Hei. jeg er i et punkt i livet mitt hvor alt føles helt håpløst. Sliter med bipolar lidelse og kronisk suicidalitet. Har de siste 4-5 årene misbrukt rusmidler, for det meste alkohol, men de siste 2 årene eksperimentert en del med andre rusmidler som kokain, hasj, marijuana og ketamin. Har for det meste inntatt kokain av de nevnte rusmidlene. Har vært på og av, har akkurat vært rusfri (utenom alkohol) i 1-2 uker nå, men i går valgte jeg av en eller annen grunn å handle kokain igjen, og nå er det på'n igjen, ettersom jeg akkurat har snortet 0,4g. Mitt problem er at jeg ikke klarer å holde meg unna, klarer å ta pauser, men tenker bare på kokain hele tiden og ender opp med å kjøpe til slutt, så klarer liksom ikke å holde edruheten. Er det noen som har tips til hvordan man kan slutte helt med kokain?

Livet mitt er helt på trynet for tiden, har ikke spist eller drukket noe på 27 timer nå fordi ønsker å dø fordi livet mitt er et rent helvete.

Klarer bare ikke å finne noe livsglede utenom rus... Vil heller dø enn å fortsette med misbruket, men uten rusen er jeg uansett bare enda mer suicidal..

Har vært i behandling i 8-10 år for dette, og ingen ting hjelper. Eneste som har hjulpet meg med å holde meg i live til nå er rusen, men ser egentlig ingen lys i tunnellen lengre.

Hvis noen har tips som ikke omhandler rehab så setter jeg stor pris på det.

En ting til jeg lurer på, hvordan klarer andre å være glad å ha livsglede uten rus? Har aldri hatt livsglede før jeg begynte å ruse meg. Har alltid vært deprimert og suicidal.

Det første du burde gjøre er vel å kutte ut alkoholen. Den har en tendens til å dra med seg stemningsleiet den også, selv om det ikke alltid er så tydelig med den som med andre rusmidler. Jeg brukte å få så jævlige fyllenerver etter at jeg hadde drukket til slutt, at jeg bare måtte slutte. Jeg gikk i månedsvis og skjemtes over oppførselen min og var livredd for noe jeg trodde jeg hadde gjort. Det endte jo alltid opp med å drikke mer for å slippe nervene, og sånn ble det holdt gående altså, frem til at jeg sluttet. Jeg har faktisk aldri vært så selvsikker som etter at jeg kuttet ut alkohol. Livet mitt ble litt mer sammenhengende, om du forstår. Det å være selvsikker betyr mye altså, og dessuten tenker jeg kanskje at alkoholen kan være noe av grunnen til at du ruser deg på andre ting også, for det senker jo terskelen for å ordne seg mer.

Jeg kunne jo skrevet de standard svarene om å begynne å trene eller å ordne seg en jobb også, men de har du sikkert hørt før. Om du ikke har det så skrev jeg ett innlegg tidligere som heter "miljøskifte" om du er interessert. Men kanskje du bare skal fortsette å ruse deg da? Hvis det gir deg glede og innhold i livet så hvorfor ikke? Altså dette valget er jo ikke for hvem som helst, for ruslivet kan jo være et helvete i seg selv, men hvis valget står mellom døden og rusen, så hvorfor ikke? Jeg ser heller at du ruser deg jeg hvert fall, enn at du sjekker ut. For meg så stod valget mellom det samme, for enten var det døden som var løsningen, eller så måtte jeg begynne å ruse meg igjen. Dette er noen år tilbake nå, og jeg tror jeg er på åttende eller niende året nå sånn sammenhengende med en god del amfetamin innenbords. Jeg har endelig blitt utredet for ADHD da sånn at jeg har fått diagnose, så vi får se om jeg endelig får lagt det på hylla snart jeg også. Har jo forsåvidt klart det før i lange perioder også...

Btw, er du sikker på at du er bipolar? Jeg har vært innom den diagnosen jeg også, men det skulle vise seg å være fullstendig feil. Det var en lege som ikke skjønte stort som satte den diagnosen, for egentlig så hadde jeg alle tegnene på traumer, sånn at etter noe sånt som 20 år i helsevesenet så har jeg blitt plassert i en bås som passer vesentlig bedre. Jeg mener ikke at du skal gå ut fra at det er feil, men hvis behandlingen din ikke har hjulpet på åtte til ti år så tenker jeg kanskje du burde bytte lege og behandler for å se om det kanskje kan lede til noe annet. Du vet, disse menneskene som har gått på universitet vet ikke nødvendigvis alt de heller, selv om de er veldig flinke til å få det til å se sånn ut.

