Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  30 3249
Hei.

Jeg har endelig sett meg nødt til å opprette en tråd vedørende min psykiske helse. Det har seg slik at jeg er helt ufattelig selvbevisst og selvkritisk, noe som påvirker livet mitt i enorm grad. Dette gjelder i all hovedsak utsendee.

Jeg må se meg selv i flere forskjellige speil, samt ta selfie i flere ulike lys før jeg kan forlate huset. Dette er ikke en tvangstanke, men jeg må ha en bekreftelse for meg selv for at jeg ser akseptabel nok ut for å møte verden. Jeg stoler selvfølgelig ALDRI på de speilbildene eller selfiene jeg faktisk føler jeg ser bra ut på, men om det er noen av de jeg ikke føler jeg ser bra nok ut på, så blir hele dagen min ødelagt. Jeg bruker seriøst timesvis hver enste dag på å se på meg selv, og jeg drar sikkert opp frontkamera på mobil 50+ ganger iløpet av en dag.

Om jeg faktisk har en bra dag der jeg føler jeg ser bra ut, så er jeg proppfull av selvtilitt og syns selv jeg er verdens kjekkeste. På den andre siden, om jeg har en dårlig dag, og har fått bekreftet gjennom selfies og speil at jeg er stygg, så er jeg verdens styggeste og føler jeg verken fortjener å leve eller og være glad.

Alt dette fører selvsalgt til at jeg isolerer meg svært mye, og har mistet mange venner som en følge av dette. Men i mitt hodet er det bedre å være hjemme alene og ensom, enn å få bekrefetet av kompiser at jeg feks ser sliten eller trøtt ut. Dette høres sikkert helt sinnsykt ut for dere, og jeg har også innsett selv at jeg er syk. Jeg trenger hjelp. Hjelp til å forstå hvor meningsløst og ekstremt latterlig disse tankene jeg har faktisk er, og at det er så mye mere viktige ting å rette fokuset på. Jeg har forsøkt å prøve å overbevise meg selv om at selv om alle disse negative tankene om meg selv faktisk stemmer, så har det faktisk ingenting å si i det store bildet. Men dette er ikke noe jeg klarer å holde på i mer enn et par minutter. Jeg er lei og så ufattelig sliten av å konstant gå rundt å bekymre meg over dette hele tiden, men jeg er rett og slett for flau over meg selv til å oppsøke en psykolog for å prate ut om dette temaet. Jeg er jo gutt, og det er selvsagt ikke meningen at vi skal bekymre oss for sånt, det er et jenteproblem. Så jeg spør dere freaks: Har dere noen råd til en ødelagt og desperat sjel for hvordan jeg kan komme meg ut av dette helvete? Ja jeg skjemmes over å kalle dette et "helvete", da jeg vet at det er så mange som sliter meg "ekte" problemer, men jeg kan faktisk ikke noe for det, og dette er for meg et sant helvete.

Kan verdt å nevne at jeg opplevde reelle selvmordstanker etter jeg hadde vært til frisøren for et par uker tilbake.

Opprettet ny bruker for anonymitet.
Uff, det her høres virkelig ikke gøy ut. Jeg tror at siden dette er et så inngrodd og omfattende problem så er du nesten nødt til å dra til psykolog. Å ikke gjøre det fordi du er redd for hva psykologen tenker blir unødvendig, psykologen har nok vært borti mye rarere tilfeller enn det at noen er sykelig opptatt av sitt eget utseende. Jeg har selv snakket med psykolog om ganske sære ting og etter min erfaring så er de veldig flinke til å unngå at ting blir kleint. Jeg vet godt at skam kan være veldig handlingslammende, jeg sliter med akkurat dette i ganske stor grad selv faktisk, har utsatt å søke på div. jobber når jeg har vært arbeidsledig fordi jeg føler at jeg ikke fortjener jobben og slike teite ting der som bare ødelegger for meg selv. Det som er viktig i sånne situasjoner kan være litt though love mot seg selv, ala ''skjerp deg, dine reelle problemer er viktigere enn hvorvidt du er flau over å si dem til en psykolog eller ikke!'' og så minner seg selv på at det faktisk er et nødvendig inngrep.

