Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 6159
Faren til mine barn har holdt på med kokain i 15 år (kun opphold på 2-3 måneder i enkelte perioder) og har tatt det ca annenhver uke. Vi har to små bsrn sammen.
Han har gjort dette bak ryggen min. Jeg oppdaget det etter 2 år og forlangte at han gikk i terapi og behandling. Deg har han gjort men det hjelper ikke. Han ruser seg fortsatt, tatt opp forbrukslån bak ryggen min, drikker ofte alkohol, lite sexlyst.

Han sier han vil slutte men gjør det ikke. I den siste måneden gar han vært voldelig mot meg engang og driver psykisk vold mot meg og barna. Jeg har kastet han ut. Nå bor han hos noen i familien.

Han skylder også på meg og vårt forhold. At jeg er egoistisk og kun tenker på meg selv og barna og ikke gir han noe kjærlighet. Det har kun gått 4 måneder i løpet av 6 år CI har vært samme. Hvor han har holdt seg unna. Ellers er han veldig irritabel og amper.

Han mener dette er min feil og nekter å gjøre noe annet enn å gå til en coach for å snakke. Han skriker til meg og kjefter på meg for den minste ting. Bare jeg sier hei på en måte han ikke liker.

Hva skal jeg gjøre? Tror dere det ikke er noe håp mer?

Det er vAsnskelig å ha et forhold til han når han ikke gir seg med rusen og vanskelig å stole på han
Har sagt det også men da sier han at jeg alltid skylder på han. Jeg er lei meg og fortvilet. Håper på svar fra dere
Hei! Kanskje hans sinne er uttrykk for en sorg over hans egen utilstrekkelighet? Kanskje han ikke vil leve på noen andre enn sine egne premisser. Uansett hva er han faren til deres barn og fortjener en rolle i deres liv. Men ikke rusa og aggressiv. Det du sier om vold og psykisk vold høres veldig slitsomt ut og skaper en giftig atmosfære. Hvis du ikke får snakket ordentlig med han så kanskje prøv å skriv et brev og fortell mannen ting du skriver her og sånn.

Vern deg selv og barna dine mot vold i heimen. De skal ikke tro det er vanlig å opptre på den måten du beskriver.

Kanskje er det problemer han har han ikke vil dele med deg som han sliter med alene.

Håper innlegget mitt bidro litt og håper du finner en god løsning i lengden.
Vh hjelm1
Jeg foreslår at dere går i parterapi og har lange og grundige samtaler sammen med en som er kvalifisert til å jobbe med slike situasjoner. Noe som påvirker situasjonen her i stor grad er barna. Sett vekk fra barna er det ditt valg om du vil bli værende og forsøke å fikse forholdet, og for hvor lenge, og hvor mye dritt du vil ta imot. Men når det er barn involvert kan det raskt bli mer problematisk. Det å vokse opp i et slikt miljø, selv om det ikke virker så ille kan få svært negative effekter på barnas personlighet. Barn lærer mer av foreldre og blir mer påvirket av hverdagsmiljøet enn man gjerne tror.

Personlig, ut ifra hva jeg har hørt her ville jeg ha snakket grundig med mannen min, sagt at han ikke kan klikke over de minste ting sånn som det, det er uaktuelt. At jeg ikke gidder slik oppførsel i livet mitt. Dersom han forstsetter ville jeg slått opp kun på de premissene.

Fordi dersom jeg var i din situasjon, om jeg var kvinne og min mann ikke kunne oppføre seg selv etter jeg tar det opp, om han ikke kan beherske seg og oppføre seg nogenlunde voksent og fortsette å være frekk og barnslig etter jeg hadde tatt det opp på en ordentlig måte ville jeg ikke funnet meg i det. Jeg hadde ikke tatt det opp, sagt at slik oppførsel gidder jeg ikke for å så la det fortsette. Men vi er jo alle forskjellige. Dersom du ønsker å finne det i deg og kjempe for å ha han som din mann virker den beste løsningen parterapi.

Men ha i bakhodet hvor lenge du ønsker å la det fortsette og hva du tolererer, ikke bare med tanke på deg, men med tanke på barna.
Det er helt bortkasta å gå i parterapi sammen med en mann som ruser seg.
Når han i tillegg har vært voldelig mot deg er det bare en ting å gjøre, ta ut separasjon.
Jeg snakker dessverre av erfaring, levde med en rusavhengig mann i alt for mange år før jeg gikk.
Psykisk og fysisk vold over tid skader både deg og barna for livet.
Klem fra Betty
Hello. Da jeg var et barn var faren min narkoman. Min far var oppegående i perioder og kom med løfter og garantier som ikke ble opprettholdt gang på gang. Han var en veldig utadvendt og karismatisk, typisk godt likt fyr, da han var edru. Min mor falt for det gang på gang "ja jeg er streit nå, se alle tiltakene jeg har gjort i det siste etc". Dette holdt på i årevis. Jeg skriver dette for å fortelle deg at det hadde vært mye lettere for meg om jeg slapp den jævla rollercoasteren i barndomslivet/ungdomslivet. Gå fra han! Ikke snakk stykt om han til barna, om de er såpass små at de må spørre, bare fortell de sannheten. Blir nok tungt for fyren, kanskje er det en stor oppvekker for han, kanskje han kan klare å ha et fungerende forhold til ungene etterhvert.
Anonym bruker
"Fremmed Kynokefal"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Han er narkoman, han vil legge all skyld på andre, inntil han innser sine egne problemer og retter opp i dette.

