Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 6459
Hva er greia med å synke lavt egentlig? Hva er greia med å hakke på seg selv, er det liksom en psykologisk greie og hvordan kan det forstås? Hva er greia med folk som tar livets nedturer på sine skuldre a?
Nei, si det? Hvorfor har egentlig folk psykiske problemer? Det må jo være mye bedre å la det være. Depresjoner suger balle, hvorfor gidder egentlig folk å ha depresjoner? Eller hva med lav selvtillit, ensomhet, nevrotisme, angst, OCD, paranoia, alskens fobier eller personlighetsforstyrrelser? Det er i grunn merkelig at folk gidder å utsette seg selv for den driten der. De burde virkelig la det være.
Man kan knapt synke lavere enn vanlige mennesker, er min erfaring. Verre ansamling av smålighet, manglende perspektiver, misunnelse og ren ondskap skal du lete lenge etter, selv blant de som kalles psykotiske. Norge er DDR med kule biler og oljepenger.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Sitat av hand_model Vis innlegg
Hva er greia med å synke lavt egentlig? Hva er greia med å hakke på seg selv, er det liksom en psykologisk greie og hvordan kan det forstås? Hva er greia med folk som tar livets nedturer på sine skuldre a?
Vis hele sitatet...
Hvorfor? Det spørs nok VELDIG fra person til person. Personelig har jeg sliti ganske mye med selvbilde. Spør du meg hvorfor så kunne jeg holdt på i timesvis (Utseende, personelighet, lite ferdigheter, osv).

Når du sier « Hva er greia med folk som tar livets nedturer på sine skuldre a?», mener du hvorfor folk har empati?
Sitat av Sanjar Vis innlegg
Man kan knapt synke lavere enn vanlige mennesker, er min erfaring. Verre ansamling av smålighet, manglende perspektiver, misunnelse og ren ondskap skal du lete lenge etter, selv blant de som kalles psykotiske. Norge er DDR med kule biler og oljepenger.
Vis hele sitatet...
Men da kommer oppfølgningsspørsmålet: Tror du Norge hadde blitt stort bedre om "den vanlige gjennomsnittsborger" hadde vært en person som lignet deg selv?

Din forakt for dine medmennesker skinner som en stjerne i alt det du skriver, og du er veldig klar på at du er unik og annerledes. Du misliker samfunnet, og jo bedre et individ passer inn i det, jo mer misliker du også individet. Det er i alle fall slik jeg leser deg. Jeg har ingen grunn til å betvile at det stemmer heller. Men hvordan ville du likt å leve i et samfunn der de aller fleste i stor grad var som deg selv? Hvordan ville du ha trivdes med selv å være normen?
Sist endret av Myoxocephalus; 4. mai 2020 kl. 11:50.
Det handler vel om hvilke forventninger og mål man har til seg selv, uansett om man er bevisst på det eller ikke. Har man ingen forventninger så er det vanskeligere å skuffe seg selv, men da er det samtidig vanskelig å utvikle seg som person. Man adopterer jo gjerne disse forventningene fra samfunnet rundt seg, så dersom miljøet rundt deg har absurde krav til deg som det nærmest er umulig å følge er det ikke vanskelig å se at dette kan være med på å skape disse nedturene som du kaller dem. Det er en viss frihet i å forstå dette, men siden vi er sosiale dyr så er det vanskelig om ikke umulig å ignorere det totalt.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Men da kommer oppfølgningsspørsmålet: Tror du Norge hadde blitt stort bedre om "den vanlige gjennomsnittsborger" hadde vært en person som lignet deg selv?


Din forakt for dine medmennesker skinner som en stjerne i alt det du skriver, og du er veldig klar på at du er unik og annerledes. Du misliker samfunnet, og jo bedre et individ passer inn i det, jo mer misliker du også individet. Det er i alle fall slik jeg leser deg. Jeg har ingen grunn til å betvile at det stemmer heller. Men hvordan ville du likt å leve i et samfunn der de aller fleste i stor grad var som deg selv? Hvordan ville du ha trivdes med selv å være normen?
Vis hele sitatet...
Dette er en vanlig feiltakelse, det at en statement eller egenskap må være universell for å være gyldig. Jeg er veldig klar på at om alle var som meg, ville sivilisasjonen gått under. Hvorfor? Fordi jeg ikke eier praktiske egenskaper, blant annet. Selv om dette er tilfelle, forbeholder jeg meg fortsatt retten til å være misantrop.

Slik jeg ser det, må en person ha en del "negative" egenskaper for å klare seg, og om ikke vedkommende utviser slike egenskaper, måtte han i det minste ha forfedre som som utviste disse trekkene. Villigheten til å lyve, stjele og baksnakke, for eksempel. Du kan se for deg at i middelalderen fikk du en del fordeler dersom du bakvasket din rival i en liten landsby. Jeg er også klar på at jeg selv har slike egenskaper. Jeg lyver sjelden, men er villig til å lyve dersom det gir meg overveldende fordeler.

Veltilpassede mennesker ser seg selv som enormt gode, men er egentlig de mest nådeløse av alle. Det har jeg selv bevitnet mange ganger, siden jeg kommer fra bygden.
Sitat av Sanjar Vis innlegg
Dette er en vanlig feiltakelse, det at en statement eller egenskap må være universell for å være gyldig. Jeg er veldig klar på at om alle var som meg, ville sivilisasjonen gått under. Hvorfor? Fordi jeg ikke eier praktiske egenskaper, blant annet. Selv om dette er tilfelle, forbeholder jeg meg fortsatt retten til å være misantrop.

Slik jeg ser det, må en person ha en del "negative" egenskaper for å klare seg, og om ikke vedkommende utviser slike egenskaper, måtte han i det minste ha forfedre som som utviste disse trekkene. Villigheten til å lyve, stjele og baksnakke, for eksempel. Du kan se for deg at i middelalderen fikk du en del fordeler dersom du bakvasket din rival i en liten landsby. Jeg er også klar på at jeg selv har slike egenskaper. Jeg lyver sjelden, men er villig til å lyve dersom det gir meg overveldende fordeler.