Jeg har når jeg tenker meg om vært litt i samme båt for lenge siden, men ikke helt på samme måte. Jeg synes at det blir litt vanskelig å gi råd, fordi de åpenbare rådene har du vel sikkert allerede prøvd ut. Men jeg tror det hjelper å tvinge seg selv litt til å kutte ned på speilbruk og mobilbruk før man går ut døren og prøve det man har på å ikke grave seg ned i eget hode når man er ute, så kanskje over tid så vil problemet bli bedre? Kommenter gjerne i tråden senere angående hvordan det går videre med deg. Uansett, masse lykke til! Håper at ting blir bra til slutt!
Sist endret av Relevant; 19. august 2020 kl. 04:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
15 4
Sitat av Relevant Vis innlegg
Uff, det her høres virkelig ikke gøy ut. Jeg tror at siden dette er et så inngrodd og omfattende problem så er du nesten nødt til å dra til psykolog. Å ikke gjøre det fordi du er redd for hva psykologen tenker blir unødvendig, psykologen har nok vært borti mye rarere tilfeller enn det at noen er sykelig opptatt av sitt eget utseende. Jeg har selv snakket med psykolog om ganske sære ting og etter min erfaring så er de veldig flinke til å unngå at ting blir kleint. Jeg vet godt at skam kan være veldig handlingslammende, jeg sliter med akkurat dette i ganske stor grad selv faktisk, har utsatt å søke på div. jobber når jeg har vært arbeidsledig fordi jeg føler at jeg ikke fortjener jobben og slike teite ting der som bare ødelegger for meg selv. Det som er viktig i sånne situasjoner kan være litt though love mot seg selv, ala ''skjerp deg, dine reelle problemer er viktigere enn hvorvidt du er flau over å si dem til en psykolog eller ikke!'' og så minner seg selv på at det faktisk er et nødvendig inngrep.
Vis hele sitatet...
Takk for fin respons!

Som du sier så er dette et veldig inngrodd tanke og handlingsmønster, og jeg innser at det kan være svært konstruktivt å få hjelp av en proffesjonell. Bør dette da gå via fastlegen min?
Dysmorfofobi er nok det du lider av.
Du er ikke alene om den lidelsen og det er mye som kan Googles og leses om likesinnede som har det som deg.

Oppsøk lege eller psykolog, det er hjelp å få. "Syldommen" din er ikke så uvanlig, dyktige folk som kan hjelpe og veilede deg.
Trådstarter
15 4
Sitat av Sommersol Vis innlegg
Dysmorfofobi er nok det du lider av.
Du er ikke alene om den lidelsen og det er mye som kan Googles og leses om likesinnede som har det som deg.

Oppsøk lege eller psykolog, det er hjelp å få. "Syldommen" din er ikke så uvanlig, dyktige folk som kan hjelpe og veilede deg.
Vis hele sitatet...
Etter å ha lest litt rundt dysmorfofobi, så virker det absolutt som at det er det som plager meg. Problemet er jo selvfølgelig at om jeg går til psykolog med dette, men psykologen avviser at det er dette jeg lider av, og bekrefter da samtidig at alle de negative tankene jeg har om eget utsende har rot i virkelighet. Men det er kanskje uansett handlingene mine som definerer det, og ikke om det faktisk stemmer eller ikke?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
En tanke jeg fikk var at man kan jobbe med trangen til å sjekke seg selv ut i speilet, da det på en måte validerer tvangstanker rundt utseende
Trådstarter
15 4
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
En tanke jeg fikk var at man kan jobbe med trangen til å sjekke seg selv ut i speilet, da det på en måte validerer tvangstanker rundt utseende
Vis hele sitatet...
Uten tvil, men det føles klin umulig å unngå dette før man feks forlater huset eller skal møte noen.
Sitat av comtruise Vis innlegg
Uten tvil, men det føles klin umulig å unngå dette før man feks forlater huset eller skal møte noen.
Vis hele sitatet...
Folk er veldig forskjellige når det kommer til selvtillit, tanker om utseende osv. Det er ganske tydelig at folk trenger å høre forskjellige ting, tydelig at du trenger hjelp og ganske tydelig at du er av de som burde snu en del av tankegangen din og innse èn ting. Du har ett(ditt) liv, og du vil heller bruke det på å finne ut hvordan du kan akseptere flest mulig av de rundt deg, enn å bekymre deg for at andre ikke skal akseptere deg fordi ansiktet ikke er bra nok. Om det ikke er bra nok, so what? Alle, samma faen om de har tenna på tørk, lider av pigment forstyrrelser, er rusa til hælvette, er overvektige, sitter i rullestol, tror at jorda er flat, eller har kjeften full av baller, ja til og med voldtektsmenn har faktisk livets rett med null nabovarsling og straff tilsvarende 5-10% av hva de burde hatt her i vårt langstrakte, mangfoldige og inkluderende land.

