Jeg får unnskylde for sent svar. Ellers har jeg egentlig begynt å miste litt av interessen for denne diskusjonen, og skal innrømme at jeg har tatt feil i flere av mine påstander. Samtidig føler jeg ikke for å ha godt nok grunnlag til å argumentere videre, men jeg skal likevel svare på det dere har skrevet, og hadde satt pris på om dere kunne holdt svaret kort.
Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener..
Er ikke så rart, var litt halvhjertet omformulering fra min side. Skal se om jeg ikke klarer å forklare det noe bedre.
Si du går i syvende klasse og har akkurat hatt naturfag. Du hadde problemer med å forstå prinsippet bak et eller annet enkelt aspekt ved naturen, og det endte med at læreren din forklarte det ved at “slik var det bare”. Naturligvis vil det eksistere større mengder bevis bak dette, ellers ville det aldri bli presentert i en naturfaglig lærebok. Men når læreren feiler i å uttrykke bevisene på en måte slik at et “barn” kan forstå dette (fordi det kanskje krever videre kunnskap for å forstå bevisene) så vil vel du se på dette som irrasjonelt? Om du senere faktisk forstår enten selve prinsippet, eller bevisene for det, så er det allerede “for sent”, og det at du har blitt tvunget til å akseptere noe du selv ser på som irrasjonelt har hatt en innvirkning på den videre utvikling.
Du later til å hoppe over det faktum at konklusjonen sier at korrelasjonen heller ser ut til å i stor grad være med hvor opptatt du er av din egen tro – med andre ord i hvor stor grad du har tatt stilling til grunnleggende eksistensielle spørsmål. Videre har man jo det faktum at hvis religiøse senker sin disposisjon til depresjon på grunn av at de har en stabil gruppe de oppsøker jevnlig og føler tilhørighet til, så er dette et argument for å skaffe seg en tilsvarende gruppe – eksempelvis speideren, filosofiklubber, politiske organisasjoner, veldedige organisasjoner etc. – ikke for å bli religiøs.
Dersom du sikter til konklusjonen i kilden du selv referer til, så kan du se jeg i tidligere innlegg skrev at jeg er enig i nøyaktig dette. Om du derimot mener konklusjonen funnet i “min kilde”, så ser også jeg hva du viser til, men så snakket vi vel om personer som har “nok problemer fra før, og har hatt et slikt støttenettverk gjennom hele livet” (fra tidligere innlegg)? Og man kan etter mine premisser se på dem som personer med høy religiøs involvering. Noe de i kilden konkluderer med å ha lavere risiko for symptomer som viser til depresjon. Du kan dessuten ta en titt innom related citations, som gir samme resultater med litt enklere definisjoner på hvilke type personer de tester. Blant annet; “When people become physically ill, many rely heavily on religious beliefs and practices to relieve stress, retain a sense of control, and maintain hope and their sense of meaning and purpose in life. Religious involvement appears to enable the sick, particularly those with serious and disabling medical illness, to cope better and experience psychological growth from their negative health experiences, rather than be defeated or overcome by them.”
Kan jeg forøvrig spørre deg hvilke sider du ser tilsvarer hos disse gruppene du nevner, og et religiøst samfunn? For å si at du bare trenger en gruppe å jevnlig besøke blir litt tynt.
Jeg har heller aldri siktet til deg alene om det å ta fra noen troen, ei vet jeg hvordan en skal kunne gjøre dette. Dog ville jeg tro du kan finne flere friske forslag tidligere i tråden. Og du skal få kritisere troen deres så mye du vil, men hvorvidt du føler de faller sammen før eller senere er da ingen argument for å midlertidig gjøre et opprør, eller for å sette det på spissen (basert på udraget vist i avsnittet ovenfor); ta troen fra en alvorlig syk pasient fordi du selv mener hun før eller siden møter depresjonen uansett.
Om det er èn eller èn million som klamrer seg til religionen i slike situasjoner er egentlig veldig lite relevant, og gjør ikke handlingene dine noe bedre av den grunn (om du skulle velge å "fjerne" troen)
Det er jo ikke et problem. Både sjimpanser og delfiner er promiskuøse. At man finner mange varianter av monogami, polygami og promiskuitet hos de forskjellige dyreartene er å forvente. Hos enkelte insekter spiser hunnen hannen under eller etter parring, men det betyr jo ikke at det er et paradoks at ikke vi gjør det samme.
