Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Denne tråden er promotert.
At en tråd er promotert betyr at staben grunnet kvalitet, viktighet eller av andre årsaker har valgt å fremheve tråden.
  24 29438

Leger fra Oslo Universitetssykehus har tidligere gitt av sin tid i tråden Oslo universitetssykehus svarer på spørsmål om syntetiske rusmidler.
Dette begynner å bli noen år siden, så nå er akuttlege Fritjof Heyerdahl tilbake!
Denne gangen får han selskap av lege- og forskerkolleger til å hjelpe med å svare på det du måtte lure på rundt temaet syntetiske rusmidler.


Spørsmål vil bli besvart mandag 25. mars fra kl. 15.00 - 17.00.
Frist for å legge spørsmål inn i denne tråden er søndag 17. mars.


Fram til da vil spørsmål fra denne tråden bli samlet opp og videresendt til teamet.


Hovedtema for spørrerunden er nye psykoaktive stoffer (NPS), også kalt syntetiske rusmidler.
Dette er stoffer som er syntetisk framstilte stoffer laget for å etterligne effekten(e) av etablerte rusmidler.

Det finnes syntetiske varianter av alle de store gruppene av rusmidler. Disse kan grovt deles inn dempende stoffer (f.eks. fentanyl, MT-45, diclazepam, flubromazepam), stimulerende stoffer (f.eks. mefedron, MDPV, metiopropamin), syntetiske cannabinoider (f.eks. AMB-CHMICA, MDMB-CHMICA), og psykedeliske/dissosiative stoffer (f.eks. 2C-B, NBOMe).

Nye psykoaktive stoffer markedsføres bl.a. som «legal highs» eller «herbal highs». De kan også være merket som «bath salts», «plant food», «spice», «not for human consumption», og liknende fraser som gir inntrykk av at innholdet er lovlig, naturlig, eller for å unngå ansvar for at stoffene inntas.


De flotte menneskene som vil prøve å gi deg ekspertsvar på dine spørsmål rundt syntetiske rusmidler er—

Fridtjof Heyerdahl, spesialist i anestesiologi og overlege ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Inger Lise Bogen, hjerne- og rusmiddelforsker ved Seksjon for rusmiddelforskning, Oslo Universitetssykehus.
Merete Vevelstad, rettstoksikolog/spesialist i klinisk farmakologi, forsker og overlege ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus.

De vil svare som et team gjennom Oslo Universitetssykehus sin konto her på nFF.​


Som sist vil det være noen retningslinjer for spørsmålene som stilles, i denne tråden og i spørretimen:

• De svares primært på spørsmål om nye psykoaktive stoffer (NPS).
• De svares så langt de rekker på allerede innsendte spørsmål og nye spørsmål mandag 25. mars kl. 15.00 - 17.00.
• De besvarer ikke henvendelser per e-post.
• Du kan ikke ringe til dem. Trenger du å snakke med lege, kontakt legevakten.

Og sist, men ikke minst—

De har taushetsplikt!

Tråd med svar fra OUS.
Sist endret av Veggen; 25. mars 2019 kl. 17:14. Grunn: La inn lenke til tråd med svar
Anonym bruker
"Engstelig Elg"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Topp initiativ. Hender det ofte at brukere har brukt noe de tror er tradisjonelle rusmidler, som så heller er blandet eller erstattet med NPS og dermed fått en uventet/farlig reaksjon?
Jeg har inntrykk av at det er heller sjeldent og at brukerene her på forumet er kjempeflinke til å hjelpe hverandre til å unngå kjipe hendelser. Mange erfarne brukere som har gitt seg for årevis siden som deler med de unge "håpefulle" og dermed så er det en slags bruker assistert "rus telefon" som på mange måter er meget skadebegrensende og ikke så moraliserende selv om pekefingeren ofte er helt tydelig.
Anonym bruker
"Tilfreds Håkjerring"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva er det som gjør flakka (α-PVP) så farlig?
Hvordan fungerer det i kroppen sammenliknet med kokain, for eksempel?
Er flakka blitt påvist i Norge eller i norden?
Anonym bruker
"Såret Blåhai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har dere kjennskap til brukere av piracetam f.eks. og andre smart drugs? Eller går det ikke i denne kategorien? Jeg lurer på deres erfaringer med slike brukere
1. Finnes det syntetiske varianter av rusmidler som har vist seg å ha legemiddelinteraksjoner som deres «etablerte» varianter (vanligvis) ikke har? F.eks. cannabinoider vs. hasj?

2. Mødre kan overføre fettløselige stoffer til barnet gjennom morsmelk. Hvor stor andel av en brukerdose med et gitt fettløselig stoff (eller bioaktive metabolitter av dette) går over i morsmelken?

Hvilke stoffer bør en i så fall være ekstra obs på å unngå at ungen får det i seg?

Følgende artikkel (som også anslår noen prosenter av overføring) slår fast at de fleste medikamenter er av liten risiko, men nevner at rekerasjonell rus kan være problematisk. Spesielt med tanke på cannabis, siden THC akkumulerer i brystmelk.

Blir det da værre å røyke cannabis og amme enn å drikke alkohol og amme?
Anonym bruker
"Trygg Abbor"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når det gjelder psykedeliske stoffer, kan de deles inn i tryptaminer, fenetylaminer og LSD-lignende og flere andre grupper av relaterte stoffer. Kan man si noe generelt om farene ved disse gruppene? Er det f.eks mer problemer med fenetylaminer enn med tryptaminer?

Disse designer-benzoene, Hvilken forskjell er det på de, og de man får på apoteket? Er det noen som utmerker negativt?

