Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 945
Leser en del faglitteratur og merker at jeg synes det kan være vanskelig å fordøye innholdet når det er skrevet på norsk, simpelthen fordi ordforrådet mitt, ironisk nok, ikke er like stort sammenlignet med det jeg kan av engelsk. Har planer om å utvide vokabularet mitt, blant annet via mer norsk lesing.

Hva med dere? Uavhengig av sjanger, foretrekker dere norsk eller engelsk? Hva føler dere er enklest å lese?
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Donor
Foretrekker engelsk fordi det er det jeg leser mest av i hverdagen. Alt skrives nesten på engelsk for tiden så ja det er det jeg foretrekker best fordi jeg kan det bedre enn norsk egentelig lol
sieg Hallelujah
''Jeg skal ærlig innrømme at jeg setter pris på noen av de norske orda som ikke lar seg oversette, harry og sånn, men jeg leser nok mest på engelsk.Jeg, når det kommer til stykket. Jeg snakker det perfekt (de som er fra engelsktalende land komplimenterer at det høres ut som om jeg har bodd der nede, innpass hos jamaikanere får jeg også ved å snakke patois og siden jeg har et så jævla godt språkøret tenker jeg å tilbringe min siste tid på jorda med å lære en haug med språk, kan litt spansk og littt tysk så jeg tar det derfra, så får ola Dunk bare synes jeg oppfattes høy på pæra når jeg behersker uttalen. Det er ikke egentlig noe jeg tenker over så mye selv, men de som ikke uttaler ord som de skal har en tendens til å gjøre det til en identitetsmarkør, typ generasjonen til Atle Antonsen og sånn, ingenting galt i de gutta, men jeg har aldri skjønt det agget der. Nu vel, vi tala slek vi talla.
Engelsk og norsk.
Norsk leser jeg fort på spesielt krimbøker som ofte er lettskrivde.

Engelsk leser jeg sakte på, men ofte foretrekker jeg engelsk, da ting ofte kan forklares bedre på engelsk.

Men er det godt skrevet så er det ett fett. Men en ting har jeg lagt merke til og det er at når jeg prater engelsk så bruker jeg ofte ett mer komplisert språk, da ordforrådet har blitt stort.
Norske bøker på norsk og engelske bøker på engelsk. Går alltid noe bort i oversettelsen. Av de språkene jeg leser synes jeg faktisk svensk er vanskeligst.

Hvis du har dårlig ordforråd på norsk så bør du lese flere norske bøker. Det er en glimrende måte å utvide det på.

Generelt synes jeg absolutt ikke norsk står noe tilbake for engelsk i hvilke nyanser man kan uttrykke, selv om noen fagbegreper kanskje ikke finnes eller er like innarbeidede på norsk.
Sist endret av *pi; 6 dager siden kl. 07:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Både norsk og engelsk. Blir fort mest engelsk da bøkene jeg ofte leser ikke er oversatt til norsk. Og så er det noe med at utvalget av engelske bøker til kindle'n er mye høyere enn norske.
Foretrekker originalen, om det er engelsk, norsk eller japansk, som for så vidt er de tre språkene jeg leser noe særlig av.

Oversettelser vil alltid ha et iboende problem med uttrykk og fraser som ikke har enkle motstykker. Det er også nyanser og kulturelle/popkulturelle ting som ikke er praktiske å formidle. Dette er mulig å komme seg rundt, men da tror jeg man skal ha bedre skills enn mange oversettelser antyder.

Og dette er selvfølgelig før man tar hensyn til at enkelte oversettere tar det på seg å gå langt ut på viddene og/eller bare totalslakte et verk.
På norsk og engelsk-skoletysken begynner og falle i glemsel
Jobbrelatert: Utelukkende på engelsk
Ellers: Norsk og engelsk, kan like norske krimbøker, men leser mest engelskspråklig litteratur
Hovedsakelig engelsk, tysk og tsjekkisk, men har også norske bøker og leser norske nettsider for å vedlikeholde språket.
Kun no og eng jeg behersker godt nok til å lese fag eller skjønnlitteratur.
Bruker original teksten hvis den er tilgjengelig. Norsk på Norsk og Engelsk på Engelsk.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Originalspråket hvis jeg kan det. Hvis ikke, engelsk eller norsk.
Det mest forvirrende jeg prøvde var å se en dansk film med engelsk tekst.

