Hei
Jeg er en mann i slutten av 30-årene og har slitt med rus siden tenårene. Jeg har hatt psykisk sykdom som går mye bedre nå. Blir jeg kvitt rusen så vet jeg at livet vil bli mye bedre. Jeg har vært en del i behandling med varierende grad av effekt. Når det kommer til psykisk sykdom så føler jeg meg tilnærmet frisk i forhold til slik det var for 8-10 år siden. Men jeg har fortsatt sykdommen rusavhengighet og vil så gjerne komme ut av det. Nå er jeg i jobb, har lappen og et lite hus som jeg klarer og holde på selvom jeg bruker mye penger på rus. Jeg har klart meg lott bedre under siste, men mye av det som gjør at jeg holder meg oppe psykisk er at jeg har lappen og en jobb å gå til. Men for å komme til jobb trenger jeg lappen.

Og her kommer dilemmaet; skal jeg søke hjelp for rusavhengigheten min og måtte miste lappen 6-12 måneder å måtte gi rene urinprøver i den perioden uten å knekke psykisk eller sprekke på rus?
Jeg prøver hardt å klare dette alene selv hjemme uten noen inn blanding av helsevesenet. Jeg drikker og røyker hver kveld. Ikke kolossale mengder, men for mye. Jeg tar rivotril 3-4 ganger i uka. Ikke mer enn 2 mg. Jeg tar elvanse noe tilgjengeligheten er der og det har vært en stund nå, men har vært tre dager uten og det kjennner jeg ikke noe til. Og null savn. Litt ghb når jeg våkner om natta, men det er ikke så veldig mye og er forsiktig der. Liker det ikke. Kun for søvn. Ellers har jeg tatt subutex og oxy IV i lengre perioder de siste 3 årene. Men det har bedret seg veldig i det siste. Har ikke injisjert eller tatt noe annet enn tramadol på en liten uke nå, det er lenger enn jeg har klart på veldig lenge.

Er det noen her som har kommet ut av dritet og som kan si noe om hvordan dere klarte det og hva som skulle til?

Jeg føler meg så jævli drit når jeg ruser meg, jeg vet at livet er bedre uten… jeg må gå rundt og skjule ting fordi jeg vil skåne folk og for å behalde lappen, jobben og det som holder meg litt oppe.hjelp…

Med ditt rusbruk ville jeg oppsøkt hjelp ja.
Har trua på at du skal klare dette, det høres ut som du er klar for å slutte og har den rette motivasjonen! Lykke til på veien, kan fortelle at mitt liv ble en million ganger bedre når jeg fikk slutta med rus. Tok noen år å bli vant til det, var ensomt og kjedelig i starten men sakte men sikkert fant jeg igjen den jeg var før rusen og er glad jeg slutta men dumt jeg ikke slutta før etter så mange år kasta bort på rus

jeg var dypt inn i avhengigheten, skøyt, knaska piller og det som var å få taki. etter en del år satt jeg meg ned med meg selv å spørte meg selv om det er dette jeg egentlig vill. for det går bare en vei. jeg fant ut at dette ikke var noe liv jeg ville leve lenger. den dagen slutta jeg med hard drugs. abstinensene og ubehaget kunne værsågod å bare komme, jeg var dritt lei. så jeg gikk over til å bare røyke. etter en liten periode var jeg dritt lei av det også. jeg var lei av å putte i meg noe jeg ble påvirka av. jeg ville bli clean. jeg hadde stor sosial angst og dyp depresjon men måtte bare gi faen å få rævva mi på trenings senteret. etter noen måneder så ble angsten og depresjonen bedre, jeg så at treningen begynnte å endre kroppen min og det ble på måte den nye avhengigheten min. sunt kosthold og trening tok helt av. etter 1 år ca følte jeg meg som et helt nytt menneske, var akkurat som å bli født på nytt. styrke trening og perioder med kondisjon vil jeg si har reddet livet mit. vis jeg har hatt lange perioder uten å trene og jeg går skikkelig på veggen så er det alltid trening som får meg ut av det. det eneste som funka for meg. ingen psykologer, helsepersonell eller rehab har noen gang funket på meg.

