Hei, beklager på forhånd litt lang lesing, men trenger å få ut litt følelser. Vet også at nff ikke er kvalifisert legepersonell, men tar alikevel sjangsen på å be om noen råd og litt hjelp.

Det har seg sånn, at den siste tiden har hverdagen vært preget av hasjrøyking. Ved siden av er jeg svært trøtt, slapp og generellt utslitt. Hodet står på fullt gir hele tiden, det er alltid noe å tenke på, og som et resultat av all tenkingen blir det ikke så mye jeg får gjort. Skolearbeidet har latt seg utsette litt og den personlige hygienen har gått litt vest den og, husker ikke sist jeg skiftet underbukse eller i det hele tatt tok meg en dusj, og selv om jeg er klar over det så gidder jeg ikke. Alt er et slit, utenom å skaffe seg noe å røyke på selvfølgelig.

Før jeg begynnte å røyke for nå 4 år siden, var jeg plaget av stressnakke og andre stressymptomer, dette forsvant imidlertidig når jeg røyker cannabis, dengang bare en ved en sjelden annledning. Senere har jeg vært periode røyker: et par uker på, et par uker av, for så bare å bruke det i helgene osv. Men nå er stressnakken tilbake for fullt, hodepinen og. Og i tilegg angst og uro.

For ikke så lenge siden ble jeg tatt for å røyke hasj, så jeg la det på hylla en stund. Men etter 2 uker med 12 dager på fylla, innså jeg at jeg ikke kunne erstatte cannabis med alkohol.

Jeg har også eksperimentert en del med sopp, og opplever flashbacks ganske ofte. Dette finner jeg dog ikke ubehgalig, snarer tvert imot: det er betryggende i den grad at det fungerer som en pekepinn på at nå må jeg roe meg ned og slappe av. Flashbackene mine gir meg en slags ro, minner om at jeg tilhører noe større og kan være trygg. Men i det siste har flashbacksa rulla inn, flere ganger om dagen. Og ikke klarer jeg og assosiere de med noen spesiell følelse heller, eller kategorisere dem, alt føles som et rot. Det skjer så hyppig, og så intenst at det er plagende. Disse flashbacksa kaster meg inn i en tankeloop som alltid avsluttes med spørsmålet "Har jeg blitt psykotisk?". For jeg føler at jeg ler når jeg burde grått, og visa verse. Ting andre sier blir også kanonfjernt, og genrelt føles det so om jeg gjennomgår noe jeg har gjennomgått før.

Jeg trives ikke særlig bra hvor jeg bor heller, og føler at jeg mangler privatliv. Jeg bor i fosterhjem under barnevernet med kjempegreie fosterforeldre, men det er noe som er galt. Jeg er 18 år og ikke i nærheten av der jeg vil være hen i livet engang, jeg er voksen og myndig men klarer ikke engang og fylle ut et jobbsøknads skjema. Mange av mine venner må jeg lyve om hjemme, og mange av de tingene jeg gjør likeså. Jeg føler jeg trenger et lys, et høydepunkt og kunne jobbe mot, men alt rundt meg er bare svart. Som tidligere nevt har stressymptomene kommet inn for fullt igjen: det verker så i nakken for tiden at jeg ikke en gang får til å sove på natten. Alt er en tilstand hvor jeg kan komme på og spørre meg selv om jeg hvirkelig opplever dette, for jeg aner ikke selv. Drømmer og hvirkelighet smelter inn i hverandre, og jeg erindrer minner som jeg ikke kan fatte hvorfor jeg har. Jeg blir plaga av alle tankene, og mangelen min til å beskrive følelsene, jeg føler meg rett og slett tåpelig og mislykka. Denne posten har jeg sikkert skrevet tre ganger allerede.

Idag prøver jeg dog igjen og legge tjallen fra meg, så kommer nok til å råtne litt forann TV'n de første dagene. Har fått nåler av akkupunktør og nakken er litt bedre, har desuten oppsøkt psykolog for å se om det kan hjelpe.

Er det noen som har noen tips? Noen råd og noe veiledning? Noe som hjelper mot stiv nakke? Noe som hjelper mot stress? Alle råd mottas med stor takk.