Hvilke NPS har medført dødsfall her i Norge?
Dette har Freak (dvs. en mod som tok det på seg) prøvd å spørre Kripos om før, men uten å få svar:

- Testes noe av hasjen (altså beviselig THC-holdig hasj) som beslaglegges i Norge for syntetiske cannabinoider, eller regnes den bare som hasj uten videre undersøkelser?
I tillegg lurer jeg på:
- Er det registrert beslag av "Fake Hash" (altså ikke-THC-holdig hasjetterligning med syntetiske cannabinoider) i Norge?
Sist endret av kallisti; 18. februar 2019 kl. 21:42.
Har dere fått inn pasienter med psykose utløst fra 2-cb eventuelt har det vært en økning i bruk av 2-cb som dere legger merke til?

har dere fått inn pasienter som har tatt i bruk 2-cb og har endt opp med lang varige skader eller lignende?
Anonym bruker
"Plaprende Turse"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva inneholder mefedrone?
▼ ... over en uke senere ... ▼
Psykedelika (hovedsaklig fenetylaminer og tryptaminer), spesielt de mer tradisjonelle stoffene (LSD, meskalin, DMT, psilocybin etc.), sies å være fysisk harmløst å innta. Hvor sant er dette? Finnes det noen forskning, enten på internasjonalt eller nasjonalt plan, som motbeviser dette utsagnet?

Hvordan påvirker psykedeliske (da fenetylaminer og tryptaminer) en hjerne som ikke er ferdig utvokst (da typisk de under 25), ser dere noen forskjeller i hjernestruktur fra de unge som har brukt eller misbrukt disse stoffene over enten kort- eller langvarig tid?

Finnes det mange psykose-innleggelser som følge av bruk av psykedelika? Isåfall, finnes det mange som har fått i seg noe helt annet enn det de trodde?
Hvor ofte skjer det at folk som kjøper rusmidler illegalt får servert syntetiske varianter uvitendes? Har du opplevd det noen gang?
Anonym bruker
"Kjær Oter"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Todelt spørsmål: Testes feks hasj for tilsetningsstoffer som syntetiske cannabioder enten for forskning eller i kriminalsaker? Dersom ja, Ser dere tegn til at syntetiske stoffer bli tilsatt "vanlige rusmidler", og da spesielt hasj?

Grunnen til at jeg spør er at jeg synes konsistensen på enkelte typer mørk hasj virker endret i løpet av de siste 10 årene. Jeg føler også rusen er noe anerledes på disse mørke typene.
Dette er ikke et spørsmål rundt selve rusmidler i seg selv, men hvordan det blir behandlet:

Er kunnskapsnivået blant leger rundt illegale rusmidler, og da særlig de mer uvanlige rusmidlene, på et tilfredsstillende nivå? Jeg studerer medisin selv og opplever at det er skremmende lite kunnskap om rusmidler, og en farlig generalisering, der opiater og benzodiasepiner blir dratt under samme kam.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Synes dette er en fantastisk tråd, men fortsatt litt vrient å finne riktig spørsmål, da det er så mye jeg lurer på rundt ordinære rusmidler.
Jeg har hørt at det er en type syntetisk kokain som har vært i omløp i et par år nå, og har fått servert dette som forklaring på hvorfor kolaen er overraskende god. Er det noe fakta i denne påstanden?
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Når får vi tilbake MXE og hvorfor savner jeg det som et rom i hodet mitt som er låst for alltid. Hvis noen har en tidsmaskin, please send meg tilbake til 2012.
Har aldri hatt så mye interesse for ting før eller siden. Lære nye ting, oppleve nye ting. Fullstendig oppslukt i film, musikk og andre ting jeg liker. Bare fornøyd med meg selv og tilværelsen.
Alkohol er hjernenummende idiot-vann, SSRI'er og benzoer fyller huller i veien.
Methoxetamin-veien var brolagt med gullkorn og englestøv. Ingen hangover, ingen problemer med å sove. Det perfekte rusmiddel. Hjalp på angst og depresjon uten funky bivirkninger og var ikke vanskeligere å slutte med enn moderat cannabis bruk. Er det noen sjangs for at det vil bli gjort seriøs forskning på dette?
Sist endret av Bothrops; 9. mars 2019 kl. 04:55.
Har dere hatt vansker med å korrekt diagnosere pasienter som er overstadig beruset på sentralstimulerende nps fordi stoffet ikke har perifer stimulerende effekt? Altså når folk har tatt for mye av de tradisjonelle sentralstimulerende stoffene som amfetamin, kokain og khat så pleier de å ha høy puls, høyt blodtrykk, vasokonstriksjon og samt svette en del i tillegg til å være rusa, gira og eventuelt psykotisk. Det gjør det ganske lett å identifisere om noen har tatt for mye tradisjonelle sentralstimmulerende stoffer. Men det er jo en del nye sentralstimulerende stoffer som ikke gir høyere puls, høyere blodtrykk eller påvirker hjertet og karsystemet i det heletatt.

Når en pasient er overstadig beruset av et av disse stoffene og har normal puls, normalt blodtrykk og normal kroppstemperatur og det ikke finnes noen hurtigtest for å finne ut om de har tatt et nps så må det være svært vanskelig å finne ut hva som feiler vedkommene. Har dere noe erfaring med det?
Hvorfor er det så lite kunnskap rundt rusmidler og hvordan de påvirker hjerne og kropp?

