Ja jeg lurer rett og slett på om dette går ann?
Det har nemlig skjedd så mye rart i forhold til mitt arbeidsforhold at jeg rett å slett tror jeg ikke er ansatt der lengre, men dette har jeg ikke mottat noen beskjeder om. Jeg har (?) er / vært ansatt i en relativt stor kjede innenfor sport i nesten to år nå. Jeg begynnte der gjennom arbeidstrening via NAV og sto skikkelig på, noe som endte med en ansettelse som deltidsansatt. Jeg skrev under kontrakt. Var ikke avtalt noen fast stillingsprosent, men jeg fikk periodevis nesten 100 %. Så ble jeg gravid, etter litt over ett år i jobb, og det var vel egentlig da ting begynte å bli merkelig. Først og fremst fikk jeg ikke vakter lengre, det gikk fra full trøkk til ingenting på bare en måneds tid, noe som både kunne forklares med sesong o.l så jeg reagerte ikke så veldig på det egentlig. Jeg ble oppringt noen få ganger i krisesituasjoner om jeg kunne komme, noe jeg selvsagt sa ja til.

Etterhvert ble det stille, navnet mitt forsvant fra vaktlistene. Jeg fikk ikke lengre infomeldinger om resultater, kampanjer og annet arbeidsrelaterte oppdateringer fra sjefen, noe som kom inn daglig omtrent.
Jeg var innom butikken noen ganger bare for å vise meg og minne de på at de bare måtte ringe hvis de trengte meg osv. Følte jeg ble møtt med positivitet da også.
Så fikk jeg en tlf fra min veileder som hadde vært i dialog med min sjef hvor h*n hadde ytret noe om at h*n ønsket at jeg egentlig bare skulle si opp. Noe som jo var merkelig, siden h*n ikke hadde snakket med meg personlig. Dette plagde meg litt, så jeg dro innom for å ta en prat men h*n var desverre ikke til stede så da fikk jeg bare tatt en kjapp samtale med nestleder og hun hadde ikke hørt noe om dette og syntes det virket merkelig. Så jeg slo meg til ro med at det sikkert bare var en misforståelse, og at skjefen tok kontakt hvis det var noe.
Så begynte medkollegaer å slette meg som venn på facebook. Det er jo egentlig heller ikke noe jeg tar så tungt, men det var liksom 5-10 stk innenfor en kort periode. Jeg tenkte vel at siden jeg ikke har vært på jobb på en stund er de vel ikke så opptatt av livet mitt på facebook.
Så gikk det et par måneder til, og da fikk jeg brev om at forsikringsavtalen bedriften min har for meg var avsluttet. Det kom fra forsikringsselskapet da.
Og nå har jeg altså blitt fjernet fra facebookgruppen vi har for oss ansatte på butikken jeg jobbet i.

Så jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal tenke? Kan man som deltidsansatt bare plutselig bli oppsagt uten noen form for beskjed?
Føler jo liksom ikke for å returnere dit uansett slik ting har blitt etterhvert, men jeg tenker at det må jo være en viss form for lover og regler på ting, og ikke minst normal folkeskikk Dessuten har jeg jo nøkler til arbeidsplassen, skap i butikken og slikt, så dette skulle man jo tro de ville ønsket å få tilbake hvis så var tilfelle.

Hva står det i arbeidskontrakten?

Høres ut som den beste løsningen er å få tatt en prat med sjefen din om hva situasjonen er før du begynner å spekulere. Som du selv sier, det kan være snakk om misforståelser.

Jævli situasjon.. Men du kommer ikke ut av det. Snakk med sjefen og hvis det viser seg at du ikke har jobb lenger så Ta kontakt med fagforeningen..

De dårlige nyhetene er at du ikke har blitt oppsagt, men at du aldri har hatt noen ansettelse.

Når du går med på en avtale uten arbeidstid er set kun vaktlister etc som faktisk er bindende avtaler om arbeid.

Det er ganske tvilsom praksis å la folk arbeide fulltid på sånne kontrakter. Har du ei fagforening ville jeg snakka med dem (har du ikke har du lært at du bør ha dem til neste gang).

Siden jobben begynte å ikke ringe i forbindelse med at du var gravid kan du også prøve Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Klart det er uheldig med slike kontrakter, men det er langt bedre enn ingen kontrakt. Så lenge hun er tilgjengelig og ikke koliderer med noen av hennes andre vakter (som er fraværende for tiden) kan de ikke ansette flere. Hun skal ha den jobben fremfor å ansette en ny.

