Religiøse folk virker så mye mer lykklige en atheister så hvordan blir man religjøs? hvordan velger man religion?
hvordan tror man på religionen?

De fleste jeg kjenner er glade og ett fåtall er religiøse.

Så hvorfor synes du at de er mer glade enn oss andre?

For min del dreide det seg veldig om fokusen på godhet. Gud er god, ordet er godt. Velg å være god.. Å tro på gud for min del betyr å ta et bevisst valg om å velge den gode siden, om å være på guds side og være en god mann.

Men ja jeg er litt galen da, jeg leter etter tegn og ting folk sier kan føles ut som en varsel eller beskjed fra gud selv. Fordi gud er i alt alle.

Helt sant, spørsmålet er om du ser det guddommelige i det du nettopp skrev

Har stilt meg dette spørsmålet før og jeg tror ikke det lar seg gjøre å plutselig på ekte tro på noe fantasigreier man aldri har trodd på tidligere.

Det ville føltes veldig "forced" for meg hvertfall.

Uansett tror jeg det er noe i det at det å tro på noe større enn seg selv er en bra greie for kropp og sjel.

Kristendom for meg er bare litt ekstra følelse av sikkerhet. Har et smykke med bilde av jomfru maria i speilet i bilen, da føler jeg meg mer trygg i trafikken. Går livet til dritt i en periode tenker jeg bare på historien om Job og ser lysere på framtiden. Religion er ikke først og fremst å måtte gå i kirka og lese bibelen flere ganger, det er først og fremst en måte å leve livet med håp og tro på et godt liv.

Finnes heldigvis også flere veier innenfor de større religioner. Er du en som liker budskapet til bibelen slik det står og er interessert og tror på kristendom i sin fulle form så er katolisismen veien å gå. Er du mer fokusert på det å være en god person og tro på at å leve et godt liv med god karma er mer verdsatt i Gud's øyne enn å følge regler i bibelen ville protestantisme vært et bedre valg.

Lykke til.

Tja, det er mulig. Kjenner og kjenner til mange som har gått fra ateisme til å tro på diverse guder. Fellestrekket for alle disse var at de tok div dop til de kokte det som satt mellom øra, altså rusutløst psykose.

Å begynne og tro ut av det blå blir nok nærmest en umulig oppgave. Det må nok skje noe med deg først, noe som ryster deg kraftig nok til å revurdere alle valg i livet ditt opptil akkurat det ene øyeblikket. Har man ikke en grunn, så skjer det lite med mennesker og hvordan de lever.

Hvis du lykkes med å finne en tro, sett deg inn i hva som faktisk står i boka/teksten. Det er ikke noe som er like irriterende som sånne "holier than thou" typer som tror de er gode mennesker bare fordi de har en tro. Hjelper ikke å bare tro, man må faktisk gjennomføre også. Har sett mennesker som spytter på hjemløse samtidig som de er helt overbevist om at de kommer inn i himmelen/nirvana/whatever.

[quote=EvilSink;3787869
Hvis du lykkes med å finne en tro, sett deg inn i hva som faktisk står i boka/teksten. Det er ikke noe som er like irriterende som sånne "holier than thou" typer som tror de er gode mennesker bare fordi de har en tro. Hjelper ikke å bare tro, man må faktisk gjennomføre også. Har sett mennesker som spytter på hjemløse samtidig som de er helt overbevist om at de kommer inn i himmelen/nirvana/whatever.[/QUOTE]
Er slik min oppfatning av kristne er. De følger ikke det som står i bibelen men likevel så har de ett inntrykk av seg selv som ikke stemmer. De vil alltid være bedre enn andre pga at de har "Jesus" på sin side og kan derfor være overlegen til det latterlige. Det at dem ikke er villig til å se på Andres livssyn og være og ikke klarer å respektere at noen har ett annet syn på livet enn de takler de som regel ikke og er da enkelt å se ned på andre. Jeg respekterer om noen forteller meg at de er kristen, kan ikke si at jeg føler at de respekterer meg for å se på verden på en annen måte.