Jeg vil gjerne relatere dette til overdoser og dødsdoser relatert til feks MDMA. Hvorfor er det så vanskelig for folk flest å finne nødvendig informasjon om brukerdoser, varighet osv. Folk flest (de utenfor dette forumet), tar seg ikke tid til å lese opp om rusmidler før de prøver det. De aner rett og slett ikke hva de putter i kroppen eller hvordan de skal ta det på en trygg og sikker måte. Mange ender opp med å ta brukerdoser langt over anbefalt dose, fordi de nettopp ikke vet hvor mye de trenger å ta, og de ikke vet hvor lang tid det tar før stoffet begynner å virke. Mange tar da mer fordi de tror dosen ikke fungerte, mens det i bunn og grunn ligger på at det rett og slett ikke har begynt å virke enda. Noen stoffer tar lengre tid å konsumere og bli tatt opp av kroppen. Om man er god og mett kan det ta opp til 2 timer før du kjenner noen effekt. Mange mennesker tar også MDMA flere dager eller helger på rad, og tar større doser i tro om at de har bygd opp en tolleranse som krever at de trenger mer, mens sannheten er at de trenger _tid_ på å bygge opp serotonin nivåene i hjernen sin. Man bør avstå minst 6 uker før man tar ny dose, noe veldig mange ikke gjør. Dette leder til depresjoner og mennesker som ikke aner hva som er galt i hodet og hvorfor de føler seg så deppa. Det de trenger å gjøre er å bygge opp hjernen sin og ikke overdrive bruken av MDMA på en slik måte at reseptorene blir tømt tom før de er bygget opp.

Hvorfor finner man ikke brosjyrer med denne infoen på legekontorer?
Hvorfor blir ikke denne informasjonen spredd til ungdom (og voksne) på generell basis.

Relatatert: Hvorfor selges ikke 5-HTP (Tryptophan) på apotek her i landet?
Hvorfor er en slik sammensetting av nødvendige vitaminer vi trenger for å bli glad (bygge opp serotonin nivåene våre) ULOVELIG i dette land?
Da er det ikke lenger mulig å stille flere spørsmål i denne tråden, men en ny mulighet til å stille spørsmål vil være mandag 25. mars fra kl. 15.00 - 17.00 (se første post for mer info), da vil også alle spørsmålene fra tråden her bli besvart, men dette vil foregå i en annen tråd som vil lenkes til her når tråden er opprettet.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Speilvendtned Vis innlegg
Har dere hatt vansker med å korrekt diagnosere pasienter som er overstadig beruset på sentralstimulerende nps fordi stoffet ikke har perifer stimulerende effekt? Altså når folk har tatt for mye av de tradisjonelle sentralstimulerende stoffene som amfetamin, kokain og khat så pleier de å ha høy puls, høyt blodtrykk, vasokonstriksjon og samt svette en del i tillegg til å være rusa, gira og eventuelt psykotisk. Det gjør det ganske lett å identifisere om noen har tatt for mye tradisjonelle sentralstimmulerende stoffer. Men det er jo en del nye sentralstimulerende stoffer som ikke gir høyere puls, høyere blodtrykk eller påvirker hjertet og karsystemet i det heletatt.

Når en pasient er overstadig beruset av et av disse stoffene og har normal puls, normalt blodtrykk og normal kroppstemperatur og det ikke finnes noen hurtigtest for å finne ut om de har tatt et nps så må det være svært vanskelig å finne ut hva som feiler vedkommene. Har dere noe erfaring med det?
Vis hele sitatet...
Ja, absolutt. Dette er et godt spørsmål, fordi det faktisk belyser noen sentrale sider ved utviklingen i feltet. Mens de tradisjonelle rusmidlene var typiske i sin virkning, enten sløvende, stimulerende eller hallusinogene, er mange av de nyere stoffene kombinasjoner – rent symptommessig. Symptomene overlapper mer enn før, og vi som skal prøve å finne ut hva som dominerer av problemer hos pasientene kan bli forvirret. Derfor er det viktig å undersøke pasientene nøye – og behandle det som er problemet mer enn å prøve å finne ut eksakt hvilke stoffer som er tatt. Det er jo ikke mange stoffer som har en god motgift (slik som naloxon er motgift til opioider), så det gjelder å behandle pasientene for det som er problemet der og da. Er temperaturen for høy må de kjøles, puster de for dårlig må de har hjelp til det, osv.

Sitat av bendiks Vis innlegg
Dette er ikke et spørsmål rundt selve rusmidler i seg selv, men hvordan det blir behandlet:

Er kunnskapsnivået blant leger rundt illegale rusmidler, og da særlig de mer uvanlige rusmidlene, på et tilfredsstillende nivå? Jeg studerer medisin selv og opplever at det er skremmende lite kunnskap om rusmidler, og en farlig generalisering, der opiater og benzodiasepiner blir dratt under samme kam.
Vis hele sitatet...
Tja... hva skal jeg si – det er jo som med så mye annet – noen interesserer seg for et tema og kan mye, mens andre ikke er interessert og har dårlig kunnskap. Slik er det vel også med helsearbeidere. Jeg synes det har vært en stor endring de siste 5-7 årene, der mange kan mer. Da jeg begynte med forgiftninger som fagfelt for ca 15 år siden var det generelle nivået ganske basalt. Nå opplever jeg at de fleste som jobber med akuttmedisin, avhengighetsmedisin osv kan ganske mye mer. De har sett mer, og det har vært mer fokus på dette.

Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Psykedelika (hovedsaklig fenetylaminer og tryptaminer), spesielt de mer tradisjonelle stoffene (LSD, meskalin, DMT, psilocybin etc.), sies å være fysisk harmløst å innta. Hvor sant er dette? Finnes det noen forskning, enten på internasjonalt eller nasjonalt plan, som motbeviser dette utsagnet?

Hvordan påvirker psykedeliske (da fenetylaminer og tryptaminer) en hjerne som ikke er ferdig utvokst (da typisk de under 25), ser dere noen forskjeller i hjernestruktur fra de unge som har brukt eller misbrukt disse stoffene over enten kort- eller langvarig tid?

