Hvilken alder er den beste og tryggeste for å ta psykedelika? Har veldig lyst til å prøve, men vil forsikre meg om at det er helt trygt.

Ingen spesiell alder ville gitt mening å nevne da det for det meste virker å gå på andre faktorer som det å ha etablert personligheten sin, være på et godt sted i livet og så videre etter en alder av 20. Mange anbefaler rundt 25 på grunn av overnevnte grunner og fordi det er på dette tidspunktet hjernen er så og si voksen.

Burde ikke tas om du har psykiske problemer og det har jeg såvidt fått med meg at du har?

Jeg tok første gang når jeg var 18-19 og igjen når jeg var i midten av 20 åra. Når jeg ble eldre fikk jeg mer respekt for rusmidler så med min tankegang i dag hvor jeg kan være litt redd og det kanskje ødelegge trippen så var det bedre å ta når jeg var ung og naiv og udødelig, men tror ikke det er spesielt sunt å drive mye med. Jeg tok Lsd og sopp bare max fem ganger til sammen

Absolutt, enig med dere begge to. Jeg skal ikke ta noe psykedelika før jeg er eldre og den psykiske helsen min er bedre.

I tillegg skal alt være perfekt. Skal kunn spise sunn mat og drikke mye vann en uke i forveien, ha en trippsitter som jeg stoler på, skal lære meg å meditere og gjøre dette under come up’en, skal være på en hytte tenker jeg nær naturen, og tror dere det hadde vært smart å hatt en pille med valium tilgjengelig?

Det høres ut som en veldig flott planlegging. Men jeg vil si at det er bedre uten noe nett, det har et psykologisk aspekt som jeg tror at er veldig positivt for trippen.

Husker jeg var veldig gira på å prøve psykedelika i 16 - 18 års alderen. Men etter råd på freakforum ble jeg anbefalt og vente da jeg sleit endel psykisk, og fordi jeg var så ung. Nå 10 år senere er jeg i slutten av 20 årene og sliter fortsatt psykisk. Jeg har vell mer eller mindre akseptert at de psykiske plagene mine kommer til å følge meg resten av livet. Har bestemt for at jeg vil prøve psykedelika fordet. Så blir spennende og se hvordan det går når den tid kommer.

Har du tenkt noe på hvordan psykedelika? Og hvis du er okei med det, kan jeg spørre hvordan du sliter psykisk? Hvis du har noen i nærmere slekt eller du selv har slitt med psykose så ville jeg virkelig ikke gjort det, kan ende veldig stygt.

Hvorfor det? Det finns hjelp å få. Avhengig av diagnose selvfølgelig men de fleste blir kvitt sine psykiske problemer, noen med kroniske diagnoser får ihvertfall lære seg å leve bedre med diagnosen. Jeg var deprimert fra jeg var 16-29 ca, men mye skjedde i 30-årene da jeg fikk en helt annen innstilling til behandling, kom mer i kontakt med indre følelser, fant min indre styrke av å bli klokere på min egen psyke og følelser, endret livet og begynte å få fremgang som andre på min alder hadde fått, og ikke minst slutta å ruse meg dypere ned i depresjonen som en fattig trøst. I dag som godt voksen kan jeg ikke engang kjenne igjen den personen jeg var på innsiden før, og er sjeleglad for at jeg trådde til i 30-årene for å virkelig få en endring i livet. Ikke gro fast i de psykiske problemene dine, det fins alltid muligheter for å få det bedre og i mange tilfeller for å bli helt frisk.

Selvsagt! Det er i hovedsak snakk om angst. Ganske lammende angst til tider. Litt usikker på hva jeg prøver men tror nok det ender på LSD. Kommer selvsagt til å ha noe benzo i baklommen i tilfelle det skjærer seg skikkelig. Forhåpentligvis får jeg ikke bruk for benzoen. Men jeg opplever ofte at det å ha benzo i baklommen er angstdempende i seg selv uten å bruke det, da man vet man har noe lande på om ting virkelig skulle skjære seg.

Hadde trua på at jeg skulle bli kvitt angsten før. Har prøvd det meste av medisiner og terapi. Men ingenting ser ut til og hjelpe. Har funnet mer glede i livet ved å akseptere at jeg er sånn jeg er, og heller prøve å leve etter beste evne med de utfordringene jeg har. Jeg klarer meg relativt greit med jobb og skole. Men ser ofte i ettertid hvor lammende angsten har vært og hvor mye jeg har gått glipp av som følge av den. Dette er ting jeg prøver å jobbe med. Men ingenting har funket noe særlig til nå, så jeg har liksom bare lært meg og leve med det.

Utrolig bra sagt!


Farene ved psykedelia og psykiske lidelser er jo åpenbar men har du hatt psykiske problemer en stund har du sikkert veldig gode forutsetninger for å takle hva som dukker opp. Ikke svart hvitt det her altså.