Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  88 11119
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
NEI AMEFTAMIN ER NARKOTIKA SÅ DETTE ER EN DÅRLIG IDE !!

Neida haha! Seff fungerer amfetamin super bra som slankemiddel og klarer du å feks legge opp en plan på hvordan du skal gjøre det å føler at du har nok disiplin til å medisinere med amfetamin uten at du får et rusproblem så kan dette fungere fint! Klarer lett å sove kl 12 på natten om jeg tar 100mg amfetamin kl 11 på morningen.
Å slanke seg er faktisk ikke vanskelig, du trenger bare å spise mindre. Trenger ikke å trene engang. Tell kalorier og slå fra deg tanken om at amf er en "quick fix".
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Å slanke seg er faktisk ikke vanskelig, du trenger bare å spise mindre. Trenger ikke å trene engang. Tell kalorier og slå fra deg tanken om at amf er en "quick fix".
Vis hele sitatet...
Nettopp. Endring i spisevaner og aktivitetsvaner er faktisk ganske enkelt. Du går rundt og craver søtsaker og potetgull i en uke eller to og poff så har kroppen vendt seg til de nye forbedrede matvanene. Du vil uten tvil føle deg MYE mer opplagt når du spiser riktig.

Aktivitet er selvforsterkende (heter det det?) på den måten at hvis du tvinger deg selv til å trene lett og gå mye i et par uker så vil kroppen plutselig begynne å like å være i aktivitet. Når kroppen har vendt seg til aktivitet vil du føle deg shitty om du ikke får beveget deg eller trent.

Dette ER quick-fixen OG long-term fixen.

PS: Få deg minst 7 og helst 8 timer søvn hver natt. Lider du av søvnmangel vil kroppen kompensere for mangelen på energi ved å lure deg til å spise usunn mat med høyt kaloriinnhold fordi kroppen trenger drivstoff.
Sist endret av krystallkongen; 10. mai 2020 kl. 12:53.
Men hva skjer når du slutter? Skal du liksom bare fort ned i vekt og så slutte med amf? Dette blir som folk som starter på ekstremdietter, men så går de tilbake til normal kost og da går vekta opp igjen.
Snus er kanskje en litt bedre måte i det minste? Den kverker ikke helt matlysten, men du har mer lyst på snusen enn desserten og den ekstra porsjonen med mat. Og snus fucker ikke til psyken på den måten...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Men er det fraværet av mat eller rett og slett inntaket av amfetamin som gjør at noen går ned i vekt?
Vis hele sitatet...
Fraværet av mat. 100%
Tviler på amfetamin øker stoffskiftet med mer enn noen få %.

Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Nettopp. Endring i spisevaner og aktivitetsvaner er faktisk ganske enkelt.
Vis hele sitatet...
Det er egentlig ikke så enkelt som det høres ut som.

Det blir litt som å si "Det er jo bare til å ikke ta heroin hvis du er avhengig". Absurd eksempel å sammenlikne, men det jeg mener er at for noen er det like vanskelig (psykisk) å legge bort sjokoladen som å ikke ta en ekstra linje med amfetamin.

Jeg er en som kan til tider ha stålkontroll på min diett. Har en bror som er i motsatt ende i spekteret.

Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Men hva skjer når du slutter? Skal du liksom bare fort ned i vekt og så slutte med amf? Dette blir som folk som starter på ekstremdietter, men så går de tilbake til normal kost og da går vekta opp igjen.
Snus er kanskje en litt bedre måte i det minste? Den kverker ikke helt matlysten, men du har mer lyst på snusen enn desserten og den ekstra porsjonen med mat. Og snus fucker ikke til psyken på den måten...
Vis hele sitatet...
Det er noe i det du sier. Slutter man på amfetamin, kommer sultfølelsen tilbake, og du vil nok havne tilbake til der du var.

Derfor er vektnedgang en livsstilsendring og ikke bare en quick fix.
Sist endret av Superspurv; 11. mai 2020 kl. 11:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Det er egentlig ikke så enkelt som det høres ut som.

Det blir litt som å si "Det er jo bare til å ikke ta heroin hvis du er avhengig". Absurd eksempel å sammenlikne, men det jeg mener er at for noen er det like vanskelig (psykisk) å legge bort sjokoladen som å ikke ta en ekstra linje med amfetamin.
Vis hele sitatet...
Synes det blir feil å sammenlikne usunn mat og overspising med meget sterke rusmidler som Heroin. Selv om jeg ser at du selv innser forskjellen, og nevner det Mat hijacker da virkelig ikke belønningssystemet på samme måte med mat som med kraftige narkotiske stoffer.

Er enig i at man kan bli psykisk avhengig av dopaminrushet man får av junkfood og godteri. Til og med vanlig kaloririk mat. Til slutt blir man psykisk avhengig av ritualet det er å spise. For eksempel på kvelden foran Netflix .
Fysisk avhengighet av mat er heller ikke en greie, med mindre du ser på sultfølelsen som abstinenser. I praksis er man fysisk avhengig av mat (uten mat hadde man daua), men du skjønner hva jeg mener - ikke på samme måte som med f.eks Opiater, Benzo, Alkohol og visse andre stoffer.

Den psykiske avhengigheten noen får til mat er relativt uproblematisk å kvitte seg med for de aller fleste. Har selv vært overvektig, og da jeg knakk koden med kaloritelling, mettende mat som havregryn og mye grønnsaker gikk jeg ned fra 91 - 61kg. Nå veier jeg noen kilo mer.
Fett er din venn! Umettet, som i nøtter og fisk.