Oppsøk hjelp og vit at DU ER BRA NOK.
Trådstarter
15 4
Sitat av knert1 Vis innlegg
Folk er veldig forskjellige når det kommer til selvtillit, tanker om utseende osv. Det er ganske tydelig at folk trenger å høre forskjellige ting, tydelig at du trenger hjelp og ganske tydelig at du er av de som burde snu en del av tankegangen din og innse èn ting. Du har ett(ditt) liv, og du vil heller bruke det på å finne ut hvordan du kan akseptere flest mulig av de rundt deg, enn å bekymre deg for at andre ikke skal akseptere deg fordi ansiktet ikke er bra nok. Om det ikke er bra nok, so what? Alle, samma faen om de har tenna på tørk, lider av pigment forstyrrelser, er rusa til hælvette, er overvektige, sitter i rullestol, tror at jorda er flat, eller har kjeften full av baller, ja til og med voldtektsmenn har faktisk livets rett med null nabovarsling og straff tilsvarende 5-10% av hva de burde hatt her i vårt langstrakte, mangfoldige og inkluderende land.

Oppsøk hjelp og vit at DU ER BRA NOK.
Vis hele sitatet...
Alt det du sier er jo riktig og helt rasjonelt, men uansett hvor mye jeg forteller det til meg selv, og begynner å faktisk bli overbevist om at jeg har klart å endre innstilling, så skal det bare ett bittelite tilfelle for at jeg er helt tilbake på kjøret igjen. Det kan feks være å se seg i speilet eller ta en selfie der jeg er misfornøyd.

Jeg hadde dog en ekstremt bra periode ifjor, som ble utløst av en hårklipp. Jeg kjørte ut til en innsjø og vurdere å drukne meg selv, men når jeg kom til mine fulle fem igjen, så gikk det en faen i meg, og jeg sverget på at jeg bare skulle gi faen i alt av negative tanker og fokusere på alt det positive i livet mitt. Det endte med at jeg fikk min første ordentlige kjæreste noen måneder senere, og jeg følte meg fri og i fred med meg selv for første på veldig mange år. Hun var til og med veldig pen og populær. Etter ca et halvt år hadde jeg en dårlig periode, og det endte med at jeg dyttet henne vekk og fikk hun til å gjøre det slutt med meg. Dette var i mars, og siden da har det vært helt drøyt jævelig å forholde seg til meg selv, bortsett fra en svært god periode i juni. Alt jeg vet er at en dag så skal jeg ha klart å legge alt dette bak meg, og leve et liv bestående av kjærlighet og fred for verden rundt meg.
Slett sosiale medier. Kast smarttelefonen din. Det høres muligens drøyt ut, men hvis du faktisk klarer det kan jeg nesten garantere et bedre liv i den andre enden. Jeg snakker av erfaring.

Det har aldri vært lettere å gjøre kule ting. Informasjon har aldri vært lettere tilgjengelig. Det har aldri eksistert flere interessante bøker, og de har aldri vært lettere å få tak i. Mozart ville vært grønn av misunnelse om han visste om alle mulighetene til å lære seg og til å lage musikk som finnes i dag. Nikola Tesla ville gitt armen sin for muligheten til å stikke bort på Kjell & Compani og plukke opp et Arduino starter kit for en skarve tusenlapp. Det har aldri vært lettere å lære seg hva enn du måtte ønske.

Men det har heller aldri vært lettere å bare kaste bort all tiden sin på nevroser, forfengelighet og meningsløs underholdning.

Du kan ikke bruke timesvis hver dag på å ta bilder av deg selv hvis du ikke har noe å ta bilder med. Kast telefonen din og bruk de timene hver dag på å bli god i noe fett i stedet, så skal jeg vedde jeg på at problemet går over av seg selv.
Sist endret av Gamgee; 20. august 2020 kl. 19:15.
Trådstarter
15 4
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Slett sosiale medier. Kast smarttelefonen din. Det høres muligens drøyt ut, men hvis du faktisk klarer det kan jeg nesten garantere et bedre liv i den andre enden. Jeg snakker av erfaring.

Det har aldri vært lettere å gjøre kule ting. Informasjon har aldri vært lettere tilgjengelig. Det har aldri eksistert flere interessante bøker, og de har aldri vært lettere å få tak i. Mozart ville vært grønn av misunnelse om han visste om alle mulighetene til å lære seg og til å lage musikk som finnes i dag. Nikola Tesla ville gitt armen sin for muligheten til å stikke bort på Kjell & Compani og plukke opp et Arduino starter kit for en skarve tusenlapp. Det har aldri vært lettere å lære seg hva enn du måtte ønske.

Men det har heller aldri vært lettere å bare kaste bort all tiden sin på nevroser, forfengelighet og meningsløs underholdning.