Finnes det mange psykose-innleggelser som følge av bruk av psykedelika? Isåfall, finnes det mange som har fått i seg noe helt annet enn det de trodde?
Vis hele sitatet...
Når man vurderer skadevirkninger av rusmidler er ALDER viktig. Ungdom i pubertet har en hjerne under full ombygning, både mtp struktur, kjemi og funksjon. Særlig skjer denne ombygningen i hjernens belønningssenter, følelsessenter og fremre hjernebark. (Fjerning av lite brukte hjerneceller og nervebaner; Bygging av nye koblinger for nye ferdigheter og erfaringer; Raskere koblinger). Ombygningen styres av hjernens signalstoffer. Når man ruser seg på psykedeliske stoffer, så skjer det ved at rusmidlet kaprer flere av disse viktige signalstoffene. I lys av den foreliggende forskning så bør man derfor unngå gjentatt rus i puberteten.

Rapporter internasjonalt viser at det er mange innleggelser i sykehus, henvendelser til Legevakt og henvendelser til Giftinformasjonssentra, samt også en del dødsfall, på grunn av forgiftning etter inntak av særlig fenetylaminer (amfetamin-lignende stoffer, med eller uten hallusinogene virkninger). Tryptaminer er hallusinogene stoffer, og disse er gjerne ikke så giftige i seg selv, men er særlig problematiske fordi bruk er forbundet med økt ulykkesrisiko. Det er imidlertid også rapportert om dødsfall.
Se f.eks artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 2016;Nye psykoaktive stoffer.

Det er utfordrende å forske på langtidseffekter i hjernen etter bruk av rusmidler i ung alder, både av hensyn til etiske betraktninger (man kan ikke gjøre eksperimentelle kontrollerte studier), og fortolkning (skyldes eventuelle hjernefunn rusmidlet, eller en eller flere av alle andre risikofaktorer som gjerne følger med rusmiddelbruk).

Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Psykedelika (hovedsaklig fenetylaminer og tryptaminer), spesielt de mer tradisjonelle stoffene (LSD, meskalin, DMT, psilocybin etc.), sies å være fysisk harmløst å innta. Hvor sant er dette? Finnes det noen forskning, enten på internasjonalt eller nasjonalt plan, som motbeviser dette utsagnet?

Hvordan påvirker psykedeliske (da fenetylaminer og tryptaminer) en hjerne som ikke er ferdig utvokst (da typisk de under 25), ser dere noen forskjeller i hjernestruktur fra de unge som har brukt eller misbrukt disse stoffene over enten kort- eller langvarig tid?

Finnes det mange psykose-innleggelser som følge av bruk av psykedelika? Isåfall, finnes det mange som har fått i seg noe helt annet enn det de trodde?
Vis hele sitatet...
Fenetylaminer er helt åpenbart ikke harmløse, de har betydelig virkning på kroppen, både i hjernen og hjerte/blodårer. LSD er mindre farlig i seg selv, og har ikke samme påvirkning på våre organer, MEN: vi har hatt ganske mange pasienter som har ligget på intensivavdelingen fordi de har tatt feks LSD, og pådratt seg skader fordi de har gjort ekstremt dumme ting på grunn av psykosen /hallucinasjonene. Man kan altså ikke fly eller hoppe veldig langt selv om man har tatt LSD...

Sitat av pikkoras Vis innlegg
Har dere fått inn pasienter med psykose utløst fra 2-cb eventuelt har det vært en økning i bruk av 2-cb som dere legger merke til?
Vis hele sitatet...
Ja – vi har fått inn flere med 2-cb overdoser, og flere av disse har vært åpenbart psykotiske. Det store problemet har vært voldsom utagering og «slåssing» som vi tror er utløst av psykosen, i kombinasjon med at det også oftest er tatt andre sentralstimulerende stoffer.

Sitat av pikkoras Vis innlegg
har dere fått inn pasienter som har tatt i bruk 2-cb og har endt opp med lang varige skader eller lignende?
Vis hele sitatet...
De aller fleste pasientene forlater oss uten oppfølging over tid – og det gjør at vi vet mindre om lang tids skader. Jeg vet faktisk ikke om våre 2-cb pasienter har fått slike skader. Flere av dem har ligget inne på intensivavdeling over tid, men etter hvert kommet seg og dratt fra sykehuset. På meg virker 2-cb som et ganske skummelt stoff, basert på de jeg har sett med slike overdoser.
Sist endret av OUS_; 25. mars 2019 kl. 17:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Topp initiativ. Hender det ofte at brukere har brukt noe de tror er tradisjonelle rusmidler, som så heller er blandet eller erstattet med NPS og dermed fått en uventet/farlig reaksjon?
Vis hele sitatet...
Svar:
Ja det skjer såpass ofte at man i dag faktisk må forvente at stoffer solgt som tradisjonelle rusmidler jevnlig vil inneholde både ett og flere andre rusmidler.
To eksempler fra Norge:
35 PMMA-dødsfall (hvorav 29 i perioden 2010-2012), der mange (om ikke alle) brukerne trodde de inntok «amfetamin» eller «ecstasy». PMMA er et giftig syntetisk ecstasy-lignende rusmiddel.
Dødsfall hos person som inntok «Xanax» (beroligende middel/Benzodiazepin), men det inneholdt dessverre ikke noe beroligende middel men i stedet det syntetiske opioidet furanylfentanyl som virker 100 ganger sterkere enn heroin, og som raskt gir pustestans.