Var akkurat slike personer jeg sikta til med den delen av innlegget. Hvis kristne har rett i sin tro, så må man være grei med alle uansett tro, "love thy neighbour" og alt det der. Ganske morsomt å nevne det for kristne som misbruker troen sin for å virke overlegen btw

Heldigvis så finnes det mange som har skjønt den delen med at religion er privat, så lenge de får følge sin egen tro så er de fornøyd. Er mange interessante personer som er troende, så håper du møter en av de neste gang istedet! Presten som er her lokalt slår jeg stadig vekk av en prat med, til tross for at vi i utgangspunktet er helt vilt forskjellige personer på alle måter.

Det religion tilbyr/kan tilby er (ofte dårlige eller feilaktige) svar på filosofiske, eksistensielle, moralske spørsmål, "meningen med livet" osv., samt eventuelt gruppetilhørighet. Det er også noen hint til at bønn og meditasjon er bra, fordi alle kan ha godt av å kule'n i noen minutter. Alle kan oppnås uten å få med seg all den andre driten som følger med religion, eller diverse "spiritualisme" som også ofte er ren voodoo.

Virker for meg som om du troller men skal likevel gi deg et reelt svar:
Religiøse folk er ofte lykkelig på basis av uvitenhet, de er overbevist om at sjelen vil levere videre etter dems bortkomst og deg gir dem en slags "trygghet" om du vil. Sannheten er dog at religiøse folk flest er like miserabel som resten av oss, minoriteten du refererer til er ikke et godt eksempel å følge spørr du meg. Finn heller andre verdier i livet, prioriter venner, familie, hobby etc.

Religion har holdt tilbake flere hundre år med evolusjon og verden ville vært et bedre sted uten.

Hvis du er lykkelig fordi du ikke vet at du er ulykkelig, er du da ulykkelig?

For dypt for meg. Alt jeg vet er at religion er bortkastet tid.

Det jeg vil si om dette med religion, er at vitenskapen ligger oppå et hav av evidens (bevis), mens religion har ingen evidens. Faktisk om religionen hadde hatt en eneste evidens, som hadde vært i nærheten av det som forlanges i vitenskap, ja, da hadde mye i vitenskapen blitt snudd om. Ellers er religion noe som splitter befolkninger. Ja, det er ofte en kilde til direkte ondskap. La meg gi noen eksempler:
- Storbritannia og Irland hadde i mange år problemer med terror. Særlig irene hadde gjentatte terrorangrep på britisk jord. Dette skjedde nå og da igjennom 80-tallet og tidligere. Hva var hovedgrunnen? Jo, Irland er katolsk, mens Storbritannia er protestantisk.
- I Rwanda og Burundi i Afrika var det masseslakting av mennesker fra 7. april til 15 juli i 1994. Det var ikke bare noen hundrede eller noe slikt. Det var hele en halv million. Altså du kan sammenligne dette med Oslos befolkning. Der Hutu– og Twa-folket slaktet Tutsi-folket. Hva var drivkraften? Jo, Hutu-folket er katolikker, mens Tutsi-folket er protestantister.
- I det tidligere Jugoslavia (Balkan) var det krig på 90-tallet. Der var det en salig blanding av serbere (hovedsak russisk ortodokse), bosnere (hovedsak romersk katolske) og albanere (hovedsak muslimer). Disse barket i sammen, og begynte å drepe hverandre. Dette ble en krig, som vi ikke har sett maken til siden den andre verdenskrig i Europa. Det var her konsentrasjonsleire, som begynte å nærme seg det Hitler-Tyskland hadde. Det ble utført etnisk rensning. En av de bakenforliggende årsakene her, var religion.
- Mens vi nevner Hitler-Tyskland. La meg minne på hva som sto på beltespennene til dødsskvadronen innen Vaffen SS, "Gott mit uns", som betyr "Gud med oss". Dette sto skrevet i en bue, over en dødningsskalle, med et eiketre under.
^(kilde)
La meg også få minne om, at den protestantiske kirken i Tyskland feiret Hitler sin bursdag og hyllet han like til han begikk selvmord. Det samme gjorde også den romersk katolske kirken, men da for Mussolini og fascismen. Selvsagt var det unntak, men overraskende mange hyllet disse, selv om de da forfektet "religion for fred"...