Tusen takk for svar begge to! Det settes stor pris på!

De periodene jeg har vært uten rus så har jeg vært veldig fysisk aktiv og sunn. Så jeg prøver å komme inn i den rytmen nå før jeg går helt av. For enten så klarer jeg det alene uten hjelp, eller så MÅ jeg søke hjelp. Men konsekvensene ved å søke hjelp med tanke på lappen og jobben og ikke kunne sprekke på 6-12 mnd pga urinprøver, -jeg skal virkelig prøve hardt for å unngå det. Jeg får prøve og bli treningsnarkoman de neste ukene

Er rastløsheten, nedstemthet og kjedsomheten som tok meg hver gang.
Må bare stå i det, selv om det er grise hardt.

Det som har holdt meg vekke er at jeg tar det som en utfordring, jo lenger jeg går jo mer begynner jeg å kjenne på den virkelige meg. Også når jeg går tur kan jeg finne på å tenke "å gudd å glad for at jeg ikke tokk noe i går", for suget kommer i ny og ned, og da tenker jeg tilbake på hvor godt jeg føler meg når jeg greier å styre unna.

Det er beinhardt til tider, men da også en ekstra god følelse når jeg tenker tilbake
på at jeg sto over...liten seier. Er undervurdert og og være nykter (da også alkohol)

Hva jobber du med? Jeg har prøvd meg i ett par yrker, og jeg merket f.eks at når jeg jobbet med IT så var behovet for rus fullstendig fraværende. Det skal nevnes at jeg på den tiden startet dagen med en tur på treningssenter og en 3-4 km lang gåtur bort til kontoret, men dette tror jeg er den perioden jeg har opplevd mest harmoni.

En annen ting som kan hjelpe er jo å prate med alle du kjenner i rusmiljøene om at du har planer om å slutte og at du ikke kan ha kontakt med de lengre. Når du har tatt det valget, og de forhåpentligvis respekterer det, så hjelper det betraktelig på suget når du slutter å høre om hvem som har, eller hvor det festes hardt for tiden.

Jeg jobber med å lage deler til kjøkkeninnredninger. IT har jeg ikke peiling på.

Jeg har drevet med mye forskjellig rus, men det er opiater som er «my drug of choise» og det hardeste å komme unna. Men nå har jeg ikke brukt sprøyter på en uke og tar kun litt tramadol. Trener mer enn jeg har gjort på
En stund. Vil sinnsykt gjerne klare dette. En stor utfordring blir og ikke sprekke når jeg er helt clean og perioden med tungsinn og russug slår inn for fullt. Merker allerede mye tungsinn. Men er mer bestemt enn på lenge nå
Om at jeg skal klare det.

Utenom trening, har noen her noen andre tips på ting som kan hjelpe på
Tungsinn og angst i perioden rett etter seponering?

Mitt tips er å kutte ut alkoholen først.Alkohol er en stemningsforsterker og du har det ikke greit så da blir ting forsterket.

Jeg søkte hjelp, og har utrolig nok lappen ennå.
Trolig fordi da jeg kontaktet fastlegen for første gang, sa jeg at jeg hadde allerede gitt meg kjøreforbud og avskiltet bilen for lengst.
Det hadde jeg jo også.
Etter dette ble jeg henvist til behandling. Da sa jeg også at jeg hadde avskiltet bilen og fått kjøreforbud.
Sa også at jeg aldri kommer til å få lappen igjen, da jeg nekter å levere urinprøver i inntil 5 år.

