Er det andre enn meg som synes samfunnet vi lever i bare blir dröyere og dröyere? Tenker da helst på politikeres meninger og forslag, i tillegg til deres idiotiske lösninger på problemer.
De to siste sakene som har fått begeret til å renne over for min del, er debatten om kvinnetaxier, samt den omdiskuterte "folkehelsedebatten".
Kvinner har som kjent kjempet for likestilling og rettferdighet i flere tiår, og stadig dukker det opp nye debatter om kvinner og likestilling.
Likevel presterer man å foreslå det geniale forslaget om kvinnetaxier, som ironisk nok går imot all likestillingsetikk kvinner har kjempet for. Ikke bare har kvinner egne parkeringsplasser, egne plasser i styrer og egne leilighetskompleks (kvinnehuset, som forövrig snart åpnes for menn).
Misforstå meg ikke, jeg er for likestilling av kvinner og menn, men mange av disse kvinne "reglene" ödelegger mer enn de reparerer. Se bare på bedriftene som måtte lete verden rundt etter kompetente kvinner til styret sitt, eller ansette inkompetente arbeidere for å slippe å bli tvangsnedlagt. Det finnes heller ikke en liknende lov for mannlig prosentandel i styrer, diskriminering?
Folkehelsedebatten vil jeg også gjerne ta opp. Det skrives i VG at det debatteres om en ny såkalt fettavgift. Ikke bare skal man betale i dyre summer for maten man kjöper, men også betale ekstra for å spise det man liker. Det går heller ikke an å spise hva man vil uten å bli kalt syk (fedme = sykdom). Man kan vel like greit bare fjerne alle matvarer som er usunne, om man vil at folket skal väre perfekt.
Forslag som å forby röyking i eget hjem ser jeg også som uforståelig. Man har slitt i årevis for å få råd til å kjöpe noe eget, men man kan ikke gjöre som man selv vil i huset (forutenom ulovlige handlinger). Når barn er involvert ser jeg poenget, men å forby all innendörs röyking blir i snaueste laget.
Mye mulig jeg er en trangsynt idiot her, men jeg har store problemer med å forstå hva majoriteten av politikere og höytstående folk tenker med.
De to siste sakene som har fått begeret til å renne over for min del, er debatten om kvinnetaxier, samt den omdiskuterte "folkehelsedebatten".
Kvinner har som kjent kjempet for likestilling og rettferdighet i flere tiår, og stadig dukker det opp nye debatter om kvinner og likestilling.
Likevel presterer man å foreslå det geniale forslaget om kvinnetaxier, som ironisk nok går imot all likestillingsetikk kvinner har kjempet for. Ikke bare har kvinner egne parkeringsplasser, egne plasser i styrer og egne leilighetskompleks (kvinnehuset, som forövrig snart åpnes for menn).
Misforstå meg ikke, jeg er for likestilling av kvinner og menn, men mange av disse kvinne "reglene" ödelegger mer enn de reparerer. Se bare på bedriftene som måtte lete verden rundt etter kompetente kvinner til styret sitt, eller ansette inkompetente arbeidere for å slippe å bli tvangsnedlagt. Det finnes heller ikke en liknende lov for mannlig prosentandel i styrer, diskriminering?
Folkehelsedebatten vil jeg også gjerne ta opp. Det skrives i VG at det debatteres om en ny såkalt fettavgift. Ikke bare skal man betale i dyre summer for maten man kjöper, men også betale ekstra for å spise det man liker. Det går heller ikke an å spise hva man vil uten å bli kalt syk (fedme = sykdom). Man kan vel like greit bare fjerne alle matvarer som er usunne, om man vil at folket skal väre perfekt.
Forslag som å forby röyking i eget hjem ser jeg også som uforståelig. Man har slitt i årevis for å få råd til å kjöpe noe eget, men man kan ikke gjöre som man selv vil i huset (forutenom ulovlige handlinger). Når barn er involvert ser jeg poenget, men å forby all innendörs röyking blir i snaueste laget.
Mye mulig jeg er en trangsynt idiot her, men jeg har store problemer med å forstå hva majoriteten av politikere og höytstående folk tenker med.