Så kan vi jo ta med hva religionene har vært. Hvis du i middelalderen ikke gikk til kirken, ja, da ble du straffet for det. Hvis du kunne noe spesielt, eller skilte deg kraftig ut på et vis, da var du tilknyttet djevelen, og kanskje var heks. Hva skjedde da? Jo du ble alt for mange ganger brent levende. Kirken var heller ikke så sein med å bruke tortur heller. Skikkelig religion for fred altså!..

Men kirken er ikke slik nå, sier mange. Jo, normalt er ikke kirken slik. Denslags oppførsel har vi mistet, etter som kirken har mistet mer og mer makt. Da gjerne fortrengt av vitenskap, som er flott!
Altså du blir ikke brent på bålet, for å si at Jupiters måne Europa går rundt Jupiter og ikke Jorden. Galileo Galilei holt på å bli brent på bålet av kirken, for å hevde akkurat dette.
Så de i kirken var tidligere noen tyranner uten like. Ikke glem det, når dem i dag fremstår som så snille. Dem er snille fordi samfunnet rundt dem har tvunget dem til å være snille. Men enda er det skjær i sjøen. Særlig den katolske kirken har skjult prester o.l., som har drevet med overgrep på barn og annet ufyselig. Altså kirken har hindret, at disse blir stilt for retten.
Den katolske kirken har også sagt at AIDS er ille, men ikke så ille som kondomer! Det å bruke kondomer er vist å synde, og etter det kirken sier, virker ikke kondomer mot HIV og da AIDS. Selv om det motsatte er bevist. Denslags er direkte avskyelig, og bare der har dem millioner av liv på samvittigheten! Dette er kvalmt!..

Så nei, godt liv med religion får du ikke ved å bruke hodet sammen med religionen. Det er iallfall min mening. Så kan vi heller bruke tiden på å akseptere, at vi har forskjellig hudfarge, hårsveis og seksuelle legninger.

De som vurderer religion, bør se på denne debatten.

Det er kun en relevant sammenligning dersom man diskuterer hvordan verden og naturen fungerer. Naturvitenskapen befatter seg ikke med å finne ut hva en ting egentlig er og hvorfor den er, den lager modeller for å kunne predikere hvordan tingen fungerer. Det er ingen som faktisk driver med vitenskap som tror modellen er det samme som virkeligheten. Det er også helt irrelevant om modellen ligner på det virkeligheten "egentlig" er. En modell er god i den grad den predikerer hvordan ting fungerer.

De fleste religiøse i siviliserte samfunn bruker ikke religion til å skjønne hvordan ting fysisk fungerer rundt dem, de bruker det på metafysiske spørsmål. Det er nærmere filosofi enn naturvitenskap.

Eller sagt annerledes. Vitenskapen tar for seg det som kan bevises eller avkreftes. Altså det som er falsifiserbart. Det går ikke an å falsifisere gud. Men vi får jo flere og flere hint om, at religionene er mest oppdiktet møl, fra et par tusen og mere år tilbake. Ofte er også elementer brukt fra tidligere religioner også. Det stinker menneskeskapt av hele greia.

En av legene på Kysthospitalet sier det slik: Grunnen til at det finnes så mange behandlinger for vond rygg er fordi ingen fungerer.

De fleste religioner, trosretninger og sekter er gjensidig utelukkende, så selv om en av de skulle være den riktige så vil flertallet av oss ta feil. Og alle bruker samme argumenter for hvorfor DE har rett mens alle andre tar feil...

Godt spørsmål og jeg har beholdt min barndoms tro så kaller meg selv 'kristen' uten at jeg kan definere det...

Ift spørsmålet ditt- definer 'Gud' liksom...