For en vanlig overvektig person (ikke de morbid overvektige på 250+ kilo) vil det være ganske simpelt å gå ned i vekt om han/hun har litt selvdisiplin og viljen til det Det hjelper veldig å tilegne seg grunnleggende kunnskap om kalorier, næringsstoffer (mat med mye fiber er veldig mettende og kan stoppe deg fra å overspise) før man begynner

Lykke til dere som vil ned i vekt og skal prøve! Det er verst de første ukene, så blir det plutselig mye enklere og man får en skikkelig selvtillitsboost som hjelper fenomenalt på motivasjonen.
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2020 kl. 11:46.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg

Den psykiske avhengigheten noen får til mat er relativt uproblematisk å kvitte seg med for de aller fleste. Har selv vært overvektig, og da jeg knakk koden med kaloritelling, mettende mat..
Vis hele sitatet...
Det er akkurat det jeg mener. Selvom du er kjempeflink på dietter betyr det ikke at de aller fleste har det. Man burde egentlig forstå at det er helt motsatt da man statig leser om "50% overvektige over 18".. "7/10 barn er overvektige".. "I dette området er nesten alle overvektige"

Jeg vet om flere som trøstespiser for å dempe vonde følelser. Det går jo ti tusen milliarder programmer på TV om vektnedgang, fatcamps, sykelige overvektige etc.

Jeg mener iallefall at drittmat kan være like psykisk avhengighetsskapende for amfetamin for enkelte mennesker.

På generell basis så tror jeg det ikke er det beste stedet å diskutere dietter og vektnedganger på et Rusforum, fordi jeg tror rus(mis)brukere har et helt annet forhold til mat enn den generelle befolkningen. Det blir like rart som å gå på et forum for de som veier 200kg+ og si "Det er bare til å spise mindre"

Sånn. Da tror jeg vi har sporet av nok i denne tråden.
Sist endret av Superspurv; 11. mai 2020 kl. 13:57.
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Det er akkurat det jeg mener. Selvom du er kjempeflink på dietter betyr det ikke at de aller fleste har det. Man burde egentlig forstå at det er helt motsatt da man statig leser om "50% overvektige over 18".. "7/10 barn er overvektige".. "I dette området er nesten alle overvektige"

Jeg vet om flere som trøstespiser for å dempe vonde følelser. Det går jo ti tusen milliarder programmer på TV om vektnedgang, fatcamps, sykelige overvektige etc.

Jeg mener iallefall at drittmat kan være like psykisk avhengighetsskapende for amfetamin for enkelte mennesker.

På generell basis så tror jeg det ikke er det beste stedet å diskutere dietter og vektnedganger på et Rusforum, fordi jeg tror rus(mis)brukere har et helt annet forhold til mat enn den generelle befolkningen. Det blir like rart som å gå på et forum for de som veier 200kg+ og si "Det er bare til å spise mindre"

Sånn. Da tror jeg vi har sporet av nok i denne tråden.
Vis hele sitatet...
For å komme med en siste, muligens provoserende, påstand. Jeg tror overvekt og lav intelligens (dumme mennesker har ofte litt dårligere utviklet selvkontroll har jeg erfart) henger sammen.
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2020 kl. 14:08.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
For å komme med en siste, muligens provoserende, påstand. Jeg tror overvekt og lav intelligens (dumme mennesker har ofte litt dårligere utviklet selvkontroll har jeg erfart) henger sammen.
Vis hele sitatet...
Selvkontroll går ikke bare å spise. HVa med vi som drakk ubegrenset kaffe? Folk som ikke klarer å styre pengebruken?
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Jeg vet ikke helt hvor dere har det fra at spiseforstyrrelse er enklere å håndtere enn avhengighet til rusmidler. Begge deler er avhengighet, det trigger eksakt de samme områdene i kroppen, og vil utvikle seg til en fysiologisk avhengighet over tid. Innen fagfeltet behandles det som en avhengighet. Spesialister på feltet har gjerne bakgrunn fra rusomsorgen, nettopp fordi mekanismene er så like. Problemet med en spiseforstyrrelse er at du for alltid må forholde deg til mat. Du kan ikke være en tørrlagt bulimiker.

Det handler ikke om selvkontroll, i det minste ikke etter den initielle fasen. På akkurat samme måte som det ikke handler om selvkontroll for en heroinmisbruker. Ja - det er en provoserende påstand du kommer med, spesielt for vi som har stått på sidelinjen til begge deler, rusmisbruk og spiseforstyrrelser.

Hvis jeg får komme med en potensielt provoserende påstand så er det at bare dumme folk tror det du sier, krystallkongen. Jeg anbefaler deg å lese deg opp på hva avhengighet faktisk er. Og mens du er i gang så kan du lese deg litt opp på fri vilje og denne selvkontrollen du snakker så varmt om.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Synes det blir feil å sammenlikne usunn mat og overspising med meget sterke rusmidler som Heroin. Selv om jeg ser at du selv innser forskjellen, og nevner det Mat hijacker da virkelig ikke belønningssystemet på samme måte med mat som med kraftige narkotiske stoffer.

Er enig i at man kan bli psykisk avhengig av dopaminrushet man får av junkfood og godteri. Til og med vanlig kaloririk mat. Til slutt blir man psykisk avhengig av ritualet det er å spise. For eksempel på kvelden foran Netflix .
Fysisk avhengighet av mat er heller ikke en greie, med mindre du ser på sultfølelsen som abstinenser. I praksis er man fysisk avhengig av mat (uten mat hadde man daua), men du skjønner hva jeg mener - ikke på samme måte som med f.eks Opiater, Benzo, Alkohol og visse andre stoffer.

Den psykiske avhengigheten noen får til mat er relativt uproblematisk å kvitte seg med for de aller fleste. Har selv vært overvektig, og da jeg knakk koden med kaloritelling, mettende mat som havregryn og mye grønnsaker gikk jeg ned fra 91 - 61kg. Nå veier jeg noen kilo mer.
Fett er din venn! Umettet, som i nøtter og fisk.

For en vanlig overvektig person (ikke de morbid overvektige på 250+ kilo) vil det være ganske simpelt å gå ned i vekt om han/hun har litt selvdisiplin og viljen til det Det hjelper veldig å tilegne seg grunnleggende kunnskap om kalorier, næringsstoffer (mat med mye fiber er veldig mettende og kan stoppe deg fra å overspise) før man begynner

Lykke til dere som vil ned i vekt og skal prøve! Det er verst de første ukene, så blir det plutselig mye enklere og man får en skikkelig selvtillitsboost som hjelper fenomenalt på motivasjonen.
Vis hele sitatet...

