Hei
Jeg er en mann i slutten av 30-årene og har slitt med rus siden tenårene. Jeg har hatt psykisk sykdom som går mye bedre nå. Blir jeg kvitt rusen så vet jeg at livet vil bli mye bedre. Jeg har vært en del i behandling med varierende grad av effekt. Når det kommer til psykisk sykdom så føler jeg meg tilnærmet frisk i forhold til slik det var for 8-10 år siden. Men jeg har fortsatt sykdommen rusavhengighet og vil så gjerne komme ut av det. Nå er jeg i jobb, har lappen og et lite hus som jeg klarer og holde på selvom jeg bruker mye penger på rus. Jeg har klart meg lott bedre under siste, men mye av det som gjør at jeg holder meg oppe psykisk er at jeg har lappen og en jobb å gå til. Men for å komme til jobb trenger jeg lappen.
Og her kommer dilemmaet; skal jeg søke hjelp for rusavhengigheten min og måtte miste lappen 6-12 måneder å måtte gi rene urinprøver i den perioden uten å knekke psykisk eller sprekke på rus?
Jeg prøver hardt å klare dette alene selv hjemme uten noen inn blanding av helsevesenet. Jeg drikker og røyker hver kveld. Ikke kolossale mengder, men for mye. Jeg tar rivotril 3-4 ganger i uka. Ikke mer enn 2 mg. Jeg tar elvanse noe tilgjengeligheten er der og det har vært en stund nå, men har vært tre dager uten og det kjennner jeg ikke noe til. Og null savn. Litt ghb når jeg våkner om natta, men det er ikke så veldig mye og er forsiktig der. Liker det ikke. Kun for søvn. Ellers har jeg tatt subutex og oxy IV i lengre perioder de siste 3 årene. Men det har bedret seg veldig i det siste. Har ikke injisjert eller tatt noe annet enn tramadol på en liten uke nå, det er lenger enn jeg har klart på veldig lenge.
Er det noen her som har kommet ut av dritet og som kan si noe om hvordan dere klarte det og hva som skulle til?
Jeg føler meg så jævli drit når jeg ruser meg, jeg vet at livet er bedre uten… jeg må gå rundt og skjule ting fordi jeg vil skåne folk og for å behalde lappen, jobben og det som holder meg litt oppe.hjelp…
Jeg er en mann i slutten av 30-årene og har slitt med rus siden tenårene. Jeg har hatt psykisk sykdom som går mye bedre nå. Blir jeg kvitt rusen så vet jeg at livet vil bli mye bedre. Jeg har vært en del i behandling med varierende grad av effekt. Når det kommer til psykisk sykdom så føler jeg meg tilnærmet frisk i forhold til slik det var for 8-10 år siden. Men jeg har fortsatt sykdommen rusavhengighet og vil så gjerne komme ut av det. Nå er jeg i jobb, har lappen og et lite hus som jeg klarer og holde på selvom jeg bruker mye penger på rus. Jeg har klart meg lott bedre under siste, men mye av det som gjør at jeg holder meg oppe psykisk er at jeg har lappen og en jobb å gå til. Men for å komme til jobb trenger jeg lappen.
Og her kommer dilemmaet; skal jeg søke hjelp for rusavhengigheten min og måtte miste lappen 6-12 måneder å måtte gi rene urinprøver i den perioden uten å knekke psykisk eller sprekke på rus?
Jeg prøver hardt å klare dette alene selv hjemme uten noen inn blanding av helsevesenet. Jeg drikker og røyker hver kveld. Ikke kolossale mengder, men for mye. Jeg tar rivotril 3-4 ganger i uka. Ikke mer enn 2 mg. Jeg tar elvanse noe tilgjengeligheten er der og det har vært en stund nå, men har vært tre dager uten og det kjennner jeg ikke noe til. Og null savn. Litt ghb når jeg våkner om natta, men det er ikke så veldig mye og er forsiktig der. Liker det ikke. Kun for søvn. Ellers har jeg tatt subutex og oxy IV i lengre perioder de siste 3 årene. Men det har bedret seg veldig i det siste. Har ikke injisjert eller tatt noe annet enn tramadol på en liten uke nå, det er lenger enn jeg har klart på veldig lenge.
Er det noen her som har kommet ut av dritet og som kan si noe om hvordan dere klarte det og hva som skulle til?
Jeg føler meg så jævli drit når jeg ruser meg, jeg vet at livet er bedre uten… jeg må gå rundt og skjule ting fordi jeg vil skåne folk og for å behalde lappen, jobben og det som holder meg litt oppe.hjelp…