Gud er vel per definisjon udefinerbar

De dypeste spørsmålen vi har filosofisk er de relgiøse og beste bok til å forstå slike spørsmål er Bibelen.

Hvorfor akkurat bibelen, hvorfor ikke Bhagavad Gita?

Og hvis bibelen har svarene, hvorfor er det da så mange forskjellige fortolkninger?

Den åpenbare sannheten er at religion som metode er helt ubrukelig.

Men det skaper jo bare nye spørsmål. Hvorfor var reglene og moralen så grunnleggende forskjellig for jødene? Misforstod de? Endret gud plutselig mening?

Du tar ikke poenget mitt. Det er ikke snakk om å komme til bunns i sannheten her, men skal du gi en reell kritikk av religionens svar på eksistensielle spørsmål så må du evne å høre etter og, for the sake of argument, akseptere premissene dens lenge nok til å vurdere om det henger sammen.

Det er selvsagt helt greit å si at man ikke gidder det, fordi man ikke får så mye ut av den typen diskusjoner om religion. Det er stort sett min posisjon, da jeg har vært gjennom regla på x antall nachspiel før og det rett og slett blir for mange faktorer man må anta gitt for at det skal gå opp, til at jeg finner det interessant.

Men da får man si det, og ikke late som om man legger frem en seriøs kritikk. Sammenligningen med naturvitenskap er helt malplassert (og strengt tatt ganske reduserende for naturvitenskapen) med mindre det faktisk er modeller for hvordan naturen funker man diskuterer. Hvorvidt religionen har bidratt positivt eller negativt i samfunnet sier ingenting om hvorvidt den er sann. Og å defensivt slenge rundt løsrevne setninger fra en teori man synes er for teit til å gidde sette seg inn i, er ikke reell argumentasjon. Det er en debattstil man vanligvis ser hos folk som innerst inne er litt redd for å ta feil.

Grunnen til at dette irriterer meg er at jeg er ateist selv, og det er pinlig når "min side" argumenteter mer banalt enn religionens forsvarere. Folk som vanligvis både er i stand til og legger stolthet i å diskutere med intellektuell redelighet burde heve seg over det nivået.

Nei det hjelper faktisk ikke i det hele tatt, for nå blander du religion som vitenskapelig metode med religion som metafysikk igjen.

Bibelen har blitt moderert og endret på siden tidenes morgen. Den trenger ikke meg til å sette ting ut av kontekst, det klarer den fint på egenhånd.

Poenget mitt var at bibelen inneholder såpass mye tekst, så å bare dra ut et bibelvers eller en setning fra bibelen uten kontekst, så kommer det uheldig fram.

Typisk ateister å si "neimen kristne mener at bibelen er 100% sann, derfor er hvert eneste ord også sant, så hvis jeg finner en uheldig setning om barnedrap eller incest, så er det kjernen av kristendommen".. Ser du ikke at det blir teit?

Misforstå meg rett. Jeg er ikke kristen selvom jeg hadde en kristen oppvekst. Men jeg spyr av spydige ateister som skal sette kristne opp i et hjørne med hersketeknikkene deres. (:

Typisk religiøse folk å referere til alle som ikke støtter dems filosofi som "ateister". Enten tro på det som står skrevet i en eldgammel bok i en primitiv tidsalder av noen sinnsyke mennesker med alvorlige fritidsproblemer ellers må man rett og slett være ateist? Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn vitenskapen kan forklare og jeg tror på det spirituelle men jeg konstaterer at religion slik det blir fremstilt, enten vi snakker Bibel, Koranen eller Mormonenes bok for den del er og blir bullshit.

Det er godt mulig, men jeg tror det er gjensidig. Hvis jeg skal lytte må jeg først avgjøre hvem jeg skal lytte til. De kan vel ikke alle ha rett?

Religion har blitt degradert til metafysikk fordi den har tapt på alle andre fronter. Forteller ikke det oss noe om hele grunnlaget?

