Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  796 502905
Sitat av Neptunia Vis innlegg
(...) jeg legges inn for 1 mnd om 1 uke.
(...)jeg ble jævlig motivert av å få en så effektiv og profesjonell behandler


Høres flott ut. Lykke til.

Virker som du har landet på planeten Jorda igjen og da må det vel gå ann for "oss skeptikere" å være litt positive også.

Også kan jeg legge til at jeg ikke helt forstår den tankegangen med at "å være rasshøl er kult men å være menneske er flaut", men du om det.
Er ihvertfall enig med det som ble sagt over her om at det er når du er som nå at du gjør best inntrykk.
Vis hele sitatet...
Hehe, jøss, da må jeg jo være på rett spor (sarcasm unintentional)

https://youtu.be/rY2LUmLw_DQ
Sist endret av Tøffetom; 16. januar 2019 kl. 01:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Går fint dette Digg som faen å være nykter, faktisk.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Går fint dette Digg som faen å være nykter, faktisk.
Vis hele sitatet...
Jævlig bra Tom!!
Utrolig artig å høre, Tom. Har fulgt deg i en årrekke og ble selv nykter for ca 3 år siden.
Nykteristlivet er helt klart å foretrekke fremfor minushelvette.
Nykter rusavhengige
PapaMarathon's Avatar
Bra rom. Vært nykter nesten 6 år selv med 3 små sprekker.

1.5 år nå siden forrige sprekk, men tar meg en øl i ny og ned.
. Prøvde med noe kokain en helg, det gikk greit, men veldig redd for å kødde for mye med det. Etter noen dager får jeg lyst på piller. Så er det så dunt å bli spøytefiksert igjen

Du får stå på. En tur med dimetyhltryoathine eller LSD en gang i året føler jeg kan være riktig også. Men er ganske streng mot meg selv angående stoff.


Hadde spart en haug duazepam til flyturen til thailand. Hadde de liggende 8 mnd uten å røre dem, dagen før flyturen lasta jeg dem i dass siden jeg var redd for å sprell heftig å havne på heroin kjøret i det gyldne triangelet med faren min, dama og ungene på slep. Uff.

Nei godt at så mange klarer å slutte. Du høres veldig kjent ut. Vanka mye i Oslo før eg, og tror jeg kjenner deg. Litt usikker dog.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Lengre behandling, så slutt på barnevakt nå. Det har resultert i 2 sprekker så langt, hhv heroin og amfetamin.

Trener bortimot daglig, har fått naturlig søvnrytme og vil med litt flaks utredes for ADHD på rekordtid. Har også startet et par uavhengige prosesser som er tenkt å sammenfalle med hverandre. Slik at jeg får det momentet jeg trenger, når jeg trenger det.
Og drone-prosjektet ditt? (vet du blir irritert av understatementen min, men la gå)

Men fett å høre at ting går bedre, selv om ting ikke virket så altfor gale sist vi traff kverandre.
Sist endret av Sjølvaste; 2. mars 2019 kl. 04:15. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Mekanisk Havmunk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei tøffetom. Jeg er ny på freak. men når jeg leste tråden din følte jeg at jeg må skrive en oppmuntring. Du skriver og jeg kjenner meg igjen!

Ting vil bli bedre og det er fullstendig mulig og komme tilbake og takle livet på en god måte uansett va vi har gjort. Det må vi bare tro på!

Jeg er selv ex-heronist. Jeg begynnte med hasj selv etter vidregåenden. Når jeg var lærling så begynnte jeg selge i ganske stor skala i midt-norge. Uten å bruke selv jeg ble vel først avhengig av pengene og spenningen av å frakte. Så skjedde litt ting i privat livet å jeg brukte da selv itillegg til salget. Røkte da i mange år. Å da begynnte jeg selvfølgelig å ta piller i tillegg. Så etter noen år med blandingmisbruk hasj/benso/morfi.n så ble jeg lagt inn på psyk avd sykehus. Og jeg innså hvor lite hasj egentlig ga meg når jeg hadde tatt morfin/benso så da på sykehuset bestemte jeg meg for aldri mer ta hasj! Og har ikke røyka siden!

Men når jeg ble skrevet ut fra sykhuset tok jeg mitt livs dumeste valg. Jeg sa opp leilighet. og lånet litt penger av bestemor pakket en ryggsekk og satt meg på nattbuss til oslo.

Der ble jeg i 5år (herointåke) jeg bodde første årene med venner på sofa og litt rundt om. Klarte å ta i bruk mine gammle salgs kunster å tjene nok til å dekke forbruke av heroin/benso. Di siste 2årene var helvette på jord. Jeg ble syk leversvikt. Inn og ut av sykehus. Venner som døde av overdoser. Kniv ran. Jeg ble banket opp når jeg lå og sov i et parkeringshus. Jeg nådde bunn i livet. Mange mislykka forsøk på rusbehandling. Og ting gikk bare en vei og fire overdoser på en uke.

Etter den ene overdosen så var jeg så nedkjørt rundt 42kilo og så sliten jeg aldri før har vært. Jeg fikk lov å komme å bo med en dealler/venn som jeg har sammarbeidet med tidligere. Han hadde vært med på et opplegg som hadde kjærtseg hvor noen kilo cola hadde forsvunnet. Han følte seg tryggere om jeg kunne bo med han når jeg prøvde å komme meg på beina. Men som alt annet denne tiden gikk dette til helvette også. En dag hvor jeg kom hjem etter å fikset meg en fiks så var han stille og rar. Jeg spurte va som foregikk men han var tilbake holden med informasjonen. Seinnere på kvelden sa han at di som eide stoffe var ute etter han. Jeg så jeg kunne hjelpe han med penger/ å hjelpe han selge å få inn penger. Neste dag så gapte han over hagla å trykte av. Døde mens jeg sto å laget frokost på kjøkkenet.

Jeg ble etter noen dager i politi aresten. innlagt på psyk avd 3månder. Så vidre til trondheim på rusbehanling. Jeg skreiv meg ut ganske fort å reiste tilbake til oslo for å sprekke. Det gikk 3uker.

En dag skulle jeg på prindsen sprøyerommet å få skuddet mitt. Hvor jeg traff en sykepleier og vi pratet i 2timer om alt å ingenting. Jeg var så ødelagt på dette tidspunktet både psykisk og fysisk. Sykpleieren ba meg ringe mor min å be om hjelp.
Jeg hadde ikke pratet med mor på 4år på dette tidspunktet.

Men jeg fikk låne telefon og tok denne telefonen samtalen jeg har grudd meg for i årevis. Men mor tok telefonen og det gikk over allforventning. Jeg gråt som en liten jente haha.

Jeg å mor ble enig om at jeg skulle pakke sammen det jeg hadde i oslo. Og at hun skulle komme og hente meg.

Hun kjørte 45mil enkel reise for å hente meg. Jeg kjøpte meg 10g heroin som jeg tok med meg til vestlandet.

Jeg fikk lov å bo med mor første tiden til jeg hadde fått ting på plass. Mor ble med meg til legen i håp om at di skulle skrive ut morfin frem til en lar søknad var behandlet. Men i disse små plassene i midt-norge så vet di ikke en gang va heroin avhengihet er. Jeg fikk blankt nei å av overlegen her!

Så her begynnte ting å virke umulig jeg var snart tom for medisinen (heroin) og alle vi spurte ville ikke hjelpe. Vi tok kontakt med rusteam men di hadde bare hasj/speed/benso avhengige. Og viste svert lite hvordan di kunne hjelpe meg. Di spurte om siden jeg var ung har brukt heroin i 5år så tåler nok kroppen din disse abstinensene godt.

2dager senere kom jeg tilbake til rusteamet ilag med mor. På dette tidspunktet så hadde det gått 24timer siden jeg hadde tatt min siste dose heroin å var tom. Jeg hadde vondt i kroppen og frøys jeg tryglet om å bli innlagt på sykehus å få morfin. Men under dette møte ble jeg værre og fikk et epteleptisk anfall og det skummet utav munnen min. Jeg ble hentet av ambulanse. I ambulansen fikk jeg hjærneslag og var klinisk død når vi nådde sykhuset.

Etter 4dager i koma Så våkner jeg liggende i resperator og med morfinpumpe som gir x antal miligram i timen.

Nå endelig blir jeg trudd. Og ble overført til psykisk avd hvor jeg får morfin i på vente av lar oppstart.

Nå har jeg fått subutex. Etter at jeg ble så dårlig fysisk av metadonen.

Nå er jeg 5år rusfri. Og er forlovet på mitt 4år. Og bor i en koslig bygd i mitd norge. Jeg har ikke hatt en eneste sprekk enda.

Lar behandlingen fungerer veldig bra. Det var litt kjipt i starten med henting av medisin hver dag. Urinprøver hver uke.

Men nå henter jeg kun mandager og tar bare stikk prøver.

Jeg og kjæresten er glad i å reise og tilbringer det meste av vinterene i spania/gran canaria.

Dette ble veldig langt. Men jeg ønsker at du også skal finne din vei utav dette stål grepet det jevlige stoffe heroin har på oss avhengie.

Jeg heier på deg å alle andre som prøver å komme seg ut av det! Lykke til dette fikser du tøffetom
Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Og drone-prosjektet ditt? (vet du blir irritert av understatementen min, men la gå)

Men fett å høre at ting går bedre, selv om ting ikke virket så altfor gale sist vi traff kverandre.
Vis hele sitatet...
Tiden rundt da vi traff hverandre var nok som bunnpunkt å regne, godt å høre jeg holdt masken, om ikke annet (Ikke misforstå, god stemning akkurat den kvelden, men tiden rundt).

Angående prosjektet har jeg to problemer.

1) Sliter enda med å «få meg på». Kan tenne på de rette pluggene uten forvarsel, men så dør det ut før jeg får kanalisert det.

2) Har gått på én og annen sprekk, må få disse under kontroll før jeg går videre. Er fuckings drittlei av å få åpninger servert på sølvfat, bare for å våse de vekk i en ruståke ved første anledning.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hei tøffetom. Jeg er ny på freak. men når jeg leste tråden din følte jeg at jeg må skrive en oppmuntring. Du skriver og jeg kjenner meg igjen!

Ting vil bli bedre og det er fullstendig mulig og komme tilbake og takle livet på en god måte uansett va vi har gjort. Det må vi bare tro på!

Jeg er selv ex-heronist. Jeg begynnte med hasj selv etter vidregåenden. Når jeg var lærling så begynnte jeg selge i ganske stor skala i midt-norge. Uten å bruke selv jeg ble vel først avhengig av pengene og spenningen av å frakte. Så skjedde litt ting i privat livet å jeg brukte da selv itillegg til salget. Røkte da i mange år. Å da begynnte jeg selvfølgelig å ta piller i tillegg. Så etter noen år med blandingmisbruk hasj/benso/morfi.n så ble jeg lagt inn på psyk avd sykehus. Og jeg innså hvor lite hasj egentlig ga meg når jeg hadde tatt morfin/benso så da på sykehuset bestemte jeg meg for aldri mer ta hasj! Og har ikke røyka siden!