Yoga/tøye/strekke øvelser hjelper veldig mot stiv nakke(og andre muskler), det er en smule kjipt i starten, men i lengden hjelper det veldig!
Hadde selv stiv og vond nakke hver dag og ofte hodepine som resultat av dette, etter å ha drevet med yogaøvelser i et par måneders tid ble jeg helt kvitt stivheten helt og har nesten aldri vondt i hodet lenger=)

For å redusere stress kan du f.eks sjekke ut meditasjon. Oppmerksomhetstrening blir ofte benyttet til stressreduksjon.

Shinobi: Hva slags yogaøvelser var det du brukte? Har lyst til å få litt kjennskap til yoga, men aner ikke hvor jeg skal lete. Noen tips?

Vel, du er ikke mislykket som menneske, så mye kan jeg si. Greit du har problemer med å fylle ut en jobbsøknad. Det er ikke lett og mange unge (og godt voksne som har vært yrkesaktive) trenger hjelp til det, spør på NAV eller ta kontakt med rådgiveren din.
Du er ikke tåpelig heller, bare sliten og stresset det kan gjøre hvemsomhelt litt ordfattig.
Jeg tror de psykiske symptomene dine kan forklares som en blanding av utslittheten, søvnmangelen, hasjrøykingen og det at du er i den alderen hvor du skal bli selvstendig og "voksen"

Meditasjon kan hjelpe mot stress, men det vet du vel allerede, poser med korn (som du sannsynligvis får kjøpt på sunnkostbutikker eller lignende) kombinert med varme bad og tigerbalsam massasjer hjelper mot vond nakke).
Det som hjalp meg med psykisk stress var å lese psykoanalytiske teorier av freud, jung etc., bedrive litt selv-psykoanalyse og ta det opp med psykiateren jeg gikk til. IKKE røyk før du går til psykologen,
Dette er vel overflødig å si, men jeg gjorde dette og det endte med at han følte at vi gjorde store fremskritt mens jeg glemte hva vi hadde snakket om i den første halvtimen og brukte andre halvtimen til å tenke på big mac og kebab.

Det første som slår meg er at du åpenbart har problemer med avhengighet, du begynner med en ting, slutter for å så prøve å erstatte det med noe annet, osv osv
Problemet med avhengighet er at det alltid er en årsak til at man først ble avhengig av noe, en mangel, et savn i livet etc.
Du må finne ut av hva denne årsaken er og du må ta et oppgjør med den(jeg vet,lettere sagt enn gjort), de fleste unngår å ta dette oppgjøret med seg selv og ender opp med å bli avhengig av noe nytt, det behøver ikke være et rusmiddel, det kan være alt fra sex til dataspill.
Hvis du ikke er tilfreds med livet ditt, sliter med avhengighet, har dårlig selvkontroll, selvbilde etc er ikke nødvendigvis psykedelika det lureste du kan finne på å putte i deg, det kan fort bli den prikken over ien som gjør den allerede kjipe situasjonen enda mere kjip!

Hyppig bruk av psykadelika, daglig hasjrøyking, dårlig orden og struktur på livet, mangel på faste rutiner, angst og uro og at man i tillegg ikke helt vet hva man vil i livet er en god oppskrift på kaos!

Onde sirkler dominerer tankene-følelsene-handlingene-livet, de onde sirklene er forbundet med hverandre og forsterker hverandre, dette fører bare til at ting generelt går nedover istedet for oppover!

Kaoset kan virke uovervinnelig, men det er det ikke!
Du er nok hverken tåpelig, mislykka, dum eller psykotisk,men man kan fort ende opp med å bli det hvis man ikke tar seg selv i nakken før det blir for sent!

Når du sakte men sikkert begynner å ta over kontrollen over livet ditt igjen, faller tingene/følelsene/meningene med drømmene dine osv på plass!

Ta en ting om gangen, tenk positivt og ikke gi opp selv om du får tilbakefall!
Husk: Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere=)
Slutt å sammenligne deg selv med andre, andre som kanskje har et enklere utganspunkt enn deg!

Alle har sine svin på skogen, alle har sin egen vei å gå!

Den situasjonen du er i er gjør kanskje helt enkle ting som å skrive en jobbsøknad vanskelig, men det sier ingenting om deg, bare situasjonen du er i!

Alle har forskjellige utganspunkt og alle har forskjellige egenskaper, kanskje trenger du bare å finne noe du er interessert i, noe du kan bli flink i, noe å jobbe mot, et lys/høydepunkt som du selv sier!

