Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  48 8941
Et meget spesielt spørsmål her altså. Litt kontekst:

Jeg og samboer kjøpte hus for noen år siden, i midten av tjueåra, etter å ha spart i flere år. Ingen av oss har foreldre med god økonomi som kan/kunne hjelpe. Vi kommer heller ikke til å arve noe av nevneverdig verdi.

Huset vi kjøpte har flere unge par som naboer, men den eneste som snakket til oss ette vi flyttet inn var en gammel mann i nabohuset. Han er i dårlig fysisk form etter et uhell for noen år siden, og sliter med de fleste praktiske gjøremål. Det eneste han bruker dagene på er å kjøre ned til den lokale kafeen og henge med noen andre gamlinger. Han har kommet på kaffe noen ganger, og vil gjerne ha selskap. Men han er utrolig kjedelig å prate med, han er egentlig kvikk men kommer med de samme tre historiene hver gang vi snakker med han selv om hukommelsen ellers virker å være god. Han har ingen kone, barn eller søsken, foreldrene er døde. Han ble pensjonert for ti år siden tror jeg, så antakelig tidlig i syttiåra. Jeg har hjulpet han med noen ting innimellom som å rydde i hagen, flytte på noen materialer og noen andre småting. Meg, og en annen nabo er de eneste jeg har sett være på besøk hos han de årene jeg har bodd her.

Så kommer spørsmålet, som jeg spoilet i tittelen: Ville det vært moralsk feil, å foreslå for han, at han testamenterer dødsboet sitt til meg eller dama, når han er gang ryker med? Dette mot at jeg hjelper han med det han skulle trenge før den tid, og så om det er 15 år. Han eier forøvrig ikke stort av verdi han heller, lav pensjon, gammel bil men kanskje et nesten nedbetalt hus.. Det kunne høres ut som en grei deal, da det uansett vil være en fjern slektning av han, eller staten, som får alt han eier når han dør.

Jeg er klar over at dette er en litt syk tanke, og jeg skjønner hvis noen tar meg for sosiopatisk men jeg er egentlig ikke det...Jeg bare tror ikke jeg kommer til å klare å underholde denne gamle, trauste fyren så mye om ikke jeg får noe igjen for det. Noe som selvsagt høres kynisk ut, men jeg har allerede hjulpet han en del og det eneste jeg får igjen for det er at han kommer å skal prate om ingenting hver gang han ser meg ute.

Så, hva syns freak om denne noe spesielle problemstillingen? Kan jeg legge dette fram for han på en god måte, eller er det en helt syk tanke og jeg burde bruke tid og energi på naboen min uten å forvente noe tilbake?
Synes det ikke gjør noe å høre med han. Men han kan bli forbanna. Tror du bør velge hvordan du legger frem forespørselen med omhu.
Hvis du føler du kjenner han godt og at du hjelper han mye så kan du jo spørre på en ordentlig og hyggelig måte. Han har jo ingen som arver av han så det er jo litt opp til han hva han vil. Svaret du vil få vil enten være bra eller dårlig etter hvordan han tar det. På en annen måte er det jo også litt kynisk, egoistisk og utnyttende også å ville ha arven til en gammel mann selv om han ikke har noen slektninger.
Vi spurte om dette angående nabohytta.

Viste seg da at hun slet med å leie den ut, så vi gjorde avtale på at vi leide hytta frem til hun døde, hvorpå vi arver den. Vinn vinn, hun får litt ekstra på sine eldre dager og vi får plass til alle familiemedlemmer i påsken, og ellers i året.

Men ei hytte er jo litt annerledes enn et hus. Men hvis han faktisk er helt alene så kan det jo tenkes å være en god deal.
Makan til frekkhet altså. Hadde det vært meg så hadde jeg hivt deg på huet ut vinduet tror jeg. Neida, han har ikke mye bruk for det når han ligger i en boks under bakken, men alikavell, mannen har jobbet hele livet sitt for å kunne betale ned huset liksom. Hvis du spør om det er moralsk riktig, nei. Moralsk riktig er heller å bare hjelpe en eldre person, gi han omsorg og trygghet, en god venn. Ikke kom og spør om du kan få hva som er hans. Gi han heller noe, uten å forvent noe tilbake du.
Mange eldre som selger sine eiendeler å flytter til en omsorgsbolig etterhvert. Du kan jo foreslå itillegg å hjelpe han med slike ting ettersom årene går. Du kan også banne på at når noen eldre ikke har så lenge igjen så er de fjerne slektingene veldig nære og ett testamentet kan skrives igjen. Ser heller flere skjær i din sjø her og det er at du får bygdetrollet etter deg når din nabo prater med andre, da har du gitt ham ihvertfall en historie til bortsett fra de 2-3 han har fra før, med litt overdrivelse så kan det nesten bli til at du er blakk og vil ha hannes penger raskt. Forsøk men litt fjernt at du lykkes uten å virkelig være der for han resten av deres liv som igjen er veldig rart når du ikke liker han.
Særriøst, skjerp deg.

At du skal arve han er isåfall noe han skal finne på av eget initiativ. Ikke noe du skal foreslå for han imo.

Hvis du ikke gidder å være en god nabo gratis, så si ifra om det istedet.
Det du beskriver om fyren er jo bare klisjé naboskap.
Eldre mennesker som vil slå av en prat eller ha hjelp til noe småtteri er jo ikke akkurat noe nytt fenomén.
Jeg tror nok du klarer å håndtere å si nei til å rake løv, eller å si at det ikke passer med den kaffekoppen akkurat når han kommer innom. Virker ikke som at du er typen som kommer til å ligge våken om natta og kverne på om det var dårlig gjort eller ikke.

Det er nok på tide med en reality check. Sorry, men dette var ikke den perfekte business idéen for å tjene seg noen millioner på å gjøre ingenting.
Sitat av Lusmisbruker Vis innlegg
Særriøst, skjerp deg.

At du skal arve han er isåfall noe han skal finne på av eget initiativ. Ikke noe du skal foreslå for han imo.