Jo hos noen er det nettopp det. At mat trigger de samme områdene i hjernen så andre avhengige merker når de får sin rus. Ofte er det folk som er overspisere som opplever suget av mat så sterkt at de ikke kan kontrollere suget. De siste årene har spesialister blitt mer og mer obs på akkurat dette og de lærer nå overvektige å finne andre mestringsstrategier enn mat. Merk at jeg sier at for noen overvektige er det slik.

Så suget etter mat, søtsaker osv kan oppleves like sterkt for en som er overspiser som det en alkis eller narkoman opplever. De er avhengige, bare at de er avhengig av mat, søtsaker osv. Og når de får kloa i slikt så er det faktisk målbart på hjernescanning, da aktiveres de samme områdene i hjernen som hos andre avhengige. Så det er en avhengighet.

Sitat av krystallkongen Vis innlegg
For å komme med en siste, muligens provoserende, påstand. Jeg tror overvekt og lav intelligens (dumme mennesker har ofte litt dårligere utviklet selvkontroll har jeg erfart) henger sammen.
Vis hele sitatet...
Huff da, nå bygger du opp rundt stigamet rundt overvekt. Det er slett ikke bra. Har du noe forskning som backer dette standpunktet eller bare slenger du ut slikt for å ramme så bredt som mulig? Du pleier å skrive mye bra her inne, men dette synes jeg ikke noe om. Og jeg tror ikke de som sliter med overvekt syne det er veldig greit å bli kalt dumme.

Du hopper over forskning på området og konkluderer på sviktende grunnlag føler jeg. Det er ikke noe særlig.
Sist endret av _abc_; 11. mai 2020 kl. 14:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Spørsmål?
Shreddy's Avatar
Jeg brukte amfetamin som slankemiddel. Det fungerte kjempe bra, i flere år faktisk. Men hver gang jeg stoppet med amfetamin ble jeg slapp, sulten og irritert. Jeg fant også ut at jeg jobbet mye bedre med amfetamin i kroppen. Brått så satt jeg der, og brukte amfetamin uten begrensninger. Det funker, men ikke langsiktig for min del ihvertfall. Vil ikke være den som ødelegger her. Nå skal jeg ned i vekt for 5 gang, men denne gangen naturlig har tatt av meg 30kg, ved spinning og gå turer. Pluss hodet mitt er på plass oppi dette.

Selvom amfetamin funker som slankemiddel så har det så mange andre effekter. Tenk deg godt om.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Jo hos noen er det nettopp det. At mat trigger de samme områdene i hjernen så andre avhengige merker når de får sin rus. Ofte er det folk som er overspisere som opplever suget av mat så sterkt at de ikke kan kontrollere suget. De siste årene har spesialister blitt mer og mer obs på akkurat dette og de lærer nå overvektige å finne andre mestringsstrategier enn mat. Merk at jeg sier at for noen overvektige er det slik.

Så suget etter mat, søtsaker osv kan oppleves like sterkt for en som er overspiser som det en alkis eller narkoman opplever. De er avhengige, bare at de er avhengig av mat, søtsaker osv. Og når de får kloa i slikt så er det faktisk målbart på hjernescanning, da aktiveres de samme områdene i hjernen som hos andre avhengige. Så det er en avhengighet.



Huff da, nå bygger du opp rundt stigamet rundt overvekt. Det er slett ikke bra. Har du noe forskning som backer dette standpunktet eller bare slenger du ut slikt for å ramme så bredt som mulig? Du pleier å skrive mye bra her inne, men dette synes jeg ikke noe om. Og jeg tror ikke de som sliter med overvekt syne det er veldig greit å bli kalt dumme.

Du hopper over forskning på området og konkluderer på sviktende grunnlag føler jeg. Det er ikke noe særlig.
Vis hele sitatet...
Mener du at mat hijacker belønningssystemet i hjernen LIKE KRAFTIG som for eksempel Amfetamin? Eller Heroin? Og har det samme effekt på nevrotransmittere som Serotonin eller binder seg til f.eks MU-opioid-reseptorene som er en av faktorene som gir Heroin den intense avslappede euforisk følelsen?

Ja, mat er avhengighetsskapende, men på LANGT NÆR like avhengighetsskapende som sterke narkotiske stoffer. Og da burde det være ganske mye enklere å kvitte seg med denne matavhengigheten.

Det siste jeg skrev om lav intelligens er en personlig påstand jeg kastet ut basert på erfaring da både unge og eldre jeg kjenner som er overvektige gjerne er litt trangere i nøtta og mindre disiplinerte enn folk i samme alder som er normalvektige eller regelrett tynne.
Jeg er enig i at det er en ufin påstand å slenge ut, men sånn får det nå bare være.

Forøvrig vil jeg takke for at du komplimenterer meg for at du synes jeg skriver mye bra, det er gjensidig

Vil legge til at om mat hadde vært like kraftig avhengighetsskapende og gitt samme eufori/avslappethet som dop, speed eller benzo så hadde tilnærmet alle mennesker vært smellfeite.
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2020 kl. 14:50. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Ja, helt klart.

Og nå er det viktig å huske på at spiseforstyrrelser er et veldig bredt begrep. Anorexia og bulimia er bare to av flere former for spiseforstyrrelser, med forskjellige fysiologiske og nevrologiske trekk. For en bulimiker så vil belønningssystemet bli kapret på akkurat samme måten som ved rusmidler, og som med rusmisbruk så finnes det grader av avhengighet. Det er fysiologiske og nevrologiske faktorer som gjør deg mer eller mindre disponert for avhengighet, om det er av rusmidler eller mat. Mange av disse faktorene overlapper hverandre.

Siden spiseforstyrrelser i stor grad har vært preget av tanker om mangel på selvkontroll så er forskningen på feltet relativt ungt enda. Bl.a. observerer man at personer med anorexia har signifikante endringer i responssystemet for belønning. Spørsmålet er om det er forårsaket av sykdommen eller om det personen er predisponert for det. Ikke hvorvidt det er en endring.