For man kan jo litt dansk som nordmann, men settningsoppbyggningen kræsja fullstendig
Sist endret av Bothrops; 6 dager siden kl. 20:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Det mest forvirrende jeg prøvde var å se en dansk film med engelsk tekst.
Vis hele sitatet...
Prøvde også det når jeg så Et Glass Til tidligere i år, men fant fort ut at det ikke fungerte. Endte opp med norsk tekst og dansk tale, men i etterkant følte jeg at jeg skulle tatt dansk tekst.

Jeg leser norske bøker på norsk, svenske bøker på svensk og alle andre bøker på engelsk. Fikk en islands bok i julegave, oversatt til norsk, og det gjør nesten vondt å lese den. Engelsk passer bedre når det er oversettelser føler jeg. Kanskje fordi det ikke er morsmålet mitt så jeg henger meg ikke så mye opp i at det virker feil. Når jeg leser oversettelser til norsk sitter jeg ofte med en følelse av at teksten er så falsk.

Har for øvrig fått øynene opp for norsk litteratur i det siste. Har alltid likt norsk krim, Lars Saabye Christensen og litt diverse, men hvis man tar seg tiden til å lete så finnes det veldig mye bra norsk litteratur.
Sist endret av pysjamas; 6 dager siden kl. 22:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av pysjamas Vis innlegg
Engelsk passer bedre når det er oversettelser føler jeg.
Vis hele sitatet...
Tja. Det siste oversatte jeg leste var vel Elena Ferrante, og det er en helt glimrende oversettelse (til nynorsk). Før det var det Edouard Louis, den synes jeg også funket bra, selv om det er ganske stedsspesifikke historier, i alle fall den første av bøkene hans. Det er mye sosiolekt, og noen steder må det forklares hva et ord betyr, hvordan det uttales av de ulike og hva det sier om dem. Men det måtte man gjort på engelsk også, og jeg synes dialogene funket fint på norsk. Det blir noen dilemmaer i sånne tilfeller, i Rocky er f eks alt oversatt som om det er Oslo og ikke Stockholm, samtidig som svensken skinner litt gjennom i setningene. Nå har jeg ikke lest Rocky på engelsk, men jeg kan ikke tenke meg at det hadde funket å flytte ham til London.

Så kanskje det også kommer an på om utgangsspråket (og eventuelt samfunnet og kulturen) ligner mest på norsk eller engelsk? Jeg får litt fnatt av engelske tekster som forklarer f eks tyske begreper på engelsk (særlig lydbøker der amerikanere og briter skal uttale glosene). Der tror jeg ofte norsk hadde funket bedre. Men ofte er jo ikke ting oversatt til norsk, da.

Nå kjøpte jeg akkurat en bok av Maurice Merleau-Ponty på dansk av alle ting, fordi jeg ikke fant noe annet i butikken der og da. Hadde nok gått for norsk om jeg fant det, eventuelt engelsk. Vi får se hvordan det funker (når jeg får tid til å lese den).

Jeg mener bestemt at norsk er et like godt språk som engelsk til å uttrykke hva som helst. Det kommer an på hvordan man trakterer det, og jeg ønsker å lese på norsk når det er naturlig å gjøre det, og det finnes på (godt) norsk.
sieg Hallelujah
Sitat av *pi Vis innlegg
Norske bøker på norsk og engelske bøker på engelsk. Går alltid noe bort i oversettelsen. Av de språkene jeg leser synes jeg faktisk svensk er vanskeligst.