Veltilpassede mennesker ser seg selv som enormt gode, men er egentlig de mest nådeløse av alle. Det har jeg selv bevitnet mange ganger, siden jeg kommer fra bygden.
Vis hele sitatet...


Da blir mitt oppfølgingsspørsmål/betraktning, hva får deg til å tro at veltilpassede mennesker ser seg som enormt gode? Jeg har aldri møtt noen som faller under den sekkebetegnelsen, selv de mest ivrige delere av kattevideoer på Facebook. Og hva legger du i at de samme menneskene er de mest nådeløse av alle? Jeg spør fordi jeg synes det er interessant.
Er Norge bare et potetland for bønder og knøler som er skremmende ukritiske? Kan vi alle ende opp med å leve i en illusjon, vår egen boble og er det i så fall hensiktsmessig eller uønsket dersom en vil leve på livets lyse side?
Harald Eia viste til noen studier i alle fall for en tid tilbake som tilsier at vi ikke er så konforme som vi liker å tro, altså de av oss som absolutt ikke faller under den stereotypiske nordmann. Kan finne artikkelen om ønskelig, men uansett skinner det gjennom når vi produserer musikk i hvert fall om at skille seg ut, det skal vi ikke. Et ganske greit eksempel på dette er hip hop, hvor naboene våre, det gåtfulla folket i øst for å sitere Thomas Seltzer fostret artister som Latin Kings og Petter, som var the shit der borte mens vi måtte ta til takke med Klovner i kamp, Cir.cuz og Erik & Chris på radioen altfor lenge. Det forrige tiåret brakte oss i hvert fall hip hop som høres ut som hip hop produsert andre steder.
Sist endret av equimanthorn; 4. mai 2020 kl. 12:09.
Da blir mitt oppfølgingsspørsmål/betraktning, hva får deg til å tro at veltilpassede mennesker ser seg som enormt gode? Jeg har aldri møtt noen som faller under den sekkebetegnelsen, selv de mest ivrige delere av kattevideoer på Facebook.
Vis hele sitatet...
Tja, det er et trekk ved vår siviliasjon at vi deler inn verden i "godt" og "ondt." De fleste mennesker søker å skaffe seg sosial kapital ved å utføre handlinger og ha meninger som oppfattes som "gode." Dette er meninger som man blir fortalt at man skal ha av skole, staten og media. Tar man til seg disse verdiene, er man veltilpasset.

Og hva legger du i at de samme menneskene er de mest nådeløse av alle? Jeg spør fordi jeg synes det er interessant.
Vis hele sitatet...
I bygden jeg vokste opp, var det blant annet en guttunge som var evneveik på grunn av omsorgssvikt under oppveksten. Resultatet var at han hadde relativt dårlige sosiale ferdigheter. Denne guttungen ble frøset ut av absolutt alle.

En annen (relativt) evneveik jente som var upopulær, ble overkjørt av en bil og brakk ryggen. Det tok henne et halvt år å dø. Til dette uttrykte bygdens store sønn: "Det finnes en Gud."

Så ja, beklager det at jeg ikke tror på den fortreffelige godheten til vanlige mennesker.
Sitat av Sanjar Vis innlegg
Tja, det er et trekk ved vår siviliasjon at vi deler inn verden i "godt" og "ondt." De fleste mennesker søker å skaffe seg sosial kapital ved å utføre handlinger og ha meninger som oppfattes som "gode." Dette er meninger som man blir fortalt at man skal ha av skole, staten og media. Tar man til seg disse verdiene, er man veltilpasset.



I bygden jeg vokste opp, var det blant annet en guttunge som var evneveik på grunn av omsorgssvikt under oppveksten. Resultatet var at han hadde relativt dårlige sosiale ferdigheter. Denne guttungen ble frøset ut av absolutt alle.

En annen (relativt) evneveik jente som var upopulær, ble overkjørt av en bil og brakk ryggen. Det tok henne et halvt år å dø. Til dette uttrykte bygdens store sønn: "Det finnes en Gud."

Så ja, beklager det at jeg ikke tror på den fortreffelige godheten til vanlige mennesker.
Vis hele sitatet...


Dette er så klart ræva oppførsel, men det høres mer ut som det berømmelige bygdedyrets snøfting enn et bevis på at de som ser seg som enormt gode egentlig er de mest nådeløse, jeg har sett det samme dyret i aksjon sjæl så det er ikke som om jeg ikke kan relatere men det er om ikke annet grunnen til at jeg personlig aldri vil flytte på bøgda. Det er jo klart at vi gjør gode handlinger for sosial status, men verden er ikke så svart vidt hva gjelder den samme inndelingen i god og ond. Nesten all populærkultur med litt brodd tar jo for seg nettopp at vi mennesker er nokså flerdimensjonelle vesner og at vi uavhengig av hvordan storsamfunnet ser på oss ellers er vi både kapable og villige til å utføre handlinger på tvers av hva det samme storsamfunnet forventer av oss. Filmer, serier osv med et persongalleri av svart vidtkarakterer som enten fullt ut er gode eller onde blir som oftest møtt med slakt, med god grunn om jeg må få si det selv.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Dette er så klart ræva oppførsel, men det høres mer ut som det berømmelige bygdedyrets snøfting enn et bevis på at de som ser seg som enormt gode egentlig er de mest nådeløse, jeg har sett det samme dyret i aksjon sjæl så det er ikke som om jeg ikke kan relatere men det er om ikke annet grunnen til at jeg personlig aldri vil flytte på bøgda. Det er jo klart at vi gjør gode handlinger for sosial status, men verden er ikke så svart vidt hva gjelder den samme inndelingen i god og ond. Nesten all populærkultur med litt brodd tar jo for seg nettopp at vi mennesker er nokså flerdimensjonelle vesner og at vi uavhengig av hvordan storsamfunnet ser på oss ellers er vi både kapable og villige til å utføre handlinger på tvers av hva det samme storsamfunnet forventer av oss. Filmer, serier osv med et persongalleri av svart vidtkarakterer som enten fullt ut er gode eller onde blir som oftest møtt med slakt, med god grunn om jeg må få si det selv.
Vis hele sitatet...
Mitt perspektiv er ikke unikt, og uttrykkes nok best med Nietzsche:

“Injustice and filth they throw after the lonely one: but, my brother, if you would be a star, you must not shine less for them because of that. And beware of the good and the just! They like to crucify those who invent their own virtue for themselves—they hate the lonely one.”

