Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 1229
Heisann! skal lage en Krets der jeg skal bygge om en logitech USB joystic til ROV styring. Potensiometerene som er i joysticken er veldig små så jeg må først bruke en liten signal transistor som skal styre en større effekttransistor som skal styre motorene motorene.

Den som jeg sliter litt med nå er rett og slett ett potmeter som skal heve rov'en i nødstillfelle. Hele potmeteret er ikke i bruk, bare halve, så ved ingen utslag er potmeteret 50K ohm og veld fullt utslag er det 15K ohm. Transistoren, en BC546B trenger 0,7V base spenning(Base–Emitter Saturation voltage) for å begynne å lede og fullt utslag er rundt ?V?(Ønsker også å få vite hva base spenning jeg må ha for at det blir full åpning mellom kollektor og emittet) Base strømmen er 0,5mA vist jeg har forstått databladet rett.

Så det jeg vil ha er i ca 0,1-0,5V nå potmeteret uten utslag og max 6V(?) ved fullt utslag. Hvordan er det mulig å få til?

Har sett på muligheten ved å bruke en spennings deler før potmeteret slik at jeg får en spenning på ca. 2V(?), men vet ikke halt hvordan jeg skal få det til?

Bilde av kretsen, eller ikke helt for her er det en lampe inne i bilde, men er samme prinsippet

Trenger hjelp fra noen flinke freaks
Hvilken driftspenning har du?
Sitat av andpe Vis innlegg
Hvilken driftspenning har du?
Vis hele sitatet...
12V som du forøvring ser i bildet
Du må jo legge konstant spenning mellom base og emitter på ~0.6-0.7V, det gjør du ved å trekke en krets i mellom +12V og GND, legge til 2 motstander i serie, koble base i mellom motstandene, og regne ut hvor store motstander du treng får at det skal ligge 0.6V over nederste motstand. Så kobler du pot-metere til basen på transistoren.

Da vil ROV'en reagere med engang du vrir på pot-metere, hvis du ikkje har konstant spenning, så vil roven ikkje reagere før du kjem over 0.7V på base.
Transistoren må ha minst 0,7 volt, men den er ikke spenningsstyrt som en FET er, iom. at BC546B er en BJT. Så spenningen kan du ha konstant på ca 1 volt, og bruke potmeteret til å regulere strømmen inn på basen. En ekstra motstand i serie med potmeteret kan du bruke for å justere strømmen til basen ned, en motstand i paralell med potmeteret vil regulere strømmen opp (fordi to motstander i paralell blir alltid mindre enn den minste motstanden = mer strøm). Du bruker forsterkningskonstanten beta i databladet til transistoren for å beregne hvilken inngangsstrøm som gir hvilken utgangsstrøm (Iinn * beta = Iut).
Sitat av wanna-b Vis innlegg
Transistoren må ha minst 0,7 volt, men den er ikke spenningsstyrt som en FET er, iom. at BC546B er en BJT. Så spenningen kan du ha konstant på ca 1 volt, og bruke potmeteret til å regulere strømmen inn på basen.
Vis hele sitatet...
Det virker som du glemmer av en ting. Base-emitter-koblingen er en diodekobling (PN-overgang), og spenning/strøm-forholdet er dermed eksponentielt. Med andre ord, en variasjon av spenning gir en variasjon i strøm, akkurat som en annen diode, og hvis du presser base-emitter-spenningen fra normale 0,7 V til 1 V så vil det absolutt påvirke strømmen, og det i rimelig stor grad – i følge databladet tidobles IC og IB fra VBE=0,7 til VBE=0,9 V. Og derfor kommer potmeteret du snakker om inn, ved at dette står i serie slik at VBE≈0,7 V og strømmen kommer av serieresistansen og Ohms lov. Med andre ord, du kan ikke ha VBE fast på 1 V med fritt valg av basestrøm, hvis det var det du mente, men må finne deg i base-emitter-koblingens "naturlige" diodespenning.

Sitat av wanna-b
en motstand i paralell med potmeteret vil regulere strømmen opp (fordi to motstander i paralell blir alltid mindre enn den minste motstanden = mer strøm).
Vis hele sitatet...
Det er helt riktig, men jeg vil presisere at den totale variable motstanden da ikke lenger er lineær.


På skjemaet i første post ser det ut til at transistoren er koblet til lasten som en emitterfølger, og da er det letteste å tenke på at emitterpotensialet ligger ca 0,7 V under basepotensialet. Det vil si at hvis du vil ha 6 V over lyspæra i skjemaet legger du ca 6,7 V på basen – skal du ha 9 V over lyspæra legger du ca 9,7 V på basen. Skal denne transistoren igjen drive en effekttransistor koblet på samme måte for å drive den endelige lasten, må du ta med spenningsfallet over effekttransistorens base-emitter-kobling på samme måte – er den f.eks. 1 V, og du skal ha 6 V over lasten, må du legge ca 7,7 V på basen til den første transistoren.