Så nå skal du ta denne personen, som uavhengig om de er predisponert eller har fått en nevrologisk endring som og gjøre dem syke, og gi dem mat for å gjøre dem friske. Prøv å gi en amfetaminmisbruker en liten dose hver dag og se hvor lenge de holder seg rusfrie når de slipper ut fra avrusningen. Og de kan ikke slutte med det, for godt, de må for alltid ha et forhold til mat, og potensielt med permanente nevrologiske endringer. Vi har ganske solid forskning på at enkelte personer er mer disponerte for rusavhengighet. Det er mye som tyder på at det samme gjelder for spiseforstyrrelser.

Du kan ta en tur opp til regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Ullevål sykehus (ikke gjør det, figure of speech), de som ikke allerede har dødd innen de kommer dit har gjerne vært i tung behandling i store deler av livet sitt. Spiseforstyrrelser er i langt større grad en usynlig sykdom fordi folk forsvinner inn i helsevesenet, eller rett og slett bare dør i ung alder. Prognosene for å bli frisk av en alvorlig spiseforstyrrelse er tilsvarende tungt rusmisbruk. Med andre ord ikke veldig gode.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Ja, helt klart.

Og nå er det viktig å huske på at spiseforstyrrelser er et veldig bredt begrep. Anorexia og bulimia er bare to av flere former for spiseforstyrrelser, med forskjellige fysiologiske og nevrologiske trekk. For en bulimiker så vil belønningssystemet bli kapret på akkurat samme måten som ved rusmidler, og som med rusmisbruk så finnes det grader av avhengighet. Det er fysiologiske og nevrologiske faktorer som gjør deg mer eller mindre disponert for avhengighet, om det er av rusmidler eller mat. Mange av disse faktorene overlapper hverandre.

Siden spiseforstyrrelser i stor grad har vært preget av tanker om mangel på selvkontroll så er forskningen på feltet relativt ungt enda. Bl.a. observerer man at personer med anorexia har signifikante endringer i responssystemet for belønning. Spørsmålet er om det er forårsaket av sykdommen eller om det personen er predisponert for det. Ikke hvorvidt det er en endring.

Så nå skal du ta denne personen, som uavhengig om de er predisponert eller har fått en nevrologisk endring som og gjøre dem syke, og gi dem mat for å gjøre dem friske. Prøv å gi en amfetaminmisbruker en liten dose hver dag og se hvor lenge de holder seg rusfrie når de slipper ut fra avrusningen. Og de kan ikke slutte med det, for godt, de må for alltid ha et forhold til mat, og potensielt med permanente nevrologiske endringer. Vi har ganske solid forskning på at enkelte personer er mer disponerte for rusavhengighet. Det er mye som tyder på at det samme gjelder for spiseforstyrrelser.

Du kan ta en tur opp til regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Ullevål sykehus (ikke gjør det, figure of speech), de som ikke allerede har dødd innen de kommer dit har gjerne vært i tung behandling i store deler av livet sitt. Spiseforstyrrelser er i langt større grad en usynlig sykdom fordi folk forsvinner inn i helsevesenet, eller rett og slett bare dør i ung alder. Prognosene for å bli frisk av en alvorlig spiseforstyrrelse er tilsvarende tungt rusmisbruk. Med andre ord ikke veldig gode.
Vis hele sitatet...
Dama er tidligere anorektiker og bulemiker og har tilbragt tilsammen 2 og et halvt år i behandling på blant annet RASP. Jeg er veldig klar over at spiseforstyrrelser er en kompleks og meget alvorlig (livstruende) lidelse. Dama holdt på å stryke med da hun manglet så mye kalium og andre essensielle næringsstoffer at hjertet ikke slo riktig (hvis jeg husker riktig).

Mine tidligere innlegg siktet til mennesker som sliter med lett - middels alvorlig overvekt. Ikke mennesker som lider av alvorlige spiseforstyrrelser i begge ender av spektrumet (ekstremt under- og overvektige). For disse menneskene er profesjonell behandling nødvendig.

Har du 20 kilo ekstra er jeg sikker på at du kunne kvittet deg med 300g-1kg fett i uken uten noe annet enn mildt ubehag de første ukene. Etter søt og saltsuget er borte blir slankeprosessen direkte deilig ettersom man får mestringsfølelse og subjektivt + objektivt sett blir mer attraktiv. Det legger man fort merke til i oppførselen fra det motsatte kjønn. Eller samme kjønn om det er din greie De fleste blir nemlig tiltrukket av sunne kropper med passe mengde fett.
Både jeg og to nære, jevnaldrende venner bestemte oss sammen da vi var rundt 19 for å bli tynne og attraktive for å ordne damer og det gikk lekende lett. Og vi snakker om 30kg for min del. Det er lov med noen juksedager her og der så klart, men i løpet av en uke skal du ligge i et tålelig kaloriunderskudd.

Jeg har erfaring med nesten alle typer rusmidler du får tak i på gata og følelsen man får av å fråtse i bacon&cheeseburger, ostepop og Coca Cola er ikke i nærheten av følelsen og avhengigheten rusmidler kan gi.
Men jeg er veldig enig i at mat til en viss grad er avhengighetsskapende, og for noen få (som er disponert for matavhengighet kanskje?) er et EKSTREMT avhengighetsskapende.
For de aller fleste, vil dog det å gå ned i vekt være rimelig greit. Enklere enn å slutte å røyke og snuse tipper jeg, man må bare virkelig ha lyst. Som med alle andre uvaner man skal kutte ut :freak

Jesus som jeg greier å skrive meg bort i nesten alle innleggene mine
Nå har jeg vært veldig bastant i denne tråden og melder meg ydmykt ut så andre slipper til
Sist endret av Veggen; 11. mai 2020 kl. 17:38.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Mener du at mat hijacker belønningssystemet i hjernen LIKE KRAFTIG som for eksempel Amfetamin? Eller Heroin? Og har det samme effekt på nevrotransmittere som Serotonin eller binder seg til f.eks MU-opioid-reseptorene som er en av faktorene som gir Heroin den intense avslappede euforisk følelsen?

