Andre gang (2)
Jeg bare skipper til da jeg satt på toget på vei hjem med en krystall på 600mg pure MDMA og 0.4g av den beste brunten jeg har smakt. http://img42.imageshack.us/img42/3262/krystallercopy.jpg
Dette var da 1 uke etter min første gang, og dagen før så hadde jeg snorta og spist ca 1g Amf/ADHD piller.
Jeg ble fortalt at det var MDMA krystaller som var pulverisert. Uerfaren og uvitende kan man si.
Jeg merket fort at dette smakte noe helt annet, og effekten var helt lik Amf.
Ble meget pratsom, men det var ingen spesiell empati og følelser der. Ingen glede i musikk heller :/
De 2 neste dagene så var verden virkelig et dritthøl! grått og trist.
Jeg kunne ikke tenke på annet enn bekymringer, og så ingen glede noe sted i verden.
Amfetamin er virkelig det dummeste og mest ubrukelige rusen jeg vet om, og jeg håper jeg aldri får det
i kroppen min igjen. Virkelig...
Men det var ett lyspunkt den dagen. Og det var at jeg fikk det skjønneste smilet av en engel på bussen.
Det var kun et smil, men det forandret hele dagen min. Jeg følte meg på bunnen av verden, med skitne klær, langt og rotete hår, og med det tommeste/grå trynet mitt.
Men fortsatt så ga hun meg det smilet, men jeg kunne ikke forstå hvorfor?
Det ga meg på en måte håp, og betydde alt for meg.
Jeg følte jeg ble reddet av en engel.
Det smilet var det eneste som ga meg glede den dagen, utenfor de "syntetiske" følelsene senere. Og jeg kommer alltid til å huske det.
Så, hvor var vi?
Jo på toget!
Jeg satt på dassen gjennom hele turen begge veiene for å slippe å betale (funker alltid). Og smakte på ca 30mg av krystallen. Jeg hadde ikke spist på 2 dager pga. amfetaminen, så det tok kun 20min før jeg merket noe.
Jeg ble litt mer positiv, og våken. Litt som etter man har drukket en Red Bull. Og pupillene var bittelitt større.
Igjen så er Nils og Frida med, og vi er på vei hjem til Frida. Igjen..
Vi droppa begge ca. 170mg krystaller pakket med dopapir, og jeg svelget det ned med fiskeolje
funket fett.
Det tok ca 30min før jeg begynte å føle det samme som første gang. Det var noe annerledes, men jeg kunne ikke helt si hva.
Nils merket ikke noe.
60min senere ca kl 10:50
Så går vi mot bussen. Og plutselig merker jeg at lys fra lamper og andre ting i gatene ble mye mer intense, og distinkte.
Samtidig føler jeg meg veldig glad og fornøyd. Jeg hadde lyst til å gi en high-five til alle som gikk forbi
På bussen 15min senere så blir jeg veldig avslappet, og energisk igjen. Og godfølelsen bare vokser og vokser.
Mye kraftigere enn første gangen. Jeg skrudde på lysene over setet og stirret rett inn i dem i 10 sekunder fordi jeg synes at lyset så så utrolig vakkert ut.
Så lukket jeg øynene og så selvfølgelig "traces" av lyset i øynene. Og når jeg fokuserte på det så var det sånn at jeg så den skikkelig klart! Og den begynte å bevege og danse rundt i hodet mitt. "Dette er helt sykt!" sier jeg.
Nils svarer med at han ennå ikke har merket noe.
Jeg ser ut vinduet, og føler meg lett og fornøyd i hodet og tenker "Faen, den snøen ser jævlig deilig ut! Jeg har bare såååå lyst til å kaste meg naken inn i snøen å føle det på kroppen"
Så med engang vi går ut av bussen så tar jeg håndflaten rett på snøen i bakken, og jeg skjenner hvordan den sakte smelter under hånden, og det føles fantastisk ut.
Men det var litt kaldt, så jeg fortsetter å gå.
Når vi kommer inn i huset så kjapper jeg meg med å sette ovnen på, og jeg tar på meg jakke, og teppe rundt meg.
Det var virkelig kaldt inni der da. Jeg vil tippe -2 grader. Og jeg skalv.
Jeg begynte å gnikke og hakke tenner igjen, men jeg ventet med å tygge tyggis fordi jeg syntes det føltes så deilig ut
:P
Jeg og Nils mekker bong og trekk til senere, og tar et par striper av krystallene.
Men denne gangen så skulle
ikke Nils få lov til å sove!
Så jeg tvang han til å sitte med meg på sofaen.
Jeg skrur på Playstation og setter inn GTA: San Andreas. Men det var noe nytt med spillet.
Det føltes helt nytt ut! Det var som å spille når jeg var en liten gutt, og spillverdenen føltes så ekte og hadde en helt annen dimensjon en det jeg føler for spill idag. Å gå rundt å skyte folk var jo dritgøy!