Hvis du ikke gidder å være en god nabo gratis, så si ifra om det istedet.
Det du beskriver om fyren er jo bare klisjé naboskap.
Eldre mennesker som vil slå av en prat eller ha hjelp til noe småtteri er jo ikke akkurat noe nytt fenomén.
Jeg tror nok du klarer å håndtere å si nei til å rake løv, eller å si at det ikke passer med den kaffekoppen akkurat når han kommer innom. Virker ikke som at du er typen som kommer til å ligge våken om natta og kverne på om det var dårlig gjort eller ikke.

Det er nok på tide med en reality check. Sorry, men dette var ikke den perfekte business idéen for å tjene seg noen millioner på å gjøre ingenting.
Vis hele sitatet...
Du har sikkert rett, men hvordan er det bedre at han er ensom, og jeg er blakk en at vi begge tjener på hverandres situasjon? Det er forøvrig neppe noen millioner involvert...

Jeg tror ikke tanken hadde slått meg om han var en "vanlig" gamling. Han har ikke Internett, og jeg tror kanskje ikke mobiltelefon heller. Det går i dagsrevyen. En ekstremt enkel type fra bygda. Om han hadde vært 90 og ikke 70 hadde saken også vært en annen...


Easethepain: hvorfor skal jeg være hans gode venn, fordi jeg var så dum og flytta i huset ved siden av? Hvordan kan han ha bodd i samme bygda i 70 år uten å ha bygd ett eneste forhold til noen som vil komme å besøke han?
Det er i bunn og grunn umoralsk. Uansett hvor pene ord man pakker det inn i, så endrer ikke det på noe.
Typisk menneskeheten å tenke profit / bli grådig. Arv er verste sort, kjenner flere familier som er skilt pga krangling om små penger, eiendommer osv..
For en jævlig verden vi lever i. For denne karen er kanskje samtalen med deg dagens høydepunkt og en av få gleder han har igjen. Ikke ett eneste positivt ord har du å si om han, kun at han serverer deg de samme historiene hver gang dere snakkes og er "utrolig kjedelig å prate med".


Like forbanna skal du hjelpe han og prate med han, men altså kun i håp om å få overta og arve alt fyren eier.

Ha litt respekt for andre mennesker og særlig de eldste som har levd et langt liv og opplevd langt mer enn deg. Fu prater som om du kjenner mannen ut og inn. Tenk om han hadde fått vite hvordan du satt å skrev om han på nettet.

Begynner du å få dårlig tid nå?? Du vil altså få han til å skrive under de rette papira før han blir surrete i hodet og glemmer at du har kastet bort masse tid på han og lata som du har brydd deg?
Sitat av Hidden_sniper Vis innlegg
For en jævlig verden vi lever i. For denne karen er kanskje samtalen med deg dagens høydepunkt og en av få gleder han har igjen. Ikke ett eneste positivt ord har du å si om han, kun at han serverer deg de samme historiene hver gang dere snakkes og er "utrolig kjedelig å prate med".


Like forbanna skal du hjelpe han og prate med han, men altså kun i håp om å få overta og arve alt fyren eier.

Ha litt respekt for andre mennesker og særlig de eldste som har levd et langt liv og opplevd langt mer enn deg. Fu prater som om du kjenner mannen ut og inn. Tenk om han hadde fått vite hvordan du satt å skrev om han på nettet.

Begynner du å få dårlig tid nå?? Du vil altså få han til å skrive under de rette papira før han blir surrete i hodet og glemmer at du har kastet bort masse tid på han og lata som du har brydd deg?
Vis hele sitatet...
Har ikke lata som jeg har brydd meg, har alltid vært ålreit mot han lenge før denne tanken dukket opp, men jeg innrømmer jeg begynner å bli lei av å være hans høydepunkt i dagen. Alle relasjoner jeg har, har jeg av en grunn. Jeg har venner jeg kan ha interessante samtaler med, lære noe av. Det er interessant å snakke med mennesker med andre perspektiver på ting, eller gode historier som eldre ofte har. Men han faller ikke inn i den kategorien, og derfor ser jeg ikke hva jeg har igjen for å være snill. Det er selvsagt lett å skrive her at man er uselvisk og godhjerta og hjelper folk uten å ønske noe tilbake, men gjør dere det? Mulig det er jeg som har et over snittet "noe for noe" syn på verden.
Hvis jeg som eldre mann hadde blitt oppsøkt av en nabo som hadde ett slikt budskap hadde jeg ihvertfall sørga for å ikke testamentert noe til vedkommende og sørga for at det gikk til en organisasjon e.l.

Alle relasjoner har du av en grunn sier du. Ser du på andre mennesker som sjakkbrikker du kan flytte rundt på ett sjakkbrett for egen vinning?


Ingen tvinger deg til å omgås
Sist endret av Jerna; 18. mai 2022 kl. 09:42.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
"og derfor ser jeg ikke hva jeg har igjen for å være snill."
Vis hele sitatet...


Her har du nok litt gro-potensiale.
Tror snill-konseptet ikke handler om å få noe igjen. Dersom det gjør det for deg høres det ikke ut som du er snill, men heller taktisk bytter til deg verdier og tjenester.
Kanskje du har noen følelser rundt det å være snill hvis du kjenner etter?
Hva tror du han tenker etter å ha vært på kaffe hos deg?
Hvordan får det deg til å føle deg?

