I 2006 tok System of a Down en pause, og alle medlemene startet på sine egene soloprosjekter. Ifjor september kom hovedvokaliste Serj Tankian med soloalbumet "Elect the Dead", som ikke slo så veldig godt ann. Gitarist, og andrevokalist Daron Malakian og trommis John Dolmayan i SOAD startet et eget band, "Scars on Broadway", og slapp i dag albumet, oppkalt etter seg selv, "Scars On Broadway".

http://www.soadfans.com/CO/t_cover%20scars_on_broadway.jpg
(Album cover)

Singelen på albumet "They Say" kom tidligere i år og fikk god respons, men jeg synes den skiller seg litt ut i forhold til resten av albumet, pga at den er mere "rett fram", jeg synes den er bra, men er ikke like eksperimentriel som resten av albumet.

Etter å ha hørt igjenom albumet siter jeg igjen med en kraftig "WOW" opplevelse. Jeg er veldig positivt overasket. Mens Daron var ganske "useriøs" som vokalis i SOAD og for det meste sto for roping og skriking, er det mye mer synging her, mens han beholder noe av de litt barnslige tekstene. Gitarspillingen er kanskje noe av det som fasinerer meg mest, med helt utrolig fengentde riff.

Det er vanskelig å nevne noen sanger som skiller seg veldig ut, men "Serious", "Funny", "Insane", "They Say" og "Enemy" er noen av de som falt veldig i smak her.

Jeg vil anbefale alle å sjekke ut det nye albumet til SOB, spesielt hvis du likte SOAD, eller hvis du liker eksperimental rock\punk\metal.

OT: Tirsdag 9. september spiller Scars On Broadway på Rockefeller.

Fred ut, Diablo.

Kult... Hørte på SoaD når jeg var yngre. Har ikke fått med meg at de har spillet, siden jeg ikke hører på den sjangeren lenger, men skal sjekke ut SoB.

Tusen takk for fin info

Man kan høre to av sporene her: http://www.myspace.com/scarsonbroadway

Bumber denne for dette er et band alle freaks som tidligere har likt SoaD må sjekke ut! Får nesten abstinenser hvis jeg går mer enn 24 timer mellom hver gang jeg hører "They say". Som Diablo nevner så er litt av den barnslige "sjarmen" still there, men det høres mye mer seriøst ut. Et album som kan til nøden nedlastes og høres på, men hvis du liker det så for all del kjøp albumet! Det er faktisk så bra.

Som stor SOAD-fan i veldig mange år, må jeg si jeg ble litt skuffet over Scars on Broadway. Albumet er for all del fengende og kult, men det ble ikke på langt nær like unikt som jeg hadde håpet på.

Lekenheten og oppfinnsomheten som kjennetegner mange av SOAD-riffene er borte. Albumet ble mye mer straight-forward enn det Daron nærmest har lovet i intervjuer det siste året. Han snakket om elektronika, jeg hører punk. Jeg liker Darons stemme, men synes den blir litt slitsom på et helt album.

Det samme kan egentlig sies om albumet generelt. Mange av de 15 låtene er veldig fete, men i det store og det hele blir låtmaterialet og lydbildet for tynt. Skuffende, i hvert fall med tanke på hvor høye forventninger jeg hadde og hvor glad jeg egentlig er i Darons stil og ideer i studioet. Mezmerize, for eksempel, er fantastisk produsert.

Men det er ålreit album jeg har kost meg med i sommer. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Og selvfølgelig til konserten om en drøy uke.

Flere som skal?