Du kan ikke bruke timesvis hver dag på å ta bilder av deg selv hvis du ikke har noe å ta bilder med. Kast telefonen din og bruk de timene hver dag på å bli god i noe fett i stedet, så skal jeg vedde jeg på at problemet går over av seg selv.
Vis hele sitatet...
Det du skriver høres ufattelig befriende ut, og er garantert en fantatastisk bra måte på å skifte fokus og få andre verdier. Problemet er at jeg blir fysisk uvel av tanken på å ikke ha et kamera som kan gi meg bekreftelse. Den sosiale angsten ville vært så enorm at jeg ikke ville hatt mulighet til å gå ut av huset.
Sitat av comtruise Vis innlegg
Det du skriver høres ufattelig befriende ut, og er garantert en fantatastisk bra måte på å skifte fokus og få andre verdier. Problemet er at jeg blir fysisk uvel av tanken på å ikke ha et kamera som kan gi meg bekreftelse. Den sosiale angsten ville vært så enorm at jeg ikke ville hatt mulighet til å gå ut av huset.
Vis hele sitatet...
Da foreslår jeg å gå ut og knekke telefonen din ute, så er du allerede ute.

Men helt seriøst: Ulike folk blir ulikt påvirket av ting. Noen klarer fint å ha et sunt forhold til alkohol, mens andre blir alkoholikere. Noen synes gambling er helt uinteressant, andre gir bort alle pengene sine til nettcasinoer og spilleautomater.

På samme måte kan noen fint kombinere smarttelefon med et friskt sinn, mens andre ødelegger totalt både konsentrasjon og selvtillit. Du er åbenbart i den siste gruppen, og akkurat som at en strategi for en alkoholiker er å ikke ha alkohol i huset, så er løsningen din sannsynligvis å ikke ha smarttelefon.

Det er ikke noe magisk en psykolog kan gjøre. Du er avhengig av noe, og du trenger å venne deg av med det.
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Det er ikke noe magisk en psykolog kan gjøre. Du er avhengig av noe, og du trenger å venne deg av med det.
Vis hele sitatet...
Jo. Dette...

Sitat av comtruise Vis innlegg
Jeg kjørte ut til en innsjø og vurdere å drukne meg selv, men når jeg kom til mine fulle fem igjen, så gikk det en faen i meg, og jeg sverget på at jeg bare skulle gi faen i alt av negative tanker og fokusere på alt det positive i livet mitt. Det endte med at jeg fikk min første ordentlige kjæreste noen måneder senere, og jeg følte meg fri og i fred med meg selv for første på veldig mange år. Hun var til og med veldig pen og populær. Etter ca et halvt år hadde jeg en dårlig periode, og det endte med at jeg dyttet henne vekk og fikk hun til å gjøre det slutt med meg. Dette var i mars, og siden da har det vært helt drøyt jævelig å forholde seg til meg selv.
Vis hele sitatet...
...er psykologstoff, og ikke en liten uvane du bare kan venne deg av med.
Altså, jeg mener ikke at det ikke har noen hensikt å dra til psykolog, jeg mener bare at det å bruke timesvis hver dag på å ta bilder av seg selv sannsynligvis er uforenlig med et friskt sinn, og at hvis man ikke gjør noe med det, så er det nok ikke så mye en psykolog kan gjøre.

Litt som at du kan gå til psykolog for å få hjelp som heroinist, men løsningen er jo uansett å kutte ut heroinen.
Sist endret av Gamgee; 20. august 2020 kl. 20:04.
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Altså, jeg mener ikke at det ikke har noen hensikt å dra til psykolog, jeg mener bare at det å bruke timesvis hver dag på å ta bilder av seg selv sannsynligvis er uforenlig med et friskt sinn, og at hvis man ikke gjør noe med det, så er det nok ikke så mye en psykolog kan gjøre.

Litt som at du kan gå til psykolog for å få hjelp som heroinist, men løsningen er jo uansett å kutte ut heroinen.
Vis hele sitatet...
Det kan hende noe av behovet vil forsvinne hvis du behandler årsaken til problemet. Det gjelder rus også, jeg mener det er feil tilnærming å kreve rusfrihet før behandling. Du kan ikke alltid røske vekk en krykke før du har noe annet å støtte opp med. Men for all del, sikkert lurt å jobbe fra begge ender.
Sist endret av *pi; 20. august 2020 kl. 20:30.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det kan hende noe av behovet vil forsvinne hvis du behandler årsaken til problemet. Det gjelder rus også, jeg mener det er feil tilnærming å kreve rusfrihet før behandling. Du kan ikke alltid røske vekk en krykke før du har noe annet å støtte opp med. Men for all del, sikkert lurt å jobbe fra begge ender.
Vis hele sitatet...
Absolutt lurt å jobbe fra begge ender, men samtidig viktig å huske på at sammenligningen med rus ikke er 1:1, i den forstand at mobilavhengighet o.l. er hundre prosent psykisk.
Jeg er overbevist om at du drastisk kan forbedre livet ditt ved hjelp av oppmerksomhetsmeditasjon. Jeg orker ikke å komme med masse overbevisende argumenter, men jeg vet at kompiser som har gått til psykolog har fått mange av de samme verktøyene der som du vil få av å meditere.