Eller som Cioran sier: Kjernen i det sosiale liv er løgn.
For å si det veldig banalt og forenklet, den stemmen som snakker til deg gjennom oppveksten, det blir din egen indre stemme. Det går selvsagt at å bli bevisst på og forandre hvordan du behandler deg selv, men det er litt jobb. En lettvint løsning kan være å bygge opp et falsk rakleverk av et selvbilde basert på forakt for andre mennesker. Det pleier å høres omtrent sånn her ut:

Sitat av Sanjar Vis innlegg
Man kan knapt synke lavere enn vanlige mennesker, er min erfaring. Verre ansamling av smålighet, manglende perspektiver, misunnelse og ren ondskap skal du lete lenge etter, selv blant de som kalles psykotiske. Norge er DDR med kule biler og oljepenger.
Vis hele sitatet...
Sitat av *pi Vis innlegg
For å si det veldig banalt og forenklet, den stemmen som snakker til deg gjennom oppveksten, det blir din egen indre stemme. Det går selvsagt at å bli bevisst på og forandre hvordan du behandler deg selv, men det er litt jobb. En lettvint løsning kan være å bygge opp et falsk rakleverk av et selvbilde basert på forakt for andre mennesker. Det pleier å høres omtrent sånn her ut:
Vis hele sitatet...
Mange mennesker gjennom historien har mislikt andre mennesker. Det finnes, og er et like gyldig perspektiv som mange andre. Det er også et sobert og realistisk perspektiv, og henger sammen med disagreeableness i femfaktormodellen. Jeg, og mange andre, er disagreeable av natur.

For å sette det opp litt enkelt. En agreeable idealist ville antakelig tenke at de fleste mennesker er snille. En disagreeable realist vil tenke at de fleste mennesker er slemme.
Sitat av Sanjar Vis innlegg
Tja, det er et trekk ved vår siviliasjon at vi deler inn verden i "godt" og "ondt." De fleste mennesker søker å skaffe seg sosial kapital ved å utføre handlinger og ha meninger som oppfattes som "gode." Dette er meninger som man blir fortalt at man skal ha av skole, staten og media. Tar man til seg disse verdiene, er man veltilpasset.
Vis hele sitatet...
Dette passer ikke spesielt bra med den generelle uenigheten om politikk man gjerne ser i alle samfunn. Veltilpassede mennesker kan ha svært ulike politiske oppfatninger og meninger. Du kan selvsagt generalisere til den store gullmedaljen, helt til du finner en fellesnevner - men da ender du opp med noe slikt som at alle veltilpassede mennesker mener at det beste samfunnet er en eller annen form for relativt fredelig rettsstat, fortrinnsvis med et innslag av demokrati - men det er ikke spesielt nyansert.

Hvis vi ikke flytter målpostene ut i skogen og rigger definisjonene våre til det helt parodiske, så er det fullt mulig å ha svært mange avvikende meninger og likevel fungere helt utmerket i samfunnet.

Sitat av Sanjar Vis innlegg
I bygden jeg vokste opp, var det blant annet en guttunge som var evneveik på grunn av omsorgssvikt under oppveksten. Resultatet var at han hadde relativt dårlige sosiale ferdigheter. Denne guttungen ble frøset ut av absolutt alle.

En annen (relativt) evneveik jente som var upopulær, ble overkjørt av en bil og brakk ryggen. Det tok henne et halvt år å dø. Til dette uttrykte bygdens store sønn: "Det finnes en Gud."
Vis hele sitatet...
Jeg betviler ikke at dette skjedde, men hvem pokker er det som vil si det er riktig? Det er en slik ting som alle er enige om at er galt. At hykleriet finnes betyr ikke at det er bred enighet i samfunnet at det er greit. Slike saker som blir veldig personlige på lokale plan er forøvrig gjerne grunnen til at man ønsker et overordna rammeverk for samfunnet - samme hva folket i bygda måtte mene han eller hun fortjener, så er lovverket ganske klart. Er det også en uting?

Sitat av Sanjar Vis innlegg
Så ja, beklager det at jeg ikke tror på den fortreffelige godheten til vanlige mennesker.
Vis hele sitatet...
Du avskriver altså 'vanlige mennesker' som ondskapsfulle fordi du observerte hykleri i din egen hjembygd?

Det som egentlig fascinerer meg mest er hvordan du klarer å være så selvgod oppi alt dette. Alt du forfekter er tross alt lite gjennomtenkt, svært arrogant og særdeles unyansert. På den måten går du paradoksalt nok rett i den fella du mener har fanget alle andre...
Sist endret av Myoxocephalus; 26. august 2021 kl. 00:26.
Jeg tror suksess innen arbeidslivet (og slik suksess smitter ofte på sosiallivet i tillegg) ofte kan spores til evnen en person har til å være streng med seg selv. Det er slett å si det er så enkelt og det er naturligvis mer kompleks enn det, men at det er en nødvendig egenskap for å nå langt i enhver yrkesretning, tror jeg sterkt på. Å være streng med seg selv handler ikke om å synke lavt. Folk som er begavet har ofte en realistisk tilnærming til hva de kan forvente av seg selv og klarer derfor å være streng med seg til ønsket resultat er oppnådd. For eksempel det å sette seg ned å fullføre leksene før man spiller dataspill (ikke at det er et tegn på å være begavet, om noe så er det mest trolig et resultat av god instrumentell støtte i hjemmet).