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er et paradoks, jeg spør bare hvorfor vi ikke har utviklet oss i den retningen. Ettersom vi finner hor både hos flere sosiale dyrearter, og i større grad vår egen historie. Hvorfor er/har det blitt et ESS for oss å ikke ha det? Og etter diverse religioner nektet det, forby det?
Vi mennesker kan nok sies å være i hovedsak monogame, selv om promiskuitet forekommer, og det er i grunn dette den aktuelle moralen omhandler – et ønske om høyest mulig grad av monogami og lavest mulig grad av promiskuitet (eller "hor", om du vil). ...
Ser ut som vi kanskje har en litt forskjellig betegnelse på hor. Mens det virker som du sikter til hor som promiskuitet alene, er det denne definisjonen jeg bruker:
"Hor (lat. hora, time) er en betegnelse på seksuell omgang mellom en mann og kvinne som ikke er gift med hverandre. I dag brukes begrepet – utover fra religiøst hold – oftest om seksuell umoral generelt, som skjellsord i formen «hore», og om forhold der en kvinne selger sin kropp. "
Men nå sies det også at hor i tidligere tid ikke nødvendigvis ble knyttet til prostitusjon, noe som blir litt vanskelig når man skal ta setningene fra blant annet bibelen til bruk.
Poenget var at jeg tror vårt syn på prostitusjon og hor er pga religion, da det blant annet ble lovfestet i Amerika mye grunnet av arbeidet the Woman's Christian Temperance Union gjorde, lovfestningen som skjedde i Europa samtidig som reformasjonen, og det faktum at det ikke er godtatt av enten kristendommen eller Islam.Men man skal heller ikke se bort fra spredning av sykdom som en konkurrerende faktor for den økende forbydningen av prostitusjon. Så vidt jeg vet er det ikke noe lover mot utroskap eller "umoralske" seksuelle aktiviteter, men er vel fortsatt ikke tatt så veldig godt mot i samfunnet. Dog har det vel blitt lov å selge kroppen sin, så lenge ingen kjøper den. Om jeg ikke tar helt feil?
Ellers har du sikkert rett i det du skriver om promiskuitet, og det samme gjelder nok til en viss grad seriemonogami eller andre likende forhold.
Jeg skjønner ikke hvorfor disse moralske verdiene må "piggybacke" på religion? Mener du vi skal lage nye moralske verdier og putte de inn i en religiøs innpakning? Hvorfor det, i så fall? Du får jo ikke gjort det uansett, og i hvert fall ikke hvis moralen ikke allerede er utbredt, noe som fjerner dens behov for en religiøs innpakning i utgangspunktet. Er det alvorlig moralske problemstillinger som går utover andre, så fester man det man mener er riktig i det offisielle lovverket.
Jeg sier ikke at vi skal, jeg sier at vi kan. Og jeg ville da tro du fint skal kunne klare å pakke inn egne moralske verdier i religion, for å videre føre det inn i samfunnet. Kirken har jo klart å utnytte samfunnet via ymse sakrementer og løfter om frelse. Hvorfor skal en ikke klare å gjøre det samme med moralske verdier?
Til Jonta:
1. Hvorfor er majoriteten så viktig? Den største kristne gruppen i verden idag er katolikkene. Disse tolker bibelen i veldig liten grad, og gir heller denne oppgaven til prestene sine (noe som resulterer i millioner av unødvendige dødsfall fordi den høyeste presten deres sa kondomer var kjipt. Hurra.)
2. Disse representerer litt over halvparten. Og hva med resten? Bare forkaste det de tror fordi de ikke er del av det knappe flertallet? Ta dem med ned til en viss prosentandel? En slags sperregrense? Hva skjer om den katolske kirka dropper til under 50%? Må de inn i koalisjon med andreplassen da? Bare ta fellesnevnerne deres? Hva om de er uenige på viktige punkter?
3. Henvis gjerne til at det ikke finnes så mange tolkninger. Antallet som følger disse tolkningene er ikke veldig relevant, da de fortsatt finnes. Og det var omtrent dette du gikk imot i den første setningen din.
Vel, nå har man jo allerede "ferdige tolkninger" som du gjerne blir påvirket av, og/eller opplært i. MAO skal det godt gjøres å tolke dine religiøse tekster på en måte som sterkt viker fra f.eks prestene dine. Og har du noen spørsmål er nok presteskapet mer en villig til å hjelpe deg med tolkningen. Denne fellestolkningen (som prestene følger) ville jeg nok også tro er et resultat av en tidligere enighet blant majoriteten.
Ellers er jo blant annet en felles tolkning viktig for å i det hele tatt klare å starte (og ekspandere) en religion.