https://dynamic.wakingup.com/course/5a002b

Om denne resonerer for deg, kan og bør du prøve 30-dagers gratiskurset du får ved å følge denne lenka: https://share.wakingup.com/499bbf
Trådstarter
15 4
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Altså, jeg mener ikke at det ikke har noen hensikt å dra til psykolog, jeg mener bare at det å bruke timesvis hver dag på å ta bilder av seg selv sannsynligvis er uforenlig med et friskt sinn, og at hvis man ikke gjør noe med det, så er det nok ikke så mye en psykolog kan gjøre.

Litt som at du kan gå til psykolog for å få hjelp som heroinist, men løsningen er jo uansett å kutte ut heroinen.
Vis hele sitatet...
Det største problemet mitt er dog ikke at jeg bruker timesvis hver dag på å ta bilder av meg selv, men hvorfor jeg føler en trang til å gjøre akkurat dette. Det er jo fordi selvbildet mitt er helt komplett ødelagt. Så selv om jeg kaster mobilen min og slutter å ta masse bilder av meg selv hver dag, så tror jeg ikke at jeg helt plutselig skal klare å akseptere meg for den jeg er.

For meg så handler alt dette jeg gjør om å føle at jeg blir akseptert og validert av andre. Mine handlinger er direkte knyttet til det. Og det gjør meg sinnsykt trist og forbanna at hva andre tenker skal ha så ekstremt stor påvirkning på hvordan jeg lever livet mitt.

Sitat av voktern Vis innlegg
Jeg er overbevist om at du drastisk kan forbedre livet ditt ved hjelp av oppmerksomhetsmeditasjon. Jeg orker ikke å komme med masse overbevisende argumenter, men jeg vet at kompiser som har gått til psykolog har fått mange av de samme verktøyene der som du vil få av å meditere.

https://dynamic.wakingup.com/course/5a002b

Om denne resonerer for deg, kan og bør du prøve 30-dagers gratiskurset du får ved å følge denne lenka: https://share.wakingup.com/499bbf
Vis hele sitatet...
Tusen takk for tips! Hørte på den første linken du sendte, og jeg skal definitivt sjekke ut gratiskurset!
Sist endret av comtruise; 20. august 2020 kl. 22:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kan jeg spørre deg hvor gammel du er og om du bruker medier som Instagram osv?

Anbefaler å ta en titt på hva Jonathan Haidt (professor og psykolog) har å si om effekten sosiale medier og smarttelefonbruk har på psyken til de som har vokst opp med dette. https://www.youtube.com/watch?v=CI6rX96oYnY
Trådstarter
15 4
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Kan jeg spørre deg hvor gammel du er og om du bruker medier som Instagram osv?

Anbefaler å ta en titt på hva Jonathan Haidt (professor og psykolog) har å si om effekten sosiale medier og smarttelefonbruk har på psyken til de som har vokst opp med dette. https://www.youtube.com/watch?v=CI6rX96oYnY
Vis hele sitatet...
Jeg er 24 år og har slitt med dette av og på siden jeg var 16. Den utløsende faktoren var et skolebilde der jeg så helt jævelig ut. Før det bildet hadde jeg EKSTREMT bra selvtilitt, var veldig sosial og utadvendt.

Jeg har vært flittig bruker av Instagram de siste årene, men deaktiverte profilen min for en uke siden.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Forsøk å telle tidsbruk og speilsjekk, så kan du feire den første dagen du ligger under ditt eget snitt
Å dele opp problemer i overkommelige porsjoner er en viktig egenskap,både som profesjonell i arbeidslivet og som voksen

Dropp å se pås andres bilder også, det forer også vanen.
Mindre sosiale medier, mer bøker og ekte mennesker er også et godt tips

Analyser dette med frisøren
Sist endret av meaculpaUIO; 21. august 2020 kl. 01:13.
Kvitt deg med speilene hjemme for en lengre periode og gi deg selv strenge restriksjoner for å sjekke deg selv ut i andre speil, vinduer og på selfiecam, kjøp evn en mobil uten kamera å bruk noen måneder eller lenger om det er nødvendig for at du ikke får trang til å sjekke selfiecam hele tiden. Unfollow alle profiler på sosiale medier som poster kropps og selfie bilder for disse påvirker deg derfor kalles de som jobber med dette influencers fordi alt påvirker ubevisstheten, selvbilde og avler komplekser og mer sykelig selvbevissthet. Slutt å vær på nettsider eller forumer hvor det er mye snakk om utseendet og alt som påvirker deg negativt.