Trist tråd. Håper du får deg overskudd til å være snill mot en gammel mann uten å få noe spesielt igjen for det.
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Du har et ekstremt kynisk verdensbilde. Og har du i det hele tatt stoppet opp og tenkt over hva det egentlig er du spør om? Du vil at han skal testamentere bort eiendommen sin til deg, mot at du gjør noen tjenester og gidder å ta deg en prat med han. Du vil at han trolig skal betale deg millioner av kroner for at noen rydder litt i hagen hans og hører den samme historien igjen og igjen. Du er ikke bare kynisk, du er rett og slett dum.
Sitat av UncleSam Vis innlegg

Han eier forøvrig ikke stort av verdi han heller, lav pensjon, gammel bil men kanskje et nesten nedbetalt hus.. Det kunne høres ut som en grei deal, da det uansett vil være en fjern slektning av han, eller staten, som får alt han eier når han dør.
Vis hele sitatet...
Kanskje han ikke eier noe av betydning annet enn kapitalen i huset. Husk at du arver eventuell gjeld han måtte ha også.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
(...)derfor ser jeg ikke hva jeg har igjen for å være snill.
Vis hele sitatet...
Tror du har misforstått konseptet "være snill". Du er ikke snill når du gjør ting fordi du selv har lyst til det, som å henge ned en kompis. Indirekte er selvsagt altruisme en evolusjonær greie som alt annet, det gangner i sum vår overlevelse og er sånn sett "egoistisk", men den proksimale motivasjonen er indre samvittighet og følelsen av å leve opp til sine egne verdier. Det er ikke et spørsmål om direkte gevinst.

Det betyr ikke at man skal være snill hele tiden. Sånne ensidige relasjoner krever at man setter klare grenser, så man ikke gir mer enn man orker og ender opp med å bli kjip og avvisende fordi det blir for mye. Det gagner ko ingen. Du får vurdere hvor mye tid og emosjonelt overskudd du har å ofre på fyren. Men han ser på det dere har som en ekte relasjon, om enn ikke symmetrisk i innsats og utbytte. Uansett hvordan du formulerer det spørsmålet så reduserer du den relasjonen til en kald transaksjon, og det er en bedriten ting å gjøre.
Tror heller jeg hadde hjulpet han, uten å foreslå for han at han skulle testamentere bort eiendelene til deg. Er du heldig, så gjør han det av seg selv.
Etter å ha loddet stemningen ser jeg jo hva folk sier, og får da avfeie tanken. Men da kommer jeg heller ikke til å bruke tid på å varte opp denne noe ensomme mannen. Dette med å være snill, som dere andre her åpenbart er (?) er jo noe man kan filsofoere litt over. Jeg har alltid gjort tjenester og ting for andre fordi de enten er gode venner eller familie, fordi jeg skylder dem en tjeneste, eller fordi jeg forventer å få en tjeneste tilbake. Er dette virkelig så unormalt? Gjør dere andre her så mye ut av ren godvilje, eller er det bare noe dere sier til dere selv? Jeg har egentlig ikke noe stort behov for å forsvare meg her, jeg spurte jo for å vite hva dere synes. Men det blir veldig krasse kommentarer uten stort til begrunnelse. hvorfor er dette så umoralsk? Fordi jeg skulle hjulpet og underholdt han av ren og skjær godhjertethet?

Jeg skjønner jo at tanken er kynisk, det blir jo på en måte å utnytte en ensom gammel mann. På en annen side, utnytter ikke han meg på et vis, ved å huke tak i meg hver gang jeg driver ute for å prate om ingenting og ymte frampå om diverse han skulle ha ordnet?

Jeg regner med at Deziree tar runden i nabolaget og snakker med ensomme gamle rett som det er, og har mange timer i frivillige organisasjoner. Jeg bare fatter ikke helt at det er min jobb, fordi jeg kjøpte huset ved siden av. Jeg forstår at det er litt kynisk, men ikke hvorfor jeg er dum. Han betaler meg jo ikke...

Og Dough, det er selvsagt ett godt poeng, det er ikke umulig at det ville vært en svært dårlig deal for meg....

Jerna: Har du ikke relasjoner av en grunn? Henger du med stokk dumme folk og alle slags folk bare for å være snill? Jeg velger mine venner ut fra interesser som sammenfaller, så vi kan diskutere og lære av hverandre. Det er jo egentlig derfor mennesker er sosiale dyr. Evolusjonen tenkte ikke på snillhet og at det er koselig, det er fordi vi kan hjelpe hverandre.

Lassis23: Jeg har ikke det overskuddet, jeg har et helt liv gående her og trenger egentlig ikke flere som vil ha noe av meg, og så om det bare er selskap. Derav tråden.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Etter å ha loddet stemningen ser jeg jo hva folk sier, og får da avfeie tanken. Men da kommer jeg heller ikke til å bruke tid på å varte opp denne noe ensomme mannen. Dette med å være snill, som dere andre her åpenbart er (?) er jo noe man kan filsofoere litt over. Jeg har alltid gjort tjenester og ting for andre fordi de enten er gode venner eller familie, fordi jeg skylder dem en tjeneste, eller fordi jeg forventer å få en tjeneste tilbake. Er dette virkelig så unormalt? Gjør dere andre her så mye ut av ren godvilje, eller er det bare noe dere sier til dere selv? Jeg har egentlig ikke noe stort behov for å forsvare meg her, jeg spurte jo for å vite hva dere synes. Men det blir veldig krasse kommentarer uten stort til begrunnelse. hvorfor er dette så umoralsk? Fordi jeg skulle hjulpet og underholdt han av ren og skjær godhjertethet?
Vis hele sitatet...
1) Dette sier mye om deg som en person TS!
2) Ha litt omsorg / omtanke til andre folk, er ikke business.. Har du nylig fullført BI skolen?
Helt egentlig
Blastabel's Avatar
Sitat av IW2022 Vis innlegg
Tror heller jeg hadde hjulpet han, uten å foreslå for han at han skulle testamentere bort eiendelene til deg. Er du heldig, så gjør han det av seg selv.
Vis hele sitatet...
Enig her. Bare ikke bli bitter om det ikke skjer. Kanskje du til og med lærer noe om deg selv langs veien på godt og vondt.
Sitat av Blastabel Vis innlegg
Enig her. Bare ikke bli bitter om det ikke skjer. Kanskje du til og med lærer noe om deg selv langs veien på godt og vondt.
Vis hele sitatet...
Det er vel her det uansett burde starte, å vise at man bryr seg å ta det derfra. Ikke motsatt, gi meg huset ditt så skal jeg hjelpe deg. *lol*
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Dette med å være snill, som dere andre her åpenbart er (?) er jo noe man kan filsofoere litt over. Jeg har alltid gjort tjenester og ting for andre fordi de enten er gode venner eller familie, fordi jeg skylder dem en tjeneste, eller fordi jeg forventer å få en tjeneste tilbake. Er dette virkelig så unormalt? Gjør dere andre her så mye ut av ren godvilje, eller er det bare noe dere sier til dere selv?
Vis hele sitatet...
Det er egentlig ikke så unormalt å gjøre andre tjenester og forvente å få noe tilbake, men det er heller ikke unormalt å gjøre andre tjenester uten å forvente noe tilbake, selv om det kanskje føles rart ut for deg.