Jeg bor nært behandlingsstedet, tåler ikke drama, og liker meg best alene.
Jeg fikk en nedtrappingsplan jeg følger hjemme, og møter ca annenhver uke på behandlingsstedet.
Etter jeg sa jeg skulle kutte ut hasjen, spurte de om jeg ville ta en spyttprøve. Det var greit, og den var ren. Neste møte spurte jeg om de ville ha en spyttprøve før jeg dro.
Det mente de ikke var nødvendig.
Nå er jeg nede på lovlig dose valium man kan kjøre på om man bruker daglig. Jeg venter dog til jeg er helt ferdig, før jeg tar ibruk bilen igjen.

Har alltid vært helt åpen om bruk av annen rus, dager jeg har tatt mer enn jeg skulle, og hvorfor osv.
Føler meg ikke komfortabel med urinprøver, så det slapp jeg unna, grunnet ærligheten. Neste møte skal jeg ta en urinprøve for å vise at jeg faktisk har sluttet med hasjen.
Jeg skulle få ta urinprøven uten oppsyn, da den uansett skal slå ut på valium. Foreslo at de kunne gi meg en minidose av et random legemiddel før prøven slik at de kunne være sikre på at det faktisk var min urin. Om de synes dette er greit vet jeg ennå ikke.
Jeg tok en hjemmetest for noen uker siden, og den var helt ren.

Ang jobb osv vil du få en sykemelding under behandingen.
Men du må nok fylle tiden med noe nyttig.
For meg var ikke dette noe problem, da jeg kan sitte å se på en avslått TV i timesvis og synes det er helt OK.
Men for de fleste andre ser jeg dette kan bli et problem.

Jeg har snakka med legen mange ganger før om rus og fått nedtrappinger osv og kjøreforbud og mistet lappen tidligere. Har fått beskjed om at jeg mister lappen bed eventuell sprekk. Uten lappen kommer jeg meg ikke på jobb. Bor på bygda uten bussforbindelse dit jeg jobber. Men kanskje jeg kan søke om behandling på en psykiatrisk døgnpost? Om jeg bare får en uke eller to uten å ha tilgang på noe tror jeg ville vært veldig bra for min situasjon

Har vært i rusbehandling flere ganger selv, og det har ikke vært mye hjelp i det. Tenker at om jeg kommer et sted i noen uker så er det det samma om det er en rusinstitusjon eller en øde øy uten tilgang på noe.
Har nylig fått et godt øye til en dame men vil ikke be hu på date før jeg er rusfri. Så jeg er motivert

Det viktigst spørsmålet er jo; Er du virkelig lei? Eller ønsker du bare endring?

Dersom du er dritt lei av å være av å farte rundt, vente på stukere i gud vet hvor lang tid, for så å komme deg hjem, ta en liten dose bare for å bli frisk, er du på god vei.

Innleggelse har jeg svært liten tro på, da du blir isolert og ikke får tak i det du vil ha før du kommer hjem, å skal kose deg litt siden du har vært så flink.
Men er du dritt lei, er ikke dette nødvendig. Da vil du ikke ha mer.
Sykemeld deg, fokuser på å komme deg av 1 stoff om gangen.
Det har jeg gjort, og jeg startet med en nedtrapping på oxy i mai, når jeg følte meg klar, ringte jeg et familiemedlem, forklarte situasjonen, og spurte om jeg kunne bo der ca 10 dager, og om han kunne hjelpe meg med å bære opp noen næringsdrikker og kaste spyposer en gang om dagen. Ganske mange trapper i det huset, noe jeg rett og slett ikke orket. Ellers trengte jeg bare å ligge å synes synd på meg selv.
Etter ca 10-11 dager flyttet jeg hjem igjen, dro til legen og resten av historen står noen poster ovenfor.

Har nå kommet meg av minusen, nesten benzo, hasj, og nå jeg på uke 4 eller 5 uten snus.
Uten urinprøver, eller innleggelse, kun et par møter per mnd for å oppdatere status og fornye resepter.

Først og fremst bør du være motivator for deg selv. Hvis du først har bestemt deg og ønsker endring skal du gjøre det for deg selv.