Ja, mat er avhengighetsskapende, men på LANGT NÆR like avhengighetsskapende som sterke narkotiske stoffer. Og da burde det være ganske mye enklere å kvitte seg med denne matavhengigheten.

Det siste jeg skrev om lav intelligens er en personlig påstand jeg kastet ut basert på erfaring da både unge og eldre jeg kjenner som er overvektige gjerne er litt trangere i nøtta og mindre disiplinerte enn folk i samme alder som er normalvektige eller regelrett tynne.
Jeg er enig i at det er en ufin påstand å slenge ut, men sånn får det nå bare være.

Forøvrig vil jeg takke for at du komplimenterer meg for at du synes jeg skriver mye bra, det er gjensidig

Vil legge til at om mat hadde vært like kraftig avhengighetsskapende og gitt samme eufori/avslappethet som dop, speed eller benzo så hadde tilnærmet alle mennesker vært smellfeite.
Vis hele sitatet...

Nå forenkler du - for det er med mat og belønningssystem virker ikke likt på alle mennesker. Noen blir bare mette av å spise. Andre får full aktivitet i belønningssenteret i hjernen. Og det er gjerne disse som ender opp med overspising og seriøse vektproblemer. Men også overvektige med overspisingsproblemer kan som andre, fint klare å gå ned i vekt og spise mindre enn de forbruker, men suget etter mat kan være like sterkt som før de gikk ned i vekt. Også lenge etter vektnedgang.

Slik at det blir en evig kamp mot maten og overspisingen. Ikke ulikt det mange rusmisbrukere opplever. Etter noen uke/måneder er det fysiske suget etter stoff borte - men det psykiske begjæret river og sliter i dem og mange faller tilbake til rus selv etter mange år som nykter. Det kan feks være dramatiske endringer i livet, at manglende mestringsstrategier gjør at de velger det de vet virker. Rus eller mat. Så er de på kjøret igjen.

Problemet rundt dette med mat er vel minst todelt. At det ennå forskes på, og at slik det er med rus så kan det kreves en form for ettervern for å faktisk klare å avstå fra tilbakeslag etter at første runde er vunnet. Overspising er vel også tatt inn under paraplyen spiseforstyrrelser, og er nå anerkjent som en lidelse og er blitt en diagnose. Så dette er faglig akseptert.
Har som nevnt kjent på begge deler, overspising og rusmisbruk. Det går ikke an å sammenlikne for min del. Kanskje for en liten minoritet.

Jeg er 110% enig med deg i at spiseforstyrrelser er meget komplisert, _abc_, til og med dama sliter med å forklare drivkraften bak anoreksien sin og hva som opprettholdt viljen til å ikke spise nok, selv om hun har omfattende og personlig erfaring med det. Og hun var hele tiden rasjonelt klar over at hun burde spise da alle trenger næring og vitaminer osv.

Allikevel klarer jeg ikke å se for meg at det å kvitte seg med noen ekstra kilo skal være så forbanna vanskelig. Jeg har tross alt ikke gått i et slikt menneskes sko - en som på død og liv ikke klarer å slanke seg.
Min eneste erfaring er at det gikk ganske greit og at rusmisbruket var uendelig mye tøffere å komme ut av. Er ikke helt ute av det enda jo.

Har du erfaring med noen av delene _abc_? Bare lurer i forhold til om du personlig kan sammenlikne
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2020 kl. 21:11.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Fraværet av mat.
Sist endret av meaculpaUIO; 11. mai 2020 kl. 21:34.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Fraværet av mat.
Vis hele sitatet...
.. fin tittel.
Kommer det mer?
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Fraværet av mat.
Vis hele sitatet...
Du har rett, med så få ord som det går an - nesten.
"Mindre mat" hadde holdt det også
@krystallkongen Nei har ikke direkte personlig erfaring, hverken med rusavhengighet eller spiseforstyrrelser. Men jeg har begge deler i nær familie. Både rus og spiseforstyrrelser så på den måten har jeg årevis av erfaring fra sidelinjen. Og det gjør kanskje også at jeg absorberer det jeg leser om emnet, fordi jeg vet hvor tungt mange sliter med avhengighet.

Om du ikke selv har en spiseforstyrrelse eller er veldig tett på en feks med overspisning slik at du ser "galskapen" tett på over tid så er det nok lett å tenke slik du gjør, at du klarte å slanke deg 30 kilo er jo veldig fint for deg. Og kanskje for din del og mange også så holder det å være litt striks på hva du spiser og hva du tillater deg, og det er egentlig ikke en veldig dramatisk kamp. Det handler mest om å bestemme seg. Men når du tenker slik om alle andre så tenker du da utifra egne referanserammer. Og kanskje har de som er mat-avhengig en helt annen følelse av mat enn du har. Kanskje er det en helt annen form for belønning? Vi som ikke plages vet ikke og kan kanskje ikke forstå hvor vanskelig de har det.

Så har du de som er avhengige av mat-kick og overspising. De som dytter i seg 6000 kcal i et måltid der hoveringredisene er sukker, fett og salt. De som må gå til psykolog for å forsøke å klare å stå imot. Det blir litt som en over sa, det har en spiseforstyrrelse og en avhengighet. Men når de kommer ut fra behandling så må de forholde seg til mat, de må gå i butikken, de må spise x antall ganger om dagen og uansett hva nå enn verden kasters deres vei så skal de stå imot. Bare oddsen for at noe slikt skal gå bra er sikkert mer enn nok til at enkelte får tilbakefall. Nå hørte jeg faktisk i kveld i samtale med en i min familie at det faktisk eksisterer ettervern for spiseforstyrrelser. Noen får faktisk tilbud om fem års ettervern og dette er vist ganske nytt så det er kanskje et tegn på at også fagfolk og ekspertisen ser hvor vanskelig det er å kutte en avhengighet til mat. For den avhengigheten kan sikkert trigges flere ganger dagen selv etter behandling og vektnedgang.