Et problem tror jeg oppstår når det er et avvik mellom hva en person ønsker og hva som er realistisk å oppnå. Hvis man hele tiden higer etter det uoppnåelige vil det å være streng med seg selv ikke nødvendigvis ha noen positive følger.

At jeg er et godt medmenneske med folk rundt meg er et resultat av at jeg er streng med meg selv. Jeg har et indre "kompass" som mest trolig er internalisert gjennom kulturen og miljøet jeg har vokst opp i, så på en måte innfrir jeg til de sosiale normene som er ønsker av samfunnet (og disse kan jeg ikke styre), men jeg gjør det ikke bare fordi det kjennes som en "tvang" fra samfunnet, også fordi jeg mener at samarbeid er den eneste rette måten å føre samfunnet fremover i en positiv forstand. Det er en måte å være streng med seg selv og jeg anser ikke som det å synke lavt.

Det høres kanskje søkt ut, men mitt mål i livet er å være den beste utgaven av meg selv. Finne ut hva jeg mestrer og hva jeg ikke mestrer, finne ut hvordan jeg kan skape glede og harmoni blant mennesker rundt meg som igjen forhåpentligvis smitter over på andre igjen. For meg er livet det ultimate spillet, og ingen nivå i candy crush kan noen sinne overgå følelsen av å være et godt medmenneske, og det er for meg en stor grunn til å være streng med meg selv. Men igjen forutsetter det at det er relativt ofte samsvar mellom mine forventninger og det som faktisk skjer, og graden av samsvar varierer veldig fra person til person. Har man problemer med dette samspillet kan det å være strengt med seg selv i stor grad være destruktivt.
Sist endret av pmprsrgr; 4. mai 2020 kl. 12:53.
Dette passer ikke spesielt bra med den generelle uenigheten om politikk man gjerne ser i alle samfunn. Veltilpassede mennesker kan ha svært ulike politiske oppfatninger og meninger. Du kan selvsagt generalisere til den store gullmedaljen, helt til du finner en fellesnevner - men da ender du opp med noe slikt som at alle veltilpassede mennesker mener at det beste samfunnet er en eller annen form for relativt fredelig rettsstat, fortrinnsvis med et innslag av demokrati - men det er ikke spesielt nyansert.

Hvis vi ikke flytter målpostene ut i skogen og rigger definisjonene våre til det helt parodiske, så er det fullt mulig å ha svært mange avvikende meninger og likevel fungere helt utmerket i samfunnet.
Vis hele sitatet...
Jeg snakker her om vårt verdenssyn i et bredere filosofisk og religiøst kontekst, ikke et politisk ett. Ingen kan benekte at kristendom og Platon ikke har hatt enorm innflytelse på hvordan vi tenker, og dermed er begrepene "godt" og "ondt" fortsatt viktige.

Prøv å være for prostitusjon og kun private helsetjenester i det offentlige, og jeg kan garantere at mange vil kalle deg "ond."

Jeg betviler ikke at dette skjedde, men hvem pokker er det som vil si det er riktig? Det er en slik ting som alle er enige om at er galt. At hykleriet finnes betyr ikke at det er bred enighet i samfunnet at det er greit. Slike saker som blir veldig personlige på lokale plan er forøvrig gjerne grunnen til at man ønsker et overordna rammeverk for samfunnet - samme hva folket i bygda måttee mene han eller hun fortjener, så er lovverket ganske klart. Er det også en uting?
Vis hele sitatet...
Dette er jo kun personlige erfaringer og anekdoter, og det blir en veldig stor diskusjon om jeg skal bevise at de fleste mennesker har lyster som er egoistiske og skadefro akkurat nå. Se på gladiatorkamper, se på heksebrenning, det finnes mange historiske eksempler som indikerer at det er slik.

Du avskriver altså 'vanlige mennesker' som ondskapsfulle fordi du observerte hykleri i din egen hjembygd?

Det som egentlig fascinerer meg mest er hvordan du klarer å være så selvgod oppi alt dette. Alt du forfekter er tross alt lite gjennomtenkt, svært arrogant og særdeles unyansert. På den måten går du paradoksalt nok rett i den fella du mener har fanget alle andre...
Vis hele sitatet...
Dette er din fortolkning. Jeg er uenig i at jeg er selvgod og arrogant i dette. Jeg mener tvert imot at jeg selv er i besittelse av nøyaktig de samme lystene som vanlige mennesker. Jeg ville blitt glad om en personlig fiende skadet seg, som eksempel. Forskjellen er at jeg (av og til) er klar over disse lystene, mens vanlige mennesker tenker på seg selv som "gode," selv når de utøver både det ene og det andre. Og ja, det er min fortolkning, og det er alt.
Hva er den beste medisin mot alle de verdiene vi beskriver som vi ikke ønsker, da? Finnes det en ålreit kur mot ondskap, bygdedyr, ukultur, uenighet, distansering, avsky og unynanserte betraktninger?

Sitat av Sanjar Vis innlegg
Dette er din fortolkning. Jeg er uenig i at jeg er selvgod og arrogant i dette. Jeg mener tvert imot at jeg selv er i besittelse av nøyaktig de samme lystene som vanlige mennesker. Jeg ville blitt glad om en personlig fiende skadet seg, som eksempel. Forskjellen er at jeg (av og til) er klar over disse lystene, mens vanlige mennesker tenker på seg selv som "gode," selv når de utøver både det ene og det andre. Og ja, det er min fortolkning, og det er alt.
Vis hele sitatet...
Kan jeg tolke dette som at du er uheldig fpr at du er bevisst over dine lyster mens det du beskriver som normale mennesker ikke engang evner å se seg selv og hva får deg til å se sånn på de, eventuelt?
Sist endret av hand_model; 4. mai 2020 kl. 13:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av hand_model Vis innlegg
Hva er den beste medisin mot alle de verdiene vi beskriver som vi ikke ønsker, da? Finnes det en ålreit kur mot ondskap, bygdedyr, ukultur, uenighet, distansering, avsky og unynanserte betraktninger?

