Okey, la oss begynne med en liten oppsummering av situasjonen. For ca 2 uker siden så begynte 2 nabokatter å dukke opp i hagen vår og på døra. Det er snakk om 2 søte små kattunger som vandrer rundt. Det første vi reagerte på var at katteeier (en yngre 2 barns mor) bare stengte døra å lot kattungene bli igjen ute på natta. Vi syntes dette var litt merkelig med tanke på hvor små kattungene er.

Dette skjedde flere netter og den ene kvelden kunne vi høre ganske høylytt mjauing og katte skrik. Samboeren min gikk ut for å sjekke å kunne da se at 2 voksene katter gikk til angrep på den ene kattungen som var der alene. Katten var full av sin egen avføring og virket vettskremt. Jeg og min samboer vasket katten på kjøkkenet, ga den vann og litt kattemat som vi har liggende i påvente av kattene vi selv venter på.

Bare noen dager senere blir vi møtt av sønnen til katteeier som bor rett ved siden av oss. Gutten er mellom 5-7 år og oppsøkte oss og diverse naboer i håp om hjelp til å finne den ene katten. Jeg reagerte litt på at gutten gikk alene rundt å ba naboene om hjelp med tanke på alderen hans. Slike ting som får meg til å tenke -hvor er foreldrene?- og hvorfor tar de ikke ansvar og hjelper den unge sønnen sin.
Vil også påpeke at gutten behandler den andre katten uforsvarlig, slik som å kaste den opp i luften og ta den imot igjen. (Mor har også yngre barn i huset).

Kun noen dager går forbi og det har blitt rutine for oss å ta inn kattene til oss over natten når de kommer mjauene på døra vår om kvelden og natten. Katten dukker da opp med flott over hele seg som eier da ikke har tatt seg bryet til å fjerne. Vi fjerner selvfølgelig flotten og gir katten vann og mat. Dette skal senere vise seg å bli en gjentagende situasjon. Katten kom tilbake 3 dager på rad med både flott og rester av busker som katteeier heller ikke har tatt seg bryet til å fjerne. Vi begynte å undre om hvor godt ivaretatt disse kattene egentlig blir og om de kun er ment som "leketøy" for ungene og ikke familiens sjelevenn.

Kattene er på besøk hos oss nå mens jeg skriver dette innlegget, men vi merker at den ene katten stadig blir mere skvetten og redd. Vi undrer om dette kan være som følge av hvordan ungene behandler katten. De står mjauene utenfor huset vårt mesteparten av døgnet og ønsker å komme inn.

Det vi nå sitter å vurderer er om vi skal ringe dyrebeskyttelsen og varsle om det vi har observert. Tenkte å høre litt rundt her på forumet først for å høre hva dere tenker om situasjonen. Ingen dyr skal bli behandler uforsvarlig, men ingen katteeiere skal måtte miste katten sin uten at det er grunnlag for det.

Hva tenker dere om dette? Har det nådd en grense eller skal vi avvente å følge med på utviklingen?

mattilsynet kan du tipse anonymt. gjør det.

https://www.mattilsynet.no/skjemaer/...anstell-av-dyr

Tar gjerne noen uker før de kommer innom og nå er det sommer også. Er det noe akutt kan en ringe dem.

Desverre skal situasjonen være ganske prekær for at mattilsynet skal gjøre noe som helst, dette vil også dyrebeskyttelsen informere deg om. Dyrebeskyttelsen har ingen myndighet til å foreta seg noe.

Det høres jo ut som de gir fulstendig faen i kattene, et alternativ er å levere kattungene hos dyrebeskyttelsen og si at de du har observert de ute i flere dager og netter på rad og at det ikke virker ut som om de har et hjem. Kanskje ikke helt stuerent, men kattene vil da ihvertfall ha en sjans til et godt liv.

ta katteungene med hjem og legg de ut på finn. finn noen mere ansvarlige eiere. pass på at ingen finner det ut..

Ring katter i nød og hør med dem.

Har du forsøkt snakke med eieren da?

Oppdatering:
Jeg og samboeren valgte se ann utviklingen på situasjonen før vi tar noen avgjørelser.
Kattene dukker fortsatt opp på natta og blir stadig tatt inn til oss. Det viser seg også at mor har 4 småbarn i stedet for 2. disse løper stadig rundt på eiendommen vår og skremmer kattene, hiver de opp i lufta, osv. i tillegg til at de av en eller annen grunn prøver å ta seg inn i boligen hvor det er 2 andre leiligheter i tillegg til våres. Til informasjon så vet hverken ungene eller mor at kattene tilbringer litt tid hos oss så det er nok ikke noe sammenheng med at de vil inn i boligen. Vi har ikke snakket med mor, men tenker at det er uforsvarlig å la kattene bo i et slikt hjem.

Ikke vær en sånn typisk unnvikende nabo, alt dette burde kunne løses over en kopp kaffe og en eventuell advarsel om videre steg hvis dama ikke er på nett. Sykt unødvendig ting å blande diverse etater og organisasjoner inn i.

Kanskje kjøre de til dyrlegen for avliving, er alt for mange katter...