Med en gang du tar inn enn felles motstridende tolkning blir det litt verre. Si du har en religiøs gruppe på titusen mennesker, og det viser seg å være 500 stykker som tolker de religiøse tekstene forskjellig fra majoriteten, og samtidig forskjellig fra hverandre. Da vil du ha et relativt stort antall forskjellige tolkninger, men når de er såpass få mennesker sett i mot den fellestolkningen er det ikke så farlig, og de vil nok snart også få hjelp av de religiøse lederne til å tolke tekstene "riktig".
Men når det viser seg at disse 500 menneskene faktisk deler en felles tolkning, så ser jeg ikke andre muligheter enn å bryte ut og eventuelt reformere til en ny religion basert på skriftene til den "opprinnelige" religionen.
Det kan godt hende det finnes mange tolkninger, men som sagt i noen setninger senere (og i avsnittet ovenfor) er det antallet som deler tolkningen som er viktig, om det finnes avstikkere med sin egen tolkning er da ikke veldig "truende" for majoriteten.
Nå får du da se til å bestemme deg. Det jeg mente var å faktisk _forbedre_ dem. Ikke gjøre dem tydeligere. Sistnevnte vil heller ikke være så vanskelig. Å skrive dem med et moderne språk, sammensmelte bibler som ligner veldig og evt. vise diffs der de er forskjellige, sette opp punktlister og FAQ-aktige greier (katekismer anyone?) og klargjøre tvilstilfeller (to kill, or not to kill). Nei vent; sistnevnte ser jo ut til å være en umulighet.
Uansett: Fortsatt noe din tilfeldige femteklassing kunne klart.
Ser ut som jeg misforsto deg, men når du sier sistnevnte heller ikke vil være så vanskelig, så er du uenig med meg uansett. tror dog ikke vi vil få så veldig mye ut av å synse fram og tilbake angående problematikken rundt det å forbedre religiøse tekster via dine mange forslag. Det å sammenlikne religiøse tekster med lærebøker innenfor matematikk hjelper heller ikke stort.
Det at Johannes er oppgitt til å være på forskjellige steder er for meg en uoverensstemmelse . Hadde noen sagt: Johannes er på punk A kl 16.00, mens en annen hadde sagt: Johannes er ikke på punkt A kl 16.00, så hadde vi hatt en selvmotsigelse. Når det gjelder eksempelet ditt krever dette også at begge personene faktisk har "riktig" informasjon, slik at det ikke bare er et resultat av misforståelser og feilaktig informasjon gitt til forfatterne.
Jeg ser ingen grunn til å tro at de samme menneskene ikke ville gjort dette om de ikke var religiøse.
Det tilnærmede monopolet religioner har på spiritualitet snakker Sam Harris en del om. (Ctrl+F "spiritual" - Ikke den beste lenken. Finnes en hel del videoer på t.d. YouTube der han tar det opp.)
Har skrevet noe om det i delen rettet mot Provo.
(skal se filmen senere)
Flott at du nå presiserer at dette er noe du tror. «Du skal ikke begjære [insert desirable stuff here]» ja. Tankekriminalitet altså. Kapitalismen, som har ført til mye godt mtp. levestandard her i verden, ville nok neppe eksistert om alle fulgte denne typen bud til punkt og prikke. («FU. Naboen har kjøpt seg ny BMW. Jeg skal faen meg jobbe hardt for å få råd til det samme as»). Jo, jeg vil såvisst si at å forby denslags er utdatert. Å sette det opp i de ti viktigste reglene du vil ha folk til å følge, framfor det t.d. Hitchens foreslår, er.. galskap? Umoralsk?
Så klart er det noe jeg tror. Alle påstandene jeg har dratt fram i tråden er jo bare noe jeg tror.
Som jeg skrev var de mindre tatt i bruk i dagens samfunn, og det å forby situasjonen vist eksempelet ditt har du helt rett i er utdatert. Hvorvidt vi hadde utviklet kapitalisme dersom vi hadde fulgt dette mer nøye skal jeg ikke si noe om, og det kan det godt hende du har riktig i.
Clicky. Spol til 3:12 om du er lat. Det funker for de svake. Om disse kun realiserer seg en bitteliten bit av helheten. Mao hadde også sine positive sider.
Jeg tror ikke jeg helt forstår hva du vil fram til her. Men om du prøver å si at svake personer bare vil få positive effekter av det å kun realisere seg en liten del av religionen, så er jeg uenig, og du kan lese litt angående dette med depresjon hos fullt religiøse personer blant det skrevet til Provo (og i tidligere innlegg)