Jeg har klippet min eldre nabo sitt gress flere ganger. Vi har nesten aldri snakket sammen, men jeg har klippet gresset hennes samtidig med mitt fordi jeg vet at det blir tungt for henne. Aldri har jeg forventet noe tilbake, ikke engang takk. Jeg har bare tatt gresset og gått inn igjen (jeg vet at det er greit for henne fordi vi har hatt en kort samtale om det).
Det er bare noe som kommer naturlig for meg, og har selvsagt skjedd i andre situasjoner gjennom livet. Det er faktisk ren godvilje, selv om det kan virke rart for deg.
Sist endret av Salazar; 18. mai 2022 kl. 12:44.
Rip 8-4-23
Er vel bedre at gan spørr en at det går til staten og det kommer en bygghere som bygger der når han dør? Vis han ikke har noen arvtakere så go for it. Har han derimot familie så er det frekt.
Hadde jeg hatt noen som gjorde noe for meg i "snillhetens øyne", men som egentlig bare var for å få noe større i retur så hadde jeg snudd ryggen umiddelbart. Prøv å vær snill uten forventninger, det gir faktisk en god følelse.

Kvalmende lesing.
Sitat av Sæd Vis innlegg
Er vel bedre at gan spørr en at det går til staten og det kommer en bygghere som bygger der når han dør? Vis han ikke har noen arvtakere så go for it. Har han derimot familie så er det frekt.
Vis hele sitatet...
Skal mye til for at det ikke er noen arvtakere så en skal kanskje være litt forsikrig med å presentere det som argument.

Merker jeg blir litt fornærmet av alle karakteristikkene om meg her, så jeg vil poengtere, igjen, at det eneste jeg har gjort så langt er å hjelpe en gammel nabo i flere år, og altså nå i det senere tenkt denne tanken, når jeg skjønte at han faktisk har null og niks av familie, og jeg er litt lei av han karen. Man kan si godheten min er brukt opp. Så litt usikker på hvordan det kan gjøre meg så kynisk og kald som folk skal ha det til.
Moralen i dette finner du ut av selv. Slik jeg leser og tolker så er du egentlig dritt lei hele fyren. Og pga naboskap eller vansker med å si nei ender du opp i situasjoner der du hjelper fyren i overkant mye, og du setter heller ikke pris på at fyren dukker opp hver gang du er i hagen og forteller sine 3 historier.

Det blir gjerne ett av to her. Enten sier han ja til testamentet der du er begunstiget, hvorvidt han vil ære avtalen kan aldri vite. Siste testament gjelder....

Sjansen for at han blir forbannet er jo tilstede. Du taper jo egentlig ikke om han legger deg for hat? Hver gang du ser han eller han kommer bort kan du bare sjekke om han har revurdert dette med testamentet. Det sikrer deg kvalitetstid i egen hage uten at naboen prater til deg.

Så var det jo dette med karma. Det finner du ut av selv.
Sist endret av _abc_; 18. mai 2022 kl. 16:20.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Merker jeg blir litt fornærmet av alle karakteristikkene om meg her, så jeg vil poengtere, igjen, at det eneste jeg har gjort så langt er å hjelpe en gammel nabo i flere år, og altså nå i det senere tenkt denne tanken, når jeg skjønte at han faktisk har null og niks av familie, og jeg er litt lei av han karen. Man kan si godheten min er brukt opp. Så litt usikker på hvordan det kan gjøre meg så kynisk og kald som folk skal ha det til.
Vis hele sitatet...
Hvorfor blir du egentlig fornærmet når du åpenbart i førstepost innser selv at dette i utgangspunktet er umoralsk. Håpet du egentlig bare å få grønt lys for hele greia?

Jeg kan ikke snakke for andre, men ja, jeg hjelper både naboer og andre uten å forvente noe tilbake.
Det virker som at du kanskje har et litt unaturlig forhold til hva du forventer av andre. Folk du omgås har sannsynligvis ikke de samme forventningene, eller agendaen som du har.
De kanskje bare synes du er en kul fyr, eller er grei å være sammen med. Ikke at du har noe å "lære dem" eller at de forventer noe av deg.

Jeg sier ikke at du er noe dårlig menneske, men du har en totalt motsatt holdning til andre mennesker enn hva jeg har. Og det er greit det. Jeg sier ikke at min holdning er den rette.
Bare ikke utnytt folk som åpenbart tilhører en gruppe mennesker som i teorien lett kunne la seg manipulere.

Det er nettopp hva kyniske svindlere gjør....
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Merker jeg blir litt fornærmet av alle karakteristikkene om meg her, så jeg vil poengtere, igjen, at det eneste jeg har gjort så langt er å hjelpe en gammel nabo i flere år, og altså nå i det senere tenkt denne tanken, når jeg skjønte at han faktisk har null og niks av familie, og jeg er litt lei av han karen. Man kan si godheten min er brukt opp. Så litt usikker på hvordan det kan gjøre meg så kynisk og kald som folk skal ha det til.
Vis hele sitatet...
Du har fått forklart ganske brukbart hvordan og hvorfor dette virker kynisk og kaldt, frekt, tonedøvt, og sikkert flere karakteristikker.

De fleste tenker ikke på en kaffekopp og halvhjertet tørrprat som en innsats som tilsvarer millioner i eiendom, men som noe man gjør fordi det er en hyggelig ting å gjøre.