Men når jeg ble skrevet ut fra sykhuset tok jeg mitt livs dumeste valg. Jeg sa opp leilighet. og lånet litt penger av bestemor pakket en ryggsekk og satt meg på nattbuss til oslo.

Der ble jeg i 5år (herointåke) jeg bodde første årene med venner på sofa og litt rundt om. Klarte å ta i bruk mine gammle salgs kunster å tjene nok til å dekke forbruke av heroin/benso. Di siste 2årene var helvette på jord. Jeg ble syk leversvikt. Inn og ut av sykehus. Venner som døde av overdoser. Kniv ran. Jeg ble banket opp når jeg lå og sov i et parkeringshus. Jeg nådde bunn i livet. Mange mislykka forsøk på rusbehandling. Og ting gikk bare en vei og fire overdoser på en uke.

Etter den ene overdosen så var jeg så nedkjørt rundt 42kilo og så sliten jeg aldri før har vært. Jeg fikk lov å komme å bo med en dealler/venn som jeg har sammarbeidet med tidligere. Han hadde vært med på et opplegg som hadde kjærtseg hvor noen kilo cola hadde forsvunnet. Han følte seg tryggere om jeg kunne bo med han når jeg prøvde å komme meg på beina. Men som alt annet denne tiden gikk dette til helvette også. En dag hvor jeg kom hjem etter å fikset meg en fiks så var han stille og rar. Jeg spurte va som foregikk men han var tilbake holden med informasjonen. Seinnere på kvelden sa han at di som eide stoffe var ute etter han. Jeg så jeg kunne hjelpe han med penger/ å hjelpe han selge å få inn penger. Neste dag så gapte han over hagla å trykte av. Døde mens jeg sto å laget frokost på kjøkkenet.

Jeg ble etter noen dager i politi aresten. innlagt på psyk avd 3månder. Så vidre til trondheim på rusbehanling. Jeg skreiv meg ut ganske fort å reiste tilbake til oslo for å sprekke. Det gikk 3uker.

En dag skulle jeg på prindsen sprøyerommet å få skuddet mitt. Hvor jeg traff en sykepleier og vi pratet i 2timer om alt å ingenting. Jeg var så ødelagt på dette tidspunktet både psykisk og fysisk. Sykpleieren ba meg ringe mor min å be om hjelp.
Jeg hadde ikke pratet med mor på 4år på dette tidspunktet.

Men jeg fikk låne telefon og tok denne telefonen samtalen jeg har grudd meg for i årevis. Men mor tok telefonen og det gikk over allforventning. Jeg gråt som en liten jente haha.

Jeg å mor ble enig om at jeg skulle pakke sammen det jeg hadde i oslo. Og at hun skulle komme og hente meg.

Hun kjørte 45mil enkel reise for å hente meg. Jeg kjøpte meg 10g heroin som jeg tok med meg til vestlandet.

Jeg fikk lov å bo med mor første tiden til jeg hadde fått ting på plass. Mor ble med meg til legen i håp om at di skulle skrive ut morfin frem til en lar søknad var behandlet. Men i disse små plassene i midt-norge så vet di ikke en gang va heroin avhengihet er. Jeg fikk blankt nei å av overlegen her!

Så her begynnte ting å virke umulig jeg var snart tom for medisinen (heroin) og alle vi spurte ville ikke hjelpe. Vi tok kontakt med rusteam men di hadde bare hasj/speed/benso avhengige. Og viste svert lite hvordan di kunne hjelpe meg. Di spurte om siden jeg var ung har brukt heroin i 5år så tåler nok kroppen din disse abstinensene godt.

2dager senere kom jeg tilbake til rusteamet ilag med mor. På dette tidspunktet så hadde det gått 24timer siden jeg hadde tatt min siste dose heroin å var tom. Jeg hadde vondt i kroppen og frøys jeg tryglet om å bli innlagt på sykehus å få morfin. Men under dette møte ble jeg værre og fikk et epteleptisk anfall og det skummet utav munnen min. Jeg ble hentet av ambulanse. I ambulansen fikk jeg hjærneslag og var klinisk død når vi nådde sykhuset.

Etter 4dager i koma Så våkner jeg liggende i resperator og med morfinpumpe som gir x antal miligram i timen.

Nå endelig blir jeg trudd. Og ble overført til psykisk avd hvor jeg får morfin i på vente av lar oppstart.

Nå har jeg fått subutex. Etter at jeg ble så dårlig fysisk av metadonen.

Nå er jeg 5år rusfri. Og er forlovet på mitt 4år. Og bor i en koslig bygd i mitd norge. Jeg har ikke hatt en eneste sprekk enda.

Lar behandlingen fungerer veldig bra. Det var litt kjipt i starten med henting av medisin hver dag. Urinprøver hver uke.

Men nå henter jeg kun mandager og tar bare stikk prøver.

Jeg og kjæresten er glad i å reise og tilbringer det meste av vinterene i spania/gran canaria.

Dette ble veldig langt. Men jeg ønsker at du også skal finne din vei utav dette stål grepet det jevlige stoffe heroin har på oss avhengie.

Jeg heier på deg å alle andre som prøver å komme seg ut av det! Lykke til dette fikser du tøffetom
Vis hele sitatet...
Tusen takk for at du deler, jeg svarer skikkelig når jeg får lest det skikkelig. Kokt i hodet, sett én hel serie i strekk i dag. (Jævla produktive dager, jada)
Sist endret av Tøffetom; 7. mars 2019 kl. 19:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hei tøffetom. Jeg er ny på freak. men når jeg leste tråden din følte jeg at jeg må skrive en oppmuntring. Du skriver og jeg kjenner meg igjen!

Ting vil bli bedre og det er fullstendig mulig og komme tilbake og takle livet på en god måte uansett va vi har gjort. Det må vi bare tro på!

Jeg er selv ex-heronist. Jeg begynnte med hasj selv etter vidregåenden. Når jeg var lærling så begynnte jeg selge i ganske stor skala i midt-norge. Uten å bruke selv jeg ble vel først avhengig av pengene og spenningen av å frakte. Så skjedde litt ting i privat livet å jeg brukte da selv itillegg til salget. Røkte da i mange år. Å da begynnte jeg selvfølgelig å ta piller i tillegg. Så etter noen år med blandingmisbruk hasj/benso/morfi.n så ble jeg lagt inn på psyk avd sykehus. Og jeg innså hvor lite hasj egentlig ga meg når jeg hadde tatt morfin/benso så da på sykehuset bestemte jeg meg for aldri mer ta hasj! Og har ikke røyka siden!

Men når jeg ble skrevet ut fra sykhuset tok jeg mitt livs dumeste valg. Jeg sa opp leilighet. og lånet litt penger av bestemor pakket en ryggsekk og satt meg på nattbuss til oslo.

Der ble jeg i 5år (herointåke) jeg bodde første årene med venner på sofa og litt rundt om. Klarte å ta i bruk mine gammle salgs kunster å tjene nok til å dekke forbruke av heroin/benso. Di siste 2årene var helvette på jord. Jeg ble syk leversvikt. Inn og ut av sykehus. Venner som døde av overdoser. Kniv ran. Jeg ble banket opp når jeg lå og sov i et parkeringshus. Jeg nådde bunn i livet. Mange mislykka forsøk på rusbehandling. Og ting gikk bare en vei og fire overdoser på en uke.

Etter den ene overdosen så var jeg så nedkjørt rundt 42kilo og så sliten jeg aldri før har vært. Jeg fikk lov å komme å bo med en dealler/venn som jeg har sammarbeidet med tidligere. Han hadde vært med på et opplegg som hadde kjærtseg hvor noen kilo cola hadde forsvunnet. Han følte seg tryggere om jeg kunne bo med han når jeg prøvde å komme meg på beina. Men som alt annet denne tiden gikk dette til helvette også. En dag hvor jeg kom hjem etter å fikset meg en fiks så var han stille og rar. Jeg spurte va som foregikk men han var tilbake holden med informasjonen. Seinnere på kvelden sa han at di som eide stoffe var ute etter han. Jeg så jeg kunne hjelpe han med penger/ å hjelpe han selge å få inn penger. Neste dag så gapte han over hagla å trykte av. Døde mens jeg sto å laget frokost på kjøkkenet.

Jeg ble etter noen dager i politi aresten. innlagt på psyk avd 3månder. Så vidre til trondheim på rusbehanling. Jeg skreiv meg ut ganske fort å reiste tilbake til oslo for å sprekke. Det gikk 3uker.

En dag skulle jeg på prindsen sprøyerommet å få skuddet mitt. Hvor jeg traff en sykepleier og vi pratet i 2timer om alt å ingenting. Jeg var så ødelagt på dette tidspunktet både psykisk og fysisk. Sykpleieren ba meg ringe mor min å be om hjelp.
Jeg hadde ikke pratet med mor på 4år på dette tidspunktet.

Men jeg fikk låne telefon og tok denne telefonen samtalen jeg har grudd meg for i årevis. Men mor tok telefonen og det gikk over allforventning. Jeg gråt som en liten jente haha.

Jeg å mor ble enig om at jeg skulle pakke sammen det jeg hadde i oslo. Og at hun skulle komme og hente meg.

Hun kjørte 45mil enkel reise for å hente meg. Jeg kjøpte meg 10g heroin som jeg tok med meg til vestlandet.

Jeg fikk lov å bo med mor første tiden til jeg hadde fått ting på plass. Mor ble med meg til legen i håp om at di skulle skrive ut morfin frem til en lar søknad var behandlet. Men i disse små plassene i midt-norge så vet di ikke en gang va heroin avhengihet er. Jeg fikk blankt nei å av overlegen her!

Så her begynnte ting å virke umulig jeg var snart tom for medisinen (heroin) og alle vi spurte ville ikke hjelpe. Vi tok kontakt med rusteam men di hadde bare hasj/speed/benso avhengige. Og viste svert lite hvordan di kunne hjelpe meg. Di spurte om siden jeg var ung har brukt heroin i 5år så tåler nok kroppen din disse abstinensene godt.

2dager senere kom jeg tilbake til rusteamet ilag med mor. På dette tidspunktet så hadde det gått 24timer siden jeg hadde tatt min siste dose heroin å var tom. Jeg hadde vondt i kroppen og frøys jeg tryglet om å bli innlagt på sykehus å få morfin. Men under dette møte ble jeg værre og fikk et epteleptisk anfall og det skummet utav munnen min. Jeg ble hentet av ambulanse. I ambulansen fikk jeg hjærneslag og var klinisk død når vi nådde sykhuset.

Etter 4dager i koma Så våkner jeg liggende i resperator og med morfinpumpe som gir x antal miligram i timen.

Nå endelig blir jeg trudd. Og ble overført til psykisk avd hvor jeg får morfin i på vente av lar oppstart.

Nå har jeg fått subutex. Etter at jeg ble så dårlig fysisk av metadonen.

Nå er jeg 5år rusfri. Og er forlovet på mitt 4år. Og bor i en koslig bygd i mitd norge. Jeg har ikke hatt en eneste sprekk enda.

