Hei!
Jeg er i tidlig 20-årene og har levd hele livet mitt uvitende for at det jeg faktisk slet med hele tiden var at jeg er schizotyp. Dette ble forklart bort i ADHD og Aspberger (og veldig gode resultater på de diverse testene jeg gjorde på diverse intelligens-tester).
Wikipedia og SNL gir en god oppsummering. You will know if you know.
https://sml.snl.no/schizotyp_lidelse
https://no.wikipedia.org/wiki/Schizo...tsforstyrrelse
Jeg er av typen engstelig schizotyp, og for meg merker jeg at jo mer jeg finner "meg selv", jo mer distansert og angstfyllende blir det å være rundt mine venner, for jeg føler at jeg påfører dem en helt ekstrem belasting ved å begynne å åpne opp i hele min fortrengte barndom.
Hele min barndom er preget av utagerende adferd. Da jeg ikke var noe flink i større samlinger med mennesker uansett, er jeg idag ofte "muted" i samlinger større enn tre og fire. Selv når jeg skriver dette innlegget har en jeg en utrolig trang for å si HEI til den som også lever adskilt i en iterativ intens adskikkelse fra andre mennsker, der man VIL men aldri klarer å lette den evige iterative "frykten for å bli skånet eller lurt fra å vite hva den andre EGENTLIG mener".
Har dere hørt Pink Floyd's "Hey you", er det slik det føles. Men iterativt istedenfor sekvensielt.
Tallene på wikipedia anslår at 3% av verdens befolkning inngår under denne kategorien. Det virker for meg helt fjernt. Eventuelt så er det en superlav terskel for intensitet.
Jeg er ofte eksentrisk rundt mine nærmeste, men den indre driven for dette er en blanding av at jeg maskerer hvor "detatched" jeg egentlig er fra verdenen rundt meg, kombinert det håper om at min eksentriske, abstrakte og "multilayered" adferd vekker gnisten i en annen likesinnet rundt meg.
Det er lite tilpasset innhold og informasjon rundt schizotyp lidelse, og jeg skulle så gjerne funnet en gruppering eller samling med mennesker som også kjenner på det samme som jeg gjør. Om det er ufiltret glede, frustrasjon, delusjon, introspeksjon, fantasering, abstrakt humor, omsorg, klem, stillhet, ro, støtte, kjærlighet, hva enn det måtte være....
Jeg har lagt ved et bilde av James R. Eads... Det er denne eksistensielle energien fra et anne menneske jeg trenger...
Jeg er normal. Jeg har jobb. Jeg har bolig. Jeg har en plan for livet mitt. Jeg elsker min verden slik den er for meg. Selv om jeg har venner og familie som er glad i meg, så har jeg ingen å dele verdens største gave/byrde med....
Jeg er her.... Trilt den terningen...
Jeg er i tidlig 20-årene og har levd hele livet mitt uvitende for at det jeg faktisk slet med hele tiden var at jeg er schizotyp. Dette ble forklart bort i ADHD og Aspberger (og veldig gode resultater på de diverse testene jeg gjorde på diverse intelligens-tester).
Wikipedia og SNL gir en god oppsummering. You will know if you know.
https://sml.snl.no/schizotyp_lidelse
https://no.wikipedia.org/wiki/Schizo...tsforstyrrelse
Jeg er av typen engstelig schizotyp, og for meg merker jeg at jo mer jeg finner "meg selv", jo mer distansert og angstfyllende blir det å være rundt mine venner, for jeg føler at jeg påfører dem en helt ekstrem belasting ved å begynne å åpne opp i hele min fortrengte barndom.
Hele min barndom er preget av utagerende adferd. Da jeg ikke var noe flink i større samlinger med mennesker uansett, er jeg idag ofte "muted" i samlinger større enn tre og fire. Selv når jeg skriver dette innlegget har en jeg en utrolig trang for å si HEI til den som også lever adskilt i en iterativ intens adskikkelse fra andre mennsker, der man VIL men aldri klarer å lette den evige iterative "frykten for å bli skånet eller lurt fra å vite hva den andre EGENTLIG mener".
Har dere hørt Pink Floyd's "Hey you", er det slik det føles. Men iterativt istedenfor sekvensielt.
Tallene på wikipedia anslår at 3% av verdens befolkning inngår under denne kategorien. Det virker for meg helt fjernt. Eventuelt så er det en superlav terskel for intensitet.
Jeg er ofte eksentrisk rundt mine nærmeste, men den indre driven for dette er en blanding av at jeg maskerer hvor "detatched" jeg egentlig er fra verdenen rundt meg, kombinert det håper om at min eksentriske, abstrakte og "multilayered" adferd vekker gnisten i en annen likesinnet rundt meg.
Det er lite tilpasset innhold og informasjon rundt schizotyp lidelse, og jeg skulle så gjerne funnet en gruppering eller samling med mennesker som også kjenner på det samme som jeg gjør. Om det er ufiltret glede, frustrasjon, delusjon, introspeksjon, fantasering, abstrakt humor, omsorg, klem, stillhet, ro, støtte, kjærlighet, hva enn det måtte være....
Jeg har lagt ved et bilde av James R. Eads... Det er denne eksistensielle energien fra et anne menneske jeg trenger...
Jeg er normal. Jeg har jobb. Jeg har bolig. Jeg har en plan for livet mitt. Jeg elsker min verden slik den er for meg. Selv om jeg har venner og familie som er glad i meg, så har jeg ingen å dele verdens største gave/byrde med....
Jeg er her.... Trilt den terningen...