Etter bare noen uker vil du merke du får et mer avslappet forhold til kropps- og utseendefokus og etter noen måneder vil du kjenne stor forskjell og kjenne deg mye gladere, men utseendepress og skjønnhetstyranniet er noe du kontinuerlig må jobbe med og hele tiden bevisst ta avstand fra.

Bare ødeleggende for deg å tro at dette er jenteproblemer så du ikke tør å fortelle det til psykologen. Hadde det vært jenteproblemer så er det ikke noe dårligere å være gutt med samme problemene, for jenter eller jenteproblemer er ikke noe dårligere eller teitere men alvorlige og tøffe de og. Kroppsproblemer, spiseforstyrrelser og kroppsfysmorfobi bare noe som rammer jenter, det rammer også gutter så du er ikke alene og det er ikke flaut eller teit å snakke med psykologen din om! Det er toxic maculinity å tro at sånt gjør deg svak eller teit. Du er like mye mann selvom du har sånne problemer <3

Hvis du har kompiser som disser utseendet ditt burde du tenke på å skifte dem ut eller ihvertfall å si ærlig og bestemt til dem at de skal slutte å kommentere utseendet ditt (og evn sitt eget rundt deg også om det får deg mer selvbevisst og) og si at du ikke syns det er greit og at du faktisk har komplekser som de er med å forsterke av å kommentere hvordan du ser ut. I en av mine vennegjenger har vi hatt den praten og vi har blitt mye mer bevisste på hvor viktig kroppspositivisme er dvs å akseptere alle kropper og utseender og ta fokus vekk fra utseendet til seg selv og til andre dvs ikke kommentere hverken eget eller andres utseende for fokus på utseende skaper utseendepress.

Istedet for å følge kjendiser, treningskarer og modeller så følg hashtags malebodypositive, bodypositivity, malebodypositivitymovement, bodypositive etc.

Det kan også være smart å få deg en oppbyggende hobby begynne å klatre eller gjøre noe som du kan utvikle ferdigheter i for det gir mestringsfølelse og bedre selvtillit over tid når du innser at du kan føle deg fornøyd med deg selv ved å mestre andre ting og da veier du ikke hele selvbildet ditt i utseendet ditt.

Og ikke tro at bare man har et bra utseende så går livet smurt. Attraktive folk kan ha det like vondt inni seg eller bli utsatt for like vonde og kjipe hindringer, ting eller avvisninger mens en god personlighet gjør til og med såkalte 1'ere og 2'ere til 7'ere og fikser dem gode koner. Utseendet er virkelig ikke alt!
Sist endret av Mefibon; 21. august 2020 kl. 02:40.
Såpekoker av rang
Jeg lurer litt på om du er like opptatt av andre gutter og jenters utseende som ditt eget? De er nemlig ikke like opptatt av ditt, og det er greit å huske på.

Andre folk som ser og opplever oss ser ikke på oss som et fotografi - et fryst øyeblikk der vi enten ser bra eller dårlig ut. De ser et levende ansikt som kontinuerlig forandrer uttrykk gjennom mimikk, skiftende vinkler, lyssetting og f.eks. tale. De ser at du er deg, men de registrerer ikke det du ville oppfattet som en dårlig vinkel i et dårlig lys.

Anyway, jeg håper du kommer deg over dette tullet her. Jeg har også hatt komplekser i forbindelse med utseende, men etter jeg ble litt eldre og reflekterte litt dypere rundt hva jeg selv egentlig tenker om andre jeg møter, så innså jeg at jeg gir faen i de, og de i meg. Jeg er heldigvis bare enda en person på bussen, akkurat som alle de andre.
Sist endret av monoid; 21. august 2020 kl. 04:42. Grunn: forkorta
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Høres heavy ut, men har du vurdert å legit bare kutte ut speil og ikke bruke selfiekamera? Det er helt egentlig ikke noe man trenger hele tiden. Kan klare seg med speil et par ganger i uka og enda se oppegående ut.

En slags motsatt eksponeringsterapi. Fjerne opphenget ditt litt. Kanskje så ekstremt som at du putter speil på kottet og tar teip over selfiekamera en periode. Ikke bli opphengt i å unngå speil tho, da har du et nytt problem.

Men som vi alltid sier her; oppsøk lege. Det at dette har gitt deg selvmordstanker gjør at jeg anbefaler deg å ringe en psykisk hjelpetelefon asap.
Trådstarter
15 4
Tusen takk til alle som kommer med bidrag og tips til hvordan jeg kan overkomme dette.