Man kan selvfølgelig ikke pålegges å være bestevenn med alle naboer, men la være, da. Det er ikke rom for "hey, kan jeg få stashet ditt når du kreperer" i de aller fleste sosiale relasjoner, og derfor får du motbør når du foreslår det.

Resonnementet ditt virker kynisk og materialistisk på en måte som samfunnet ikke alltid liker. Det er helt fair å påpeke, særlig når du spurte direkte om det. Så virker det som du vil "forsvare" det litt, og det kommer ikke til å fungere fordi det ikke er spesielt moralsk forsvarlig.
BRAND ∞ STRONG
Broren til en jeg kjente hadde en gamling han hadde bearbeidet og groomet over flere år med arv i tankene.
Jeg har ikke kontakt med vedkommende lengre så jeg vet ikke hvordan det endte. Fikk litt dårlig følelse av hele opplegget.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Broren til en jeg kjente hadde en gamling han hadde bearbeidet og groomet over flere år med arv i tankene.
Jeg har ikke kontakt med vedkommende lengre så jeg vet ikke hvordan det endte. Fikk litt dårlig følelse av hele opplegget.
Vis hele sitatet...
Det er mer av slik "grooming" enn en kanskje liker å tro. En ting er at enkelt individer tar slike valg, noen vil alltid strekke seg litt ekstra for klingende mynt, de går over lik. Det blir opp til den enkelte hvor langt griskheten tar de.

Det er og endel organisasjoner som opptrer likt. Narrer ensomme/"lettlurte" til å skrive under på testamentet der de gir til feks en "kristen stiftelse". Det er faktisk griskhet satt i system og langt verre. Inkludert virkelig tvilsomme tilfeller der det er snakk om demens/alzheimer. Flere slike saker har endt i retten.
Sist endret av _abc_; 18. mai 2022 kl. 18:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Gjør dere andre her så mye ut av ren godvilje, eller er det bare noe dere sier til dere selv?
Vis hele sitatet...
Det er vanskelig å kvantifisere hvor "mye snillhet" man utviser i sum. Men ja, omsorg for andres behov er vanligvis en av flere faktorer hos de fleste når de bestemmer seg for hva de skal bruke tid og energi på. Det er ofte ikke enten/eller. Man tar kanskje på seg et oppgave man synes er helt ok, men ikke ville prioritert om ikke det var viktig for noen andre. Man har en relasjon som ikke er helt verdiløs for en selv, men som man ikke ville brukt like mye tid på om ikke relasjonen var veldig viktig for den andre. Man setter seg av og til ved lunsjbordet til den middels interessante kollegaen som sitter aleine, selv om man hadde hatt større utbytte av å sitte ved nabobordet. Jeg vil påstå at det er ganske vanlig å gjøre sånt. Det er ikke snakk om store offer, men en viss ansvarsfølelse for hvordan folk rundt en har det er med i ligningen, selv om det ikke lønner seg direkte.

hvorfor er dette så umoralsk? Fordi jeg skulle hjulpet og underholdt han av ren og skjær godhjertethet?
Vis hele sitatet...
Jeg mener ikke noe om hva du burde gjøre for naboen din. Jeg vet ikke hvor stort offer det er for deg å prate med ham, hvor slitsom han er for deg eller hvor stort overskudd du har. Det som gjør dette umoralsk er at du til nå har gitt inntrykk av å bry deg om fyren, kanskje det også har vært tilfelle, og så reduserer du det til et ork du forventer å få betalt for. Det er sånn det vil fremstå for ham uavhengig av hvor mye du går rundt grøten når du formulerer det. Det vil oppleves uverdig.

Se for deg følgende: Du har ikke har så mange venner, og vet at du er sosialt klønete. Du har en slags kompis som av og til stikker innom eller inviterer deg med ut med resten av gjengen hans. Du er fullt klar over at relasjonen er viktigere for deg enn for ham og at han synes litt synd på deg, men du antar at han har et visst utbytte av det og at du ikke kun er en uønsket belastning. Nå har han altså blitt lei, og skal fortelle deg at han gjerne vil ha litt betalt for å fortsette å henge med deg. Jeg utfordrer deg til å komme opp med et forslag til hvordan han kan formulere det uten at det føles ekstremt uverdig.

Jeg bare fatter ikke helt at det er min jobb, fordi jeg kjøpte huset ved siden av.
Vis hele sitatet...
Jobb og jobb. Tilfeldigheter gir oss av og til ansvar. Det ansvaret er knyttet til mulighet. Ekstremt eksempel: Hvis noen får et hjerteinfarkt rett ved siden av deg, så har du ansvar for å hjelpe dem. Det er til og med straffbart å ikke gjøre det. Du kunne like godt vært et annet sted, men nå var du tilfeldigvis akkurat der. Det gir deg muligheten til å hjelpe, og dermed ansvaret. På samme måte har du større mulighet til å påvirke livet til naboen din enn det jeg har. Det gir deg et litt større ansvar for ham. Mange, inkluder meg, vi si at du trolig har gjort mer for naboen enn det som kan forventes. Jeg hadde ikke klandret deg om du ikke gjorde det.

Men nå har du altså gått inn i en slags relasjon til denne fyren, og med det påtar man seg også et ansvar, også det knyttet til mulighet. Du betyr mer for ham og har større mulighet til å påvirke ham enn du ville hatt om du ikke hadde begynt å prate til ham i utgangspunktet. Vi gjør oss selv litt sårbare ved å tillate oss å bry oss om andre og tro at de bryr seg om oss, og ikke minst ved å ta imot omsorg og hjelp. Det betyr ikke at man ikke har rett til å avslutte eller trappe ned en relasjon, selv om vedkommende ikke har gjort noe galt. Men man har et ansvar for å gjøre det på en måte som ivaretar verdigheten til den andre. Det gjør du til de grader ikke med dette forslaget, og det er oppsiktsvekkende om du ikke ser det.