Lar behandlingen fungerer veldig bra. Det var litt kjipt i starten med henting av medisin hver dag. Urinprøver hver uke.

Men nå henter jeg kun mandager og tar bare stikk prøver.

Jeg og kjæresten er glad i å reise og tilbringer det meste av vinterene i spania/gran canaria.

Dette ble veldig langt. Men jeg ønsker at du også skal finne din vei utav dette stål grepet det jevlige stoffe heroin har på oss avhengie.

Jeg heier på deg å alle andre som prøver å komme seg ut av det! Lykke til dette fikser du tøffetom
Vis hele sitatet...
Litt av en historie, dette. All respekt til deg for å ha kjørt på videre i møte med dine utfordringer.

Det mest interessante her er i mine øyne hvor vidt forskjellige våre verdener har vært på alle andre plan enn heroinavhengighet. Enda vi ikke har en dritt til felles sånn ellers, finner vi oss selv definert av den samme elendigheten.

Moralen er vel at uansett hvor forskjellige forutsetninger man har; leker man med heroin så må man tåle stekingen.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Tiden rundt da vi traff hverandre var nok som bunnpunkt å regne, godt å høre jeg holdt masken, om ikke annet (Ikke misforstå, god stemning akkurat den kvelden, men tiden rundt).
Vis hele sitatet...
Ja, ser den. Visst var det en hyggelig passiar. Kan med hell gjentas Uansett er det kjekt å høre at ting har bedret seg for deg!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvordan går livet nå, Tom? Er du i behandling, eller er du ferdig med behandlingen?
Noen som vet hvorfor man ejakulerer noe så jævlig når man er heroin abstinens? Får jo orgasme bare man er borti penis. Kan opptil 15stk hver dag under heroin abstinens.

Noen som kan biologien her?
Sist endret av DrPerception; 15. april 2019 kl. 09:47.
Anonym bruker
"Fremmed Blåhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg kan ikke biologien, men det er litt det samme på alkoholabstinens. Jeg har bare tenkt at det er fordi alle nerveceller i hele kroppen er så stimulerte, og at det også gjelder det som foregår der nede. Tilsvarende er det jo vanskeligere når man er full, føler mindre osv. Jeg kjenner følelsen, en orgasme røsker tak i nervesystemet. Også følelsen av å klø når det klør blir sterkere (og rarere, som om det brer seg utover huden), og å gjespe? Ah, nesten en orgasme i seg selv. Ellers er det jævlig da, føles ikke særlig sunt noe av det.
Sitat av DrPerception Vis innlegg
Noen som vet hvorfor man ejakulerer noe så jævlig når man er heroin abstinens? Får jo orgasme bare man er borti penis. Kan opptil 15stk hver dag under heroin abstinens.

Noen som kan biologien her?
Vis hele sitatet...
Hehe, biologien skal jeg ikke skryte på meg innsikt i; men logikken er jo der.

Når du tar heroin bedøver du jo smerte, nytelse og alt i mellom. I stein tilstand er gjerne en liten miniorgasme uoppnåelig; selv om du så peiser på som bikkje på testo.

Så en naturlig motpol blir jo problemet du beskriver. Første gang jeg pulte etter at jeg sluttet med heroen så presset jeg inn en halvfeit fyllapikk og kom på tredje støtet. Kunne ikke gjøre annet enn å le og enes om at det kanskje var det dårligste hun noensinne hadde blitt pult.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg kan ikke biologien, men det er litt det samme på alkoholabstinens. Jeg har bare tenkt at det er fordi alle nerveceller i hele kroppen er så stimulerte, og at det også gjelder det som foregår der nede. Tilsvarende er det jo vanskeligere når man er full, føler mindre osv. Jeg kjenner følelsen, en orgasme røsker tak i nervesystemet. Også følelsen av å klø når det klør blir sterkere (og rarere, som om det brer seg utover huden), og å gjespe? Ah, nesten en orgasme i seg selv. Ellers er det jævlig da, føles ikke særlig sunt noe av det.
Vis hele sitatet...
Nettopp

Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Ja, ser den. Visst var det en hyggelig passiar. Kan med hell gjentas Uansett er det kjekt å høre at ting har bedret seg for deg!
Vis hele sitatet...
Hyggelig passiar, haha, er du 70 eller?

Sitat av WhiteCollar Vis innlegg
Hvordan går livet nå, Tom? Er du i behandling, eller er du ferdig med behandlingen?
Vis hele sitatet...
Nei nå går livet egentlig eksepsjonelt bra. Er i mitt livs beste form med 7-10 treningsøkter i uken; forskjellige idretter, vektløfting, crossfit, intervaller, fjellturer osv. Mye sosialisering med alle mulige slags folk; herunder (stort sett) jævlig flinke ansatte.

Gjør nye ting jeg aldri har gjort før hele tiden. Deltar på det meste av opplegg innad i klinikken og tester ut forskjellige etterverstilbud ved anledning.

De mest avgjørende spørsmålet mtp veien videre, både i og etter behandling, forventes besvart ila neste uke.




Synes egentlig det er veldig rart at det å dra på rehab er så negativt ladet. Mange gjemmer seg på rommet med mobilspill og dørstokkskrekk, tydeligvis i den tro at for å bli rusfri er det viktigste å ikke ruse seg. Litt som desember ble for min del.

Bruker man oppholdet for det det er verdt så er det faktisk snakk om en anledning til å redefinere og forbedre seg selv - på en måte som ikke kan kjøpes for penger.
Sist endret av Tøffetom; 15. april 2019 kl. 23:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Er ferdig med rehab nå. Utover dette så er det i ferd med å skje mye, så mye at jeg begynner å bekymre meg for sammenblanding av meg og Tøffetom under uheldige omstendigheter.

På den ene siden så er jeg jo ikke helt i lodd, målt med PK-politiet som referanse. Samtidig så er jeg jo egentlig aldri slem eller ond; er jeg vel? Bare litt drøy?
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Er ferdig med rehab nå. Utover dette så er det i ferd med å skje mye, så mye at jeg begynner å bekymre meg for sammenblanding av meg og Tøffetom under uheldige omstendigheter.

På den ene siden så er jeg jo ikke helt i lodd, målt med PK-politiet som referanse. Samtidig så er jeg jo egentlig aldri slem eller ond; er jeg vel? Bare litt drøy?
Vis hele sitatet...
Skuffende oppdatering. Hvordan går det med deg? Hva er planen?
Sist endret av why_not; 18. juni 2019 kl. 22:55.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Er ferdig med rehab nå. Utover dette så er det i ferd med å skje mye, så mye at jeg begynner å bekymre meg for sammenblanding av meg og Tøffetom under uheldige omstendigheter.

På den ene siden så er jeg jo ikke helt i lodd, målt med PK-politiet som referanse. Samtidig så er jeg jo egentlig aldri slem eller ond; er jeg vel? Bare litt drøy?
Vis hele sitatet...
Kom gjerne med noen eksempler på hva du definerer som "drøyt", det hadde vært interressant.

Av alle innleggene dine jeg har lest er det dette som gir meg størst forhåpninger om at du på et fremtidig tidspunkt kan oppnå en stabilitet og bakkekontakt som varer og er helsebringende, PK er irrelevant i den sammenhengen tbh. Lykke til!
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvordan går det ts? Ser du ikke har vært aktiv siden du skreiv det siste innlegget her i tråden.

Håper det går bra med deg!
Sitat av tihihihi Vis innlegg
Kom gjerne med noen eksempler på hva du definerer som "drøyt", det hadde vært interressant.

Av alle innleggene dine jeg har lest er det dette som gir meg størst forhåpninger om at du på et fremtidig tidspunkt kan oppnå en stabilitet og bakkekontakt som varer og er helsebringende, PK er irrelevant i den sammenhengen tbh. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Nei jeg mente det jo litt som et spørsmål... Har en tendens til å si og gjøre ting som er relativt langt utenfor hva man definerer som normal sosial funksjon. Mye jeg skrev, særlig mot slutten av 2018, minner jo mer om "ramblings of a madman" enn mine egne tanker. Det skremmer meg noe jævlig at jeg kunne få meg selv til å sitte og skrive sånt og tenke at det var innafor, eller i det minste at det var legitimert av omstendighetene.

Så jeg sliter fortsatt med å stole på min egen vurdering av mine egne skriverier. Stort sett når jeg skriver noe disse dager så stoler jeg ikke nok på min egen selvsensur til å poste det. Ikke her altså, her har jeg jo ikke vært overhodet, men sånn generelt.

Sitat av Mia123 Vis innlegg
Hvordan går det ts? Ser du ikke har vært aktiv siden du skreiv det siste innlegget her i tråden.

Håper det går bra med deg!
Vis hele sitatet...
Det går egentlig veldig bra nå. Har stått frem som xnarkis, gjennopptatt kontakt med deler av familiene mine og gått over arbeidet mitt med nye øyner (og ny hjerne, føles det som). Er også aktiv i noe ettervernsgreier som er jævlig bra og ser ut til at jeg får prøve meg i et mer profesjonelt miljø med prosjektet mitt... Regner med å få på plass finansiering relativt kjapt og kan med det begynne det virkelige arbeidet med å realisere mine ambisjoner.
Wow, jeg hadde aldri klart det du har gått gjennom... KUDOS FOR YOU!
Masse lykke til videre!
Har lyst til å skrive litt mer om hva som skjer, for jeg er litt rådvill. Samtidig så er jeg nok alene i verden om å ha akkurat dette problemet, så ja, da må jeg først akseptere at jeg ikke lenger kan regne tøffetom som et anonymt nettroll. Som nevnt sliter jeg med å se meg selv, eller rettere sagt, jeg sliter med å stole på egenvurderingen av hva jeg ser, så for meg blir konsekvensene av dette umulig å vurdere. Om jeg gjør en kjempetabbe nå så håper jeg noen kan si fra til meg...

Nei nå skjerper jeg meg. Dette blir for dumt; jeg har jo faktisk akkurat begynt å få støtte av folk jeg både respekterer og beundrer. En av de tyngre innovasjonsmiljøene her i landet har akkurat tilbudt meg oppfølging, kontorplass, nettverk og det som ellers hører med - så nå er endelig utgangspunktet for å begynne neste fase av arbeidet på plass. Endelig skal jeg få et sted å gå til, fremfor å sitte i en sliten kjellerleilighet på en sånn stol som man har på barneskolen, uten penger til mat. Og endelig vil jeg kunne kontakte nye aktører uten å bli avvist som bløffmaker, endelig vil jeg kunne demonstrere prototypen jeg har jobbet med i flere år. Alt ordner seg, faktisk.

Bare en liten ting som plager meg for øyeblikket. Det har seg nemlig slik at jeg fikk en kort fengselsdom for noe som skjedde helt tilbake i 2016/2017. Er det sånn at jeg må sitte mye lenger, om ikke den håndfullen med bøter som Statens Innkrevingssentral maser etter er betalt før det?