Når det kommer til det å kutte ut speil og selfiekamera osv, så er dette noe jeg absolutt har prøvd ved flere anledninger. Problemet er at selvfølelsen og bevissthet rundt eget utsende ikke forsvinner som en følge av dette, men heller blir forsterket fordi jeg blir enda mere usikker på hvordan jeg faktisk ser ut for andre. Jeg har dog aldri prøvd å være uten speil før jeg feks går ut av huset. Igjen, det største problemet er ikke all tida jeg bruker på å se på meg selv, men hvorfor jeg føler at jeg må gjøre dette. Nå er det selvfølgelig mulig at ved å redusere det, kan det være at jeg gradvis blir mindre bevisst på meg selv, og at det på den måten hjelper meg med å slutte å tenke så mye på hvordan jeg ser ut. I mitt hodet så skiller jeg ikke på hvordan jeg ser ut rett etter jeg har stått opp, eller om jeg skal delta på en festlighet der det er forventet at man er pyntet opp. Jeg vil se 100% perfekt ut uansett, og jeg tillater meg ikke å ha dårlige dager.

Det som er litt ironisk er at jeg ikke stoler på om jeg faktisk føler at jeg ser bra ut i et speil. Men hvis jeg ser rævva ut derimot er speilbildet 100% beskrivelse av virkeligheten. Av den grunn må jeg ta bilder av meg selv for å bekrefte eller avbekrefte om speilbildet faktisk stemmer.

Jeg tror faktisk alt dette stammer tilbake til skolebildet som ble tatt når jeg var 16år. Jeg hadde masse selvtilitt, jeg følte meg veldig kjekk. Også får jeg en skikkelig realitycheck der bildet som blir tatt krasjer med absolutt alle verdier jeg hadde om meg selv. Det er kanskje derfor jeg føler jeg alltid må bekrefte med et bilde for å validere utsendee.

Sitat av monoid Vis innlegg
Jeg lurer litt på om du er like opptatt av andre gutter og jenters utseende som ditt eget? De er nemlig ikke like opptatt av ditt, og det er greit å huske på.

Andre folk som ser og opplever oss ser ikke på oss som et fotografi - et fryst øyeblikk der vi enten ser bra eller dårlig ut. De ser et levende ansikt som kontinuerlig forandrer uttrykk gjennom mimikk, skiftende vinkler, lyssetting og f.eks. tale. De ser at du er deg, men de registrerer ikke det du ville oppfattet som en dårlig vinkel i et dårlig lys.

Anyway, jeg håper du kommer deg over dette tullet her. Jeg har også hatt komplekser i forbindelse med utseende, men etter jeg ble litt eldre og reflekterte litt dypere rundt hva jeg selv egentlig tenker om andre jeg møter, så innså jeg at jeg gir faen i de, og de i meg. Jeg er heldigvis bare enda en person på bussen, akkurat som alle de andre.
Vis hele sitatet...
Jeg gir selvfølgelig faen i om feks en kompis ser litt dårligere ut enn vanlig, eller om Arne på bussen har velstelt hår eller ikke. Jeg er interessert i personen i seg selv, ikke dets utsendee. Men jeg er bekyrmet for at alle andre ikke ser det på samme måte, og heller velger å avgjøre verdien min basert på hvordan jeg ser ut.
Sist endret av comtruise; 21. august 2020 kl. 16:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
As seen on CCTV
Dirt Chamber's Avatar
Jeg kan forsikre deg om at alle andre ser på deg på samme måte som du ser på de. De kunne ikke brydd seg mindre.
Vi leser folk litt sånn som vi leser ord og setninger. Bokstavene som danner et ord vi leser er ikke noe vi egentlig tenker så mye på, vi oppfatter ordet i sin helhet og går videre til neste ord, neste setning, neste fjes, neste person.

"Bokstavene", altså de tingene som utgjør hvordan vi ser ut, er kun noe vi bryr oss om når vi står i bobla vår foran speilet, eller ser bilder av oss selv.
Sist endret av Dirt Chamber; 21. august 2020 kl. 17:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sliter litt med å skrive saklig uten å høres krass ut, så beklager på forhånd hvis det leses slik, men det er altså ikke egentlig meningen!

1. Når du ser deg selv på bilder ser du deg speilvendt av hva du er vant til. Altså, du er vant til å se deg selv speilvendt, fordi du er vant til å se deg selv i speil, men på bilder er du jo ikke speilvendt. Dette er grunnen til at de aller fleste synes det er ekkelt å se seg selv på bilder, og dette er grunnen til at smarttelefoner osv. speilvender selfie-kameraene sine, ellers hadde jo folk ikke digga det og blitt avhengige.

2. Still deg selv følgende spørsmål: Dersom du var født på starten av 1800-tallet, tror du at du ville hatt det samme problemet? Med andre ord, tror du det eksisterte folk som ikke klarte å gå ut av huset uten å ta bilder av seg selv, før kameraet var oppfunnet? Svaret er ganske åpenbart "nei". Altså er det et tillært behov.