Evolusjonen tenkte ikke på snillhet og at det er koselig, det er fordi vi kan hjelpe hverandre.
Vis hele sitatet...
Evolusjonen tenker ikke. Noen egenskaper overlever fordi det øker overlevelse og reproduksjon. Det betyr ikke at det er den individuelle motivasjonen. Det er f eks ikke et ønske om formering som driver deg når du oppsøker sex. Det prøver man tvert imot å unngå i de fleste tilfeller. Du gjør det fordi det føles bra, men grunnen til at det føles bra er at folk som synes det føles bra historisk sett har hatt en tendens til å få flere barn. Ser du forskjellen? Vi er ikke snille fordi vi tenker at det gagner overlevelsen vår, men fordi vi føler empati og omsorg for den andre, og fordi vi føler skyld hvis vi unnlater å hjelpe og skam hvis vi ikke opptrer som den personen vi ønsker å være. Grunnen til at disse følelsene er bevart i evolusjonen er selvsagt knyttet til at de gir økt overlevelse, men det er ikke den overlevelsen som motiverer til handlingen. Vi kan altså motiveres til å være snill i tilfeller der vi vet at det ikke er nyttig i det hele tatt, akkurat som vi kan motiveres til å ha sex selv om vi ikke vil ha eller kan få barn.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Det er mer av slik "grooming" enn en kanskje liker å tro.
Vis hele sitatet...
Sikkert.
Jeg tenkte med en gang på Hjemmehjelpere.
De møter jo mange ensomme gamle som ikke har lenge igjen å leve, har allerede en fot innenfor og er sikkert i mange
tilfeller også omtrent den eneste de har kontakt med
Kan ikke huske noen saker der grooming og press har blitt gjort av hjemmehjelpen, tror du ikke de er underlagt strikt regelverk?
Dog har det skjedd flere ganger at forskjellige "menigheter" plutselig arver skammelig store summer i kontanter eller eiendommer.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Kan ikke huske noen saker der grooming og press har blitt gjort av hjemmehjelpen..
Vis hele sitatet...
Nei jeg tenkte ikke egentlig at de presset dem, bare litt smøring nå og da.
Hvis de ikke har andre arvinger og en hyggelig og hjelpsom hjemmehjelp er den de har hatt mest kontakt med
er det ikke sikkert det er så mye overtalelse som skal til.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
..tror du ikke de er underlagt strikt regelverk?
Vis hele sitatet...
Jo det kan være.
Bla. i Kommunen er det regler rundt det å motta gaver over en hvis størrelse så det kan være det faller inn under noe sånt.
Takk for bra svar pi og robhol. Jeg skjønner fortsatt ikke helt at dette er så forkastelig som dere mener, men jeg tar det til meg og slår det helt fra meg. Det er altså ingen fare for at jeg skal groome min gamle sosialt tilbakestående nabo for hva som antakelig ikke er så mange tusenlappene. Jeg føler et lite behov for å forsvare hvorfor jeg tenkte dette i første omgang, med mer kontekst, men det utgjør vel kanskje ingen forskjell.

Dere får gjerne bruke tråden til å diskutere hva som er riktig mengde barmhjertighet for folk man egentlig ikke kjenner, men for min del er det ikke uendelig hvert fall. Så får vi se hvordan forholdet til den noe innpåslitne naboen utvikler seg. Kanskje jeg kommer med en update.
Ja det hadde vært fint! Jeg for min del ser ikke helt probøemet i å forhøre seg om det. Hvem vet, kanskje gammern syntes du er drithyggelig og syntes det er koselig at huset får stå og bli brukt av fine(?) folk og ikke vil at det forsvinner i systemet når han er dau. Og som noen nevnte over her, i verste fall gidder han ikke småprate med deg lenger.
Bare vær tydelig og konkret så ingen blir lurt.

Vil bare legge til det at mange eldre vil ikke være en bør eller en plage, så det er ikke noe de vil foreslå selv. men som sagt, at det er fint å bli spurt.
Sist endret av Majao Gibensis; 18. mai 2022 kl. 21:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Takk for bra svar pi og robhol. Jeg skjønner fortsatt ikke helt at dette er så forkastelig som dere mener, men jeg tar det til meg og slår det helt fra meg. Det er altså ingen fare for at jeg skal groome min gamle sosialt tilbakestående nabo for hva som antakelig ikke er så mange tusenlappene. Jeg føler et lite behov for å forsvare hvorfor jeg tenkte dette i første omgang, med mer kontekst, men det utgjør vel kanskje ingen forskjell.

Dere får gjerne bruke tråden til å diskutere hva som er riktig mengde barmhjertighet for folk man egentlig ikke kjenner, men for min del er det ikke uendelig hvert fall. Så får vi se hvordan forholdet til den noe innpåslitne naboen utvikler seg. Kanskje jeg kommer med en update.
Vis hele sitatet...

Om du er sikker på at fyren ikke har arvinger hvorfor la noen innlegg her stoppe deg? Altså, du har jo alt vist at du ikke er genuint opptatt av godhet. Kanskje er ikke naboen helt keen på at hans jordiske havner hos staten? Du er jo den du er uansett hva du velger. Velger du og ikke nevne arv til naboen er jo det fordi du fikk motstand. Du vil jo fortsatt kjenne indre stress hver gang naboen skritter over tomta.

Bare ei dette. Du er den du er. Glad i penger. Kan du arve huset hans pga noen turer i butikken eller at du svinger han til legen eller klipper plenen hans, ja hvorfor ikke? Kaffe har han fått hos deg flere ganger og du har lyttet til nullsnakket hans. En nedbetalt bolig det er det verdt.

Er sikkert andre enn deg med samme tanker og planer, de holder det sikkert bare for seg selv.
Sist endret av _abc_; 18. mai 2022 kl. 23:31.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Du er jo den du er uansett hva du velger.
Vis hele sitatet...
Det er jeg faktisk radikalt uenig i. Tanker og følelser har ingen moralsk verdi, det er valgene du faktisk tar som avgjør om du er en bra person eller en drittsekk.