Avhengighet diskriminerer ikke. Det kan ramme alle. Helt uavhengig av sosial status, utdannelse, og IQ. Kanskje er det nærmest litt "random" hvilken avhengighet folk som er disponert for avhengighet får? Noen blir hekta på sex, andre på stoff, alkohol eller mat? Kanskje har det noe med formativ alder å gjøre, sosial preging? At for de som blir avhengige så ville de med stor sannsynlighet endt opp som avhengige uansett hvor forsiktige de var? Kanskje er det noe som må avlæres og trenes opp? For mange avhengige klarer å slutte. Og kan da være avstående fra sin avhengighet livet ut. Nei det blir ren gjetting fra min side. Men vi vet vel mer etterhvert som det forskes på emnet?
Sist endret av _abc_; 11. mai 2020 kl. 22:13.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Sitat av vindaloo Vis innlegg
.. fin tittel.
Kommer det mer?
Vis hele sitatet...
Trenger det så mye mer a? Jeg har gitt nok opplysninger til at man kan skjønne hvordan jeg regner ihvertfall. Litt tidligere i tråden nevnte jeg en kvart kilo fett, det er ganske nærme basalforbrenningen til et menneske.

Men siden du spør vindaloo - jeg liker jo å prate.

Jeg har utarbeidet en egen slankekur "for alle" som jeg kaller Charlie Sheen slankekuren

Den er ikke vurdert eller designet mtp på kostnad, eller effekt på helse, kun på tap av kroppsfett. Man kan spise hva man vil også!

Charlie Sheen slankekuren tar utgangspunkt i en post fra en svenske fitnessutøver, modell og estetisk übermensch Martin Berkhan, som så mange andre før og etter seg, skulle avlive myter om trening og fettap og komme med harde, effektive råd for hvordan å deffe/cutte/slanke seg. Mange her har vært inne i en periode der man obsesser over sånt.

https://leangains.com/the-truth-abou...muscle-growth/

Martin var ikke villig til å gi opp hverken kaffe eller alkohol, og innarbeidet i steden den type remedier i sitt treningsprogram.
Og han likte også å spise hva han vil.

Han gikk gjennom forskning rundt alkohol og trening, og fant ut at alkohol messet et signalstoff som regulerte sult og sparemodus for kroppen.

Basically så er den ultimate slankekuren:

- Gå på speed
- Ikke spis hele dagen
- Bryt sammen av dette senere på kvelden,
drikk så mye alkohol og spis så mye mat du vil

Peppern dreper sultfølelsen. Mangelen på spising gjør at enhver handling du foretar deg utover å ligge stille, booster fettapet.

Alkoholen gjør at du takler det å ha sultet deg og spise senere på kvelden bedre, ren alkohol har et termisk tap av kalorier på 20% for omdannelse til kroppens energikilde, og forstyrrer i tillegg signalstoffet leptin som i teorien er med på å regulere sultfølelse, fettlagring og andre relevante ting

Denne slankekuren virker latterlig, men den har fungert for meg selv og mange andre. Den har noen styrker som nesten ingen "normal" slankeurer har. At du får lov å drikke alkohol, at du kan spise hva du vil, at du går på speed i tillegg.

Den kontrer alt som er "svakt" i den disiplinløse slanker, og etterhvert så lærer man seg å sulte seg av selve kuren, så trenger man ikke lenger amfetamin for å sulte seg. Akkurat sånn som folk som faster lærer seg det og får gode insulinnivåer til slutt, så venner man seg til alt.

I tillegg har den et massivt sultevindu
Sist endret av meaculpaUIO; 11. mai 2020 kl. 22:34.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Trenger det så mye mer a? Jeg har gitt nok opplysninger til at man kan skjønne hvordan jeg regner ihvertfall. Litt tidligere i tråden nevnte jeg en kvart kilo fett, det er ganske nærme basalforbrenningen til et menneske.

Men siden du spør vindaloo - jeg liker jo å prate.

Jeg har utarbeidet en egen slankekur "for alle" som jeg kaller Charlie Sheen slankekuren

Den er ikke vurdert eller designet mtp på kostnad, eller effekt på helse, kun på tap av kroppsfett. Man kan spise hva man vil også!

Charlie Sheen slankekuren tar utgangspunkt i en post fra en svenske fitnessutøver, modell og estetisk übermensch Martin Berkhan, som så mange andre før og etter seg, skulle avlive myter om trening og fettap og komme med harde, effektive råd for hvordan å deffe/cutte/slanke seg. Mange her har vært inne i en periode der man obsesser over sånt.

https://leangains.com/the-truth-abou...muscle-growth/

Martin var ikke villig til å gi opp hverken kaffe eller alkohol, og innarbeidet i steden den type remedier i sitt treningsprogram.
Og han likte også å spise hva han vil.

Han gikk gjennom forskning rundt alkohol og trening, og fant ut at alkohol messet et signalstoff som regulerte sult og sparemodus for kroppen.

Basically så er den ultimate slankekuren:

- Gå på speed
- Ikke spis hele dagen
- Bryt sammen av dette senere på kvelden,
drikk så mye alkohol og spis så mye mat du vil

Peppern dreper sultfølelsen. Mangelen på spising gjør at enhver handling du foretar deg utover å ligge stille, booster fettapet.

Alkoholen gjør at du takler det å ha sultet deg og spise senere på kvelden bedre, ren alkohol har et termisk tap av kalorier på 20% for omdannelse til kroppens energikilde, og forstyrrer i tillegg signalstoffet leptin som i teorien er med på å regulere sultfølelse, fettlagring og andre relevante ting

Denne slankekuren virker latterlig, men den har fungert for meg selv og mange andre. Den har noen styrker som nesten ingen "normal" slankeurer har. At du får lov å drikke alkohol, at du kan spise hva du vil, at du går på speed i tillegg.

Den kontrer alt som er "svakt" i den disiplinløse slanker, og etterhvert så lærer man seg å sulte seg av selve kuren, så trenger man ikke lenger amfetamin for å sulte seg. Akkurat sånn som folk som faster lærer seg det og får gode insulinnivåer til slutt, så venner man seg til alt.