Er det mulig å få fotlenke på kort varsel? Utsettelse? Tror det er på onsdag jeg skal inn, men fikk jo ikke tilbakemelding på dette med kontorplass og sånn før nå. Er det noen som helst mulighet for å vri seg unna her? Eller er de skikkelig vanskelige på dette?

Sitat av SoNotNormalWifu Vis innlegg
Wow, jeg hadde aldri klart det du har gått gjennom... KUDOS FOR YOU!
Masse lykke til videre!
Vis hele sitatet...
Tusen takk, forresten. Varmer ekstra når det kommer fra en deilig blondine. Ønsker deg lykke til videre og, det har du fortjent!
Sist endret av Tøffetom; 18. august 2019 kl. 03:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Bra at ting faller på plass! Har du snakket med kriminalomsorgen om evt. fotlenke, med utviklingen din som begrunnelse? De er som regel veldig ålreite folk, og vil som regel holde folk utfor gitteret. Mulig de kan hjelpe deg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Godt å høre ting går veien. Betyr det at du er helt clean og, ingen sprekker eller noe? Har hatt en del trøbbel med opiater jeg og og det er skummelt hvor enkelt det er å lure seg selv.

Dette høres kanskje anklagende ut eller som noe generelt kjipt oppgulp, men jeg mener ikke noe vondt med det assa.
Sitat av Purgatorio Vis innlegg
Bra at ting faller på plass! Har du snakket med kriminalomsorgen om evt. fotlenke, med utviklingen din som begrunnelse? De er som regel veldig ålreite folk, og vil som regel holde folk utfor gitteret. Mulig de kan hjelpe deg.
Vis hele sitatet...
Fantastisk fine folk. Det ordnet seg til tross for at alt av formaliteter var avsluttet og søknadsvinduer lukket.


Sitat av NodSquad Vis innlegg
Godt å høre ting går veien. Betyr det at du er helt clean og, ingen sprekker eller noe? Har hatt en del trøbbel med opiater jeg og og det er skummelt hvor enkelt det er å lure seg selv.

Dette høres kanskje anklagende ut eller som noe generelt kjipt oppgulp, men jeg mener ikke noe vondt med det assa.
Vis hele sitatet...
Det betyr ikke at jeg er helt clean. Betydningen av dette igjen blir fort gjenstand for destruktiv krangling så la meg bare si noen ord om det.

Jeg har ADHD. Jeg har blitt diagnostisert, elller, jeg har så og si blittt det. Problemet var jo selvfølgelig at jeg kjørte i meg speed under utredningen og dermed hadde noen merkelige fravær av symptomer på tester særlig følsomme for nettopp ADHD. For å få diagnosen endelig bekreftet, må jeg innom psykiater, men jeg sitter litt igjen med en følelse av at det blir like meningsløst som etthvert annet forsøk på å redusere hele personligheter ned til spørsmål av typen "hva er likheten mellom et tre og en flue".

Dette er nok fort gjort, men jeg har enda hørt så mye rart rundt det å skulle medisineres etter å ha vært i behandling. Såvidt jeg har forstått må en eventuell opptrapping skje i institusjon, og det har jeg overhodet ingen anledning til å tulle med pr nå. Uavhengig av dette forlanges en flat spredning av stimulantene - på tvers av ferier, arbeidsfokus, arbeidstid og søvnrytme. For ikke å snakke om det faktum at selv en dobbel dose, relativt til helsevitenskapen, ikke nærmer seg mitt trivselsnivå dersom effektivt og faglig utfordrende arbeid venter.

For det andre så har jeg en og annen sprekk på andre ting. Det vil jeg alltid ha, det har jeg alltid hatt. Dette er sånn jeg vil leve livet mitt, dette er den måten jeg mener at jeg får mest igjen for å leve det på. Jeg har klippet strengen og frasagt meg familiebyrden, jeg er min egen øverste sjef og jeg har hverken planer om eller mulighet til å ta sertifikatet med det første. Om jeg mener at det enestående arbeidet jeg fra tid til annen må produsere på enestående kort tid forutsetter tweaking av min biokjemiske balanse så er det faktisk ingen andre enn min sin sak - såfremt jeg faktisk leverer.

Så enkelt er det faktisk. Så lenge jeg presterer på et enestående nivå er tilregnelig, reflektert, rasjonell og samarbeidsvillig så er det faktisk ingen som har noe som helst med min selvmedisinering å gjøre.

Skulle jeg noensinne gjøre betydelige beslutninger på vegne av aksjonærene under påvirkning, da kan vi snakkes igjen om uforenelige aspekter av livet jeg lever og måten jeg lever det på. Av denne grunn inneholder samarbeider konsuler rundt akkurat dette - om jeg plutselig forsvinner i en tåke av piller og sprit så mister jeg umiddelbart ansvaret i mitt eget selskap.

Frem til den dagen (som forøvrig aldri kommer) vil jeg fortsette slik jeg gjør nå, med stadig mindre impulsinntak til fordel for strukturerte tilnærminger og tidvis helt rusfrie dager.

Enda de fleste som kommer fra et 0-forbruk som sammenligningsgrunnlag vil finne bruken min omfattende, vil enhver person med erfaring fra LAR, ADHD eller angs-behandling vite bedre. Jeg bruker langt flere forskjellige stoffer enn noen av dem, samtidig som at dosene mine aldri nærmer seg det legevitenskapen omtaler som marsjfart.

Om det er en ting jeg lærte på rehab så er det makten innstillingen du har til substansene du bruker har på kontrollen over ditt eget liv. Jeg lærte meg å bli bevisst på hvilken personlighetstrekk jeg maner frem på hvilken måte, hvilken egenskaper noen substanser evner å augmentere eller handikapp det kan redusere. Men viktigst av alt er vissheten om at en dag uten rus faktisk ikke er en dag uten mening. Det å ikke frykte neste morgen ene og alene fordi det ikke ligger noe klart på nattbordet; det å vite at det viktige møtet du skal på det nailer du uavhengig av om dealer er våken og du rekker å gå innom på veien eller ei.

På mange måter kan mitt bruksmønster minne om egenadministrert LAR, ADHD, insomnia og muskelsvinn. Dosene minner ikke om legevitenskapens udiskutable sannhet overhodet, tvert imot så har jeg utviklet og tilpasset akkurat min tilnærming til akkurat min kropp på en måte som ikke bare ser på det lange løp - men også på forhold aktuelle fra dag til dag...

Tretthet, insomnia, fysisk ubehag, psykisk påtrykk - alt danner et helhetsbilde jeg har med meg i bakhodet hele tiden, et helhetsbilde jeg veier opp mot de behov og forventninger sanntiden presenterer for meg.

Det er slutt på søvnløse netter, utsultede 30-timers-økter, kvasi-paranoide babypsykoser og resten av elendigheten rus fører med seg når det brukes feil og/eller desperat.

Inntil jeg finner en lege som har behandlet cases som meg før, blir jeg nødt til å gjøre det på denne måten. Dette er ikke for å være sta eller endelig "ha rett"; tro meg, jeg ville inn i rehab for å komme ut nulltolerant.

I stedet lærte jeg meg selv å kjenne. Jeg ble kvitt sprøytemissbruket, jeg begynte å se konsekvenser overalt og fikk en ny "list" å legge meg etter: På rehab var jeg omringet av mennesker som jobbet på spreng med å vurdere ståstilling,ganglag,ordbruk,lynne - alt - på jakt etter avvik. Ute blant folk er terskelen for å bli konfrontert med ruset fremferd ekstremt høy - når de ansatte begynner å "jakte" på deg etter å ha blitt outsmarted noen ganger for mye havner du i motsatt bås.

Jeg kommer til å fortsette å jobbe aktivt med ytterligere nedtrapping i takt med økende delegering (og dermed mindre kognitive marathon), med det å bli helt velfungerende helt nykter som absolutte mål til enhver tid. Samtidig så er det dette som er min tid, det er nå det gjelder og det er nå jeg nailer dette.

Enda tiden på rehab var lærerik, muskelbyggende og restituerende så var det endog 5 måneder det er helt absurd at jeg faktisk hadde råd til å ta fri.

Når enden er god blir allting bra; det ser fortsatt ut til at markedet blir et ensomt sted i noen år, men f*en heller. Vi kunne jo hatt et halvt år til.....Hvilken summer vi ender med å ha tapt kan vi kun spekulere i når vi vet hva de første årene av fullskala kommersialisering faktisk vil si hva kapital angår.

Hadde jeg bare fått bittelitt økonomisk støtte når jeg trengte det så hadde aldri noe av dette skjedd. Men jeg er likefult veldig glad for at det gjorde.

Forresten; jeg holder for øyeblikket på med en tekst som skal ta for seg veien videre såvel som hvordan jeg kom hit. Er det noen som har lyst til å ta en titt, eller? Problemet mitt er alltid impulsive og emosjonelle utrop når jeg jobber mot administrative og kommersielle mål; dette jobber jeg aktivt mot å undertrykke. Har allerede et par stk som ser på første utkast; jeg kan godt ta ét par herfra om noen vil-

Sitat av NodSquad Vis innlegg
Godt å høre ting går veien. Betyr det at du er helt clean og, ingen sprekker eller noe? Har hatt en del trøbbel med opiater jeg og og det er skummelt hvor enkelt det er å lure seg selv.

Dette høres kanskje anklagende ut eller som noe generelt kjipt oppgulp, men jeg mener ikke noe vondt med det assa.
Vis hele sitatet...
Det er uheldig med opiater, absolutt. Jeg har enda ikke klart å holde roen under lengre økter uten, men jeg er samtidig veldig konsekvent på å bruke en brøkdel av LAR-pasienten jeg får det av sin foreskrevne mengde. Avhengigheten jeg har til Subutex pr nå er ikke verre enn at jeg kan knulle når som helst og at nys kan fremprovoseres et halvt døgns tid etter inntak. (Dette er seriøse metoder for å måle bedøvelsesgrad. Nysingen i alle fall. Knullingen er vel strengt tatt runking. Men ja - er villig til å utfordre hvem som helst på evne til å måle blodplasmakonsentrasjon av hvilket som helst opiat, helt selv )

Så fort de lange, tunge innsatsene avtar og ting går litt av seg selv vil jeg sette inn nådestøtet mot opiatene. I motsetning til stimulanter så føler jeg daglig hvordan opiater reduserer kilingen i pikken hver gang jeg ser en søt dame. For ikke å snakke om hvordan de geniale punchlinene alltid kommer når jeg er på mitt mest nyseklare.

Tror helt ærlig at det å gå av Subutex etter mitt regime blir så enkelt at jeg nesten må få dokumentert det på et vis.
Sist endret av Tøffetom; 28. august 2019 kl. 08:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
SPOILER ALERT! Vis spoiler
Fantastisk fine folk. Det ordnet seg til tross for at alt av formaliteter var avsluttet og søknadsvinduer lukket.




Det betyr ikke at jeg er helt clean. Betydningen av dette igjen blir fort gjenstand for destruktiv krangling så la meg bare si noen ord om det.