Dessuten er det jo faktisk noen som må få detaljforklart hvordan handlingene deres skader andre, uten at det nødvendigvis betyr at de driter i om de gjør det.
En avtale om arv måtte vel hatt en motytelse ?
Kanskje at ts betaler en sum nå. Eventuelt f.eks hver måned. Synes rydding i hagen av og til er for lite.
Og har han egentlig dårlig råd ?
Faren min liker å leve billig. Så selv med flere millioner i banken og nedbetalt hus så kan han framstå som fattig pensjonist.
Tydeligvis er jeg kald og kynisk for jeg synes hverken dette er forkastelig eller umoralsk, tvert i mot synes jeg det er vedlig ærlig av deg å snakke om dette, da lever du ikke med en skjult agenda eller forventing om noe, og dermed kan du handle ut i fra noe mer håndfast. Sier han nei vet du det at du kun handler ut i fra medmennesklighet fremover når du hjelper til eller sosialiserer, sier han ja er det bare å bli motivert for hva enn dere er enige om eller får kontraktfestet.
Eller du kan leve videre i den hippedity hoppedity verden hvor alle er snille ingen er slemme, det ikke finnes noen skjult agenda og penger er hysjysj ord, som det virker noen i denne tråden forventer av samfunnet.
Jeg har en ensom pensjonist i nabolaget og jeg har tenkt på hvordan jeg kunne gått frem for å be om å få arve huset hans uten at det ble moralsk feil.

Hei Hans Olav, der kommer du igjen, jeg har noe jeg vil snakke med deg om. Når du stikker innom her så er det bare du som snakker, du avbryter alt jeg sier og det virker ikke som du hører etter en gang. Også har jeg en lang liste over egne ting som trengs å fikses. Jeg opplever vår relasjon som både uinteressant og enveisskjørt så jeg ønsker i grunn ikke å ha så mye av den i livet mitt.

Hvis du ønsker det kan vi inngå en avtale. Hvis du testamenter huset ditt til meg så skal jeg anse det som en jobb. Da stiller jeg opp 5 timer i uka hvor jeg lytter entusiastisk til de rævkjedelige monologene dine, henter kaffe hver gang du avbryter i polering av bil og hagearbeid, også kommer jeg med verktøykassa hver gang du trenger å få fiksa noe.

Om dette ikke er av interesse så ønsker jeg deg en god dag videre og ber om at du respekterer privatlivet mitt.
Sist endret av Utenforboksen; 19. mai 2022 kl. 16:02.
Sitat av Utenforboksen Vis innlegg
Jeg har en ensom pensjonist i nabolaget og jeg har tenkt på hvordan jeg kunne gått frem for å be om å få arve huset hans uten at det ble moralsk feil.

Hei Hans Olav, der kommer du igjen, jeg har noe jeg vil snakke med deg om. Når du stikker innom her så er det bare du som snakker, du avbryter alt jeg sier og det virker ikke som du hører etter en gang. Også har jeg en lang liste over egne ting som trengs å fikses. Jeg opplever vår relasjon som både uinteressant og enveisskjørt så jeg ønsker i grunn ikke å ha så mye av den i livet mitt.

Hvis du ønsker det kan vi inngå en avtale. Hvis du testamenter huset ditt til meg så skal jeg anse det som en jobb. Da stiller jeg opp 5 timer i uka hvor jeg lytter entusiastisk til de rævkjedelige monologene dine, henter kaffe hver gang du avbryter i polering av bil og hagearbeid, også kommer jeg med verktøykassa hver gang du trenger å få fiksa noe.

Om dette ikke er av interesse så ønsker jeg deg en god dag videre og ber om at du respekterer privatlivet mitt.
Vis hele sitatet...
Rent personlig, ville jeg rundjult deg lenge før du ble ferdig.
BRAND ∞ STRONG
Snakker om sola.
Om det å la andre arve, også når man har famille.
"Thor Bang døde i mars, 97 år gammel.
Den tidligere bankdirektøren eide både et hus i Holmenkollen og en eiendom på Veierland.
Bang hadde ingen barn, men annen familie: nieser og nevøer, som ikke er tilgodesett med noe

Carl I. Hagen sto som enearving av eiendommene frem til 2015 da han ble byttet ut med Siv Jensen.
Salget av disse eiendommene vil kunne innbringe ca. 25 millioner kroner til Jensen."


Dagens VG.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Rent personlig, ville jeg rundjult deg lenge før du ble ferdig.
Vis hele sitatet...
Hva er triggeren? At folk er griske? At noen kan bytte tid idag og i morgen mot fremtidig gevinst? At verden er så rå og kald at noen faktisk kan velge å overdra sitt jordiske mot litt selskap, hjelp i knipa eller samtalepartner?

Det skjer verre ting enn dette rundt arv og dødsbo. En som trekker sitt siste sukk og faktisk har et testament forenkler vel strengt at prosessen for fjerne slektninger? Da trenger de ikke krige, griske og lure til seg smuler bare for å ha fått litt ekstra. Hadde de faktisk brydd seg hadde de vel stilt opp for sin slektning da hen levde? Passelig til de som blir utelatt i testament.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Hva er triggeren? At folk er griske? At noen kan bytte tid idag og i morgen mot fremtidig gevinst? At verden er så rå og kald at noen faktisk kan velge å overdra sitt jordiske mot litt selskap, hjelp i knipa eller samtalepartner?

Det skjer verre ting enn dette rundt arv og dødsbo. En som trekker sitt siste sukk og faktisk har et testament forenkler vel strengt at prosessen for fjerne slektninger? Da trenger de ikke krige, griske og lure til seg smuler bare for å ha fått litt ekstra. Hadde de faktisk brydd seg hadde de vel stilt opp for sin slektning da hen levde? Passelig til de som blir utelatt i testament.
Vis hele sitatet...
Tror du hensynet til eventuelle slektninger er grunnen til at dette er ufølsomt?
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Takk for bra svar pi og robhol. Jeg skjønner fortsatt ikke helt at dette er så forkastelig som dere mener, men jeg tar det til meg og slår det helt fra meg. Det er altså ingen fare for at jeg skal groome min gamle sosialt tilbakestående nabo for hva som antakelig ikke er så mange tusenlappene. Jeg føler et lite behov for å forsvare hvorfor jeg tenkte dette i første omgang, med mer kontekst, men det utgjør vel kanskje ingen forskjell.

