Sitat av
Heyhoti
Hadde vært veldig intressert i en litt detaljert trip report på denne trippen vist du er up for it?
Har vært borti noen bad trips selv men har stort sett berget meg. Det er et par ganger jeg har havnet "plasser" i tripper som jeg har tenkt i ettertid at hadde jeg blitt sittende fast der i 8 timer hadde jeg deffinetift lagt opp for godt, men det som stort sett redder meg er at jeg aldri slåss mot det. Så fort jeg kjenner det går til hælvete legger jeg med ned og fokuserer kun på musikken som blir spilt. Det har fungert alle ganger bortsett fra min aller første bad trip. Men uansett, veldig interessert i å høre en detaljert trip report på den turen!
Det skal du få. Jeg tok som regel LSD med gutta, men dette var en gang jeg gjorde det alene. Jeg hadde opplevelser på LSD tidligere som ga meg så utrolig mye. Vi snakker dyp innsikt og forståelse av meg selv som menneske og mening med å leve osv osv. Så fikk jeg bad trips og til slutt denne helvetes trippen.
Jeg hadde dårlige forutsetninger for jeg tok en heavy dose på gutterommet mitt med foreldrene mine sovende i rommet ved siden av. Jeg tok en lapp rundt 23.00 og formålet mitt med trippen var intet mindre enn at jeg nå skulle forstå "meningen med livet":
Det begynte veldig gøy fordi jeg ble ett FIFA geni. Jeg spilte Ultimate team og knuste all motstand. Det var helt sinnsykt. Jeg vant sånn 15-0, 18-0 osv. Det var som om jeg kunne tenke 1 sek mer enn tidligere i alle situasjoner med ballen. SÅ begynte det å bli så intenst at jeg kunne ikke lenger spille playstation. TV'en blinket og hodet mitt ble en røre. Jeg hadde den merkelige "blod smaken" i kjeften som jeg alltid fikk på syre. Jeg kunne smake tungen min på en helt annen og ekkel måte. Jeg lå nå i sengen og så på bena og armene mine og kunne ikke fatte hvor lange de var og at jeg kunne styre de. Det var som å styre en annen persons kropp. SÅ begynte jeg å se på armene mine og kunne ikke skjønne noen ting av hva jeg var laget av. Hud utenpå skjellet og jeg kunne styre bevegelsene fra "senteret"(hodet mitt). Jeg ble nå redd fordi tankene mine begynte å bevege seg innover i mørket og jeg begynte å kjempe. Alt var så intenst. Ikke nok med dette så gikk altså pappa på dass for å pisse ca annenhver time og jeg var sååå redd da han gikk i gangen. Jeg var 100% sikker på at jeg lagde mye bråk og at han kom til og åpne døren og sjekke hva faen jeg drev med, men det skjedde aldri. Jeg tenkte mer og mer over livet og jo mer jeg tenkte på det, jo mer landet jeg på at det finnes ingen mening. Det er totalt meningsløst. Man bare lever, tjener penger for å overleve, får seg dame, kanskje barn og så dævver mann. HELT MENINGSLØST. Jeg skremte meg selv med tankene..
Jeg listet meg så på do selv og så på meg selv i speilet. Jeg så en helt fremmed mann. Jeg kunne ikke forstå at det var meg jeg stod å så på. Det var en rar mann som så livredd ut. Så begynte øynene mine og bevege seg rundt i ansiktet, det ble svart hvitt og jeg så ut som jeg var ett monster fra 1800-tallet(pga svart hvitt effekten). Jeg ble enda reddere og gikk tilbake til rommet. Så begynte jeg å kjempe og kjempe og kjempe. Jeg så på klokka ofte og det hadde faen meg gått sånn 2 min mellom hver gang jeg sjekket enda det føltes som om det var 1t. Jeg husker ikke eksakt innholdet av tankene mine, men jeg husker at de var veldig mørke og jeg ble så redd for tankene mine. Jo mer jeg kjempet imot, jo sterkere ble tankene. Til slutt var jeg overbevist om at jeg måtte hoppe ut av vinduet fra rommet i 5 etg for å slippe. Jeg åpnet vinduet og lente meg ut. Jeg så ned og så for meg i detalj hvordan dette skulle bli. HVOR JÆVLA INTENST DET SMELLET BLIR. SÅ så jeg for meg mamma og pappas reaksjon og hvor knust de hadde blitt og jeg er 100% sikker på at hadde det ikke vært for dem, så hadde jeg hoppet. Mitt psykiske helvete var ubeskrivelig. Jeg hadde ikke lenger kontroll på tankene. Tankene bare kvernet rundt og jeg følte meg nå som ett levende lik og var helt overbevist om at dette var slutten. Livet blir aldri det samme. Livet er meningsløst.
Morgenen kom og jeg takket gud for at effekten lettet og jeg slapp mer og mer av helvetet, men nå var alt annerledes. Nå var jeg plutselig en "observatør" i min egen kropp. Mennesker ble skumle, farlige, uberegnelige vesener. Jeg overtenkte alt og fikk masse angst. Jeg husker alt var så intenst og depresjonen var kicket inn for fullt. Livet var bare heeeeelt rævkjørt. Jeg skjønte ingenting lenger. Pappa satt og så på Northug og gjengen stå på ski og jeg stod litt bak og tenkte over hvor fucka det egt var at folk sitter rundt i hjemmene sine og ser på andre mennesker gå på ski(enda jeg tidligere likte å se på). Jeg tittet over i de andre leiligheten til folk og så de drev med sine egne ting og bare skjønte ikke hva som var meningen. Hvorfor gidder folk å tråkke rundt i den totale meningsløsheten? Jeg sykmeldte meg fra jobb fordi jeg begynte å få panikkangst anfall og jeg var sikker på at livet mitt var over. Jeg var nå ødelagt.
Dessverre fant jeg benzo kort tid etter og en ny epoke med galskap begynte, men jeg ble aldri helt meg selv igjen. Jeg har landet mer og mer med årene og er mindre i tredje person i dag enn det jeg var, men jeg kan relatere veldig til det tredje person greiene en annen her nevnte fordi livet mitt er ikke autopilot som det var. Jeg overtenker alt mulig i alle situasjoner og jeg "ser meg selv" fra tredje person over alt. Prøver å tenke hvordan det ser ut, hvis jeg gjør ditt og sier datt osv...
LSD er livsfarlig. Det er det ene rusmiddelet jeg virkelig skulle ønske jeg aldri rørte. Jeg ville heller tatt heroin igjen enn LSD..
Har nå vært rusfri i 500+ dager i skrivende stund og vært på rehab to ganger, så er i dag takknemlig for at jeg klarte å komme meg ut av galskapen, men det har vært helt vilt til tider. Rusmidler spiser deg opp og ødelegger deg uten at du skjønner det helt og når du faktisk skjønner det, så har det gått så langt at det blir for smertefullt å slutte, så man fortsetter bare til konsekvensene er så store at man ikke lenger har noe valg. Det blir til slutt livet eller døden og da valgte jeg heldigvis livet.