"Forget your sadness, anger, grudges and hatred. Let them pass like smoke caught in a breeze. You should not deviate from the path of righteousness; you should lead a life worthy of a man. Don't be possessed by greed, luxury, or your ego. You should accept sorrows, sadness and hatred as they are, and consider them a chance for trial given to you by the powers...a blessing given by nature. Masaaki Hatsumi

Spørr legen din om du kan få brexidol, har selv hatt såkalt "stressnakke". Dette hjalp iallefall meg, fint at du prøver og kutte ut hasjen! Sikker på at du vil forandre tankegang om du bare klarer og holde deg borte fra det! Fysisk aktivitet er bra, psyke og fysisk, går hånd i hånd. Stå på ikke gi opp, jeg klarte det og er sikker på at du også klarer det om det er det du ønsker.

Også bra at du har oppsøkt psykolog, fortell han akkurat hvordan du har det, gjør du ikke det lurer du bare deg selv og psykologen ikke kan gi den hjelpen du trenger så lenge han ikke forstår hvordan du har det. Om det synes du ikke har noen hjelp av psykolgen, prøv en ny. Det tok tid for meg før jeg først følte at jeg hadde noe hjelp av min psykolg. Føler du at du ikke kommer overens med psykolgen, forsøk en ny. Vet selv av erf. at alle ikke er like gode. Lykke til!

P.S. Lurer du på noe hvordan jeg klarte det, komme utav rusmisbruket mitt er det bare og spørre i vei........

Jeg skulle til å annbefale deg å begynne å trene, men etter å ha tenkt meg litt om vil jeg heller annbefale deg å begynne med en fysisk idrett. Trenger forsåvidt ikke være fysisk heller, kan godt være bowling eller biljard - poneget er å finne noe du synes er gøy, og å komme deg ut av huset og gjøre dette et par kvelder i uka. Finn deg noe å se fram til.

Å sitte hjemme hver dag endrer ingenting.

Kan også anbefale deg og spørre legen din om nozinan, sikkert hørt masse dritt om dem. Men de hjelper faktisk mot angst og uro, itilegg til at de har en vis smertedempende effekt og at de hjelper deg med søvnen. Hadde jeg vært deg ville jeg også fortalt fosterforeldrene dine om hvordan du har det, du sier selv at de er kjempegreie og at jeg er rimelig sikker på at de ville vært med på og hjelpet deg utav situvasjonen du befinner deg i.

Du tror ikke dumpster-divinga og livsstilen din har litt å si på tilstanden din?

Psykedelika er kanskje ikke den beste veien å gå for Potrick nei. Men jeg vil si at hallusinogener er noe som gjør hverdagen min mye enklere å leve med, å for all del jeg har psykiske lidelser så det holder!

Du er nok inni en vanskelig periode i livet. Sånn psykisk sett virker det som om du er svært langt nede, du ramser jo opp diverse ting som ganske sikkert preger psyken din. Jeg tror du er depprimert og ikke i en psykose.

Jeg tror at bare du er positiv til livet så bør du etterhvert føle deg bedre. Du vet jo du og at alt ordner seg. Right?

Deppresjoner er svært vanelig. Selv var jeg inni en helvettes lang og tung deppresjon. Denne deppresjonen tok slutt etter jeg kom hjem fra roskilde festivalen nå i sommer. Pluttselig var den over. Helt vanntig merkelig. Jeg har vært depprimert så lenge jeg kan huske, så pluttselig gikk det over. Jeg føler meg fabelaktig bra. Hvis det er en deppresjon du er inni kan denne gå rimelig kjapt over, jeg er vel et ekstremt tilfelle.

Jeg sier ikke dette for å få deg til å føle deg dårlig, men tvert i mot.

Et tips jeg synes funker er å sette seg ett å ett mål som du prøver å oppnå. Ikke noen store mål, det får du ta etterhvert. Men kanskje å få spise bedre, trene mer, tenke mer positivt etc. Klarer man dette har man oppnådd noe bra

Jeg tror som sagt ikke du er i en psykose, men at du er depprimert!

Haha! Takk for den! Den hjalp hvirkelig på humøret

Men nei, jeg tror ikke det.

Har brukt dagen på å tenke litt. Og tror sakte men sikkert jeg begynner å nøste opp et par idéer.

Og når det gjelder psykedelika, så har jeg lagt det på hylla for en god stund siden, har bare trippet to ganger i høst, men det holder for en stund. Og når trippingen anngår har jeg som sagt ikke hatt noe vondt i forbindelse med det, men har utviklet en slags pekepinn og indikator på følelseslivet og når det begynner å klusse seg til, inntil nå vel og merke.

