkert med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. Det ville dere og skjønt, om dere hadde levd dett på ham.
Han har behandlet min bestemor og far svært dårlig i åresvis, er veldig dominerende, tror han vet alt og må alltid har full kontroll. Alle andre er idioter. Til tross for at jeg nå selv er voksen, behandler han meg et lite barn, selv om jeg trolig er langt mer kognitivt oppegående enn det han er for øyeblikket.
Han er blitt enke nå, og har ingen utenom nærmeste familie. Han er blitt hakket mer vennlig, men mistenker at dette skyldes at han innser at ikke har noe valg, med mindre han vil dø aleine.
Helsen hans er dårlig, og har trolig ikke mange år igjen å leve. Om jeg tenker rent egoistisk, hadde det ikke brydd meg stort om han døde i morgen. Iskaldt å melde, jeg vet, men det er sannheten.
Men det er komplisert dette. Han er den han er, og det er det ikke stort å gjøre med. Jeg ønsker jo selvsagt at et familie medlem skal få en ok slutt på livet, men er svært vanskelig for meg å forholde meg til han.
Hva mener dere er mitt ansvar opp i dette?
Edit: mulig å gjøre tråden anonym nå i etterkant?
Han har behandlet min bestemor og far svært dårlig i åresvis, er veldig dominerende, tror han vet alt og må alltid har full kontroll. Alle andre er idioter. Til tross for at jeg nå selv er voksen, behandler han meg et lite barn, selv om jeg trolig er langt mer kognitivt oppegående enn det han er for øyeblikket.
Han er blitt enke nå, og har ingen utenom nærmeste familie. Han er blitt hakket mer vennlig, men mistenker at dette skyldes at han innser at ikke har noe valg, med mindre han vil dø aleine.
Helsen hans er dårlig, og har trolig ikke mange år igjen å leve. Om jeg tenker rent egoistisk, hadde det ikke brydd meg stort om han døde i morgen. Iskaldt å melde, jeg vet, men det er sannheten.
Men det er komplisert dette. Han er den han er, og det er det ikke stort å gjøre med. Jeg ønsker jo selvsagt at et familie medlem skal få en ok slutt på livet, men er svært vanskelig for meg å forholde meg til han.
Hva mener dere er mitt ansvar opp i dette?
Edit: mulig å gjøre tråden anonym nå i etterkant?
Sist endret av Ikkemathias; 16. november 2021 kl. 09:51.
Grunn: Vil bli anonym