Alle kan absolutt ikke ha rett, og det er etter min mening veldig lite som tyder på at noen verdensreligion har rett. Men jo, du må lytte til enhver teori hvis du skal komme med en kvalifisert kritikk av teorien. Å lytte betyr ikke å akseptere teorien, men å ta den midlertidig på alvor på sine egne premiss og slakte den på det grunnlaget.

Du kan altså godt avfeie eksistensen av Gud uten å ta påstanden på alvor, men da kan du ikke late som om det du kommer med er en reell kritikk. Eller, det kan du selvsagt, men det er intellektuelt uredelig og går ut over hvor seriøst dine meningsfeller blir oppfattet.

Religion har alltid inneholdt metafysikk, det er jo selve utgangspunktet, nemlig at man tror det eksisterer ett eller annet åndelig nivå som er adskildt fra det fysiske og forsåvidt det mentale/som har med bevissthet å gjøre. Det går ikke an å ha en religion som ikke har det som ontologisk utgangspunkt. De fleste religioner inneholder også epistemologiske påstander, kulturelle tradisjoner og gjerne normer for samfunnsmessige forhold.

Alt dette kan og bør selvsagt diskuteres, og samfunnet har blitt uendelig mye bedre av denne kritikken av religion som kunnskapskilde, kulturell maktfaktor og samfunnsaktør.

Men hvis du kontrer påstanden at gud finnes med at det er teit fordi det ikke kan bevises vitenskapelig, eller fordi religion skaper kriger, da er du jo på viddene. Det er ikke overraskende at folk flest ikke kan diskutere saklig og ryddig. Men når folk jeg vet kan det og vanligvis legger flid i det kommer med sånt så høres det veldig defensivt ut, og jeg krymper meg litt som ikke-religiøs.

Nei, sier ikke at kristne mener bibelen er sann, vi poengterer hva den sier. Bibelen støtter etnisk rensning og det å ha slaver. Men de fleste av oss oppegående synes det er forkastelig. Faktisk er de fleste av oss mere moralske enn det bibelen er.
Vitenskapen har også motbevist en rekke påstander i den boka. Så da kan vi snu på det: Hva er påenget ved å lese ei bok, som mest består av usannheter, og tro på deler i den? Deler som passer en personlig? Hvorfor ikke bare innse, at det meste der er løgn, somxer innblandet litt historiske fakta? Hvorfor ikke bare innse, at kristendommen, islam og fleste andre religioner ikke er noe som tilfører menneskeheten noe positivt?

Hvorfor ikke heller faktisk gjøre positive ting for seg selv, andre og miljøet rundt, istedet for å treffe andre å tilbe en fantasifigur?

Så kan vi jo også igjen bare dra frem hvor søkt dette er...
I galaksen melkeveien er det 200–300 milliarder stjerner. De fleste av disse stjernene er omtrent som solen. Det har vist seg i de siste 30 årene, at det yrer av planeter rundt disse stjernene. Vi har rundt stjerner der ute, sett planeter indirekte og direkte som ikke er helt utenkelige for å kunne ha liv. Dette er bare melkeveien, men det noen hundrede milliarder slike galakser igjen. Altså disse tallene av planeter med mulig intelligent liv, begynner å bli temmelig svære.

Inneiblant alt dette, er det en gud, som følger med alle. Oppfatter bønnene av alle som ber. Henter alle verdige til sitt rike. Rett ut kontrollerer alle tankene dine og alle andre, om det er noe syndig der. Virker dette sannsynlig?

Denne gleden en føler av å tro, kan heller forklares med et psykologisk fenomen. Glede av at noen passer på deg. Altså en livsløgn.
Men er dere ikke opptatt av om noe skal være sant eller ikke?

Det er ikke det jeg prøver på, ikke minst fordi det er en umulig oppgave. Jeg forkaster selve premisset fordi jeg kan ikke se noen tegn på at det fungerer.

Det var ikke deg jeg "siktet på", når jeg skrev denne. Jeg har faktisk bortimot oppfattet deg, slik du beskriver deg selv her.