Jeg har ADHD. Jeg har blitt diagnostisert, elller, jeg har så og si blittt det. Problemet var jo selvfølgelig at jeg kjørte i meg speed under utredningen og dermed hadde noen merkelige fravær av symptomer på tester særlig følsomme for nettopp ADHD. For å få diagnosen endelig bekreftet, må jeg innom psykiater, men jeg sitter litt igjen med en følelse av at det blir like meningsløst som etthvert annet forsøk på å redusere hele personligheter ned til spørsmål av typen "hva er likheten mellom et tre og en flue".

Dette er nok fort gjort, men jeg har enda hørt så mye rart rundt det å skulle medisineres etter å ha vært i behandling. Såvidt jeg har forstått må en eventuell opptrapping skje i institusjon, og det har jeg overhodet ingen anledning til å tulle med pr nå. Uavhengig av dette forlanges en flat spredning av stimulantene - på tvers av ferier, arbeidsfokus, arbeidstid og søvnrytme. For ikke å snakke om det faktum at selv en dobbel dose, relativt til helsevitenskapen, ikke nærmer seg mitt trivselsnivå dersom effektivt og faglig utfordrende arbeid venter.

For det andre så har jeg en og annen sprekk på andre ting. Det vil jeg alltid ha, det har jeg alltid hatt. Dette er sånn jeg vil leve livet mitt, dette er den måten jeg mener at jeg får mest igjen for å leve det på. Jeg har klippet strengen og frasagt meg familiebyrden, jeg er min egen øverste sjef og jeg har hverken planer om eller mulighet til å ta sertifikatet med det første. Om jeg mener at det enestående arbeidet jeg fra tid til annen må produsere på enestående kort tid forutsetter tweaking av min biokjemiske balanse så er det faktisk ingen andre enn min sin sak - såfremt jeg faktisk leverer.

Så enkelt er det faktisk. Så lenge jeg presterer på et enestående nivå er tilregnelig, reflektert, rasjonell og samarbeidsvillig så er det faktisk ingen som har noe som helst med min selvmedisinering å gjøre.

Skulle jeg noensinne gjøre betydelige beslutninger på vegne av aksjonærene under påvirkning, da kan vi snakkes igjen om uforenelige aspekter av livet jeg lever og måten jeg lever det på. Av denne grunn inneholder samarbeider konsuler rundt akkurat dette - om jeg plutselig forsvinner i en tåke av piller og sprit så mister jeg umiddelbart ansvaret i mitt eget selskap.

Frem til den dagen (som forøvrig aldri kommer) vil jeg fortsette slik jeg gjør nå, med stadig mindre impulsinntak til fordel for strukturerte tilnærminger og tidvis helt rusfrie dager.

Enda de fleste som kommer fra et 0-forbruk som sammenligningsgrunnlag vil finne bruken min omfattende, vil enhver person med erfaring fra LAR, ADHD eller angs-behandling vite bedre. Jeg bruker langt flere forskjellige stoffer enn noen av dem, samtidig som at dosene mine aldri nærmer seg det legevitenskapen omtaler som marsjfart.

Om det er en ting jeg lærte på rehab så er det makten innstillingen du har til substansene du bruker har på kontrollen over ditt eget liv. Jeg lærte meg å bli bevisst på hvilken personlighetstrekk jeg maner frem på hvilken måte, hvilken egenskaper noen substanser evner å augmentere eller handikapp det kan redusere. Men viktigst av alt er vissheten om at en dag uten rus faktisk ikke er en dag uten mening. Det å ikke frykte neste morgen ene og alene fordi det ikke ligger noe klart på nattbordet; det å vite at det viktige møtet du skal på det nailer du uavhengig av om dealer er våken og du rekker å gå innom på veien eller ei.

På mange måter kan mitt bruksmønster minne om egenadministrert LAR, ADHD, insomnia og muskelsvinn. Dosene minner ikke om legevitenskapens udiskutable sannhet overhodet, tvert imot så har jeg utviklet og tilpasset akkurat min tilnærming til akkurat min kropp på en måte som ikke bare ser på det lange løp - men også på forhold aktuelle fra dag til dag...

Tretthet, insomnia, fysisk ubehag, psykisk påtrykk - alt danner et helhetsbilde jeg har med meg i bakhodet hele tiden, et helhetsbilde jeg veier opp mot de behov og forventninger sanntiden presenterer for meg.

Det er slutt på søvnløse netter, utsultede 30-timers-økter, kvasi-paranoide babypsykoser og resten av elendigheten rus fører med seg når det brukes feil og/eller desperat.

Inntil jeg finner en lege som har behandlet cases som meg før, blir jeg nødt til å gjøre det på denne måten. Dette er ikke for å være sta eller endelig "ha rett"; tro meg, jeg ville inn i rehab for å komme ut nulltolerant.

I stedet lærte jeg meg selv å kjenne. Jeg ble kvitt sprøytemissbruket, jeg begynte å se konsekvenser overalt og fikk en ny "list" å legge meg etter: På rehab var jeg omringet av mennesker som jobbet på spreng med å vurdere ståstilling,ganglag,ordbruk,lynne - alt - på jakt etter avvik. Ute blant folk er terskelen for å bli konfrontert med ruset fremferd ekstremt høy - når de ansatte begynner å "jakte" på deg etter å ha blitt outsmarted noen ganger for mye havner du i motsatt bås.

Jeg kommer til å fortsette å jobbe aktivt med ytterligere nedtrapping i takt med økende delegering (og dermed mindre kognitive marathon), med det å bli helt velfungerende helt nykter som absolutte mål til enhver tid. Samtidig så er det dette som er min tid, det er nå det gjelder og det er nå jeg nailer dette.

Enda tiden på rehab var lærerik, muskelbyggende og restituerende så var det endog 5 måneder det er helt absurd at jeg faktisk hadde råd til å ta fri.

Når enden er god blir allting bra; det ser fortsatt ut til at markedet blir et ensomt sted i noen år, men f*en heller. Vi kunne jo hatt et halvt år til.....Hvilken summer vi ender med å ha tapt kan vi kun spekulere i når vi vet hva de første årene av fullskala kommersialisering faktisk vil si hva kapital angår.

Hadde jeg bare fått bittelitt økonomisk støtte når jeg trengte det så hadde aldri noe av dette skjedd. Men jeg er likefult veldig glad for at det gjorde.

Forresten; jeg holder for øyeblikket på med en tekst som skal ta for seg veien videre såvel som hvordan jeg kom hit. Er det noen som har lyst til å ta en titt, eller? Problemet mitt er alltid impulsive og emosjonelle utrop når jeg jobber mot administrative og kommersielle mål; dette jobber jeg aktivt mot å undertrykke. Har allerede et par stk som ser på første utkast; jeg kan godt ta ét par herfra om noen vil-



Det er uheldig med opiater, absolutt. Jeg har enda ikke klart å holde roen under lengre økter uten, men jeg er samtidig veldig konsekvent på å bruke en brøkdel av LAR-pasienten jeg får det av sin foreskrevne mengde. Avhengigheten jeg har til Subutex pr nå er ikke verre enn at jeg kan knulle når som helst og at nys kan fremprovoseres et halvt døgns tid etter inntak. (Dette er seriøse metoder for å måle bedøvelsesgrad. Nysingen i alle fall. Knullingen er vel strengt tatt runking. Men ja - er villig til å utfordre hvem som helst på evne til å måle blodplasmakonsentrasjon av hvilket som helst opiat, helt selv )

Så fort de lange, tunge innsatsene avtar og ting går litt av seg selv vil jeg sette inn nådestøtet mot opiatene. I motsetning til stimulanter så føler jeg daglig hvordan opiater reduserer kilingen i pikken hver gang jeg ser en søt dame. For ikke å snakke om hvordan de geniale punchlinene alltid kommer når jeg er på mitt mest nyseklare.

Tror helt ærlig at det å gå av Subutex etter mitt regime blir så enkelt at jeg nesten må få dokumentert det på et vis.
Vis hele sitatet...
Fulgt og lest tråden lenge. Godt å høre at det går veien med deg, men jeg må spørre - uten at jeg anklager eller dømmer deg - hadde du joggeskoa på når du skrev innlegget her?
Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Fulgt og lest tråden lenge. Godt å høre at det går veien med deg, men jeg må spørre - uten at jeg anklager eller dømmer deg - hadde du joggeskoa på når du skrev innlegget her?
Vis hele sitatet...
Ja, ikke bare de vanlige Nikene, dette var Usain Bolt sine signerte lykkesko. Hver gang han brukte de stod han med glans på urinprøvene

...eller så var det bare en container full av junk, uansett ble det alt for mye. Før satt jeg jo i den tilstanden og jobbet, da var det jobben sin skyld.

Nå er det enda mye mer synd i meg, for jeg har avslørt roten til samtlige av de siste slike ekstreme overjusteringer: Damer!!

Ikke damer sånn generelt. Men damer som tar speed med meg og gjør ting med tissen min som får meg til å tenke ting som at «dette var sykt digg, tenk hvor digg det blir med litt mer da!», eller «faen dette gjør bare vondt nå, tenk om det blir digg om jeg tar mer da». Uansett vinkling så ender jeg jo som den nysgjerrige sjelen jeg er alltid opp med å ta mer, for å sjekke om hypotesen slo rett denne gang. Det gjør den som regel, men så går det noen timer og enda flere liter væske med i en fantastisk limbo mellom ejakulasjon og hjerteinfarkt. Før jeg vet ordet av det er vitenskapsmannen i meg våkner til live igjen med sin evige tørsten etter empiriske data.

En annen tilnærming, litt mindre vinklet mot vitenskapsmannen i meg og litt mer vinklet mot vanedyret, kunne jo åpnet for at jeg har klart å fjerne rusmisbruk som fundament i store deler av tilværelsen, men at når det finnes fitte og styr i samme rom så bør ikke jeg oppholde meg i det.

Buuuuut then again..... det er jo faktisk det beste livet har å tilby, og jeg er på langt nær sjarmerende nok til at det er et gjennogmåemde problem i hverdagen.

Kanskje det er dette som får bli mitt alternativ til hvaenn dere dimlinger driver med når dere våset rundt i sentrum drita full og impotent hver helg ;D

Nei æsj ikke faen. Får ta å skjerpe meg litt til i stedet.
Sist endret av Tøffetom; 31. august 2019 kl. 01:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Ja, ikke bare de vanlige Nikene, dette var Usain Bolt sine signerte lykkesko. Hver gang han brukte de stod han med glans på urinprøvene

...eller så var det bare en container full av junk, uansett ble det alt for mye. Før satt jeg jo i den tilstanden og jobbet, da var det jobben sin skyld.

Nå er det enda mye mer synd i meg, for jeg har avslørt roten til samtlige av de siste slike ekstreme overjusteringer: Damer!!