Jeg er helt sinnsykt dritt lei. Både av å måtte skaffe ting, vente i evigheter på tvilsomme typer, bruke alt jeg har av penger osv, holde ting skjult osv. hater dette livet og vet at det finnes noe bedre. Så jeg er helt klart motivert.

Men jeg trenger nok hjelp av noe slag…. Kortere innleggelser på psykiatrisk avdeling har hjulpet meg tidligere. Og få litt avstand fra tinga dog ikke veldig lenge men for meg gjør det mye. Spørs bare om de kommer til å ta urinprøve på psyk pga de garantert vil få vite om tidligere rusmisbruk?

Jeg tror jeg vet hvem du er. Jeg ringte deg i går. Er det deg??

Har du noen familie eller venner du kan fortelle dette til?
Det lureste er å unngå helsevesenet, om man har mulighet.
Jeg er også i 30 årene, og måtte til slutt prøve familie. Forklar situasjonen, så har du nok noen rundt deg som mer enn gjerne vil hjelpe den uka eller to ting er som verst.
Min familie var veldig støttende.
Ikke det første døgnet, men så fort de fikk tenkt seg litt om forsto de greia. Jeg kunne kanskje klart det hjemme alene også, men det er noe med det å bo i en annens bolig mens de hjelper deg.
Det hjelper godt på motivasjonen bare tanken på hvor skuffet de ville blitt dersom du går på en gigasprekk, og har sløst bort både din og deres tid.

Hippahoppa123: jeg snakka ikke i telefonen i går… du får spørre vedkomne du snakka med i går om han har laga tråd på freak ;-)

Uenig hork: jeg har lite familie, og dem jeg har har ikke vist noen særlig støtte tidligere angående dette, samtidig som jeg elsker dem over alt på jord (har en mor og en bror). Og samvittigheten over å skjule et rusmisbruk er utrolig vondt. Men jeg er så motivert nå, jeg gjør et forsøk til før jeg evt sier noe eller søker hjelp

Må være slitsomt å skjule det men kan forstå det også. Håper du finner motivasjon og at det går den rette veien.

Takk for støtten! :-)

Gjerne oppdater hvordan det går. Jeg har troen og håper også du har det!

Tusen takk! Det betydde mer å høre enn jeg hadde trodd at noe kunne bety for meg akkurat nå… jeg er stadig innom freak, om du spør igjen om noen dager så skal jeg huske og oppdatere :-)

En liten oppdatering herfra: jeg har kun tatt små doser tramadol den siste tiden, ingen sprøyter, oxy e.l.
Er motivert mer enn noen gang før. Jeg tar jo også andre ting, men en brøkdel av hva det har vært. Så jeg er optimistisk og har virkeli trua denne gangen. Jeg er MER enn lei av dette livet

Jeg anbefaler på det sterkeste prøve klardrømming... dette er mye bedre erfaring uten noen helseskader... det er mange som glemmer rusmisbruk når de begynner å praktidsere... skriv gjerne DM for mer info..

Vondt å lese kompis. Ønsker deg masse lykke til. Rus kan være et helvette. Men dersom du prøver å slutte på egenhånd er vel det best? Prøv å start daglig trening, jobb med kosthold, se fremgang! Dette setter hodet på noe annet.

Men dersom du må ha rus for å klare å sove, og leve uten abstinenser osv burde du søke hjelp. Masse lykke til, heier på deg!

Tusen takk for støtten!
Nå er jeg godt i gang med å legge inn nye vaner som daglige gåturer, litt trening, har lagt om kostholdet, jeg er på fjerde dagen uten bønne i dag og ting går riktig vei. Det er et stykke igjen, men jeg har vel aldri følt meg så motivert for å endre vaner og livsstil som jeg er nå. Setter utrolig stor pris på støtten fra dere på freak det betyr MYE!

Klapp deg selv på skuldra! Kommer noen humper på veien men du er på rett vei og godt i gang. Fortsett sånn!