Kattene vil inn til deg fordi du mater dem, ikke for å søke tilflukt fra unger og andre katter. Alle katter flytter inn til folk som mater dem, det er slik katter fungerer.

Jeg tenker, her bør dere gå over til naboen og forsøke å ta en prat.

Det hadde kanskje vært det klokeste før dere involverte dere. Men jeg mener, det er fortsatt det riktige å gjøre.

Om kattene ikke blir behandlet riktig etter å ha snakket med naboen, så ringer du dyrebeskyttelsen eller gjør inngrep.

Men, gi folk en sjanse eller tre. Så kan du gjøre det du føler du må gjøre etterpå.

Ja syns absolutt du burde melde de inn. Men ville også tatt en prat med naboen og sagt at kattungene står å mjauer hele natten og blir angrepet og at du er bekymret.

Enig med andre, selvfølgelig kommer kattene til dere når dere slipper dem inn og mater dem.

Det kan vel diskuteres hvorvidt kattene er for unge til å være ute om natta, men det er ikke ulovlig i selv å la katter være ute....

Hvis du skal ta saken videre bør du ha mer å komme med enn at kattene kom skitten til dere en gang og at de er ute om natta.
Det skal jeg love deg at du ikke kommer noen som helst vei med.

Slutt å mate dem og ikke slipp kattene inn, så vil de slutte å komme etter hvert.

Og hvis du virkelig føler at de blir utsatt for grov omsorgssvikt, så tar du kontakt med mattilsynet.
Men de tar utgangspunkt i hvordan dyra ser ut, ikke at du reagerer på utetidene de har.

Hvis ikke dyra blir utsatt for grov omsorgssvikt må du bare innse at ikke alle gjør akkurat som deg når det gjelder dyr.

Du lager storm i vannglass. Katter klarer seg ute og katter tester hverandre. Det er så irriterende når andre mater katta og den blir sinnsforvirra for hvor den bor

Hvis du er bekymra så snakk med eier du!

Kjøp 2 halsbånd, også kan du skrive en beskjed av noe slag. Jeg er redd om natten og vil sove inne foreksempel.

Den dyreiern der tar nok ikke til seg skriftlige råd -må nok sterkere lut til.Hva nå det er.
Om man gjentatte gjentatte ganger ser barn kaste dyra opp i lufta er det faktisk dyremishandling som observeres.
Unger kan nok forstå sånt om de blir forklart det. Verre om man lar være og de bare får fortsette. Barn som plager dyr har det ofte ikke bra selv.

Du kan ikke si at eieren ikke kommer til å bry seg på bakgrunn av stereotyper du har møtt.

TS har muligens baller nok til å ta kontakt med mattilsynet på bakgrunn av at h*n syns dyreoppdragelsen er feil, men tørr ikke å ta en prat med eieren. Kontakt mattilsynet, be my guest, men skal garantere at dette ikke blir noen sak etter at mattilsynet har sett to katter som ser friske og normalvektige ut.

Barna trenger bare å få et "Nei" av noen, og lære seg å behandle dyr på en riktig måte, de er ikke dyremishandlere som piner dyr for gøy. IMO er det ikke noe dypere enn det, ikke noe "rop etter hjelp"...

Det som hadde vært riktig å gjøre ville vært å kontakte eieren med en gang, ikke mate dem og ta de inn i eget hus.

Man lager et større problem for seg selv når man mater dem og får to kattunger som står utenfor å mjauer og vil inn. Selvfølgelig ser det trist ut hvis man allerede har malt et bilde om at de har det så fælt hjemme og blir utsatt for dyremishandling.

Som en over her sa, dette er storm i et vannglass.

Har du sagt fra til ungen at man ikke kan leke sånn med dyr? Det gjør jeg hvis jeg ser unger gjøre sånt, og det håper jeg folk gjør med mine unger også. Det er ikke alltid foreldre ser alt ungene gjør, og de skjønner jo ikke alltid konsekvensen av det de driver med selv.

Syns du bør ta kattene inn til deg og gi dem et godt liv i påvente ny eier (legg ut på Facebook, Finn, kontakt dyrebeskyttelsen) uten at naboene vet noen ting. Ungene syns sikkert det er kjipt at kattene forsvinner, men da lærer de seg kanskje det at katter stikker faktisk av når de blir behandlet slik

Er det ikke skikkelig uting å mate andre sine katter? det er jo ikke rart de kommer tilbake til deg.. Har hørt om mange katter som blir "stjelt" på denne måten. også reagerer du på at gutten går å leter etter katta etter at dere har stjelt den er jo litt drøyt.

Håper ikke den nye katten dere har tenkt til å ordne har et uhell å driter på seg, slik at naboen stjeler den og kaller deg for dyremisshandler. Og det er vel ikke unormalt at en utekatt er ute hele natta? Det er jo da det er naturlig for katta å jakte, og du må ikke blande det at den vil inn til deg for å få mat med at den ikke for lov til å komme hjem til seg selv, for alt du vet så har dem et vindu oppe å sitter bekymra hela natten siden katta ikke kommer hjem, men kanskje katta velger å gå til deg fordi den synes maten smaker bedre eller noe sånt.