Hvis du har dårlig ordforråd på norsk så bør du lese flere norske bøker. Det er en glimrende måte å utvide det på.

Generelt synes jeg absolutt ikke norsk står noe tilbake for engelsk i hvilke nyanser man kan uttrykke, selv om noen fagbegreper kanskje ikke finnes eller er like innarbeidede på norsk.
Vis hele sitatet...

Virkelig=? Jeg synes dansk er verre men behersker begge to. Kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg er østfolding, vi inkorporerer så mye svensk i dagligtalen og ser på en del svensk populærkultur at jeg nærmest har fått det inn med morsmelka. Når du sier det har jeg flere ganger måttet oversette ord for Oslo og folk fra resten av landet til vanlig norsk for å gjøre meg forstått, det kommer bare så naturlig liksom. I nyere tid synes jeg svensk har tapt seg, men å høre dubbs fra 60-tallet på svensk f.eks, gir mange joviale konnotasjoner nordmennn heldigvis har trykka til sitt bryst med åra de og. Synes det er et fruktansvärt flott språk!
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Virkelig=? Jeg synes dansk er verre men behersker begge to.
Vis hele sitatet...
Kan være enig i det.
Jeg skjønner godt både Svensk og Dansk, men av de to syns jeg nok jeg forstår Svensk best.
Å lese lengre tekster, som f.eks. en roman der i mot syns jeg blir slitsomt. Dikt kan funke.