Tusen takk for alle tips. Samtlige skal prøves ut. Tusen takk.

Som at alternativ når du er bedre i nakken men trenger følelsen av "god" og "jeg har det bra" osv, let deg frem til menneskene som aktivt jobber med seg selv som person til det bedre og går ut på byen og treffer jenter flere ganger i uka. Kanskje det du trenger er energi fra andre - positiv energi. En ny hobby, gøy og moro med andre som vil det samme, og til slutt, sex.

Mentalmelt: jeg ser hvor selvmotsigende den setningen var ja. Er vel ikke stort mer og si om det! Jeg mente en ting, og så kom det en annen ting. Men uansett. Er akkurat dette som er planen. Alle slags tankebøyende og sinnsvrengende substanser på hylla midlertidig, inkludert Cannabis. Skal ikke nekte for at kosten har vært litt slupsete i det siste, sammen med søvnen og alt det der, men det er vel en slags ond sirkel hele den greia der?

Shinobi: takk for alt du har skrevet. Det hjalp veldig å lese dette, hjalp meg med nye innspill i min egen "dialog".

Øvrig tusen takk til alle andre også.

Forøvrig føler jeg meg alt mye bedre. Nålene som sitter i nakken virker som bare det, og nå som stressnakken er kraftig redusert har jeg litt bedre annledning til å tenke litt igjen. Jeg har skaffet meg sånne små "bekymrings-dukker" også, som man skal dele bekymringene sine med om kvelden før man legger seg, overaskende nok hjelper det også På Onsdag skal jeg få psykolog time gjennom skolen, og har alt gjort meg opp et par formeninger om hva som gnager hos meg. Jeg er fortsatt veldig sliten, men jeg anntar at det bare er naturlig etter lengre perioder meg stress...

Det virker som du har behov for og se en psykiater, før du tar deg av de fysiske problemene. Når du får psyken i balanse, få snakket om følelsene dine, og om rus(mis)bruken (psykologer har taushetsplikt), vil dette lede til bedre mentalt helse, og 90% garantert bedre fysisk helse som resultat.

Du har fått gode råd på det meste av folk som har meir greie på ting enn meg; men eg har lyst å legge til noko.
Du bør ikkje bekymre deg for at du ikkje er vaksen i ein alder av 18. Svert få er egentlig det. Personlig er eg 26 og har så vidt begynnt å få grep om vaksen livet.

God morgen

Jeg leste 2 setninger av tråden og det første som slo meg var det samme som Blackspot skrev. Ikke for å være frekk (for du virker som en allright fyr som tåler at noen sier "sannheten" til deg), men det virker som du ikke bruker det potensialet du har.

Her er mine 2 cent:

Du vet det selv, men jeg sier det for det. Prøv å slutte med rusmidler. Det er godt mulig dette har en negativ effekt på livet ditt. Søk hjelp. Det er ingen skam å gå på en smell. Jeg syns det er vanskelig å gi noen råd uten å virke pekefingerkanoner men det er ofte nettopp det som kan gjøre livet lettere. Jeg mener at rusmidler ikke tilfører livet ditt noe positivt på denne måten, så du må bare vurdere det sterkt. Noe du er meget klar over selv. Jeg gidder ikke moralisere overfor rusmidler i dette forumet, men jeg syns du skal ihvertfall være forsiktig med å ta til deg anbefalinger om å ikke kutte ut dette. Men jeg har ingen erfaringer med psykedelika, så det er godt mulig jeg også tar feil.

Det finnes masse gratis tilbud til ungdom som sliter. Du har også en familie som du liker sier du.. Hva med å ta dette opp med de. Det er sikkert ingen som er glad i deg som kommer til å skyve deg bort fordi du har problemer.

Jeg syns det er flott at du allerede har funnet noe som hjelper, og at den indre dialogen din er med på å veilede deg mot det som i mine øyne fremstår som gode valg. Jeg tror du vil ha stort utbytte av å snakke med psykologen (såfremt du treffer den rette).

Hvis du virkelig vil ha deg en liten latter hver morgen, så kan du jo kjøre kanonmantra. Still deg forann speilet hver morgen, rett deg opp i ryggen, pust inn kraftig med nesen, blås ut med munnen 5 ganger og si til deg selv "jeg kan, jeg vil, jeg skal, jeg tør".

"Hang in there man".