Kan jeg tolke dette som at du er uheldig fpr at du er bevisst over dine lyster mens det du beskriver som normale mennesker ikke engang evner å se seg selv og hva får deg til å se sånn på de, eventuelt?
Vis hele sitatet...
Jeg tror man finner grovt sett to overordnede mennesker: 1) de som er klar over at handlingene de gjør er splittende/polariserende/ondskapsfulle og 2) de som handler uten å være opplyste om hvilke følger deres handlinger har.

Som lærer må jeg naturligvis ha tiltro til at utdanning og opplysning skal få bukt på det. Blant annet er kildekritikk veldig vesentlig i dag!!

Grunnen til at vi har så mange partier i Norge er fordi det ikke nødvendigvis finnes en måte å skape velstand blant folk, og ved å velge et parti å stemme på velger man en bestemt tilnærming. Derfor er ikke FrP-velgere nødvendigvis onde og flere av velgerne har nok fellesskapets beste. Men du har de som betrakter menneskeheten som ett og de som betrakter det som Nordmenn, svensker, pakistanere, osv. Vi i Norge er i topp da det kommer til utdanning, da er det veldig lett å dømme mennesker som kommer fra fattigere strøk som ikke har fått det samme. Jeg tror negative kulturelle forskjeller lommer fra uvitenhet og mangel på utdanning og at alle mennesker har muligheten til å blomstre i det rette miljø

Jeg tror også at alt for mange folk velger å få barn uten å egentlig være i stand til å oppdra de tilstrekkelig og dermed skaper "problembarn". Barn som ellers hadde blomstret hadde de vært oppvokst i et mer støttende og kjærlig hjem.
Sist endret av pmprsrgr; 4. mai 2020 kl. 13:10.
Sitat av hand_model Vis innlegg
Hva er greia med å synke lavt egentlig? Hva er greia med å hakke på seg selv, er det liksom en psykologisk greie og hvordan kan det forstås? Hva er greia med folk som tar livets nedturer på sine skuldre a?
Vis hele sitatet...
Selvhakking i riktig dosering er sunt, en nødvendighet for å komme seg videre i livet. Det er når hakkingen går ut av proporsjon, da er det problematisk og uønskelig. Det er greit å føle seg nedfor når man faktisk har en grunn til det, men man må ikke dvele på det og hakke vekk selvtillit. Kanskje bedre å kalle det selvdisiplin. Har man ikke det, tar det helt med ro uansett hva, da ender man opp på stedet hvil - uten penger, jobb, fremtidsplaner og motivasjon til endring. Kall meg en sau, men jeg kom frem til at uansett hvor mye man ønsker at verden hadde vært annerledes, så er man er nød til å akseptere en del ting for å klare seg selv. "Health is about accepting and perceiving and dealing with reality on reality's terms" - Midnight Gospel.

En fellesnevner for mennesker som ender opp med psykiske lidelser er som oftest en kombinasjon av skadelig oppvekst og uheldige gener, pluss en dårlig evne til å være mindfull av sine egne tanker. Behandler tanker som sannhet, blir fanget opp i dem, lar dem forme personligheten alt for mye.

Sanjar: Flytt ut av bygda, bli kjent med flere mennesker. Jeg får et inntrykk av at du lever i en boble. Jeg pleide også å se ned på "normies" - de som kjøpte seg bobiler, reiste til Gran Canaria for å ligge på stranda, så på Farmen kjendis (fordi alle andre gjorde det). Men mange av disse menneskene har en dybde til seg de også, man må bare bli kjent med dem.
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Selvhakking i riktig dosering er sunt, en nødvendighet for å komme seg videre i livet. Det er når hakkingen går ut av proporsjon, da er det problematisk og uønskelig. Det er greit å føle seg nedfor når man faktisk har en grunn til det, men man må ikke dvele på det og hakke vekk selvtillit. Kanskje bedre å kalle det selvdisiplin. Har man ikke det, tar det helt med ro uansett hva, da ender man opp på stedet hvil - uten penger, jobb, fremtidsplaner og motivasjon til endring. Kall meg en sau, men jeg kom frem til at uansett hvor mye man ønsker at verden hadde vært annerledes, så er man er nød til å akseptere en del ting for å klare seg selv. "Health is about accepting and perceiving and dealing with reality on reality's terms" - Midnight Gospel.

En fellesnevner for mennesker som ender opp med psykiske lidelser er som oftest en kombinasjon av skadelig oppvekst og uheldige gener, pluss en dårlig evne til å være mindfull av sine egne tanker. Behandler tanker som sannhet, blir fanget opp i dem, lar dem forme personligheten alt for mye.

Sanjar: Flytt ut av bygda, bli kjent med flere mennesker. Jeg får et inntrykk av at du lever i en boble. Jeg pleide også å se ned på "normies" - de som kjøpte seg bobiler, reiste til Gran Canaria for å ligge på stranda, så på Farmen kjendis (fordi alle andre gjorde det). Men mange av disse menneskene har en dybde til seg de også, man må bare bli kjent med dem.
Vis hele sitatet...
Jeg synes ikke du er en typisk sau. Sau er noe annet. Slike som mener og gjør ting bare fordi «alle andre» gjør det.
Jeg er heller ikke den du siterer. Men jeg er vel såkalt hard med meg selv. Aldri et klapp på skuldra. Har løpt bakkeintervaller i 2 uker i strekk nå, men det er jo ikke bra nok. Bare bedre enn bare en gåtur.
Men det med å ha fremtidsplaner, når du er deprimert så er det faktisk ingenting som frister. Hva er egentlig vits da? Når du føler du prøver alt, men bare misslykkes? At det er noe som er galt med deg?
«Da reduserer man forventningene» sier folk gjerne. Men hvordan vet de hvor høye forventninger noen har? Og hva om jeg ikke klarer å redusere forventningene? Altså, jeg prøver ikke å bli Kim Kardashian eller noe i den dur altså.
Jeg har det bare litt slik at ting aldri er nok. Det skjer ikke nok. Jeg må alltid ha en grunn til å være på farten. Jeg forstår meg ikke på folk som kan være innenfor samme kommune i nesten 1 år! Men kjenner mange som er det.
Men så er jeg også veldig slik at jeg må ha en grunn for å reise og gjøre det jeg gjør. Jeg liker ikke å gjøre ting på gøy.
Ja jeg vet disse «sauene»også har en dybde.