Ja – vi har faktisk studert akkurat dette, både hos overdosepasienter på legevakten og Ullevål, og i snitt hadde ca 8% fått i seg NPS selv om dette ikke var mistenkt av legen som undersøkte pasienten. De det gjelder er jo inne for behandling av overdose, så det har jo blitt farligere enn de hadde beregnet.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva er det som gjør flakka (α-PVP) så farlig?
Vis hele sitatet...
Svar: Alfa-PVP (alpha-pyrrolidinovalerophenone), også kjent som Flakka, er et syntetisk katinon, dvs det ligner kjemisk på virkestoffet katinon i khat-planten (Catha edulis). Overdosering kan føre til høyt blodtrykk, takykardi (rask puls) og overstimulering av hjernen. Ved alvorlig forgiftning kan man få arytmier (uregelmessig hjerterytme), kramper, hjerneblødning og multiorgansvikt. Ved overdosering kan det også oppstå en tilstand som kalles eksitert eller agitert delirium. Ved agitert delirium vil man typisk ha en aggressiv, paranoid og kanskje også bisarr oppførsel, voldsom fysisk utagering og økt kroppstemperatur. Faren for akutt hjertestans, pustestans og død er da veldig stor. Alfa-PVP er også forbundet med selvmord og hjerteinfarkt. Det ble rapportert 115 dødsfall i EU i perioden 2012-15, hvor alfa-PVP var involvert. Et utbrudd av PVP i Florida knyttet stoffet til 80 dødsfall i løpet av en 15 mnd-periode i 2014-2015.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvordan fungerer a-PVP i kroppen sammenliknet med kokain, for eksempel?
Vis hele sitatet...
Svar: Svar: Kokain virker ved å hemme opptak av både noradrenalin, dopamin og serotonin i nerveceller, i nokså likt omfang. Til sammenligning virker alfa-PVP kun ved å hemme noradrenalin og dopamin-transportør, mens serotonin-transport ikke påvirkes. alfa-PVP er vist å ha 15-20x høyere potens på monoamin-transportører, noe som øker risikoen for å overdosere. Som nevnt over kan alfa-PVP, kokain og andre stimulanter gi agitert delirium. Postmortem studier har vist at eksitert delirium har sammenheng med endringer i dopamin-transportør-nivå. Alfa-PVPs kraftige effekter på dopaminsystemet antyder at bruk av stoffet medfører stor risiko for agitert delirium og andre toksiske effekter. Studier har også vist at a-PVP er svært avhengighetsskapende.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Er flakka blitt påvist i Norge eller i norden?
Vis hele sitatet...
Svar: Ja, a-PVP er beslaglagt i Norge og har ført til sykehusinnleggelser. Se f.eks. denne avisartikkelen fra 2016 som beskriver beslag av a-PVP tilsvarende 24 000 brukerdoser i Ålesund i 2015 (https://www.nrk.no/mr/frykter-dodsfa...dop-1.12763685). a-PVP er også sett i andre land i Norden. I Sverige er det rapportert minst 42 tilfeller av forgiftning hvor man har påvist at a-PVP var årsak. Her ble a-PVP påvist ved analyse av blod eller urin, og ingen andre stimulerende stoffer ble funnet.

Sitat av Bothrops Vis innlegg
Når får vi tilbake MXE og hvorfor savner jeg det som et rom i hodet mitt som er låst for alltid. Hvis noen har en tidsmaskin, please send meg tilbake til 2012.
Har aldri hatt så mye interesse for ting før eller siden. Lære nye ting, oppleve nye ting. Fullstendig oppslukt i film, musikk og andre ting jeg liker. Bare fornøyd med meg selv og tilværelsen.
Alkohol er hjernenummende idiot-vann, SSRI'er og benzoer fyller huller i veien.
Methoxetamin-veien var brolagt med gullkorn og englestøv. Ingen hangover, ingen problemer med å sove. Det perfekte rusmiddel. Hjalp på angst og depresjon uten funky bivirkninger og var ikke vanskeligere å slutte med enn moderat cannabis bruk. Er det noen sjangs for at det vil bli gjort seriøs forskning på dette?
Vis hele sitatet...
Svar: Det har blitt gjort en del forskning på stoffet MXE (Metoksetamin/Methoxetamine). Dersom man søker i en medisinsk database for forskning (f.eks. www.pubmed.com) så kommer det opp hele 100 ulike forskningsartikler på MXE, og dette bare i perioden 2011-2019. Disse studiene omhandler alt fra forskning på virkningsmekanisme, toksisitet (giftighet), kasusrapporter fra forgiftninger (også dødelige forgiftninger), effekter, forekomst, og beskrivelse av laboratoriemetoder for å måle konsentrasjon av stoff i blod og urin. Slik du nok etterlyser, så forskes det også på MXEs mulige medisinske/terapeutiske egenskaper. I en oppsummeringsartikkel som ble trykket i januar i år konkluderer de med at MXE er en NMDA-reseptor-antagonist (dvs «hemmer» glutamat-reseptorer), men at MXE også påvirker mange andre reseptor/transport-systemer i hjernen. MXE har dissosiative effekter (frakobling mellom kropp, følelse og tanker), har misbrukspotensiale, og er vist å ha antidepressiv og smertelindrende effekt på samme måte som ketamin. En annen studie beskriver også at MXE gir rask og vedvarende antidepressiv effekt. På generelt grunnlag kan jeg si at det at et stoff har misbrukspotensiale er en uønsket egenskap når man skal vurdere et stoff til medisinsk bruk, men her må fordeler (ønsket effekt) veies mot ulemper (bivirkninger/giftighet/avhengighet).