Men jeg har ofte opplevd att folk i Danmark ikke forstår Norsk, og det er ikke bare fordi
jeg har vært en beruset festivalgjenger. Har ikke hatt det problemet med Svensker.
sieg Hallelujah
Min teori som er relativt hjemmesnekra er at de ikke _egentlig gidder å anstrenge seg for å høre hva du sier. Hvis du bare slurver litt er de med med en gang! Jeg er nå en stor fan av dansk lell, Trysil-Knut har virkelig noe å lære av resten av bermen på samme måte som at Mogens bør ta en pause fra wienerbrødspisinga og bajerdrikkinga og høre etter. Det er ikke uten grunn at lunsj i Danmark heter frokost, elsker det!
Sist endret av equimanthorn; 5 dager siden kl. 08:12.
Jeg synes svensk tale er lett å forstå, og forsåvidt lette tekster. Det er når det blir faglitteratur at det lugger. Da er dansk og engelsk mye lettere.
sieg Hallelujah
Skal ærlig innrømme at svensk faglitteratur ikke har vært på bucketlista mi på noen år så jeg får ta og fordype meg i et eller annet, NLB har garantert litt å ta av kjenner jeg dem rett, de akk så rare, men verdens beste leverandører av lydbøker du ikke visste du burde lese men som du heller burde ta repern av ved å avstå. Noe sier meg at jeg er på en digresjon fra helvete nå så jeg stopper der.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Skal ærlig innrømme at svensk faglitteratur ikke har vært på bucketlista mi på noen år så jeg får ta og fordype meg i et eller annet, NLB har garantert litt å ta av kjenner jeg dem rett, de akk så rare, men verdens beste leverandører av lydbøker du ikke visste du burde lese men som du heller burde ta repern av ved å avstå. Noe sier meg at jeg er på en digresjon fra helvete nå så jeg stopper der.
Vis hele sitatet...
Kan jeg bruke dem, eller er det bare for folk med synsvansker og lignende? Har ikke mindre enn seks lydbokapper på mobilen, men alltids plass til mer.
sieg Hallelujah
Hvis du har dysleksi kunne du ha brukt det, ellers blir det vanskelig dessverre. Kvaliteten kan dog variere litt, de produserte jo lydbøker over 30 år før alle andre så en og annen megatør innleser forekommer særlig i faglitteratur. Skulle lese noe Makiaveligreier en gang jeg var for ung og dum stoner til å gjøre noe med pga innleserens forsøk på. og ta livet av meg med monotoni. Men trosss min sørgelige anekdote har de sykt mye snadder, så jeg føler meg beæret over å være med i klubben! Trainspotting innlest av Magne Rimestad er kanskje et ufrivillig komisk mesterverk fordi han klarer å få spedbarnsdødelighet til og høres ut som noe muntert og bra, men han er heldigvis ikke representativ han heller, utenom det faktum at jeg lo gjennom store deler av Trainspotting i scener hvor jeg egentlig burde være lei meg eller noe. Det klarer dog The rum diaries av Hunter S. Thompson fra første stund, men nå er jeg på en jævla digresjon igjen, har vært en del Ketamin i natt samt et nylig trekk av det grønne så da blir innleggene som de blir.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Hvis du har dysleksi kunne du ha brukt det, ellers blir det vanskelig dessverre. Kvaliteten kan dog variere litt, de produserte jo lydbøker over 30 år før alle andre så en og annen megatør innleser forekommer særlig i faglitteratur. Skulle lese noe Makiaveligreier en gang jeg var for ung og dum stoner til å gjøre noe med pga innleserens forsøk på. og ta livet av meg med monotoni. Men trosss min sørgelige anekdote har de sykt mye snadder, så jeg føler meg beæret over å være med i klubben! Trainspotting innlest av Magne Rimestad er kanskje et ufrivillig komisk mesterverk fordi han klarer å få spedbarnsdødelighet til og høres ut som noe muntert og bra, men han er heldigvis ikke representativ han heller, utenom det faktum at jeg lo gjennom store deler av Trainspotting i scener hvor jeg egentlig burde være lei meg eller noe. Det klarer dog The rum diaries av Hunter S. Thompson fra første stund, men nå er jeg på en jævla digresjon igjen, har vært en del Ketamin i natt samt et nylig trekk av det grønne så da blir innleggene som de blir.
Vis hele sitatet...
Har gitt opp et par lydbøker pga innleserens stemme, men da har det vært overdreven, teatralsk innlevelse, pusting og kunstpauser som har vært problemet. Jeg vil jo ikke ha radioteater, jeg vil høre en bok omtrent som jeg naturlig ville lest den. Det er forresten genialt å stille på hastigheten på lydbøker, det funker mye bedre enn man skulle tro.
sieg Hallelujah
Ja, noen av de verste teatralske trynene takler ikke jeg heller, særlig når noen av dem skal pushe en greier som absolutt ikke passer. Men Harry Potterbøkene innlest av Torstein Bugge Høverstad skal leses akkurat som de leses, hvis du kan kunsten å bruke stemmeprakt naturlig så kjør på! Terje Strømdal er et annet godt eksempel på det. Også har vi Anders Ribu som er, i den andre enden av skalaen blir feil å si, men en skala helt for seg selv er kanskje dekkende. Han leser sakprosa, krim og boka til Kristopher Schau, Hypnotisøren og Terningmannen og masse annen faglitteratur på akkurat samme måte, og det funker som bare faen!! Hvis han hadde lest inn en bok om hvordan maling tørkes så kan jeg garantere meg selv at jeg hadde synes den hadde vært svært interessant på tross i at innholdet er definisjonen på gørr kjedelig.
Sist endret av equimanthorn; 5 dager siden kl. 11:40.
Sitat av *pi Vis innlegg
Har gitt opp et par lydbøker pga innleserens stemme, men da har det vært overdreven, teatralsk innlevelse, pusting og kunstpauser som har vært problemet. Jeg vil jo ikke ha radioteater, jeg vil høre en bok omtrent som jeg naturlig ville lest den.
Vis hele sitatet...
Hører mye på lydbøker selv. Liker å ha det på øret når jeg går tur for eksempel.
Stemmen og forteller måten er ekstremt viktig. Ellers blir jeg bare gående å irritere meg.
Er det mye pusting, eller gud forby smatting, så kan jeg bare skru av med en gang.