Men jeg nølte alltid litt med å skyte de livløse pikslene fordi jeg syntes litt synd på dem. De har jo et liv de og?
Før så syntes jeg alltid at San Andreas var litt hakkete*, eller hadde veldig lav fps. Men nå så hang alle bevegelsene igjen på skjermen, veldig likt som GTA: Vice City, bare mye mer.
Nils sa at han ikke følte noe av å droppe det, så han begynte å tro at å droppe ikke hadde effekt på han. Så han snortet
fra da av. Men han sa det funket og han merket det.
Vi skulle bare visst hvor potent og kraftig disse krystallene skulle bli utover natta!
Vi setter på stereoanlegget og hører på annenhver sang. Men vi får litt problemer fordi vi begynner å loke med å fikse internett og passord, hele skiten. Jeg brukte 6 minutter på å klare å skrive inn passordet mitt på Spotify. Jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skrev feil hver gang, før jeg snappet ut av rusen for første gang. Jeg hadde faktisk begynt å skrive tankene mine under passordfeltet, og det ble umulig for meg å konsentrere meg om å skrive det jeg skulle.
Tankene mine ble helt ukontrollerbare! Jeg kunne ikke styre konsentrasjonen min. Og øynene mine rullet bakover konstant.
Vi fikk til slutt musikk ved hjelp av Frida, som fortalte oss at vi begge var helt hjernedøde.
Det var da jeg begynte å tenke på hvordan jeg oppførte meg. Og vi oppførte oss begge som om vi hadde tatt minst 10 Diaz hver. Men jeg var fortsatt veldig bevisst... til tider. Kult!!
Mens vi hører på all slags musikk, så fortsetter Nils å snorte striper, mens jeg for det meste dyppet fingrene mine i krystallene og sugde på det. Smaken var faktisk ikke så ille, og jeg likte følelsen av å bli nummen i leppen og ganen.
Og det fikk meg til å twitche med leppene i noen sekunder.
Rusen Tar Over Realiteten
Nå hadde begge to tatt over 250mg MDMA og vi blir helt ærlige med hverandre, og snakker om all slags ting.
Noe som er det beste med MDMA imo.
Jeg og Nils fortsetter å snakke, helt til jeg sier "Nils, jeg tror ikke vi snakker om det samme, ass"
Da oppdager begge at vi har bare bablet surr hele tiden, og samtalen hang ikke på greip. Vi snakket om to helt forskjellige ting. Men jeg husker ikke hva vi snakket om for bare få sekunder siden. SHIT! Vi er tura.
Vi "tror" vi nåe er på toppen av fjellet, og på vei ned snart, så vi fyrer på med den beste brune marokken (brunt) som jeg har prøvd.
Vi bonger fra en 1 1/2 liter flaske, men vi fylte den helt opp , og tok hele trekket ned i lungene uten noe som helst problem.
Jeg tok en stripe til, mens Nils fyrte opp bongen, og med engang jeg var ferdig med stripa, så ga han meg den helt fylt opp, og jeg tar heftig trekk!
Den funker momentant!
Hodet føles mye mye mye lettere, og klarere. Og jeg blir mye chillere også.
Jeg skulle bare visst hvor fucked up, jeg skulle bli av akkurat det.
Vi er alle pakket inn i sofaen og har det rimelig bra, må jeg si.
Og jeg tenker på Engelen jeg møtte tidligere den dagen. Og jeg begynner å tenke at jeg faktisk har møtt en ekte engel sendt fra gud.
Vi hører på noe House/Techno musikk, og jeg ser på PC-skjermen. Jeg ser en video av et rave party med masse folk som danser til musikken, lys og laser som går i takt med musikken.
Men så synes jeg skjermen er så mørk, så jeg prøver å endre lysstyrken, men så blir jeg veldig overasket.
Skjermen er svart! Den er skrudd av, og jeg har bare hallisunert hele greia.
Jeg forteller dette til Nils og Frida, og Nils sier at han hørte hva jeg sa, men han kunne ikke forstå det xP
Så jeg sa det en gang til, å da skvetter han til og sier "Vet du hva? Det er helt likt som meg, jeg har ikke kontroll!"
Stemmer begynner å komme i hodet på meg, men jeg skjønte ikke hva de sa, og jeg var ikke sikker på om det kun var Frida som snakket.
Så ser jeg ut vinduet, og ser om det er noen der.
Først ser jeg ingenting, men sakte så begynner en silhuett å dukke opp. Og den blir klarere og klarere helt tiden, og den gjør akkurat det jeg tenker på!
"Gå ned trappen"
Den går ned trappen
"Snu deg"
Den snur seg
"Se mot meg"
Den ser mot meg
"Bli borte"
Den blir borte
"Fett!" Tenkte jeg. Så jeg prøvde å forestille meg et rave party med masse jenter i rommet som danset, dette krevde litt mer konsentrasjon fordi jeg skulle få det til å bli masse folk her. Men det gikk!