Avsluttningsvis må jeg si at den andre tråden din som ble nevnt av blackspot er en slik tråd som faktisk provoserte meg, men på samme tid fascinerer meg. Siden det er så langt fra det livet jeg lever, men samtidig vet jeg at det er en del av det som faktisk er et poeng i.

lovte egentlig meg selv å ikke skrive mer på nff men syns da virkelig jeg må få ta farvel med dere freakere. selv er jeg, av naturlige årsaker, blitt mer freaka på psykoser enn normalt, og eneste rådet verdt å gi er at ligger det mistanke om psykotiske lidelser, få hjelp snarest. det gir deg en trygghet ved at fagpersonell kan vurdere istedet for forum-brukere. psykosene jeg har hatt er langt fra behagelige og jeg er glad for å endelig forstå litt av hva som skjer i huet på en. går en rundt og undrer og får intet svar kan det være verre enn nedturer på evt. diagnoser en stiller seg uenig i. når anfallet kommer, er det for sent...

mitt råd. litt dyp, men mest ment som en takk for meg - innlegg. lykke til alle sammen - take care! bye then

At ting føles tung ut for deg akkurat per idag, så skal jeg skrive under på at ting kommer til og kjøre seg inn. Og hvis du føler at du burde legge vekk rusmiddler for og komme deg på kjøl igjen så er det et valg jeg beundrer deg for. Det og legge bort hasj er ikke lett , fordi dette kan være et så utrolig behagelig rusmiddel, når følsene dine kræsjer og eneste du vil er og slå non, hehe, da er hasj godt og ha. Men om man da setter en slags psykose bak en mur, kanskje, men hvis det hjelper deg der og da til og fungere, iværtfall halvveis, så kjør på sier jeg.
-You got to go and but is gonna be back again - Roger Waters.

Jeg vet ikke men jeg lever livet som en ryddig og veldig hygienisk rus bruker. så jeg ikke føler meg narkoman eller noe sånn i tilleg til at jeg er ute å gjør ting og tang ikke bare sitte inne å sture på tv og slik for da blir man fort deprimert og alt er bare dritt.


Men hvis du opplever at alt er dritt, kanskje pga. du føler livet står stille du har gjort det samme i 4 år og ser ikke at det blir noe mer ut av det såkalte "livet" . kanskje det du trenger er mer variasjon i livet, litt extrem sport, kanskje bare fisking hadde hjulpet, har vært på avrusning selv og jeg merka at bare å gjøre ting som å vaske og fiske å kino , eller se på nrk1 gjorde meg bedre i hode, men jeg rusa meg like mye på avrusninga som til vanelig.

Hvis du har flashbacks og slik burde du holde deg unna alt. bare hasj. vennina mi ble psykotisk av amf og kokain og fikk hallusinasjoner av hasj. Så hvis du sitter med flashbacks i en alder av 18 år da annbefaler jeg deg å være forsiktig i forhold til alt med rus og heller invistere i litt aktiviteter som foregår ute i frisk natur og luft, oppleve nye ting som å reise. å ikke inneslutte deg selv hjemme for da blir ting bare værre du tenker mer og mer på det negative, som er et vanelig menneske problem å fokusere på det negative som skjer når det egentlig skjer så mye positivt rundt oss. Hvis dagen er negativ, gjør noe med det. Skulle gjerne hjulpet deg frisk. Men det er noe man må ville og nesten ta tak i selv, før det blir for seint.

Jeg ser på meg selv som et friskt og klokt menneske selv om jeg bruker masse dop. for jeg har funnet en balanse, er mer reflektert på dop nå enn da jeg var mindre. har overdost på piller og slikt før, men jeg lærer av feilene mine innen denne såkalte "hobbyen" min. det er som en fersk politiker lærer av sine politiske feil og blir bedre med årene. ikke det at alle rusbruker lærer! Noen blir stående fast og fortsetter på samme måte og blir junkie. vær en aktiv "narkoman" da blir det bedre skal du se. kombiner aktiviteter med rus og prøv å opplev ting uten rus for å se hvordan det er om du merker forskjell på psyken din. så lenge du føler at du har gjort sunne og fornuftige ting så blir selvfølelsen mye bedre selv om du fortsetter å røyke hasj.

Jeg så også på meg selv sånn, før jeg fikk litt selvinnsikt og oppdaga jeg ikke hadde kontrollen og ting rundt meg gikk til hælvette uten at jeg fikk det med meg