Har nå de 2 siste arbeidsdagene mine hatt mye triste folk innom på jobb, jobber på en restaurant som holder til i folkets hus, samme sted som auf i hedmark og hamar.
Rett utenfor inngangen til folkets hus har det vært kontinuerlig lyspåtenninger helt siden fredag, og blir ikke overrasket om det fortsetter når jeg skal på jobb nå etterpå også.
Lørdag hadde vi en minnestund med kaffe som alle kunne komme på og bare sitte noen timer og prate ut, stemningen var laber og mange var usikre på hva som fortsatt foregår med ungdommene våre, hvem kommer hjem og når kommer de hjem. De fra AUF hadde en liste over de som var bekreftet i live eller ikke i live, en lang liste med masse navn, heldigvis så klarte de fleste seg som var på øya ifra området her, men noen navn var bekreftet døde.
Det gikk mye kaffe denne dagen for og si det sånn.
En utrolig rar og svart arbeidsdag, lite spisegjester og takk for det egentlig, hadde ikke særlig lyst til og servere noe som helst. Når jeg tok ut skiltet en del timer etter vi egentlig åpner (var totalt uaktuelt med spisegjester under minnestunden) møter jeg en som akkurat har kommet tilbake fra øya, kjenner han godt ettersom han er united suporter sånn som meg og har vel noen pils på samvittigheten foran skjermen på puben. Han ser veldig preget ut, takknemlig for og være i livet, han syntes det var godt med litt nærhet og komme og få klemmer av de han kjenner.
Skyldfølelsen han må ha kjent har nok vært stor ettersom han fortalte meg at det var han som hadde hjulpet "politimannen" over med båten. Trengte selvølgelig og høre at det ikke er hans skyld og at han ikke måtte føle noe ansvar etter det som har hendt, er nok ikke sikkert at han ble overbevist av meg, men i ettertid har mange sagt det samme til han.
Spoler til søndag nå:
Rett etter åpningstid søndag kom det innom en person som jeg kjenner veldig godt, han er lederen for AUF i Hedmark og i Hamar og han er hos oss så godt som hver uke. Utrolig godt og se han og gi han en real manneklem, jeg visste jo noe om han før jeg møtte han på søndagen. Han har opplevd at lillebroren hans har blitt skutt og at han dør i armene hans, vi tok en kaffe og en røyk og snakket litt. Han fortalte litt om kaoset og hvordan denne politimannen bare lokket til seg folkene før han skjøt de ned, en etter en.
Han hadde bare ropt ut at folk ikke måtte gå dit ettersom han er farlig.
Han var redd for hva familen hans skulle mene om han ettersom han hadde med lillebroren sin, familien hans er ikke norsk. Dette gikk jo selvfølgelig bra ettersom de ikke bebreidet han noe i det hele tatt.
Kanskje ved en rundt 19.30 kommer det en del ungdommer, la oss si rundt 20 stykker som også hadde vært på øya, de fikk lov til og komme inn og sette seg ned, var litt jævlig at de bare måtte stå i gangen og dele sorgen, mye bedre og kunne komme inn til litt musikk og mulighet for noe drikke.
Drikke hadde de selvfølgelig ikke lyst på, egentlig visste ingen om de i det hele tatt hadde lyst på noe som helst, så de ble bare sittende en god stund og se på hverandre. Var nok bare det og være sammen som de trengte, holde litt rundt hverandre og være sammen. Etter hvert bestilte de seg noe brus, men for og si det sånn så var det nesten ingen som gjorde noe annet enn også drikke noen slurker.
Dette har er samme menneskene som har vært og virkelig fråtsa i pizza, søla og vært som ungdommer flest etter ett langt møte med AUF, men i dag var det ingen som ville ha noe som helst. De pleier og bråke litt sånn som ungdommer flest, men i dag kom det ikke en lyd.
Det var en meget sterk opplevelse og se inn i øynene på disse personene, vet ikke helt hva jeg skal si men de så veldig forrandret ut, akkurat som om de har startet å se på livet på en helt ny måte. Fikk følelsen av at overfladiske meninger om andre mennesker som pen/stygg, mørk/hvit, rik/fattig, kul/ikke kul osv var byttet ut med meg, deg og oss. Vet ikke helt hvordan jeg skal si det...
Nå rekker jeg ikke skriver mer ettersom må gå på jobb nå.