Ja denne hakkingen. Det er aldri bra nok. Jeg klarer bare ikke å gi meg ros. Jeg har da ingenting å rose meg for?! Jeg har satset helt feil hele livet. Så hvorfor skal jeg tro at jeg vil treffe riktig?
Hadde jeg vært en ganske normal person, så hadde jeg nå hatt barn. Har en liten søster som spør om jeg snart har tenkt på barn, for da kan hun bli tante. Men dette må hun nok se langt etter. Jeg har ikke kjæreste og jeg føler ikke for å videreføre genene mine. I tilegg kommer jeg til å være slik fattig mor som aldri har råd til en eneste ferie. Ungene mine kommer til få en klaustrofobisk liv. Så, så hard er jeg mot meg.
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Jeg synes ikke du er en typisk sau. Sau er noe annet. Slike som mener og gjør ting bare fordi «alle andre» gjør det.
Jeg er heller ikke den du siterer. Men jeg er vel såkalt hard med meg selv. Aldri et klapp på skuldra. Har løpt bakkeintervaller i 2 uker i strekk nå, men det er jo ikke bra nok. Bare bedre enn bare en gåtur.
Men det med å ha fremtidsplaner, når du er deprimert så er det faktisk ingenting som frister. Hva er egentlig vits da? Når du føler du prøver alt, men bare misslykkes? At det er noe som er galt med deg?
«Da reduserer man forventningene» sier folk gjerne. Men hvordan vet de hvor høye forventninger noen har? Og hva om jeg ikke klarer å redusere forventningene? Altså, jeg prøver ikke å bli Kim Kardashian eller noe i den dur altså.
Jeg har det bare litt slik at ting aldri er nok. Det skjer ikke nok. Jeg må alltid ha en grunn til å være på farten. Jeg forstår meg ikke på folk som kan være innenfor samme kommune i nesten 1 år! Men kjenner mange som er det.
Men så er jeg også veldig slik at jeg må ha en grunn for å reise og gjøre det jeg gjør. Jeg liker ikke å gjøre ting på gøy.
Ja jeg vet disse «sauene»også har en dybde.

Ja denne hakkingen. Det er aldri bra nok. Jeg klarer bare ikke å gi meg ros. Jeg har da ingenting å rose meg for?! Jeg har satset helt feil hele livet. Så hvorfor skal jeg tro at jeg vil treffe riktig?
Hadde jeg vært en ganske normal person, så hadde jeg nå hatt barn. Har en liten søster som spør om jeg snart har tenkt på barn, for da kan hun bli tante. Men dette må hun nok se langt etter. Jeg har ikke kjæreste og jeg føler ikke for å videreføre genene mine. I tilegg kommer jeg til å være slik fattig mor som aldri har råd til en eneste ferie. Ungene mine kommer til få en klaustrofobisk liv. Så, så hard er jeg mot meg.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke en psykolog (kanskje du bør oppsøke en?), men i ditt tilfelle vil jeg råde deg å å redusere på selvhakking. Det er en fin balanse som må opprettholdes mellom det å klandre seg selv for det som fortjener klandring og positiv self-talk. F.eks. "Jeg har satset feil hele livet", heller si til deg selv "Jeg har tatt noen valg som ikke resulterte i det jeg ønsket, men livet er komplisert og jeg hadde ikke nok kunnskap/livserfaring/god rådgiving, men nå har jeg fått erfart hva jeg ikke skal gjøre og vil satse på noe annet helt til jeg finner det som passer meg. Det verste jeg kan gjøre er å gi opp fullstendig. Det vil i allefall ikke bringe meg mer selvtillit eller fremgang". En annen ting er at de aller fleste av oss trenger nære personer som kan støtte oss opp til tider, gi et annet perspektiv. Hadde alle mennesker måtte løse alle sine problemer på egen hånd, så hadde vi sett utrolig mange flere triste sjeler rundt om.

Det med å redusere forventninger hvis forventningene dine faktiske er for høye er ikke en dum strategi. Man må kjenne seg selv, sine sterke sider og begrensninger, det er en del av det å være moden i hodet. Hva er vitsen med å være sta og aim for the stars når det eneste som resulterer fra det er misnøye og knust selvtillit? Lite produktivt spør du meg.

"Jeg har det bare litt slik at ting aldri er nok" - akkurat det der er meget menneskelig, det er dopaminfelle som driver all fremgang i menneskeverden. Man må nesten være Buddha for å komme seg ut av det, leve som en monk uten ønsker. Men er det egentlig noe å trakte etter? Det skal visst være veldig befriende, no desire - no suffering. Problemet er at i vår verden er det nærmest umulig, man må ha mat på bordet, tak over hodet, alt dette er ønsker og nødvendigheter. Har man ingen ønsker, så må man bare legge seg ned og dø. Strider mot vår natur.

Det med å "ikke like å gjøre ting på gøy" føler jeg er noe som må læres gradvis når man er deprimert. Sånn som f.eks. å gå en tur - føles veldig kjedelig når man sitter inne og tenker over det. Men går man ut og faktisk går en tur, så oppdager man at det gir deg noe likevel. Må bare gjøre det.