Dere får gjerne bruke tråden til å diskutere hva som er riktig mengde barmhjertighet for folk man egentlig ikke kjenner, men for min del er det ikke uendelig hvert fall. Så får vi se hvordan forholdet til den noe innpåslitne naboen utvikler seg. Kanskje jeg kommer med en update.
Vis hele sitatet...
Hei, jeg er uenig med mange av de i tråden som mener forslaget du fremmer er moralsk forkastelig.

Alle menneskelige relasjoner kan, om noe reduktivt, kokes ned til byttehandler i en eller annen form. Jeg ser ikke umiddelbart noe galt med en ordning hvor du bytter tid og innsats mot framtidig økonomisk kompensasjon, gitt at ordningen er klar og tydelig og framsettes på et vis som ikke blir emosjonelt belastende for partene. På dette punktet ser jeg definitivt innvendigene til Pi, og har selv problemer med å se hvordan du på dette tidspunktet kan presentere forslaget ditt til naboen uten å såre ham.

Dersom du skulle ende opp med å etablere et godt vennskap til mannen, og det på et punkt virker naturlig å fremme et slikt forslag har jeg absolutt ingen innvendinger mot det. Om motivasjonen din for å inngå vennskapet i det hele og det store er for å komme i en posisjon der du kan be ham om å arve boligen kan man diskutere etikken bak det, men selv et slikt scenario trenger ikke nødvendigvis å være uetisk.

La oss ta et øyeblikk og vurdere saken slik den potensielt kan framstå fra hans side. Han er en ensom mann uten familie, venner eller øvrige bekjente - en situasjon som for de absolutt fleste mennesker er beheftiget med en ikke ubetydelig mengde lidelse. Et ungt par i nabohuset holder ham med selskap, hjelper ham med små ærend her og der og generelt gjør livet hans lettere å leve, og mens han setter stor pris på det skjønner han intuitivt at han får mere ut av situasjonen enn det de gjør. De fleste av oss ville ha ønsket å gi noe tilbake i en slik situasjon. Da sier det jo seg selv at om det man kan gi tilbake kommer uten personlig kostnad (de arver boligen istedetfor staten) er det et lett valg å ta.

Jeg har gjort en del antakelser i dette innlegget, men jeg ser flere måter dette kan løses på som er gunstig for begge parter, og er strengt uenig i at situasjonen på prinsipiell basis er uetisk fra trådstarters side.
Sist endret av Nether; 19. mai 2022 kl. 22:35.
Sitat av Nether Vis innlegg
Hei, jeg er uenig med mange av de i tråden som mener forslaget du fremmer er moralsk forkastelig.

Alle menneskelige relasjoner kan, om noe reduktivt, kokes ned til byttehandler i en eller annen form. Jeg ser ikke umiddelbart noe galt med en ordning hvor du bytter tid og innsats mot framtidig økonomisk kompensasjon, gitt at ordningen er klar og tydelig og framsettes på et vis som ikke blir emosjonelt belastende for partene. På dette punktet ser jeg definitivt innvendigene til Pi, og har selv problemer med å se hvordan du på dette tidspunktet kan presentere forslaget ditt til naboen uten å såre ham.

Dersom du skulle ende opp med å etablere et godt vennskap til mannen, og det på et punkt virker naturlig å fremme et slikt forslag har jeg absolutt ingen innvendinger mot det. Om motivasjonen din for å inngå vennskapet i det hele og det store er for å komme i en posisjon der du kan be ham om å arve boligen kan man diskutere etikken bak det, men selv et slikt scenario trenger ikke nødvendigvis å være uetisk.

La oss ta et øyeblikk og vurdere saken slik den potensielt kan framstå fra hans side. Han er en ensom mann uten familie, venner eller øvrige bekjente - en situasjon som for de absolutt fleste mennesker er beheftiget med en ikke ubetydelig mengde lidelse. Et ungt par i nabohuset holder ham med selskap, hjelper ham med små ærend her og der og generelt gjør livet hans lettere å leve, og mens han setter stor pris på det skjønner han intuitivt at han får mere ut av situasjonen enn det de gjør. De fleste av oss ville ha ønsket å gi noe tilbake i en slik situasjon. Da sier det jo seg selv at om det man kan gi tilbake kommer uten personlig kostnad (de arver boligen istedetfor staten) er det et lett valg å ta.

Jeg har gjort en del antakelser i dette innlegget, men jeg ser flere måter dette kan løses på som er gunstig for begge parter, og er strengt uenig i at situasjonen på prinsipiell basis er uetisk fra trådstarters side.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke helt hva du mener med prinsipiell basis. Jeg har har selv fått betalt for å løse kryssord og spise vafler med gamlinger som hjemmehjelp, og det er helt vanlig å jobbe som betalt støttekontakt. Det er ikke noe i veien med prinsippet om å betale for selskap og ærender. Det var ikke i det hele tatt poenget med min innvending i alle fall.

Jeg utfordrer fortsatt alle som mener dette virker som et ryddig opplegg å eksemplifisere hvordan du skal foreslå å ta en naturlig oppstått og presumptivt ekte naborelasjon (om enn litt asymmetrisk) og gjøre det om til en betalt støttekontaktordning, uten at det blir...vel, bare feil. De antakelsene du gjør om ham her ligger innbakt i hele ideen, og er en del av stakkarsliggjøringen i forslaget. Kan godt være det er spot on, det blir ikke akkurat mindre uverdig av den grunn. Og attpåtil med et vepsebol som arv som betaling og ikke en ryddig timesats. Bare prøv å skrive ut den samtalen.
Sist endret av *pi; 19. mai 2022 kl. 23:33.