Jeg har gått mine runder med rus og annen flukt. I det siste har det gjerne gått 1 pose smash om dagen. Noen ganger med annen overspising, andre ganger ikke.

Idag så spiste jeg kylling og ris ute. Selv om jeg var mett så kjøpte jeg meg 2x ristorante pizza. La på ekstra ost og har spist begge.

Føler meg kvalm og motbydelig.

Jeg er sikkert ikke alene.
Denne tråden er laget for at jeg og du ikke skal føle oss alene.

Mennesker som regulerer følelser ved spising unite.

Jeg har overspist masse i perioder, særlig når jeg også drakk for mye, eller prøvde å slutte å drikke.
Kunne kjøre innom gatekjøkken etter jobb for å kjøpe hamburgertallerken, og siden lyge til samboer og si at jeg ikke var sulten på middag når jeg kom hjem. Alternativt hvis det ble noe digg til middag så åt jeg middag også. Smash som du sier, flere poser. Potetgull og rømmedip også, alt mulig. På det meste var jeg over 112 kilo på mine 174 cm.
Nå drikker jeg veldig lite og har kontroll også på overspisingen selv om det kan ta av i perioder. Ligger nå mellom 95 og 100 kilo fast, og jojo-slanker meg omtrent hvert annet år.
Problemet nå er overforbruk av general snus og cola Zero men det lever krg foreløpig fint med.

Skjønner hvordan du har det, og med skyldfølelsen etterpå, det er noe dritt. Tror jeg spiste for trøst og for å føle meg bra, var vel sikkert derfor jeg drakk for mye også. Er bare slik personligheten min er tror jeg, dessverre.

Kalorier inn og kalorier ut, så ikke noe stress å overspise om du tenker antall kalorier per uke. Si du trenger 2000 kalorier om dagen, tenk på det som 14000 kalorier i uka, da er en pose smash null stress på bare drøye 1000 kalorier, du har 13000 kalorier igjen! Før du går i null, det kreve 7000 kalorier ekstra per uke å gå opp 1kg fett, så er masse slingringsmonn her!

Denne tankegangen har fått meg til å miste 36 kilo siden juni 2022, uten noe trening, spiser godis 2-3 ganger i uka og Pepsi max hver dag, er ikke så vanskelig å gå ned i vekt som jeg trodde, bare media og bekjente som ikke kan en dritt som sier at jeg må spise brokkoli, aldri godis og trene masse, det er feil.

Det å si at det er lett å slanke seg er å spytte rett i trynet på alle som sliter med spiseforstyrrelser.

Kalorier inn, og kalorier ut er sant, men det demper ikke sulten jeg forsatt kjenner etter mine 3000 daglige kalorier.
Per nå sliter ikke jeg med overvekt, i noen større grad. Med min 80kg på 180cm er jeg ganske fornøyd, men jeg vet også at jeg aldri er met, og om jeg slutter å trene pga skade, eller vilja, så ligger jeg tynt ann.

Jeg er helt lik. Impulskontrollen min er helt på bærtur. Enten det gjelder rus, gambling og spising. Fryktelig slitsomt.

Det å slanke seg er ikke så vanskelig som folk skal ha det til sa jeg, fordi folk og media gjør det vanskelig. Jeg spiser ikke sunt og trener ikke, men går jevnlig ned i vekt og det hadde media fått meg til å tro var umulig.

Tips til å bli mer mett er mer volum! Mange der ute med samme problem som deg og "volume eating" har blitt redningen.

Kalorier inn og kalorier ut blir litt simpelt. Veien ut av helvete er å bytte ut smash med noe kroppen trenger, og ikke bare er godt i munnen...

Kuttet ut hasjen. Opp 4kg på ca like mange uker. Våkner på natta av at jeg er sulten.

Har en veninne som holder på sånn. Brukte det i stenfor å kjenne på følelser. Ble en form for «renselse». Hun ble lagt inn på en klinikk da for å lære seg teknikker å få et sunt forhold til mat. Er ikke bra å være over 100 kg i en alder av 27.

Jeg bruker også mat eller snop for å regulere følelser. Jeg har vel sikkert alltid gjort det, men i den senere tid har det blitt veldig tydelig for meg hvor ofte jeg faktisk gjør det. Tilbake i 20-årene så var jeg 155kg på mitt største. Vekten kan variere en del enda, men jeg ligger ofte på rundt 90-100kg nå.

Hvor mye jeg spiser og hvor ofte det skjer er direkte forbundet med hvor sterk angst jeg har. De senere årene har jeg blitt mer bevisst på angsten da jeg har fått mer kontakt med følelser igjen, så hvis jeg ikke ruser meg på amfetamin så virker det nesten som om jeg spiser bortimot hele tiden.

Vil også nevne at lavkarbo er ett ganske greit kosthold om man sliter med denne typen problemer. Selv bruker jeg det ikke som en enkelt diett, men det blir et fast kosthold som kan vare i mange år. For min del så handler det ikke om å gå ned i vekt bestandig, men lavkarbo har en del andre effekter også som jeg selv synes er veldig bra. Den tydeligste effekten er at når jeg spiser lavkarbo så senkes sultfølelsen betraktelig! La oss si at jeg starter dagen med noen pølser og litt grønnsaker, for da er jeg gjerne mett til rundt middagstid. Så på dette viset spiser jeg rundt 3-4 måltider om dagen og jeg har stort sett aldri behov for mellom måltid. Den andre effekten som overrasket meg en del var hvor mye dette spiller inn på humøret. Jeg har jo ADHD og traumer i bunn, sånn at jeg sliter både med impulskontroll og angst, men i de periodene jeg har gått på lavkarbo så fikk jeg inntrykk av at humøret ble mye mer stabilt. Nå husker jeg ikke helt hvordan det direkte fungerte på angsten, men humøret og følelsene ble hvert fall mye jevnere hele dagen gjennom. Jeg har jo lest i diverse selvhjelpsbøker at man bør kutte ut sukker, koffein og mel siden det kan påvirke humøret, men etter å ha spist brød i nesten ett helt liv så ble jeg ganske så overrasket over hvor mye det påvirker. Jeg har en teori om at raske karbohydrater skaper mye større svingninger i blodsukkernivåene, sånn at det føles veldig godt på kroppen, mens fett og proteinrik mat holder det jevnere gjennom dagen. Jeg har lest noen forskere som sier at man bør begrense inntaket av kjøtt, men nå velger jeg å ikke høre på akkurat dette mennesket...