Kvinnelig mentalitet ang det å få barn har jeg ingen personlig relasjon til. Men en ting er sikkert - ikke få barn bare fordi noen forventer det av deg. Det er en stor, langvarig og viktig jobb å påta seg. Heller la være å få barn enn å bringe dem til verden og ikke være forberedt/ikke ønske det innerst inne, dette skaper mange tragiske skjebner.
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Jeg er ikke en psykolog (kanskje du bør oppsøke en?), men i ditt tilfelle vil jeg råde deg å å redusere på selvhakking. Det er en fin balanse som må opprettholdes mellom det å klandre seg selv for det som fortjener klandring og positiv self-talk. F.eks. "Jeg har satset feil hele livet", heller si til deg selv "Jeg har tatt noen valg som ikke resulterte i det jeg ønsket, men livet er komplisert og jeg hadde ikke nok kunnskap/livserfaring/god rådgiving, men nå har jeg fått erfart hva jeg ikke skal gjøre og vil satse på noe annet helt til jeg finner det som passer meg. Det verste jeg kan gjøre er å gi opp fullstendig. Det vil i allefall ikke bringe meg mer selvtillit eller fremgang". En annen ting er at de aller fleste av oss trenger nære personer som kan støtte oss opp til tider, gi et annet perspektiv. Hadde alle mennesker måtte løse alle sine problemer på egen hånd, så hadde vi sett utrolig mange flere triste sjeler rundt om.

Det med å redusere forventninger hvis forventningene dine faktiske er for høye er ikke en dum strategi. Man må kjenne seg selv, sine sterke sider og begrensninger, det er en del av det å være moden i hodet. Hva er vitsen med å være sta og aim for the stars når det eneste som resulterer fra det er misnøye og knust selvtillit? Lite produktivt spør du meg.

"Jeg har det bare litt slik at ting aldri er nok" - akkurat det der er meget menneskelig, det er dopaminfelle som driver all fremgang i menneskeverden. Man må nesten være Buddha for å komme seg ut av det, leve som en monk uten ønsker. Men er det egentlig noe å trakte etter? Det skal visst være veldig befriende, no desire - no suffering. Problemet er at i vår verden er det nærmest umulig, man må ha mat på bordet, tak over hodet, alt dette er ønsker og nødvendigheter. Har man ingen ønsker, så må man bare legge seg ned og dø. Strider mot vår natur.

Det med å "ikke like å gjøre ting på gøy" føler jeg er noe som må læres gradvis når man er deprimert. Sånn som f.eks. å gå en tur - føles veldig kjedelig når man sitter inne og tenker over det. Men går man ut og faktisk går en tur, så oppdager man at det gir deg noe likevel. Må bare gjøre det.

Kvinnelig mentalitet ang det å få barn har jeg ingen personlig relasjon til. Men en ting er sikkert - ikke få barn bare fordi noen forventer det av deg. Det er en stor, langvarig og viktig jobb å påta seg. Heller la være å få barn enn å bringe dem til verden og ikke være forberedt/ikke ønske det innerst inne, dette skaper mange tragiske skjebner.
Vis hele sitatet...
Men hvordan vet jeg om jeg har siktet for høyt? Når alt som frister er for høyt?
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Men hvordan vet jeg om jeg har siktet for høyt?
Vis hele sitatet...
Når det går seriøst utover helsa di, mentalt eller fysisk. Noen vil si sosialt eller spirituellt.
Husk alt som glimrer er ikke gull.
Lettere sagt en gjort kanskje, men gled deg over at du er fri for forpliktninger istedet for å bekymre deg for at du ikke vil ha familie. Du er ikke laget av stein og har lov til å forandre mening senere.
Sist endret av Bothrops; 4. mai 2020 kl. 20:50.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Når det går seriøst utover helsa di, mentalt eller fysisk. Noen vil si sosialt eller spirituellt.
Husk alt som glimrer er ikke gull.
Lettere sagt en gjort kanskje, men gled deg over at du er fri for forpliktninger istedet for å bekymre deg for at du ikke vil ha familie. Du er ikke laget av stein og har lov til å forandre mening senere.
Vis hele sitatet...
Men hva om ALT går slik? Jeg innså det når det jeg trodde jeg skulle bli advokat. Hadde ikke satt meg inn i hva jobben innebærer. Hadde ikke engang karakterer for å komme inn på det. Så jeg startet med å forbedre videregående. Dødfødt. Når jeg slet så med vdg, hadde jeg sliti på jussen.
Det er mye som ble prøvd.
Men hva om det kanskje ikke er jobben som går seg utover helsa di, men hvordan du har det med deg selv. Jeg klarer bare ikke å ta innover meg den der....
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Sitat av Dreamliner91 Vis innlegg
Men hva om ALT går slik? Jeg innså det når det jeg trodde jeg skulle bli advokat. Hadde ikke satt meg inn i hva jobben innebærer. Hadde ikke engang karakterer for å komme inn på det. Så jeg startet med å forbedre videregående. Dødfødt. Når jeg slet så med vdg, hadde jeg sliti på jussen.
Det er mye som ble prøvd.
Men hva om det kanskje ikke er jobben som går seg utover helsa di, men hvordan du har det med deg selv. Jeg klarer bare ikke å ta innover meg den der....
Vis hele sitatet...
Alt gikk slik for meg og. Ingenting fullført, Mr ubrukt potensiale som råtner på rot. Jeg har mange av de samme tankene mtp barn og familie, men som menn har vi heldigvis jævlig god tid på å loke rundt før vi må velge.
Jeg hater å ha blitt den som pusher "lykkepiller" på folk ass, men når hele perspektivet ditt er så mørkt så funker SSRIer.
Å få hodet ut av den mørke skya du bor i, så du kan se at det finnes lys der ute. Snakk med fastlegen og prøv noen måneder. Depresjon går definitivt utover helsa di og det meste annet. Antidepressiva er ikke løsningen, men det kan gi deg oversikt nok til å ta tak i det som holder deg nede.
Sist endret av Bothrops; 4. mai 2020 kl. 21:04.
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Alt gikk slik for meg og. Ingenting fullført, Mr ubrukt potensiale som råtner på rot. Jeg har mange av de samme tankene mtp barn og familie, men som menn har vi heldigvis jævlig god tid på å loke rundt før vi må velge.
Jeg hater å ha blitt den som pusher "lykkepiller" på folk ass, men når hele perspektivet ditt er så mørkt så funker SSRIer.
Å få hodet ut av den mørke skya du bor i, så du kan se at det finnes lys der ute. Snakk med fastlegen og prøv noen måneder. Depresjon går definitivt utover helsa di og det meste annet. Antidepressiva er ikke løsningen, men det kan gi deg oversikt nok til å ta tak i det som holder deg nede.
Vis hele sitatet...
Blir man ikke jævl feit av den? Har hørt det er så mange bivirkninger. Tar lang tid før den virker. Kan få migrene når du slutter osv.
Jeg går på Ritalin og føler det funker bra. Den tar meg ut av den mørke skya, men jeg blir urolig i tillegg noen ganger.
Redpilled alfahann
Er det en ting som ikke møter mye forståelse i dette landet er det arroganse og selvtillit som, i det minste tilsynelatende, ikke står i stil til egne evner. Når noen forteller om lav selvtillit, ensomhet, nevrotisme, angst, OCD, paranoia, alskens fobier eller personlighetsforstyrrelser står vi klare klare til å nikke betenkt med hodet for å vise hvor mye vi bryr oss. Når Aune Sand eller Ari Behn stikker hodet fram blir vi derimot som hyener og gribber, frådende jegere med en nese som lukter seg fram til svake dyr som snart skal dø. Bevepnet med høygafler og brennende fakler. At moralen til gjennomsnittsmenneske i Norge kan virke noe vilkårlig for en kunstnersjel med sterk tro på egne evner er forståelig. Vi kunne med fordel behandlet folk som er anderledes på en måte som ikke automatisk vekker sympati på en litt mer tolerant og ålreit måte her i landet.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Bra sagt, Bennern. Psykisk sykdom blir kun akseptert som gråtende sykeliggjøring. Huller i CV'n får ikke fradrag i form av opplevd lidelse, og folk er redde for å ansette de som ikke kan bidra like mye som andre over tid. Som må ha timeouts. Som faktisk har en verdensanskuelse som knekker dem noen ganger. Du vet, mennesker med litt mer innhold i seg enn å bare ville bli fodt, ta en utdannelse, få en jobb, få barn og så dø. Det er kjempeviktig at mange gjør disse tingene, men for en fremmedrolle du havner i hvis du ikke legitimerer dem ganske langt.