Ikke damer sånn generelt. Men damer som tar speed med meg og gjør ting med tissen min som får meg til å tenke ting som at «dette var sykt digg, tenk hvor digg det blir med litt mer da!», eller «faen dette gjør bare vondt nå, tenk om det blir digg om jeg tar mer da». Uansett vinkling så ender jeg jo som den nysgjerrige sjelen jeg er alltid opp med å ta mer, for å sjekke om hypotesen slo rett denne gang. Det gjør den som regel, men så går det noen timer og enda flere liter væske med i en fantastisk limbo mellom ejakulasjon og hjerteinfarkt. Før jeg vet ordet av det er vitenskapsmannen i meg våkner til live igjen med sin evige tørsten etter empiriske data.

En annen tilnærming, litt mindre vinklet mot vitenskapsmannen i meg og litt mer vinklet mot vanedyret, kunne jo åpnet for at jeg har klart å fjerne rusmisbruk som fundament i store deler av tilværelsen, men at når det finnes fitte og styr i samme rom så bør ikke jeg oppholde meg i det.

Buuuuut then again..... det er jo faktisk det beste livet har å tilby, og jeg er på langt nær sjarmerende nok til at det er et gjennogmåemde problem i hverdagen.

Kanskje det er dette som får bli mitt alternativ til hvaenn dere dimlinger driver med når dere våset rundt i sentrum drita full og impotent hver helg ;D

Nei æsj ikke faen. Får ta å skjerpe meg litt til i stedet.
Vis hele sitatet...
Hei igjen og takk for svar - blir nesten litt starstruck her jeg sitter! Holder det ikke mot deg, det finnes vel verre ting enn Blade-runner-sko (han sørafrikanske løpeskytteren), hvordan er forholdet til smack for tiden, klarer du å la være? Denne og tråden til Bloodshoteyes er en stor grunn til at jeg lot det være med litt eksperimentering på hero, det skremte meg å oppdage hvor fort det faktisk sniker seg innpå og tar tak i deg. Er jo egentlig ikke så mye til rus, kan jo ikke være så farlig å jage drage littegrann for å lande etter å ha vært litt langt oppe en stund. Jeg oppdaga meg selv i god tid heldigvis..

Holder du til i Bergensområdet ennå? Neste gang jeg er i landet og har turen forbi vil jeg spandere en øl og høre historier! (INB4 tøffetom har et langt innlegg om empiriske og faktiske resultat av apotekets gnagsårplaster på glans og andre såre steder).

Ønsker deg virkelig alt godt, samtidig forstår og deler jeg din instilling til rusbruk - for noen vil det alltid være en del av livet, om enn litt sjeldnere. PM eller discord om du vil prate.
Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Hei igjen og takk for svar - blir nesten litt starstruck her jeg sitter! Holder det ikke mot deg, det finnes vel verre ting enn Blade-runner-sko (han sørafrikanske løpeskytteren), hvordan er forholdet til smack for tiden, klarer du å la være? Denne og tråden til Bloodshoteyes er en stor grunn til at jeg lot det være med litt eksperimentering på hero, det skremte meg å oppdage hvor fort det faktisk sniker seg innpå og tar tak i deg. Er jo egentlig ikke så mye til rus, kan jo ikke være så farlig å jage drage littegrann for å lande etter å ha vært litt langt oppe en stund. Jeg oppdaga meg selv i god tid heldigvis..

Holder du til i Bergensområdet ennå? Neste gang jeg er i landet og har turen forbi vil jeg spandere en øl og høre historier! (INB4 tøffetom har et langt innlegg om empiriske og faktiske resultat av apotekets gnagsårplaster på glans og andre såre steder).

Ønsker deg virkelig alt godt, samtidig forstår og deler jeg din instilling til rusbruk - for noen vil det alltid være en del av livet, om enn litt sjeldnere. PM eller discord om du vil prate.
Vis hele sitatet...
Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Hei igjen og takk for svar - blir nesten litt starstruck her jeg sitter! Holder det ikke mot deg, det finnes vel verre ting enn Blade-runner-sko (han sørafrikanske løpeskytteren), hvordan er forholdet til smack for tiden, klarer du å la være? Denne og tråden til Bloodshoteyes er en stor grunn til at jeg lot det være med litt eksperimentering på hero, det skremte meg å oppdage hvor fort det faktisk sniker seg innpå og tar tak i deg. Er jo egentlig ikke så mye til rus, kan jo ikke være så farlig å jage drage littegrann for å lande etter å ha vært litt langt oppe en stund. Jeg oppdaga meg selv i god tid heldigvis..

Holder du til i Bergensområdet ennå? Neste gang jeg er i landet og har turen forbi vil jeg spandere en øl og høre historier! (INB4 tøffetom har et langt innlegg om empiriske og faktiske resultat av apotekets gnagsårplaster på glans og andre såre steder).

Ønsker deg virkelig alt godt, samtidig forstår og deler jeg din instilling til rusbruk - for noen vil det alltid være en del av livet, om enn litt sjeldnere. PM eller discord om du vil prate.
Vis hele sitatet...
Først og fremst; tror du ikke jeg vet hvem verdens raskeste cyborg og konebanker++ er? Dust

Bergen, ja. Alltid trivelig å treffe nye mennesker og få høre noen gode historier. Så det er bare til å gi en lyd, folkens. Hadde vært fett om noen som virkelig har noe imot meg og synes jeg er en forferdelig person tar seg bryet, jeg er nysgjerrig på om jeg lever opp til forventningene live. (Selvfølgelig vil jeg passe på å ikke gjøre det til en ubehagelig opplevelse).



Nå går startskuddet for nok et nytt liv, og jeg vil oppdatere litt her fremover. Senere i dag skal jeg diskutere litt finans med noen som er interessert, men først skal jeg ut å løpe litt i regi av noe ettervern jeg holder på med. Jævla fitteregn.

Videre har jeg gitt meg selv deadline på utkast til "white paper". Kommer til å sende PM til et par stykker jeg håper er nysgjerrig nok til å gi meg en tilbakemelding på innholdet.

Er så jævlig rar følelse nå, på den ene siden så sier jo all fornuft at jeg faktisk har klart å krype opp av hullet mitt; jeg ser solen om ikke annet, but still... Venter bare på å få en plutselig nyhet om at jeg er blitt rævpult mens jeg sov. "Rykk tilbake til start", som det heter i Monopol(?).

Har alltid hatt en evne til å manipulere meg selv til å tro at jeg bare er uker, kanskje bare dager, unna at elendigheten overvinnes. Hadde aldri klart å sitte flere år og jobbe med noe så komplekst og urealistisk hvis ikke.

...Men denne gangen så er det jo faktisk sant. Denne gangen vet jeg at helt objektivt sett representerer midnatt i natt et paradigmeskifte. En ny hverdag, nye folk, nye forventninger. Har vært ærlig om rusmisbruk og rehab til alt og alle, så jeg slipper heldigvis å tenke på at den skal bite meg i ræven.

Tror ikke det er nødvendig, men jeg ser gjerne at innlegg jeg har skrevet når jeg kommer inn her på sprekk og er helt mongo, fjernes. Fatter enda ikke hvordani jeg klarer å så totalt miste evnen til å vurdere innholdet i tingene jeg skriver. Det skremmer meg rett og slett noe jævlig og det er 70% av grunnen til at jeg ikke er her når jeg er ved mine fulle fem. Jeg skammer meg og er drittflau, rett og slett..

Ha en fortsatt fin helg, godtfolk & drittfollk!
Utrolig fascinerende tråd. Er snakketøyet like habilt som pennen, Tom? I såfall vil jeg tro du besitter både evnene og materialet som skal til for å podcaste i en relativt unik sjanger(i norsk sammenheng).

No pun, men det virker ganske slitsomt å være deg, slik du beskriver deg selv og livet ditt. Til gjengjeld, så har du sikkert et rikt liv på mange måter.
Sitat av subscribe Vis innlegg
Utrolig fascinerende tråd. Er snakketøyet like habilt som pennen, Tom? I såfall vil jeg tro du besitter både evnene og materialet som skal til for å podcaste i en relativt unik sjanger(i norsk sammenheng).

No pun, men det virker ganske slitsomt å være deg, slik du beskriver deg selv og livet ditt. Til gjengjeld, så har du sikkert et rikt liv på mange måter.
Vis hele sitatet...
Tja. Ja. Blir harry å svare på det, men for å si det sånn, man kommer ikke særlig langt ved å bare skrive bra.

For å være helt ærlig så var tanken om podcast ganske interessant. Skriftlig gjør jeg som regel budskapet kun tilgjengelig for folk med betydelig evne og vilje. Muntlig forstår alle meg. Har jo tenkt at alternativet til skrift har vært youtube, men hvem faen med selvrespekt sitter og filmer seg selv snakke?

Men høres ut som mye arbeid, jeg har egentlig ganske mye å gjøre nå for tiden.

Woho. Nå kjører vi faen på!

Våknet til et mareritt, jeg satt i en snøstorm og tigget, og så var det et stort bygg som holdt på å bli bygget rett ved siden av, med masse arbeidsfolk. Plutselig kommer det noen og stjeler pengeposen min og begynner å løpe. Så jeg løper etter og roper at de må stoppe tyven. Noen prøver å stoppe han, men blir bare dratt rett opp og forsvinner i snøen. Så står han plutselig foran meg og jeg ser at det faen meg er kaptein krok eller en eller annen tilsvarende piratjævel. Var noe skikkelig fucket med trynet og. Poenget er i alle fall at jeg ga han en god høyre hook som landet perfekt. Han ble ikke knocket eller noe, men jeg våknet, og det er faktisk et tegn på lykke. Alle vet hvordan det er å drømme at man ikke klarer å få kraft i slaget når man slår eller ikke klarer å løpe... Så når jeg drømmer om at slag lander, da er jeg på rett sted mentalt.
Sist endret av Tøffetom; 2. september 2019 kl. 11:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Poster bare et innlegg på vegne av dine stille følgere. Ikke glem oss; vi er her, følger med og heier på deg. Livet er et maraton, ikke et sprint. Jeg tror seriøst du har bedre utgangspunkt til å realisere drømmene dine enn de fleste rundt din alder - selv som narkis. Viktigste i livet er å ha det bra; får du det bra med deg selv er jeg sikker på at prosjektene dine følger med! Håper jeg får gitt high-five til en komplisert, smårar, interessant, jævlig smart og nykter Tøffetom mens han forteller røverhistorier fra back in the days med breial bergenser-dialekt. YES!
Takk igjen for svar @Tøffetom og jeg kjenner meg litt igjen i det du sier om tidligere innlegg - en av mine paradegrener når jeg var i slaget, gjerne med entusiasme og pågangsmot bare alkohol kan gi deg, samme som gir deg angsten for å i det hele tatt logge inn å se hva du har tilbragt kvelden med, gjerne med blackout. Tror den skammen kan være bra, men også slitsom. Admin kan muligens hjelpe?