Det må også nevnes at MXE har vært involvert i flere dødsfall, hvorav 20 i Europa i perioden 2011-2013, men det er vanskelig å si hvorvidt MXE var direkte dødsårsak. I motsetning til dine erfaringer, er det rapportert abstinenser etter MXE-bruk med depressive tanker/depresjon, mental svekkelse og søvnløshet. Vi har også sett dødsfall i Norge etter bruk av MXE i kombinasjon med AH-7921 og benzodiazepin.

Alt i alt kan forskningsstatus oppsummeres med at det pr i dag finnes mange ulike antidepressiva som er langt bedre uttestet og tryggere å bruke. Det anbefales derfor å anvende antidepressiva i samråd med lege fremfor å eksperimentere med stoffer som man pr i dag ikke kjenner kort- og langtidseffekter av.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har dere kjennskap til brukere av piracetam f.eks. og andre smart drugs? Eller går det ikke i denne kategorien? Jeg lurer på deres erfaringer med slike brukere
Vis hele sitatet...
Svar: Piracetam og såkalte «smart drugs» inngår ikke i kategorien NPS. Vi kjenner ikke til at piracetam har vært årsak til akuttinnleggelser eller dødsfall. Svaret på spørsmålet ditt er altså at vi har liten eller ingen erfaring mht piracetam-bruk/brukere.

Det finnes bare ett godkjent legemiddel i Norge (Nootropil) som inneholder virkestoffet piracetam, og dette tilhører en gruppe legemidler som kalles GABA-analoger, dvs stoffer som etterligner signalstoffet (og aminosyren) GABA. Piracetam brukes for å dempe symptomene ved muskelrykninger (kortikal myoklonus). Piracetam er foreslått å kunne beskytte nereveceller gjennom effekt på cellens membran. Det antas å påvirke membranassosierte cellefunksjoner som ATP-produksjon, nevrotransmisjon og second messenger-aktivitet, men den nøyaktige virkemåten er ikke kjent.

Det er uklart om Piracetam har effekt, men det markedsføres som en «kognitiv enhancer» (mental forsterker). Studier av piracetams effekter på mental funksjon viser tvetydige resultater, noen studier viser små fordeler i enkelte pasienter/grupper, mens andre viser minimal eller ingen effekt. Som for alle andre stoffer må man også anta at piracetam vil kunne gi bivirkninger.

Sitat av Svartbak Vis innlegg
1. Finnes det syntetiske varianter av rusmidler som har vist seg å ha legemiddelinteraksjoner som deres «etablerte» varianter (vanligvis) ikke har? F.eks. cannabinoider vs. hasj?

2. Mødre kan overføre fettløselige stoffer til barnet gjennom morsmelk. Hvor stor andel av en brukerdose med et gitt fettløselig stoff (eller bioaktive metabolitter av dette) går over i morsmelken?

Hvilke stoffer bør en i så fall være ekstra obs på å unngå at ungen får det i seg?

Følgende artikkel (som også anslår noen prosenter av overføring) slår fast at de fleste medikamenter er av liten risiko, men nevner at rekerasjonell rus kan være problematisk. Spesielt med tanke på cannabis, siden THC akkumulerer i brystmelk.

Blir det da værre å røyke cannabis og amme enn å drikke alkohol og amme?
Vis hele sitatet...
Svar: Rusmidler går over i morsmelk. Det er dessverre ikke mulig å gi noen generell tommelfingerregel om hvor stor andel. Dette fordi det er mange egenskaper ved et rusmiddel som avgjør hvor stor andel som går over i morsmelk, blant annet hvor fettløselig eller surt/basisk stoffet er, hvor stort molekylet er og hvor stor andel av rusmidlet som er bundet til proteiner i blodet. Sammensetningen av morsmelken (særlig prosent fett) vil også kunne spille inn.

Det første leveåret er utrolig viktig for et spedbarns senere mentale og psykiske helse, og det er derfor en avgjørende investering at man unngår rusmidler mens man ammer. En mor som er ruset vil også ha nedsatt dømmekraft og feilkontroll, noe som kan føre til uheldige hendelser eller forstyrre det utrolig viktige tidlige samspillet mellom mor og barn. Dersom man ikke greier å la være å ruse seg så bør man overlate ansvaret for barnet til en pålitelig (og rusfri) barnevakt og gi barnet morsmelkerstatning. Å bli mor er et viktig veiskille i livet og en gylden mulighet til å gjøre veivalg for sikre at barnet får en god oppvekst og fremtid.

Selv om mengde rusmiddel som går over til hjernen kan være liten, så er en hjerne under utvikling er langt mer sensitiv for rusmidler enn en voksen hjerne. Effektene av noen rusmidler ses ikke nødvendigvis umiddelbart etter amming, men kan komme til syne senere i utviklingen (ungdomsalder, voksen), f.eks. i form atferdsproblemer, redusert konsentrasjonsevne, redusert intelligens, endret belønningssystem (søk mot rus) osv. Her har man lite eksakt kunnskap, så her bør man benytte føre-var-prinsippet.

Vi vet at rusmidler søker mot hjernen (oppkonsentreres i fettholdig hjernevev) og at dette også skjer hos spedbarnet. Vi vet også at spedbarn har en umoden blod-hjerne-barriere, dvs en uutviklet beskyttelse for å forhindre at uheldige/fremmede stoffer kommer inn. I tillegg er spedbarn umodne med liten evne til å bryte ned rusmidler. Rusmidlene kan derfor bli værende i barnets kropp i uker etter ammingen. Hos mødre som røyker cannabis daglig, er det vist at virkestoffet THC var tilstede i morsmelk i opptil en ukes tid etter inntak.

Små mengder rusmidler kan gi akutt toksisitet hos spedbarnet. Det er beskrevet akutt forgiftning hos barn etter amming når mor har inntatt f.eks kokain (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23337847).