Galskap og psykisk sykdom er bare akseptert og sosialt begunstiget når den fremstår på "rett" måte

Selvfølgeig litt kategorisk, men jeg kjenner at jeg er veldig enig
Bra sagt, Meaculpa! og Bennnern! Jeg er en kunstnersjel sjæl og jeg føler egentlig jeg kasta bort tid med å ta den bacheloren jeg gjorde, men jeg studerte fordi jeg følte det var det samfunnet forventa av meg, jævla paradoksalt av nettopp meg men dog. Jeg sitter ofte og funderer på om hvordan livet mitt ville utarta seg om jeg hadde gått all in for musikken tidligere. det er det eneste jeg med hånda på hjertet kan si jeg føler jeg mestrer i tillegg til at jeg har absolutt gehør i tillegg til synestesi som gjør at alt som foregår i livet mitt og alt jeg foretar meg har musikk som et bakenforliggende teppe. Men jeg ser positivt på det, jeg hadde aldri trodd jeg skulle legge misantropen på hylla men legatsøknader er definitivt i ferd med og bli skrevet ferdig og jeg gleder meg til faktisk å ha cash til å kjøpe meg hardware, noe så jævlig også!
Har ikke livet nok tunge greier til å ditche mastergrad og karrierejag?
med det sagt, jeg gleder meg til å kunne komme meg ut i jobb like vel, å kunne gjøre noe nyttig samfunnet i form av en enkel liten syssel samtidig som jeg kan få holde på med det jeg liker aller best er absolutt drømmesenariet. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg neppe kommer til å bli Norges nye Tix og takke faen for det!
Sist endret av equimanthorn; 4. mai 2020 kl. 22:38.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av hand_model Vis innlegg
Har ikke livet nok tunge greier til å ditche mastergrad og karrierejag?
Vis hele sitatet...
Kanskje det er du som ikkje forstår motivasjonen for å ta utdanning og krevjande jobber?

Det er faktisk artig. Det er jævla artig å få vere med på å forme ny teknologi. Det er ikkje eit karrierejag; tvert imot. Det å løyse problem er mentalt tilfredsstillande, og det å lære nye ting og viareutvikle eigen kunnskap er viktig for mange.

Å ha ein rutineprega jobb ville for meg vore meir stressande enn å ha ein kreativ jobb. Eg er neppe einaste som har det på det viset.
Ikke for å være vanskelig, men jeg har selv vært både kreativ og student og livet ble ikke noe bedre av den grunn synes jeg. For meg er det viktigere å kunne prate om ting egentlig, for da er det kanskje lettere å akseptere opp og nedturer, heller enn at jeg må safe med jobb eller strebe på den måten, uten at jeg vet om det er noen god plan, da. Opp og nedturer kommer vel uansett om en har master eller ei, eller hva tror dere?
Sist endret av hand_model; 4. mai 2020 kl. 22:56.
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Sitat av hand_model Vis innlegg
Har ikke livet nok tunge greier til å ditche mastergrad og karrierejag?
Vis hele sitatet...
Det kommer jo litt ann på hva annent man fyller dagene sine med istedenfor å ta en mastergrad eller jage en karriere.. Kunnskap er jo på en måte det man skal søke etter, og hvis du mener at du kan tilnærme deg mer kunnskap av og ikke ta en mastergrad så må du jo kjøre på.

Også er det egentlig så viktig å tenke på hvordan andre folk tenker? Eller anta hvordan dem tenker.. Prøv heller å drit i hva andre tenker om deg hvis du er så på at du har rett..
Sist endret av Absurd; 4. mai 2020 kl. 23:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.