Er det bare meg som synes denne er litt oppskrytt?
Joda, den er godt filmet. Og godt spill av alle som er med. Men for oss ikke-amerikanere er kanskje ikke disse høringene og komiteene like spennende? Og personlig er jeg ikke så interessert i dyneløfting, det var ikke dette som gjorde Oppenheimer kjent.

Det virkelige problemet er dog selve sjangeren. Så og si alle slike filmer mangler realisme. Alt er parafraser og forenklinger, nedskalert og forenklet. Jeg tror ikke en eneste scene beskriver noe som faktisk har skjedd.
Tidenes største forskningsprosjekt med 150'000 ansatte er kokt ned til en håndfull fyrer som må forklare hverandre grunnleggende ting. Mulig det funker for folk med null peiling på denne historien, men jeg falt av etter en times tid.

Hva mener du med dyneløfting?

Bokstavelig talt det jeg sier. Jeg trenger ikke å se Oppie og en elsker naken for å forstå at han var en kompleks person.

Oppie? Du kjente han så godt? Nå høres du nesten sjalu ut ��

Neida, men han ble nå kalt det. Og det er enklere å skrive. Og det er uansett ikke den største innsigelsen.

Må hovedpersonen være etnisk norsk i Kongeriket Norge for at du skal klare å se hva filmen handler om og synes det er spennede? Virker ikke en gang som at du har sett filmen og skjønt essensen i filmen (som også har skjedd i Norge og tidvis fortsatt skjer i Norge, om enn med mindre kjente figurer siden vi tross alt er kun 6 millioner nordmenn)..

Hva med å lese det jeg skriver?

Men du har et poeng, for jeg har ikke sett ferdig filmen. Om jeg kjeder meg en time inn i filmen vil de neste to neppe bli bedre.

Hvis de første 5 årene på denne jord var kjedelige så blir neppe de neste 50 årene bedre..

Ok, glem det.

Det var et tåpelig utsagn.

Bare la det ligge, tråden er allerede ødelagt.

Dumt at tråden din ble ødelagt av løk som bare må kommentere uten å komme med noe konstruktivt.

Når det er sagt legger du ikke opp til en stor og konkret diskusjon med første posten din. Du kommer med din subjektive mening av filmen, og det er liksom det. Noen vil være enig med deg, andre uenig.

Filmen kunne helt sikkert hatt mindre dyneløfting og kunne sikkert vært mer presis i forhold til den faktiske historien. Så har regissør valgt sin vri og lagt til sin kunstneriske frihet for å skape drama. For noen, inkludert deg selv, ødlegger dette filmopplevelsen.

Min mening: Jeg syns den var såpass rotete i handlingen at jeg slo også av etter en liten time. Det handler nok mer om min tolmodighet enn noe annet :-)

Hvis du synes denne er rotete har du neppe sett Asteroid City (som jeg elsker). Så selv om jeg også syntes det var litt slitsomt var det ikke det som plaget meg mest. Det prøvde jeg å summere opp som følger: "Så og si alle slike filmer mangler realisme. Alt er parafraser og forenklinger, nedskalert og forenklet. Jeg tror ikke en eneste scene beskriver noe som faktisk har skjedd".

Dette er ikke første gang jeg ser dette, samme skjer i filmer som "Imitation Game" og "Monuments Men". Store operasjoner som involverer hundrevis av personer kokes ned til en liten film-vennlig gruppe. Store problemer reformuleres til et personlig dilemma, måneder med diskusjoner blir oppsummert av to personer som krangler i 5 minutter osv.

Nolan er vel eneste grunnen til at jeg gav filmen et forsøk, liker også det meste han har gjort.

Ja jeg syntes den var overhypet og overrated. Helt grei sånn alt i alt, hadde mye større forventninger.

Til dere som hevder den er overrated, hva kunne de gjort bedre? Virker som dere ikke visste hva den skulle dreie seg om. Jeg kan være enig i at filmen tidvis var treg, mest sannsynlig fordi jeg ikke er alt for investert i den tidsperioden - men jeg synes virkelig ikke det er mye forbedringspotensialet i den filmen

Jeg visste allerede om Oppenheimer og Manhattan project, derfor følte jeg ikke at det var noe super spennende som ble dekt i filmen, kunne vært gøy å sett mer fra barndommen hans og tiden før atombomben og Manhattan project for min del. Men synes ikke filmen er dårlig selvom jeg syntes den er oppskrytt, var absolutt en bra film men for min del ikke noe som skilte seg noe veldig ut. Men den var veldig bra sammenlignet med det meste annet som kommer ut for tiden, men det skulle bare mangle med Nolan spør du meg.