Jeg titter gjerne på whitepaper - har tenkt en del på denne teknologien/produktet som har vært en rød tråd gjennom flere år av innlegg og oppdateringer. Ikke sikkert jeg skjønner WP, men likevel!
Alt godt, Tøffetom. Skal ikke se bort fra at jeg flyr enten til eller fra Flesland ved neste norgestur og kommer forbi.
Sitat av mr_rager Vis innlegg
Poster bare et innlegg på vegne av dine stille følgere. Ikke glem oss; vi er her, følger med og heier på deg. Livet er et maraton, ikke et sprint. Jeg tror seriøst du har bedre utgangspunkt til å realisere drømmene dine enn de fleste rundt din alder - selv som narkis. Viktigste i livet er å ha det bra; får du det bra med deg selv er jeg sikker på at prosjektene dine følger med! Håper jeg får gitt high-five til en komplisert, smårar, interessant, jævlig smart og nykter Tøffetom mens han forteller røverhistorier fra back in the days med breial bergenser-dialekt. YES!
Vis hele sitatet...
Du har helt rett, tror jeg. Gleder meg til det skjer, har jævlig mange absurde røverhistorier på lager Siden jeg faktisk har stått frem som narkis kan jeg jo faktisk dele også, når den tid kommer...

Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Takk igjen for svar @Tøffetom og jeg kjenner meg litt igjen i det du sier om tidligere innlegg - en av mine paradegrener når jeg var i slaget, gjerne med entusiasme og pågangsmot bare alkohol kan gi deg, samme som gir deg angsten for å i det hele tatt logge inn å se hva du har tilbragt kvelden med, gjerne med blackout. Tror den skammen kan være bra, men også slitsom. Admin kan muligens hjelpe?

Jeg titter gjerne på whitepaper - har tenkt en del på denne teknologien/produktet som har vært en rød tråd gjennom flere år av innlegg og oppdateringer. Ikke sikkert jeg skjønner WP, men likevel!
Alt godt, Tøffetom. Skal ikke se bort fra at jeg flyr enten til eller fra Flesland ved neste norgestur og kommer forbi.
Vis hele sitatet...
Admin har allerede hjulpet masse, vært sykt tålmodig og moderert vekk mer vås enn hva folk flest noensinne legger igjen online... Så tusen takk til dem for det! De har faktisk gjort en innsats for å holde denne tråden i live, det har tidvis vært jævlig mye arbeid invovlert i det...

Håper de siste innleggene som må slettes er skrevet, men impulskontroll er fortsatt en stor utfordring.

Admins*

Sender kortversjonen av WP. Nå stoler jeg på deg.
Sist endret av Tøffetom; 3. september 2019 kl. 19:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Nervøs Storskogmus "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Da har jeg vært igjennom hele tråden, og en ting er sikkert; jeg skal aldri prøve heroin.. Hvordan går det nå TT? har du kommet deg ut av det ?
Jeg er fasinert over historien din øffetom. Men jeg undrer meg veldig på om du har noen ganger vurdert psykidelia som f.eks ibogain, eller ayahuascha for at avhengigheten skal slippe taket 100 prosent?
Anonym bruker
"Lett Havert"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Spennende lesning


Får utskrevet Oxynorm grunnet en operasjon for 5 uker siden.. i det siste har jeg faket smerter for å få det utskrevet, enda jeg egentlig ikke skal ha smerter..
Gruer meg til jeg er tom :/ blir vel pusekatten iforhold til heroin...

Masse bra lesning her! Skrivemåten din samt din ”oppførsel" får meg til å se på deg som en veldig oppegående person!
Tøff historie. Lest hele tråden idag.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Spennende lesning


Får utskrevet Oxynorm grunnet en operasjon for 5 uker siden.. i det siste har jeg faket smerter for å få det utskrevet, enda jeg egentlig ikke skal ha smerter..
Gruer meg til jeg er tom :/ blir vel pusekatten iforhold til heroin...

Masse bra lesning her! Skrivemåten din samt din ”oppførsel" får meg til å se på deg som en veldig oppegående person!
Tøff historie. Lest hele tråden idag.
Vis hele sitatet...
Oxy er jo heroin, bare i pilleform fra apoteket..
Sitat av pipestilk Vis innlegg
Jeg er fasinert over historien din øffetom. Men jeg undrer meg veldig på om du har noen ganger vurdert psykidelia som f.eks ibogain, eller ayahuascha for at avhengigheten skal slippe taket 100 prosent?
Vis hele sitatet...
Joda, må teste ut noe sånt så fort jeg har finansene på plass. Men er ikke akkurat så jævla lett å skulle kjempe seg gjennom abstinenser samtidig som man er helt avhengig av optimal arbeidskapasitet for å innfri de forventede resultatene man har forespeilet induserer.

Er det noen som har prøvd noe sånt? Merker jo at jeg egentlig ikke blir dårlig lenger, dosene har jo krympet i takt med at livet mitt begynner å bli fett. Den som eventuell gjør får sikkerhet og garanterer seg noen åpninger som ikke vil kunne kjøpes for penger ved neste korsvei.

Tenker det er tid for å slutte helt nå og tilogmed legge joggeskoene på hyllen. Det er på tide at noen andre overtar 80timersukene med programmering, jeg er så forbanna lei av rus og sprøyter og drit og lort. Men som Lana Del Rey sier; it's hard to leave when absolutely nothings clear

Ble forresten invitert med på å teste ut noe podast greier med en som vil forbli anonym, han mener at det kan ha potensiale. Det mener forsåvidt jeg og, alle elsker jo å høre meg snakke (ok da, er en del som synes det er traumatiserende og, men dem om det). Men vet ikke om det funker uten at jeg er tilstede.

Han mener det er masse forberedelsesgreier som må gjøres, jeg mener det bare er å finne en mikrofon og finne ut om det bare blir jævla kleint eller ei.

Tenker jo at ingenting galt kan skje, men jeg kommer jo til å bli identifisert og jeg kommer jo til å si jævlig mye som aldri skulle vært sagt. Men så tenker jeg at det har jeg jo levd med hele livet, så det kan jo ikke skje noe galt, da.

Noen som har noen innspill? Hva ville dere evnt hørt om? Boling? Boning? Politikk? Teknologi? Korrupsjon? Politistress? Eller er det kjekkere med litt lette emner - som å våkne naken på et hotell bare for å innse at du har pisset på heisen og fått deg selv utelåst på åstedet?
Sist endret av Tøffetom; 20. oktober 2019 kl. 02:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Livet mitt ble ugjenkjennelig da jeg sluttet med amfetamin (+ mye piller og andre ting) og kom meg ut av den verdenen der.

I dag får jeg grøssninger av å tenke tilbake på tiden jeg kjørte hardt. Føler meg skitten og full av skam og skyld. Blir ikke bedre av å møte kompiser som fortsatt er på speed+nålekjøret og se hvordan de oppfører seg - Da ser jeg jo på en måte meg selv i speilet for det var vel ofte slik jeg selv oppførte meg selv om jeg aldri kjørte IV.
Har derfor (og pga fare for sprekk) dessverre måttet kutte kontakt med mange tidligere gode venner.

Amfetamin er ikke noe kult og jeg tviler på at podkasten blir kul å høre på om du stuker og babler.

Hva med å legge joggeskoa på hylla og deretter se hva du vil satse på? Er jo lett å tro man kan klare alt på det stoffet der, men kanskje du får et mer realistisk syn på ting når/hvis du slutter.

Til sist - Har ikke du ingeniørutdanning? Det er jo blant de best betalte yrkesgruppene i landet, så hvis penger er motivasjonen er det jo en sikker vei å gå. Har ikke lest hele tråden, så beklager om du eksplisitt har nevnt at dette er noe du ikke er keen på.

Lykke til mand
Sist endret av krystallkongen; 20. oktober 2019 kl. 11:08.
Anonym bruker
"Elektronisk Mannbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Noen som har noen innspill? Hva ville dere evnt hørt om? Boling? Boning? Politikk? Teknologi? Korrupsjon? Politistress? Eller er det kjekkere med litt lette emner - som å våkne naken på et hotell bare for å innse at du har pisset på heisen og fått deg selv utelåst på åstedet?
Vis hele sitatet...
Jeg ville likt å hørt om noen av de villeste, og da gjerne positive eller rent komiske opplevelsene med rus involvert, fortalt av noen som er oppegående og veltalende. Noe du absolutt fremstår som. Ikke en forsterkning av inntrykket av at alle brukere er kriminelle drittsekker, men heller vise spennet i opplevelser mellom den kjedelige, nyktre majoriteten og de som bruker rus, enten de gjør det forsvarlig eller ei. Akkurat nå er også et bra tidspunkt pga. Exit-serien til NRK, som jeg føler var med på å normalisere, nesten glorifisere, narkobruk blant våre "besteborgere".

Hadde vært fett, og det trenger ikke være vanskelig! Alt man trenger er en mikrofon eller ordentlig opptaker (1-2K), et lukka headset, Audacity, datamaskin og en SoundCloud-konto, så er man vel i teorien i gang. Mesteparten av redigeringsjobben består i å kutte vekk ting, så å ikke være kjempespeeda vil nok lette arbeidsbyrden endel. Lykke til!
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Joda, må teste ut noe sånt så fort jeg har finansene på plass. Men er ikke akkurat så jævla lett å skulle kjempe seg gjennom abstinenser samtidig som man er helt avhengig av optimal arbeidskapasitet for å innfri de forventede resultatene man har forespeilet induserer.

Er det noen som har prøvd noe sånt? Merker jo at jeg egentlig ikke blir dårlig lenger, dosene har jo krympet i takt med at livet mitt begynner å bli fett. Den som eventuell gjør får sikkerhet og garanterer seg noen åpninger som ikke vil kunne kjøpes for penger ved neste korsvei.
Vis hele sitatet...
Ayahuasca seremonier er ikke så dyrt, jeg var på en i helga og da betalte jeg 3500. Da var det soveplass og mat inkludert. Vi hadde 2 taita'r/sjamaner fra jugelen som var der og holdt seremonien

Første kveld var det vanelig/maskulin ayahuasca, lørdags formiddag fikk vi feminin ayahuasca som skulle rense egoet/karma/den 2000 år gamle sjela og på lørdags kveld var det vanelig ayahuasca igjen.

Jeg spydde og dreit 8 timer i helga, føler meg rensa, føler jeg har fått 50kg av skuldrene, føles som store deler av egoet har forsvinni. Rett og slett som delvis ny mann. Men det var en der som fikk det MYE hardere, 21 timer med spying/driting/grining/hyling/kjefting, men på søndagen så gikk han nesten på tå og hadde ikke følt seg så bra siden han var ett barn

Det skjer noe i hue og kroppen din når en "indianer" står forann deg på dmt trip og han står der og hyler div jeg hadde null forståelse for, bader deg i "hellig" røyk, slår på deg med en fjærpryd og hyler enda mer uforståligt før han til slutt så på engelsk "dont be afraid when you meet your demons, you are protectet by "noe helt uforståligt"

Men det kan ta 1-8seremonier før du bryter imellom. Hvis dette er intressant, så kan jeg sette deg i kontakt med de rette folkene. Kjenner til 6 forskjellige som holder på med seremonier med profesjonelle sjamaner. Og det er seremonier i Norge sånn ca hver helg, hvis man først har kommet i kontakt med miljøet

Send meg en pm med nummeret ditt, så kan du høre litt mer om erfaringene mine med denne vidunder medisinen og litt mer om miljøet og åssen folk jeg har møtt på seremonier. Hvis det fortsatt er noe du har lyst til å utsette deg selv for, så skal jeg sette deg i kontakt med de rette folkene.