I tillegg har den et massivt sultevindu
Vis hele sitatet...
Tviler ikke et sekund på at det funker. Speed kan være litt av et verktøy. Svakheten i slankekuren er jo åpenbart at det eneste du får i deg av kalorier er alkohol, noe som neppe er holdbart i lengden.
Man ender verken opp vakrere eller sunnere enn da man begynte "kuren".

Her er den ultimate slankekuren, føl dere frie til å refse meg og rette på meg om dere ser noen svakheter.

Først, la oss ta et utgangspunkt i at du vedlikeholder på et inntak på rundt 2500 kalorier. Dette varierer. Er du stor og trener masse har du høyere vedlikehold og motsatt.

- Kaloriunderskudd. 300-700 kalorier burde være tålelig om ikke litt uvant og kjipt i begynnelsen. Dermed bør du ligge på mellom 1800 og 2200 kalorier om dagen.

- 1 kilo fett = 7000 kalorier. Dermed har du omtrent gått ned 1 kilo fett når du har oppnådd 7000 kalorier i underskudd. Sett at du ikke går ned i muskelmasse, derav punktet under neste.

- Variert og sunt kosthold med minst mulig tomme kalorier.

- Aktivitet. Ikke obligatorisk da du går ned i vekt selv om du ikke er i aktivitet, bare du er i kaloriunderskudd. Dette er mer for helsens skyld og fordi man gjerne vil vedlikeholde/bygge muskler mens man kvitter seg med fett.

- Siste måltid 2-4 timer før du legger deg for å sove. Da er du sikker på å brenne fett mens du sover og ikke merker sulten.

- Nok søvn og lite stress! Søvnmangel og mye stress gjør deg sulten på å spise, gjerne drittmat, og det vil du unngå.

- Alkohol inneholder masse kalorier. En halvliter er blir fort rundt 200 kalorier. Begrens deg eller unngå totalt.

Og der var oppskriften. Så får du velge enten meaculpaUIO sin eller den jeg skrev over
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2020 kl. 22:57.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Neida, jeg skrev "spise så mye du vil". Men du må forholde deg til et spisevindu. Fks at du ikke bryter fasten før solnedgang, eller at du ikke bryter fasten før 8-9 på kvelden. Du må sulte deg, det er bare at speeden dreper sultfølelsen og gir deg godfunk på dagtid mens du sulter deg, og så kan du binge i fett og sukker og alkohol på kvelden, noe som hjelper deg å sulte deg i det langeløp, gjør kuren lettere å holde ut, og hjelper deg å sove på kvelden. Særlig hvis du prøver å legge deg 1t etter et digert festmåltid med alkohol og mat du liker.
Sist endret av meaculpaUIO; 11. mai 2020 kl. 22:57.
Allikevel er det et, unnskyld språkbruken, drittråd

Jeg så i det minste humoren i innlegget!
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Hvis jeg blir catcha i å diskutere slanking så mister jeg status, så jeg trekker meg hvis noen er uenig!
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Hvis jeg blir catcha i å diskutere slanking så mister jeg status, så jeg trekker meg hvis noen er uenig!
Vis hele sitatet...
Skal ikke si det til noen, finnes ikke noe verre en å miste gatekred
BRAND ∞ STRONG
Hvis dette hadde handlet om slanking, så har dere gitt bra råd begge to, både Meacu & Krystall.
Og jeg vile gladelig skreket "Fraværet av mat" med ropert inn øret til en tjukas på gata med dobbel grill i brød.

Men spiseforstyrrelser handler vel ikke om det?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
neida, det gjør det vel ikke. Hvordan det egentlig? Jeg kommentatorer stimulanter som en del av ett opplegg som sikter på tap av fett.
Trodde vi prata om amfetamin som slankemiddel. ich weiss nicht
Det å ty til harde rusmidler for å hevde seg i en overfladisk kroppskonkurranse høres nå ut som et temmelig tydelig varselsignal, om du måtte lure på det. Om du ikke måtte lure på det, fremstår det som et desto tydeligere varsel. Min hensikt er ikke å være moraliserende på noen måte, men av erfaring med oppfølging av mennesker med ulik bakgrunn, er dette en mer eller mindre objektiv observasjon.
Jeg er sikkert både dum og lat, men jeg får ordna amfetamin innen svært kort tid og må ærlig innrømme at 90% av årsaken til det er den slankende effekten. Rus får jeg bare første dagen liksom, speed er egentlig ikke rus?
Synes det er morsomt å tweake, men det er enda morsommere å gå ned 5-6 kilo på fjorten dager
Sist endret av TrippyKing; 12. mai 2020 kl. 01:13.
BRAND ∞ STRONG
Setter pris på "slankeeffekten" selv jeg, ingen tvil om den. Men jeg pleier ikke be om råd på nett om slanking.

Syns det virker som om den som spør, TS, både har et problem som stikker dypere en "bli klar til stranda" slanking
og heller ikke noe særlig erfaring (?) med amfetamin.