Oppskrytt er vel mest en kritikk av kritikerne, ikke filmen. Virker nesten som om det amerikanske hypen også smittet av på norske kritikere.
Hva de kunne gjort anderledes har jeg ikke så stor formening om, jeg er ikke filmskaper. Men mer fokus på realisme og autentisitet hadde vært fint. Alt for mye føltes "syntetisk", scener som sikkert fanget en essens av historien men som aldri skjedde.

Og kanskje (ja, jeg vet jeg er urealistisk nå) vi kunne se en og annen film uten Matt Fucking Damon av og til?

Elsket filmen, gir den 9 av 10.
Spilletid kan virke avskrekkende men jeg merket ikke at 3t var gått engang, og dette var en sen kveld midt i arbeidsuken.
Likte bakteppet som ble sydd, cinematografien var overlegen (som vanlig fra nolan) og skuespillerprestasjonene fengslet meg til setet på tross av lange partier med snakk. Det jeg var mest skuffet over var egentlig selve klimakset med atombomben, hadde forventet et større umph som avslutting.

Alt i alt må jeg uansett se den engang til, da hjemme mellom husets fire vegger, for å finne ut av om den må vippes opp eller ned eller ligger fint på 9eren.

Her er en kronikk om "Makta" som tar opp samme problemstilling: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i...ieforfalskning

Hovedproblemet mitt med amerikanske biografiske-tolkninger generelt er at hovedpersonen skal bli så veldig glorifisert at det fremstår som en lite troverdig fremstilling av personen. Eks: Autist symptomer = kul og smart, utro mot dama=fyren har draget, Alkoholiker = classy og fet på fylla.

En biografi som «First man om the moon» hadde en ekstremt bra tolkning av Neil Armstrong, de får frem at han var en dårlig far og socially awkward uten at det går utover helte-imaget hans. Mye mer troverdig og man stoler mer på de gode sidene ved karen når de har med noen av de dårlige

Jeg synes filmen var knallgod! Føltes ikke som 3 timer i det heletatt, satt spikret til skjermen hele veien.

Cinematografien er toppkvalitet, scoren er toppkvalitet, masse A-liste skuespillere som gjør en formidabel jobb, og en ekte, spennende og fengslende historie.

Forstår at filmen ikke er for alle, men hva ønsket du her? Filmen er en historie om livet til Oppenheim, ikke en dokumentar eller en biografi, men en historie.

Du sier historien er kokt ned til en håndfull mennesker som forklarer hverandre grunnleggende ting. Dette heter å fortelle en historie. Hva håpte du filmen skulle være? 3 timer med kvantemekanikk og beregninger vi vanlige folk ikke fortsår? Du vil ikke ha sex scener, du vil ikke ha høringer og du vil ikke ha politikk. Du vil ikke ha parafrasing, forenkling av komplekse problemer og ikke kjente skuespillere?

Tror kanskje du bør revurdere dine forhåpninger før neste film du skal se, for denne traff jo virkelig ikke på noen punkter for deg

Du vet Sound of freedom ikke er en dokumentar?

De eneste som virker å bry seg om denne filmen er de som sluker maga-republikaner-coolaiden og tror det er en eller annen illuminati-pedo-konspirasjon om at denne filmen, som er en wannabe-helts våte drøm, på noe magisk vis er så farlig at den ikke må bli populær.

@Dodecha: Neste gang bør du bare si "Jaha" og Mmmmm" mens du rygger sakte ut av samtalen

Evt anbefale andre gode dokumentarer som "Arne Treholt og Ninjatroppen"

Spennende historie dette med demon core-er den historien med i filmen?
https://www.youtube.com/watch?v=aFlromB6SnU

Wow, du liker å lage stråmenn. Det er forskjell på å runke og å rive av seg kuken...

Filmene til Nolan blir for flinkisaktige for meg, han skjuler at han ikke klarer å fortelle en historie bak ganske teite grep, f.eks. hvis noen tenker ser man hovedpersonen med et tomt blikk og haugevis med tall flyvende rundt han. Føler mye moderne film rett og slett er dårlig og kjedelig, jeg gidder i hvert fall ikke bruke så altfor mye tid på nyere film, og så kan man selvsagt diskutere hvorfor moderne film er som det er. Når det er sagt er ikke "Oppenheimer" direkte dårlig, men den blir aldri engasjerende, det et for mye teit effekt på teit effekt for å imponere, få publikum til å rope woooooooow.

Siste halvtime av filmen var spennende, men den burde ha vært innflettet mye tydeligere fra og med de første 45 minuttene av filmen.


Noen spanderte filmen på meg. Så begge filmene, barbie hjemme på Plex noen måneder senere. Smarte de folka som klarte å lage så mye hype rundt glembare filmer. Helt greit om andre likte filmen bedre altså, men virker til at folk nesten fikk tilhørighet til å være enten på barbie eller Oppenheimer-"siden". Iamverysmartvibber fikk jeg ihvertfall fra en del av del som skrøt om Oppenheimer.

Historien bak atombomben var bare ikke så fengende for meg.