"Jeg trenger en snus" tenker jeg. Så jeg bøyer meg mot bordet og åpner pakka og setter den i leppa.
Og akkurat da jeg fikk satt den inn, så snapper jeg plutselig tilbake til virkeligheten!
Jeg tar meg i leppa for å se om jeg faktisk gjorde det jeg tror jeg gjorde. Men det var ingen snus!?
Jeg hadde bare innbilt meg hele greia.
Noen ganger så følte jeg at jeg ble helt disconnected med kroppen, og det var kun hjernen min jeg følte.
Armer og ben begynte å føles rart ut. Det å bevege dem føltes helt nytt og merkelig ut.
Vi snorter resten, og nå har vi tatt ca 310mg hver av MDMA krystaller innabords.
Dette var helt uvirkelig, drømmer jeg?
Lever jeg? Har jeg tatt overdose?
Så kommer Frida inn, og det er mørkt, og vi siter med lys fra skjermen og iPhone som vi filmer oss selv med, rett mot oss.
Men pupillene mine var så store nå at jeg trengte ikke lys for å se, jeg hadde nightvision
Så begynner Frida å gå rundt i rommet, og mens hun gjør det, så ser jeg 5-10 versjoner av henne som er på akkurat samme sted, men som gjør helt forskjellige ting samtidig. Det var umulig for meg å se akkurat hva hun gjorde fordi det var så mange av henne.
Så spør hun om vi kan kile henne på beina, noe jeg så klart vil gjøre. Jeg vil ikke annet enn å gjøre godt mot andre nå.
Men når hun legger beina på meg og Nils så klarer jeg ikke å skjønne hvor eller hva beina hennes er.
Jeg ser overasket mot beina og henne. Så spør henne "Hva er det?"
Jeg svarer ikke, jeg bare sitter der der med det rareste trynet.
Så tar jeg på beina hennes og spør "Er det beina dine?"
"Ja" svarer hun.
"Ok......" sier jeg, mens jeg stirrer rart på dem.
Så begynner jeg å stryke beina, lukker øynene og prøver å lytte til musikken.
Men jeg klarer ikke!
Jeg klarer bare å tenke på musikken i mask 2 sekunder før jeg detter ut av meg selv opplevelse, og plutselig snapper ut av det igjen. Tankene mine er ute av kontroll, nå mer enn noen sinne!
Det er som jeg tenker på 10.000 ting samtidig men det bytter hele tiden.
Dette ble litt frustrerende ettersom at jeg virkelig hadde lyst til å nyte musikken.
Samtidig så ble jeg litt freaky av det.
Ikke redd, men freaky.
Dette skjedde varte mellom kl 02:00-04:30
Men mest rundt kl 3
Rusen begynner å avta litt og litt, men jeg fortsetter med milde-kraftige halliser til rundt kl 7 hvor Nils og Frida legger seg.
Nils hadde ingen problemer med å sovne. Det hadde ikke jeg heller, hvor jeg sovna kl 8 veldig lett.
Våkner opp kl 11, og føler meg helt uthvilt igjen uten noen dårlige bivirkninger. Noe jeg synes var rart etter hvor mye MDMA vi begge tok.
Og når jeg tenker på det, så er det helt sykt hvor Trippa vi ble av både MDMA'en og Bongtrekkene.
Rimelig nice kombo, men vi mistet helt kontroll. Og jeg tror det skyldes mest pga. hasjen etter hvor likt det er med at tankemønstret blir forandret.
Dette er desidert det villeste jeg har opplevd, nesten på lik linje med DMT på hvor sykt det var.
Jeg trodde aldri at 300mg MDMA kunne gjøre meg så fucka.
Det var fett, men neste gang så skal jeg kanskje ikke overdosere så mye, selv om jeg ikke har følt noe unormalt i ettertid.
Litt skummelt hvor bra MDMA virkelig er.
Skal også noteres at jeg tok mye Fiskeoljer med Omega 3 og 6, pluss en god dose Kalsium nettene før og etter.
Tror det hjalp :P
Hva synes nå dere om Trippen og rapporten? Har dere noen gang følt noe lignende på MDMA eller andre stoffer, eller
er det bare meg?
Glemt å legge til:
Når jeg lukket øynene så virket det som at alt rundt meg, inkludert personer, og rommet forandret seg totalt.
Lyder kom fra overalt og skiftet steder hele tiden.
Og det var ofte at jeg glemte hvor vi var, og at Nils og Frida var der. Men også at jeg trodde at flere var tilstede i rommet.
Og jeg så hele tiden ting som forandret seg i kanten av synet. Som at f.eks jeg trodde at hver gang jeg så vekk ifra Nils eller Frida, så snudde de hodet sakte mot meg og stirret. Men nå jeg snudde meg mot dem, så var det virkelig ikke slik.