Og det å finne positivitet er egentlig et valg man tar. Jeg var så mørk til sinns og så såpass lite håp i verden at psykologen min var skikkelig redd for at hun ikke skulle klare å berge meg. Men det var på et punkt der når jeg var en runde i rusomsorgen at noen sa at jeg måtte slutte å se på meg selv om ett offer. Jeg skjønte ikke riktig hva hun mente, men litt etter litt så begynte jeg å se mer på verden rundt meg, og hvordan den er. Det finnes jo så mye vakkert der ute! Selv kan jeg være veldig glad i fugler og musikk, og sånne lettkledde ryper som går rundt på sommeren. Disse rypene gir meg spesielt mye glede...Og om jeg har det vondt, så er jeg da ikke alene om det heller. Nei fy fader, så sykt mye vondt folk rundt om opplever altså! Så nå bruker jeg tiden min på å prøve å veilede andre, etter å ha prøvd så utrolig mye rart for å få det bedre. Jeg er egentlig ganske så positivt innstilt til livet, men begynner jeg å fokusere på elendigheten så gir jeg fort opp jeg også. Det er mye som altså kan hjelpe, men da må du gjøre jobben, og på den måten få nye inntrykk og tankesett som gir deg litt annen måte å forholde deg til ting på. Ble litt mye om meg selv her, men jeg har ikke noe bedre å komme med altså. Jeg vet hvert fall ikke hvordan jeg skal formidle det uten å fortelle noe fra mitt eget liv.

Prøvd traumebehandling hos noen eksperter/som er veldig kompetente på området? Gi slipp meditasjon feks.

Hvis du har muligheten og tør å begi deg ut på noe nytt, ta deg en lang reise til feks Asia. Indonesia, Bali, Thailand, Vietnam... Det å reise og møte en annen verden er balsam for skjelen.. Møte nye mennesker, kultur og få lykke fra det verden byr på.

Jeg må reise bort et par mnd i året, det er min måte å finne meg selv og gi slipp på livet der hjemme som jeg ikke er lykkelig i.

Det koster penger, men man kan også nesten leve gratis ved å jobbe på en strandbar i Thailand <3

Tving i deg mat
Kom deg ut, helst ut av byen, helst over lengre tid
Ikke glem at følelser er flyktige/midlertidige
Aktiviteter vil ikke virke like interessant som rusen da du er vant til små atombomber i hjernebarken, men de samme aktivitetene vil gradvis bringe mer lykke som tiden går, det viktigste er å være konsistent. Litt som man ikke kan forvente å bli dritings på én eneste øl
Legg merke til hvilke situasjoner som gjerne får deg til å sprekke, unngå disse
Du er mann? Da er du faen skapt for å holde ut kjipe situasjoner
Du er dame? Øh, jeg er ikke rett person å snakke med men de forrige punktene gjelder fortsatt

Livsglede uten rus; fortsatt et mysterium for meg men du har sikkert hørt om de vanlige hobbyene, trening, gaming kunst et cetera. Det viktigste er liksom å unngå "tomheten" som oppstår når du fjerner eller reduserer en så markant del av dagen din som det rusen er/har vært.

Lykke til bro vi er i samme båt

Har selv bipolar type 1 og med et halvt livs rusavhengighet (blandingsmisbruker). Av egen erfaring ble symptomene på lidelsen langt værre av selvmedisinering med rus. Det kan selvfølgelig lindre der og da men på sikt forsterker det svingningene i stemningsleiet. Har prøvd ut diverse medisiner for bipolar med vekslende hell. Men lifesavern ble Lamictal kombinert med buspirone og lav dose seroquel depot på kvelden for mitt vedkommende. Håper du finner en løsning for din del for bipolar kan være dobbelt så tungt om en sliter med rus på toppen av diagnosen. Lykke til

Kokain er vell av de stoffene som har gitt meg de verste følelsene ever, aldri vært så langt nede som jeg er mot slutten av en 10er med brus. Hvis du ikke har full kontroll så er det kanskje best å bytte ut kokain med et annet rusmiddel som ikke gir så dype nedturer at du blir helt fortvilet og maktesløs