Men ett par ting som er helt sikkert, er at det ikke var Morro. Men føltes svært godt, skal bli spennende og føle på ettervirkingene denne gangen

Når den 2-3000år gamle sjela blir rensa, så føles det godt
Sist endret av gotta_love_dmt; 21. oktober 2019 kl. 11:01. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Ayahuasca seremonier er ikke så dyrt, jeg var på en i helga og da betalte jeg 3500. Da var det soveplass og mat inkludert. Vi hadde 2 taita'r/sjamaner fra jugelen som var der og holdt seremonien

Første kveld var det vanelig/maskulin ayahuasca, lørdags formiddag fikk vi feminin ayahuasca som skulle rense egoet/karma/den 2000 år gamle sjela og på lørdags kveld var det vanelig ayahuasca igjen.

Jeg spydde og dreit 8 timer i helga, føler meg rensa, føler jeg har fått 50kg av skuldrene, føles som store deler av egoet har forsvinni. Rett og slett som delvis ny mann. Men det var en der som fikk det MYE hardere, 21 timer med spying/driting/grining/hyling/kjefting, men på søndagen så gikk han nesten på tå og hadde ikke følt seg så bra siden han var ett barn

Det skjer noe i hue og kroppen din når en "indianer" står forann deg på dmt trip og han står der og hyler div jeg hadde null forståelse for, bader deg i "hellig" røyk, slår på deg med en fjærpryd og hyler enda mer uforståligt før han til slutt så på engelsk "dont be afraid when you meet your demons, you are protectet by "noe helt uforståligt"

Men det kan ta 1-8seremonier før du bryter imellom. Hvis dette er intressant, så kan jeg sette deg i kontakt med de rette folkene. Kjenner til 6 forskjellige som holder på med seremonier med profesjonelle sjamaner. Og det er seremonier i Norge sånn ca hver helg, hvis man først har kommet i kontakt med miljøet

Send meg en pm med nummeret ditt, så kan du høre litt mer om erfaringene mine med denne vidunder medisinen og litt mer om miljøet og åssen folk jeg har møtt på seremonier. Hvis det fortsatt er noe du har lyst til å utsette deg selv for, så skal jeg sette deg i kontakt med de rette folkene.

Men ett par ting som er helt sikkert, er at det ikke var Morro. Men føltes svært godt, skal bli spennende og føle på ettervirkingene denne gangen

Når den 2-3000år gamle sjela blir rensa, så føles det godt
Vis hele sitatet...
Hva er forskjellen på "maskulin" og "feminin" ayahuasca? Er ikke 2-3000 år litt ungt for en sjel å være? Hvorfor ikke 3,5 milliarder år?
ヽ༼ຈل͜ຈ༽ノ
Lima's Avatar
Spy og drit i 8 timer får man vel oppleve på Heroinabstinenser også. Beklager hvis jeg sporer av tråden litt men er det meningen med Ayahuasca at man skal gjøre det?
Sitat av Stray_Wanderer Vis innlegg
Hva er forskjellen på "maskulin" og "feminin" ayahuasca? Er ikke 2-3000 år litt ungt for en sjel å være? Hvorfor ikke 3,5 milliarder år?
Vis hele sitatet...
2-3000år var bare ett tall fra løse lufta. Men forskjellen er at vanelig/maskulin aya kan hjelpe deg med og få lagt masse gammel drit bak deg og vise deg nye veier i livet. Inklusiv den morsomme psykedeliske delen

Feminin aya er en renseprosess der man egentli bare bli jævli kvalm og syk noen timer. Karma/ego/sjela blir rensa og etter en sånn tømming, så er man mer mottagelig ovenfor vanelig aya

Sitat av Lima Vis innlegg
Spy og drit i 8 timer får man vel oppleve på Heroinabstinenser også. Beklager hvis jeg sporer av tråden litt men er det meningen med Ayahuasca at man skal gjøre det?
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner ingen, absolutt ingen, som ikke har spydd når dmt nivåene har bygd seg skikkelig opp i kroppen.

Om man driter eller spyr, kommer ann på personen som inntar aya og hvordan aya'n er laget.

Men spyinga og dritinga er en måte og få ut gammelt gruffs, føles utrolig godt etterpå.

Jeg føler meg iallefall svært heldig som har tilgang på alle disse ayahuasca seremoniene. Likheten for oss "innvia" er at vi ikke gjør det for å ruse oss. Men vi som er på jakt etter den terapeutiske delen av dmt drikker aya. Hvis man bare vil se ett fargekart som forandrer seg i lysets hastighet, så er 0.05g dmt krystaller rette veien å gå

Ps: det er ikke vits for random medlemmer i å sende meg pm om hvem/hvor/hva/når

Hvis jeg tipser feil folk med feil intensjoner om aya, så mister jeg muligheten til flere seremonier.

Forskjellen på tøffetom og dere er at etter og ha lest denne tråden så stoler jeg faktisk på han og føler at han har de rette intensjonene og at det faktisk kan hjelpe han med og nå målene sine
Sist endret av gotta_love_dmt; 21. oktober 2019 kl. 21:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
2-3000år masse gammel drit etc
Vis hele sitatet...

Litt OT, men drakk Shamanen ayahuascha også? Isåfall, spøy og dreit han like mye som de andre?
Sist endret av Bothrops; 21. oktober 2019 kl. 22:07.
De drakk kun en brøkdel av det resten av oss drakk.

De hadde over 40års erfaring med aya, så de er vel ferdig reparert i topplokket
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg ville likt å hørt om noen av de villeste, og da gjerne positive eller rent komiske opplevelsene med rus involvert, fortalt av noen som er oppegående og veltalende. Noe du absolutt fremstår som. Ikke en forsterkning av inntrykket av at alle brukere er kriminelle drittsekker, men heller vise spennet i opplevelser mellom den kjedelige, nyktre majoriteten og de som bruker rus, enten de gjør det forsvarlig eller ei. Akkurat nå er også et bra tidspunkt pga. Exit-serien til NRK, som jeg føler var med på å normalisere, nesten glorifisere, narkobruk blant våre "besteborgere".

Hadde vært fett, og det trenger ikke være vanskelig! Alt man trenger er en mikrofon eller ordentlig opptaker (1-2K), et lukka headset, Audacity, datamaskin og en SoundCloud-konto, så er man vel i teorien i gang. Mesteparten av redigeringsjobben består i å kutte vekk ting, så å ikke være kjempespeeda vil nok lette arbeidsbyrden endel. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Interessant, tror det du sier er spot on. Kommer noe ila en uke eller to, akkurat nå er jeg i det fjerne østen for litt jobb

Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Ayahuasca seremonier er ikke så dyrt, jeg var på en i helga og da betalte jeg 3500. Da var det soveplass og mat inkludert. Vi hadde 2 taita'r/sjamaner fra jugelen som var der og holdt seremonien

Første kveld var det vanelig/maskulin ayahuasca, lørdags formiddag fikk vi feminin ayahuasca som skulle rense egoet/karma/den 2000 år gamle sjela og på lørdags kveld var det vanelig ayahuasca igjen.

Jeg spydde og dreit 8 timer i helga, føler meg rensa, føler jeg har fått 50kg av skuldrene, føles som store deler av egoet har forsvinni. Rett og slett som delvis ny mann. Men det var en der som fikk det MYE hardere, 21 timer med spying/driting/grining/hyling/kjefting, men på søndagen så gikk han nesten på tå og hadde ikke følt seg så bra siden han var ett barn

Det skjer noe i hue og kroppen din når en "indianer" står forann deg på dmt trip og han står der og hyler div jeg hadde null forståelse for, bader deg i "hellig" røyk, slår på deg med en fjærpryd og hyler enda mer uforståligt før han til slutt så på engelsk "dont be afraid when you meet your demons, you are protectet by "noe helt uforståligt"

Men det kan ta 1-8seremonier før du bryter imellom. Hvis dette er intressant, så kan jeg sette deg i kontakt med de rette folkene. Kjenner til 6 forskjellige som holder på med seremonier med profesjonelle sjamaner. Og det er seremonier i Norge sånn ca hver helg, hvis man først har kommet i kontakt med miljøet

Send meg en pm med nummeret ditt, så kan du høre litt mer om erfaringene mine med denne vidunder medisinen og litt mer om miljøet og åssen folk jeg har møtt på seremonier. Hvis det fortsatt er noe du har lyst til å utsette deg selv for, så skal jeg sette deg i kontakt med de rette folkene.

Men ett par ting som er helt sikkert, er at det ikke var Morro. Men føltes svært godt, skal bli spennende og føle på ettervirkingene denne gangen

Når den 2-3000år gamle sjela blir rensa, så føles det godt
Vis hele sitatet...
Sender deg nr mitt

Vi kan snakkes når jeg er tilbake fra turen.

Får noe å snakke om på podcasten, om ikke annet, hehe
Sist endret av Tøffetom; 30. oktober 2019 kl. 23:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Har du gitt dette med bokskriving mer tanker TøffeTom?
Et tips er jo at du kan strukturere boken rundt innleggene her på freak i kapittelform?

F eks at kapitlene begynner med en dato og et inlegg du har postet her, så forklarer du litt rundt dine tanker, utfordringer og situasjonen i den perioden inlegget/ene ble skrevet?
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av InnoPerp Vis innlegg
Har du gitt dette med bokskriving mer tanker TøffeTom?
Et tips er jo at du kan strukturere boken rundt innleggene her på freak i kapittelform?

F eks at kapitlene begynner med en dato og et inlegg du har postet her, så forklarer du litt rundt dine tanker, utfordringer og situasjonen i den perioden inlegget/ene ble skrevet?
Vis hele sitatet...
Hehe, jeg jobber dessverre/heldigvis et par hundre prosent allerede, så noen bok blir det ikke med mindre noen andre skriver den. Tror podcast er eneste realistiske eksponering i overskuelig fremtid.

Men det å gå ut ifra tråden er jo interessant forslag i seg selv, har jo aldri lest bakover i tråden så tror det kunne blitt akkurat passe ydmykende til å underholde med det i seg selv. Grøsser bare av tanken.

LAR

.....Ja det er et enormt nederlag, men for et kortere tidsrom blir jeg tvungen til å holde meg rusfri. Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å gjøre dette, dessverre, så jeg blir nødt til å gå på LAR til perioden er over. Jeg vet også med meg selv at jeg vil klare å holde meg unna alt annet, så når det er gjort, vil jeg kun ha relativt lavdose LAR å slutte med. Kombinert med endringer i livet forøvrig tror jeg dette vil være den perfekte anledning for å gi aya en sjanse.

Fikk melding av gotta_love_dmt i går, så ringer i dag og tar det derfra.
Sist endret av Tøffetom; 21. november 2019 kl. 06:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.