Hva spiseforstyrrelser egentlig handler om vet jeg ikke. Det er vel også ganske mangeartet. En slags kontroll kanskje?
▼ ... noen uker senere ... ▼
Dårlig ide .. hvis du tror at du går ned i fettprosent av amfen så stemmer det men du går ned i muskelmasse og..
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Men er det fraværet av mat eller rett og slett inntaket av amfetamin som gjør at noen går ned i vekt?
Vis hele sitatet...
Manglende matinntak står nok for mesteparten av vektnedgangen. Men tror også kroppen bruker mer energi når man tar amfetamin. Når man sover ligger man jo helt stille, mens når man er på amfetamin går man jo rundt og stuker elller sitter å tweaker på et eller annet. Hjernen er også i konstant bruk, og hjertet pumper litt fortere - og så videre og så videre. Men å ikke spise mat gjør jo at man går ned i vekt veldig fort, så holder en knapp på at dette er mest utslagsgivende.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tror det er det samme som skjer på amfetamin som på efedrin. At hele metabolismen øker. Kroppen forbruker mer energi for alt jobber hardere. Og på toppen så mister gjerne folk matlysten eller matlysten blir kraftig redusert. Mange tar seg jo langt mer ut når de bruker. Kanskje går de dobbelt så lang tur som vanlig. Eller sykler en time lengre. Bare fordi ting går så lett og det er så mye energi når de speeder.
Anonym bruker
"Stum Varg"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvorfor skyte en flue med maskingevær? Jeg ville heller begynt å snuse...med en gang jeg slutta å snuse røyk jeg opp 15 kilo etter kort tid. Snusen erstatter søtsug og behov etter snacks, og for meg og enkelte andre er det ekstremt avføringsfremkallende. Kombinert med kaffe er det diarebombe, en rask vei til vekttap
Spis mindre porsjoner, drikk en god del kaffe i løpet av dagen og du kommer nok til å se resultater. Og jevnlig mye vann.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvorfor skyte en flue med maskingevær? Jeg ville heller begynt å snuse...med en gang jeg slutta å snuse røyk jeg opp 15 kilo etter kort tid. Snusen erstatter søtsug og behov etter snacks, og for meg og enkelte andre er det ekstremt avføringsfremkallende. Kombinert med kaffe er det diarebombe, en rask vei til vekttap
Spis mindre porsjoner, drikk en god del kaffe i løpet av dagen og du kommer nok til å se resultater. Og jevnlig mye vann.
Vis hele sitatet...
Det med at folk går opp i vekt etter dem slutter å snuse og røyke trodde jeg hadde mer med at man erstatter ofte nikotinsuget med søtsaker eller annen mat? Ihvertfall sånn det har vert for meg
Anonym bruker
"Stum Varg"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Alge Vis innlegg
Det med at folk går opp i vekt etter dem slutter å snuse og røyke trodde jeg hadde mer med at man erstatter ofte nikotinsuget med søtsaker eller annen mat? Ihvertfall sånn det har vert for meg
Vis hele sitatet...
Det er riktig det, men det fungerer også motsatt (hvertfall i mitt tilfelle). Nikotinsuget erstatter søtsaker/matsug, i tillegg er det simulerende i seg selv og gjør det lettere å gå sulten på lik linje med f.eks koffein (om ikke mer). Noen år siden jeg slutta med snus, men i dag er jeg veldig sensitiv til nikotin, tåler det ikke lenger i det hele tatt.
Tar jeg en snus nå får jeg hjertebank, angst, blir dritetrengt og må ta meg en hvil for å komme meg igjen. Litt Greit egenlig, frister ikke akkuratt å begynne igjen.
▼ ... over et år senere ... ▼
Anonym bruker
"Rik Svin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
[quote=Anonym bruker;3589938]Hva er det du skriver?! Å slutte med sentralstimulerende rusmidler er noe av det vanskeligste som fins. Nei det er langt i fra sånn at "å slutte med makka nå og da er noe alle gjør gjennom å bli blakk eller noe". Ja de tvinges til å holde ut uten makka i noen dager, kanskje en uke til de blir så desperate at de selger sex eller gjør et brekk for å få råd til mer amfetamin. Noen "slutter" også i tre uker eller til og med en måned eller to, før de faller tilbake igjen. Den måten amfetamin, kokain og andre sentralstimulerende stoffer gjør deg avhengig på er at den tapper hjernen for de naturlige lykke hormonene, dopamin og serotonin. Det er ikke det å bestemme seg for å slutte å kjøpe mer som er vanskelig, men å overleve psykisk uten over lengre tid. Det er depresjon x 1000, hvor de tiltakene som fungerer for å produsere mer serotonin og dopamin som trening eller terapi tar 1000 ganger lengre tid før fungerer nettopp fordi rusmidlene har ødelagt hjernens naturlige evne til å produsere disse stoffene som vi trenger for å ha det bra. Det er villt at du sitter å sier til en jente som allerede er undervektig (45kg) og som åpenbart har alvorlig anoreksi og kroppsdysmorfobi - eller hvem som helst andre samma åssen vekt og psykisk og fysisk helse de har at det er drit lett å slutte end QUOTE]

Man blir ikke avhengig av amfetamin slik man blir avhengig av heroin. Det blir man fysisk avhengig av mens amfetamin er psykisk. Så ja det du skriver om hjernen osv er riktig men det gjelder alle rusmidler når man bruker det over lang tid/år.

Hvis man er avhengig av heroin å ikke får tak i det så blir man fysisk dårlig for kroppen blir avhengig av det.. da ligger man i en ukes tid(kommer ann på personen å hvor lenge man har brukt,mengde og kvalitet) å er skam dårlig og har det helt jævlig uten å få sove eller noe.. og da kommer det ut ifra begge ender for å si der sånn. Vondt i hvert ledd i kroppen. Influensa symptomer ×10. Så derfor det er farlig å slutte cold turkey på det og man får hjelp med medisiner hvis man er på avrusning.. nedtrapping med feks subutex ol. og ofte sammen med benzo.
Mens amfetamin det er mer psykisk, kroppen din blir ikke avhengig av det. Skjønner ikke hvorfor det er så mange som tror det. Ja alle er forskjellig men som regel blir man bare sliten, trøtt, sover gjerne MYE/andre kan slite med søvnen. Så ja det er ikke lett psykisk for mange å slutte men det er psykisk. Kroppen din blir ikke avhengig av amfetamin. Så ja man må jobbe psykisk ja.
Man blir avhengig av all rus men på forskjellige måter.. så å si at å slutte med sentralstimulerende er noe av det vanskeligste som finnes? Da har du aldri prøvd å slutte med benzodiazepiner eller subutex/metadon.. da har man skikkelige abstinenser lenge.. derfor man alltid får nedtrapping på sub/metadon/benzo..har hatt benzo abstinenser som har vart i nærmere ett år å da mener jeg mest fysisk..etter nesten 20 år har jeg har sluttet med alt av rus men er i LAR og vært rusfri i snart 4 år.
Men selvfølgelig anbefaler ingen å bruke amfetamin å spesielt ikke en som veier 45 kg.. det er livsfarlig...