Ettersom potmeteret ser ut til å fungere som en enkel variabel motstand som kan varieres fra 15 kΩ til 50 kΩ, bør du passe godt på at transistoren faktisk ikke får anledning til å lede noe strøm når den skal stå av, ettersom dette ikke er helt heldig for motoren. Du kan da enten lage en spenningsdeler som inkluderer den variable motstanden og som driver transistoren direkte, og passe på at spenningsnivåene er helt riktig, eller så kan du gå for en litt ryddigere løsning hvor denne spenningsdeleren er koblet inn på en komparator som igjen har sin output koblet til å drive transistoren på riktig spenningsnivåer med en fast spenningsdeler. Jeg ville nok gått for den siste løsningen, ettersom motoren da er garantert å stå av når den skal stå av, og drives med helt riktig spenning når den skal stå på.

Hvordan du regner ut spenningsdelingen kan du se her: http://en.wikipedia.org/wiki/Voltage_divider

Som komparator kan du bruke en vanlig opamp, og du trenger strengt tatt ikke å koble opp for hysterese i dette tilfellet. Med andre ord kobler du ikke-inverterende inngang til den variable spenningsdeleren, og kobler en spenningsdeler som bestemmer spenningsnivået komparatoren skal slå over på, på inverterende inngang. Drivspenningen kobles til 12 V og 0 V. Du vil da ha et punkt i potmeterets vandring hvor du skifter motoren mellom av og på.
Sist endret av Provo; 10. januar 2011 kl. 08:06.
Xzip's Avatar
Trådstarter
Sitat av Provo Vis innlegg
Det virker som du glemmer av en ting. Base-emitter-koblingen er en diodekobling (PN-overgang), og spenning/strøm-forholdet er dermed eksponentielt. Med andre ord, en variasjon av spenning gir en variasjon i strøm, akkurat som en annen diode, og hvis du presser base-emitter-spenningen fra normale 0,7 V til 1 V så vil det absolutt påvirke strømmen, og det i rimelig stor grad – i følge databladet tidobles IC og IB fra VBE=0,7 til VBE=0,9 V. Og derfor kommer potmeteret du snakker om inn, ved at dette står i serie slik at VBE≈0,7 V og strømmen kommer av serieresistansen og Ohms lov. Med andre ord, du kan ikke ha VBE fast på 1 V med fritt valg av basestrøm, hvis det var det du mente, men må finne deg i base-emitter-koblingens "naturlige" diodespenning.


Det er helt riktig, men jeg vil presisere at den totale variable motstanden da ikke lenger er lineær.


På skjemaet i første post ser det ut til at transistoren er koblet til lasten som en emitterfølger, og da er det letteste å tenke på at emitterpotensialet ligger ca 0,7 V under basepotensialet. Det vil si at hvis du vil ha 6 V over lyspæra i skjemaet legger du ca 6,7 V på basen – skal du ha 9 V over lyspæra legger du ca 9,7 V på basen. Skal denne transistoren igjen drive en effekttransistor koblet på samme måte for å drive den endelige lasten, må du ta med spenningsfallet over effekttransistorens base-emitter-kobling på samme måte – er den f.eks. 1 V, og du skal ha 6 V over lasten, må du legge ca 7,7 V på basen til den første transistoren.

Ettersom potmeteret ser ut til å fungere som en enkel variabel motstand som kan varieres fra 15 kΩ til 50 kΩ, bør du passe godt på at transistoren faktisk ikke får anledning til å lede noe strøm når den skal stå av, ettersom dette ikke er helt heldig for motoren. Du kan da enten lage en spenningsdeler som inkluderer den variable motstanden og som driver transistoren direkte, og passe på at spenningsnivåene er helt riktig, eller så kan du gå for en litt ryddigere løsning hvor denne spenningsdeleren er koblet inn på en komparator som igjen har sin output koblet til å drive transistoren på riktig spenningsnivåer med en fast spenningsdeler. Jeg ville nok gått for den siste løsningen, ettersom motoren da er garantert å stå av når den skal stå av, og drives med helt riktig spenning når den skal stå på.

Hvordan du regner ut spenningsdelingen kan du se her: http://en.wikipedia.org/wiki/Voltage_divider

Som komparator kan du bruke en vanlig opamp, og du trenger strengt tatt ikke å koble opp for hysterese i dette tilfellet. Med andre ord kobler du ikke-inverterende inngang til den variable spenningsdeleren, og kobler en spenningsdeler som bestemmer spenningsnivået komparatoren skal slå over på, på inverterende inngang. Drivspenningen kobles til 12 V og 0 V. Du vil da ha et punkt i potmeterets vandring hvor du skifter motoren mellom av og på.
Vis hele sitatet...
Okei, har nå studert videre på joystikken og funnet ut av det er samme potmeter på x- og y-aksen. Altså det jeg vil lage er at joystikken styrer 2 motorer, M1 og M2. Når jeg fører Stikken frem langs Y aksen skal motoren(M1) gå mot høyre med trinnløs regulering avhengi av hvor langt frem jeg skyver stikken! Når jeg fører stikken bakover langs Y aksen skal motoren gå mot venste med trinløs regulering avhenging hvor langt bak jeg fører stikken. Akkurat det samme skal skje med M2 når jeg fører stikken sidelengs langs x aksen.

Når jeg slipper stikken blir den sentrert, da er det 50ohm mellom førse beinet og det midterste. Når jeg fører den helt frem endrer motstanden seg til 15 ohm. Når jeg fører den helt bak endrer motstanden seg til 15 ohm mellom det midterste beinet og det siste beinet.

Noen som gidder å fortelle meg hvordan jeg bør koble dette?