Forlat han, før han ødelegger oppveksten til barna dine og ditt sinn mer enn hva som absolutt minimum mtp. at han er deres far. Vil anbefale å skaffe noen form for bevis for at han ruser seg på cocain for å ha, itilfelle det skulle bli noen problemer senere.
Som du ser er vi som har egne erfaringer, enten som barn eller partner, til en rusavhengig helt enige.
Jeg trodde på mannnen min gang på gang pågang, men det ble aldri endring. Vi prøvde faktisk parterapi også uten at det bidro til annet enn flere brutte løfter. Han satt i terapisituasjonen og skrøt av hvor flink han var, så snart vi var hjemme ruset han seg.
Jeg ønsker deg og barna lykke til med en tryggere og mer forutsigbar hverdag. Ikke vent i mange år slik jeg gjorde.
Klem fra Betty
▼ ... flere år senere ... ▼
Denne tråden skrev jeg for lenge siden. Jeg gikk fra han og har startet et nytt og godt liv. Takk for fine innspill. Han er fremdeles der han var med enda med rus i livet, sinneproblemer og med ny dame som er der jeg var
Flott å høre det går bra med deg. Du gjorde det rette. Ingen skal trenge å måtte gå gjennom det du gjorde. Lykke til videre
Godt å høre at du tok ansvar for barna dine og deg selv.
Ja, jeg har barna 100% og han ser de kun et par ganger i uken i noen timer. De vil ikke til han heller. Er så glad for at dere åpnet øynene mine. Er så glad for at jeg ikke står i dette mer. Så ønsker å sende varme tanker til andre pårørende og si at gamle vaner er vonde og vende. Ikke kast bort livet deres
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Så gode nyheter å lese den siste oppdateringen! Her sitter jeg rørt med tårer i øynene og strålende stolt hjerte for at du gjorde det eneste rette å gikk fra han!!!

Har ikke lest tråden din før nå og blir skremt, lei meg og provosert over at enkelte gjør voldsmannen til offeret som ikke kan ha hatt en bra fortid, og kvinnen til den ansvarlige for å redde forholdet ved å være mer tolmodig.. Gi mer kjærlighet.. Ofre tid og helse..GGå i parterapi.. Tilgi.. Se det beste i han.. Fortsette å kjempe for forholdet og ofre seg selv og leve i en uutholdelig og ofte livstruende situasjon!
Det er bare en som er ansvarlig for å endre seg og kjempe for å redde forholdet og det er voldsutøver!!!
Jeg ble kronisk syk av årene med en kokainmisbrukende og voldelig manipulator og til og med når jeg lå på sykehus i to uker etter å nesten blitt drept var det (menn) rundt meg som følte for å forsvare og sympatisere med voldsutøver å si at han jo hadde hatt en fæl oppvekst. So what det er ingen unnskyldning for å mishandle andre! Familien hans sa at det ville være så synd på han om jeg ga han opp nå når "" HAN"" var på sitt laveste (i falsk anger for å ha fått meg på sykehus), hva faen liksom?!
Det må ta slutt på det der med å forvente at kvinner skal være ride or die, the nurturer, stand by your man, og på tide at alle menn i samfunnet støtter kvinner i å ikke akseptere å bli utsatt for vold!
Snakke med han? Tror dere virkelig det hjelper?! Kjefte på han og true med brudd om det skjer igjen, dere vet det er akuratt sånn kvinner blir drept av partnerne sine da fasen ved brudd, skilsmisse og ytring om dette, og i etterkant er den mest farlige fasen i voldelige forhold!... Det eneste alternativet på å komme seg helskinnet ut av det uten fysiske eller psykiske livsvarige skader er å bryte all kontakt første gang han slår.