Det kan godt hende genene dine gjør deg mer selvkritisk enn normalen og derfor gjør deg mer tilbøyelig til en sånn type avhengighet som du har, men det er ingenting iboende i deg som direkte gjør deg avhengig av å ta bilder av deg selv. Problemet hadde ikke eksistert hvis du ikke hadde et kamera. Akkurat som at folk kan ha gener som øker sannsynligheten for å bli alkoholiker, men det har kun utslag dersom personen har tilgang på alkohol.

For min egen del blir jeg ekstremt lett avhengig av dataspill, som har gjort at jeg kutta det helt ut for mange år siden. På sett og vis ser jeg på det som en fordel at jeg blir så avhengig som jeg ble, slik at jeg hadde et sterkt insentiv til å kutte det helt ut. For de som bare blir litt avhengig er det kanskje lettere å bare fortsette, selv om de egentlig skulle ønske de brukte tiden sin litt bedre.

Det samme kan muligens gjelde deg. Du er åpenbart bevisst det at du ikke takler tilgangen på denne teknologien så godt. Det er faktisk mer enn de fleste klarer å innrømme. Hvis dette kan gi deg dytten du trenger for å kutte det ut, så er du på sett og vis litt heldig.

Nesten alle jeg vet om er negativt påvirket av smarttelefonbruk og ubegrenset tilgang på billig underholdning. Jeg tror likevel gjennomsnittspersonen klarer seg godt nok med det til at det ikke er like åpenbart for dem selv at det er et problem. Men sett utenifra så er det helt sykt å se på. Som sagt har det aldri vært lettere å lære seg de kuleste tingene i verden, men likevel bruker sykt mange all fritiden sin på Netflix.

Du kan begynne å lære deg robotikk i dag, hvis du gidder. Du kan i dette øyeblikk begynne å lære deg musikkteori forklart av de beste i verden til å forklare musikkteori, hvis du gidder.

Hvis du på 70-tallet var en kid som hadde et eget musikkrom hvor han eller hun hadde tilgang på titusenvis av forskjellige trommesett og tusenvis
av forskjellige pianoer, hvor du kunne spille når som helst på døgnet uten å forstyrre noen, så var du sønnen eller dateren til verdens rikeste menneske. I dag får du nøyaktig denne muligheten for noen tusenlapper (et midi keybard og et headset).

Definisjonen av et bra liv må være det å bruke tiden sin på det man selv mener at det er verdt å bruke tiden sin på. Å sitte hver dag og se på Netflix er det motsatte av dette: Det er å sitte og se på kjente millionærer (folk du skulle ønske du var) gjøre (eller late som at de gjør) ting du selv skulle ønske at du kunne gjøre. Det er å se på andre mennesker bruke tiden sin på det du selv skulle ønske du brukte tiden din på.

Distraksjonene i verden har aldri vært flere og har aldri vært mer distraherende. Men for de som klarer å rive seg løs fra dem har mulighetene heller aldri vært større.

Riv deg løs.

Tilleggspost som jeg regner med blir merga med den forrige:

Det kan være god hjelp å få hos psykolog. Du kan få medikamenter mot angst osv. som kan hjelpe deg på vei. Men målet ditt bør altså være å kvitte deg med den underliggende grunnen som er mobilavhengighet.
Sist endret av Gamgee; 21. august 2020 kl. 19:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Gamgee Vis innlegg

Det kan være god hjelp å få hos psykolog. Du kan få medikamenter mot angst osv. som kan hjelpe deg på vei. Men målet ditt bør altså være å kvitte deg med den underliggende grunnen som er mobilavhengighet.
Vis hele sitatet...
Du forstår jo ikke hva en psykolog gjør. En psykolog gir deg ikke medikamenter, men hjelper deg nettopp med å bli kvitt de underliggende problemene, noe man ikke gjør ved å si "slutt å ta selfier".
Beklager den horrible glippen. Burde skrevet psykiater. Jeg tror forresten du muligens har en litt overdreven tiltro til psykologi som fagfelt.
Sist endret av Gamgee; 21. august 2020 kl. 20:25.
Sitat av Gamgee Vis innlegg
Beklager den horrible glippen. Burde skrevet psykiater. Jeg tror forresten du muligens har en litt overdreven tiltro til psykologi som fagfelt.
Vis hele sitatet...
Jeg har i alle fall mer tro på det enn sånn "Tenk positivt! Slutt med tvangshandlinger!"
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg har i alle fall mer tro på det enn sånn "Tenk positivt! Slutt med tvangshandlinger!"
Vis hele sitatet...
Synes du dette er en treffende oppsummering av det jeg sier?