[quote=Anonym bruker;3492746]Når det gjelder psykedeliske stoffer, kan de deles inn i tryptaminer, fenetylaminer og LSD-lignende og flere andre grupper av relaterte stoffer. Kan man si noe generelt om farene ved disse gruppene? Er det f.eks mer problemer med fenetylaminer enn med tryptaminer?
[quote]

Svar: Tryptaminer er hallusinogene stoffer, og disse er gjerne ikke så toksiske (giftige) i seg selv, men er særlig problematiske fordi bruk er forbundet med økt ulykkesrisiko. Det er imidlertid også rapportert om dødsfall.
Fenetylaminer har en annen virkningsmekanisme i hjernen enn tryptaminer har. Fenetylaminer (amfetamin-lignende stoffer) er generelt mer problematiske enn tryptaminer. Fenetylaminer gir rus og sentralstimulerende (oppkvikkende) virkninger, og en god del av disse stoffene gir i tillegg mer eller mindre hallusinogene virkninger (dvs endrer bevisstheten (psykoselignende virkninger) og sanseoppfatningen (hallusinasjoner, illusjoner). Mange fenetylaminer, særlig de hallusinogene, er giftige ved overdosering. Forventede forgiftningssymptomer er rykninger/kramper, farlig høy kroppstemperatur, og mental forvirring eller bevisstløshet (serotonergt syndrom), og i tillegg kommer faren for hjertestans og hjerneblødning. Forgiftning krever rask sykehusbehandling, med symptomdempende midler. Det finnes ingen spesifikk motgift.
Dessverre vil forgiftningssymptomer hos enkelte personer kunne oppstå allerede ved en vanlig rusgivende dose.
Se f.eks artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 2016;Nye psykoaktive stoffer.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva inneholder mefedrone?
Vis hele sitatet...
Svar: Mefedron er navnet på et NPS, som også er kjent som 4-metylmetkatinon (forkortet 4-MMC). Som det ligger i navnet 4-metylmetkatinon er dette et katinon, dvs at det er en variant av stoffet katinon som er en aktiv ingrediens i khat-planten (Catha edulis). Mefedron er et av flere katinoner som av og til omtales som «badesalt».

Mefedron har sentralstimulerende egenskaper som ligner på kokain og amfetamin. Mefedrone virker ved å endre på transporten av flere signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, dvs noradrenalin-, dopamin- og serotonin-transport i hjernen påvirkes. For de som er spesielt interesserte i virkningsmekanisme: Mefedron et stoff som påvirker nevrotransmitter-transportørene både som en hemmer (dvs forhindrer opptak av signalstoff) og substrat (dvs tas opp i nervecellen og bidrar til at nevrotransmittere lekker ut av nervecellen). Begge deler fører til økt mengde signalstoff rundt nervecellene, og gir effekter som f.eks. rus.

NB! Stoffer solgt som «mefedron» eller med andre kjente navn, kan i realiteten inneholde helt andre stoffer. Noen av stoffene som omsettes er mer giftig enn mefedron.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Disse designer-benzoene, Hvilken forskjell er det på de, og de man får på apoteket? Er det noen som utmerker negativt?
Vis hele sitatet...
Svar: Hovedproblemet med designer-benzos er uforutsigbarhet. Når man kjøper ulovlig fremstilte rusmidler eller legemidler så aner man ikke hvilken stofftype de faktisk inneholder. Er man uheldig så kan de inneholde såkalte fentanyler, dette er morfinlignende stoffer som er fra 100 til 10.000 ganger sterkere enn heroin og som gir akutt pustestans og død.
For øvrig varierer det hvor sterktvirkende designer-benzos er, noen stoffer er veldig sterktvirkende, og mange har aktive omdanningsstoffer som gjør at påvirkningen henger igjen i lang tid.
Sist endret av OUS; 25. mars 2019 kl. 17:59. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av kallisti Vis innlegg
Dette har Freak (dvs. en mod som tok det på seg) prøvd å spørre Kripos om før, men uten å få svar:

- Testes noe av hasjen (altså beviselig THC-holdig hasj) som beslaglegges i Norge for syntetiske cannabinoider, eller regnes den bare som hasj uten videre undersøkelser?
Vis hele sitatet...
Svar: Hasjen som beslaglegges i Norge testes regelmessig for stoffinnhold, med spesifikk metodikk.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Todelt spørsmål: Testes feks hasj for tilsetningsstoffer som syntetiske cannabioder enten for forskning eller i kriminalsaker? Dersom ja, Ser dere tegn til at syntetiske stoffer bli tilsatt "vanlige rusmidler", og da spesielt hasj?