Om han drar på rehab for rusproblemet fint for han, om han går tre år i terapi for atferdsproblemet fint for han men ingen skal forvente eller oppfordre offer til å støtte han og stå ved hans side når han allerede har gjort det værste man kan mot en partner. De fleste voldsmenn lover bot og bedring og lover terapi og sinnemestringskurs og russlutt men når det kommer til stykket har de ingen intensjoner om å fullføre, og de få som går så langt at de legger seg inn på rehab eller går i terapi gjør det bare for å manipulere og si "se jeg prøver hardt, ta meg tilbake" mens det de egentlig gjør er å gi deg en lillefinger før de røsker av deg hele armen på nytt og viser seg å ikke ha endret seg i det hele tatt!
På krisesenter har jeg hørt om menn som kjøres til rehab på konas regning som har spart 100.000 til rehaben og i det han skal gå ut av bilen lager et helvete og nekter å sette foten inn på rehaben og pengene er kastet bort i løse luften!
De kan få fikse opp i problemene sine på egenhånd om de er motiverte nok og gjøre det med ofrene på trygg avstand de årene det tar. Desverre er det sånn at menn med gjentakende voldelig atferdsmønster aldri endrer seg så det er ikke verdt å vente på, i allefall ikke når risken er at 1% kanskje han lærer å kontrollere seg og 99% blir du slått igjen eller værste fall drept....
Proffe som jobber med voldsmenn sier dette at voldssirkelen er evig.. Om de ikke er voldelige gjelder det bare for perioder før det smeller igjen.

Det er grusomt at du lever i en livssituasjon hvor du fortsatt må ha kontakt med voldsmannen pga barna og hvor barna tvinges til å være med en far de er redd. På krisesenter hørte jeg om barn på ni år som rømte ut av vinduet med søsken på fire år, tok tog syv timer til mor for å komme seg vekk fra far de var livredd men fortsatt tvang barnevernet barna til å være med far. Barnevernet setter fars rettigheter over barnas og mors trygghet...
I enkelte andre land blir foreldre som blir dømt for partnervold også dømt til å miste foreldreretten og det jobbes for å få det sånn her og. Det er ille at man må fortsette å forholde seg til en som har mishandlet de og aldri få mulighet til å legge traumene og fortiden bak seg.. Ille at barn skal tvinges til å være med forelder de er redd og ikke er trygg med..... Tros alt så håper jeg det går greit med deg.
Det er bare to ting som skjer om man blir i sånne forhold og det er enten fysisk drap eller sjelelig død hvor man ender med ptsd og store emosjonelle og psykiske problemer og aldri blir seg selv igjen. Jo tidligere man går jo bedre utsikter har man for å heales før for stor skade har skjedd.

Du gjorde det eneste riktige og satt ditt og barnas liv og fremtid først! Barn som vokser opp i voldelige hjem har større risiko for å utvikle fysiske (autoimmune) sykdommer, psykiske lidelser, atferdsproblemer som fører til rus, selvskading, kriminalitet, prostitusjon etc og for ikke å snakke om faren for at de selv havner i voldelige forhold fordi hjernen er formet til at vold og kjærlighet hører sammen...

At du deler om din styrke håper jeg kan være til inspirasjon for de altfor mange kvinnene i samme sko. Noen av de kommer hit for råd siden rus oftest er en del av mønsteret hos voldsmenn og da er det viktig at de forstår at det bare er én ting å gjøre, og det er å gå. Kjærlighet slår ikke!!!

Mange klemmer til deg og ønsker deg en god fremtid tross den vonde erfaringen du har måttet oppleve som ingen fortjener
Drop den dritten. Vold mot barn er sykt.
Hei.

Her finner du en samleside med råd og steder som kan hjelpe i din situasjon: https://dinutvei.no/

Ellers anbefales det å ta kontakt med krisesenter i din region, det kan gjøres anonymt om en ønsker, der kan du få råd og evt tiltak om det er behov: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/
Anonym bruker
"Klar Rise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trist å lese men samtidig godt å lese at han ikke er så mye med de, å forhåpentligvis ikke får satt så dype arr.

Vokste selv opp med en narkoman mor og det har satt dype spor pga jug og tillits brudd gang på gang.
Lite eksempel: Bursdager hu skulle komme, men som aldri kom. Lista er uendelig lang. Blei heldigvis henta ut derifra når jeg var rundt 2-3.

Nå er jeg selv nesten i 30 årene men sliter fortsatt med tillit til folk, spesielt damer. Ikke noe sinne mot de eller vold, bare tillit.
I mitt hode kan alt være fint den ene dagen for så at de forsvinner.

Synes selv jeg er en ordentlig kar, snill, holder avtaler, støtter alltid venner og hjelper.
Så kjedelig at jeg aldri kan gi meg selv 100% til noen.. (Da dette kommer ikke til å vare, de forsvinner etterhvert)

Blei litt rotete men håpet du innser du gjorde det rette valget sett fra noen som har vært i en lignende situasjon.
Blei veldig simpelt for å ikke utlevere meg for hele freak.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Stolt av deg, du tok riktig avgjørelse ved å prioritere deg selv og barna, koselig å se en som ikke bare forteller en slik historie og spør om hvordan man kan endre dem osv. For det må han gjøre selv og bevise at det er gjort, så ble glad når jeg så du tok det rette valget, spesielt siden det er barn involvert