Grunnen til at jeg spør er at jeg synes konsistensen på enkelte typer mørk hasj virker endret i løpet av de siste 10 årene. Jeg føler også rusen er noe anerledes på disse mørke typene.
Vis hele sitatet...
Hasjen som beslaglegges i Norge testes regelmessig for stoffinnhold, med spesifikk metodikk. Kripos og Toll har i Norge sett noen eksempler på fake «hasj» (typisk brun sammenklemt masse) som inneholder syntetiske cannabinoider, men dette er ikke vanlig. Det er heller ikke vanlig at hasj er tilsatt syntetiske cannabinoider, men dette fortsetter man å følge opp, for markedene endres hele tiden.
Men hasjen i dag er kjemisk annerledes enn den var for ti år siden. Den er mye sterkere, og inneholder typisk ca 5 ganger mer THC enn tidligere, altså det rusgivende og psykoaktive virkestoffet i hasj. I tillegg inneholder hasjen i dag gjerne svært lite av det beskyttende stoffet CBD, som beskytter mot psykotiske virkninger. (Naturlig hasj inneholder nokså lik mengde av de to). I tillegg kan hasj inneholde rester av løsemidler, fra fremstillingsprosessen.
Sitat av kallisti Vis innlegg
Er det registrert beslag av "Fake Hash" (altså ikke-THC-holdig hasjetterligning med syntetiske cannabinoider) i Norge?
Vis hele sitatet...
Svar: Kripos og Toll har i Norge sett noen eksempler på fake «hasj», typisk brun sammenklemt masse, men dette er ikke vanlig.
Sitat av Absurd Vis innlegg
Synes dette er en fantastisk tråd, men fortsatt litt vrient å finne riktig spørsmål, da det er så mye jeg lurer på rundt ordinære rusmidler.
Jeg har hørt at det er en type syntetisk kokain som har vært i omløp i et par år nå, og har fått servert dette som forklaring på hvorfor kolaen er overraskende god. Er det noe fakta i denne påstanden?
Vis hele sitatet...
Dette spørsmålet er ikke så lett å svare på. Det er veldig mange syntetiske stoffer i omløp nå som har kokain-lignende effekter, så dette som du beskriver kan være så mangt. Det har også de senere årene blitt rapportert stadig høyere styrkegrad på kokain på det norske markedet med gjennomsnittlig styrke på 54 prosent i 2017, mot 47 prosent i 2016 og 31-34 prosent de foregående fem årene.

Sitat av kn^tte Vis innlegg
Hvorfor er det så lite kunnskap rundt rusmidler og hvordan de påvirker hjerne og kropp?

Jeg vil gjerne relatere dette til overdoser og dødsdoser relatert til feks MDMA. Hvorfor er det så vanskelig for folk flest å finne nødvendig informasjon om brukerdoser, varighet osv. Folk flest (de utenfor dette forumet), tar seg ikke tid til å lese opp om rusmidler før de prøver det. De aner rett og slett ikke hva de putter i kroppen eller hvordan de skal ta det på en trygg og sikker måte. Mange ender opp med å ta brukerdoser langt over anbefalt dose, fordi de nettopp ikke vet hvor mye de trenger å ta, og de ikke vet hvor lang tid det tar før stoffet begynner å virke. Mange tar da mer fordi de tror dosen ikke fungerte, mens det i bunn og grunn ligger på at det rett og slett ikke har begynt å virke enda. Noen stoffer tar lengre tid å konsumere og bli tatt opp av kroppen. Om man er god og mett kan det ta opp til 2 timer før du kjenner noen effekt. Mange mennesker tar også MDMA flere dager eller helger på rad, og tar større doser i tro om at de har bygd opp en tolleranse som krever at de trenger mer, mens sannheten er at de trenger _tid_ på å bygge opp serotonin nivåene i hjernen sin. Man bør avstå minst 6 uker før man tar ny dose, noe veldig mange ikke gjør. Dette leder til depresjoner og mennesker som ikke aner hva som er galt i hodet og hvorfor de føler seg så deppa. Det de trenger å gjøre er å bygge opp hjernen sin og ikke overdrive bruken av MDMA på en slik måte at reseptorene blir tømt tom før de er bygget opp.

Hvorfor finner man ikke brosjyrer med denne infoen på legekontorer?
Hvorfor blir ikke denne informasjonen spredd til ungdom (og voksne) på generell basis.
Vis hele sitatet...
Mange kloke betraktninger du deler her. Ja, ungdom trenger lett forståelig informasjon om hva rusmidler gjør med hjernen, og om viktigheten av å unngå gjentatt rus særlig i puberteten, inntil hjernen er ferdig omstrukturert og modnet. Fordi rusmidler forstyrrer denne normale utviklingen. Og ja, selv om bruk av rusmidler som MDMA er ulovlig, så trenger ungdom bakgrunnskunnskap om betydning av dose, hyppighet av bruk, uforutsigbare virkninger som avhenger av sinnstilstand, uforutsigbart stoffinnhold osv.
Siden rusmiddelbruk er ulovlig, blir det imidlertid gjerne en litt vanskelig balansegang for våre helsemyndigheter mellom det å informere og det å reklamere/rekruttere.

Sitat av kn^tte Vis innlegg
Hvorfor selges ikke 5-HTP (Tryptophan) på apotek her i landet?
Hvorfor er en slik sammensetting av nødvendige vitaminer vi trenger for å bli glad (bygge opp serotonin nivåene våre) ULOVELIG i dette land?
Vis hele sitatet...
Det stemmer at tryptofan er en aminosyre som kroppen ikke lager selv, men som må inntas via mat og drikke, og at en liten andel av kroppens tryptofan i hjernen vil omdannes til serotonin. Signalstoffet serotonin er involvert i mange prosesser i hjernen, blant annet sinnsstemning, og det utskilles naturlig blant annet ved trening og sollys. Ved et allsidig kosthold får man i seg tilstrekkelige mengder tryptofan. Det er utført noen studier for å teste om tilskudd av tryptofan kan være fordelaktig for psykisk helse, både hos friske og hos personer med psykiske lidelser, men resultatene er foreløpig noe usikre. Så inntil dette er bedre kartlagt får en sørge for et allsidig kosthold. Ps, tryptofan kan ødelegges ved varmebehandling av mat. Mat med mye tryptofan: f.eks fullkorn, nøtter, belgfrukt, fisk, kjøtt, egg, dadler, mørk sjokolade.

Hei dere
Takk for alle fine spørsmål - da gir vi oss for idag - håper dere synes det var nyttig. Takk for oss. Hilsen Merete, Inger Lise og Fridtjof fra OUS
Sist endret av OUS_; 25. mars 2019 kl. 18:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.