Du skal aldri vente med å ta tak i slike ting, du sier det har gått flere måneder og fremdeles har du ikke snakket med sjefen. Som #BaDomTss sier så bør du se over hva som står i kontrakten din, da det vil stå svart på hvitt hva som er avtalt der. Fra det jeg har bemerket meg i jobblivet, da i de litt større kjedene innenfor daglidagse handler, er at ekstrahjelper blir frosset ut litt etter litt med minkende timer før de plutselig ikke blir oppsatt lengre. Etter noen uker uten jobb blir de så fjerner fra timelistene. Jeg regner med at du jobber på enten en byggvare, dagligvare, Elkjøp, Europis eller lignende? Er du medlem i et LO (Handel & Kontor o.l.)? I så fall vil jeg anbefale deg å ringe og forklar problemstillingen din til dem, dog det nå har gått så lang tid at jeg er litt usikker på hva dette vil resultere i, om sjefen din ikke var å møte på jobb tidligere burde du ha ringt h*n. Som sagt, se over kontrakten din og ring inn til ditt LO-forbund.

I AML står det blant annet (§ 15-4) at en oppsigelse skal være skriftlig, samt at det også skal være variende frister for når man kan oppsi ansatte. Er man faktisk oppsatt, så har man også krav på attest fra arb.giver samt sluttoppgjør.

§ 15-5:

''Dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke er gitt skriftlig eller ikke inneholder opplysninger som nevnt i § 15-4 og arbeidstaker går til søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted, skal oppsigelsen kjennes ugyldig, med mindre særlige omstendigheter gjør dette åpenbart urimelig.''

Ordet vi leter etter er tilkallingshjelp. Dette er en håpløs praksis som svært mange benytter seg av. Jeg har selv jobbet i et slikt system. For bedriften innebærer dette svært lav rissiko ved å f.eks ansette "feil" person. Der jeg jobbet var det kun avdelingsleder og nestleder på avdelingen som var faste. Alle andre var tilkalling. Dette gjorde jo at bedriften kunne sile sakte ut de som solgte lite eller jobbet dårlig. Det sekundet man forplikter seg til full eller delitidsansettelse er det straks verre å si opp noen.

Husk at attest har du rett til å utbe. Sånn at du i det minste kan bevise arbeidsforholdet. Referanse er derimot frivillig.

Jeg er enig i at det er dårlig å si ifra om at man ikke får flere vakter. Det kan jo hende at det er forhold som gjør at de ikke trengte den stillingen like mye, men det blir spekulasjoner.

Ja det er snakk om en stor sportskjede, som har ulikt trykk i løpet av året etter hvilken sesong man er inne i. På høsten er det jo feks jakt, noe som merkes sykt. Så blir det ski, og da er det kanskje roligere på min avdeling.
så er det juletrøkk før det blir litt dødperioder innimellom.

Det jeg vet, var at på tidspunktet jeg jobbet aktiv der, var jeg utrolig godt likt hos avdelingslederen min. Det kunne være lite jobb en mnd å tillby, men han sørget bestandig for at jeg fikk en lørdagsvakt og noen få timer her og der han kunne. Han surret en del med sjefspliktene sine, og sprengte lønningsbudsjettene for avdelingen ofte. Alt for mange ansatte på, i forhold til behov. Så det ble en annen som plutselig fikk midlertidig ansvar for avdelingen og da fikk jeg ingen faste vakter, kun oppringning ved behov.

Ja jeg vurderer tanken, men er ikke sikker på om det er verdt bryet. Det er jo litt snodig oppførsel fra sjef, spesielt dette med å ikke bare spørre meg personlig rett ut om jeg ikke kunne si opp. Siden jeg var gravid på det tidspunktet var det vel ikke så fristende å gi meg arbeid slik at de kunne risikere å måtte betale foreldrepermisjonen min.
Jeg jobbet også en god del gratis der, som et ledd i aktivitetskrav fra NAV. På en dag kunne jeg lett være der fra 0800 om morgenen til 2100 om kvelden hvor bare 4 timer var lønnet arbeid feks. Slik holdt jeg på i over et halvt år for å vise stå på-vilje, at jeg virkelig brente for jobben og elsket å drive med salg. Når jeg ble gravid måtte jeg innse at slike arbeidsdager ble litt for tøft, så det virker som om det minket på med lønnede vakter fra det sekundet jeg sluttet å være der gratis.Det blir jo egentlig bare spekulasjoner, da tilbakemeldingene jeg har fått i personlig dialog med både sjef, avdelingsleder og medkollegaer har vært utelukkende positivt.
Også opplever jeg liksom disse tingene som hver for seg kanskje ikke betyr så mye men som sammenlagt gjør at jeg sitter med følelsen av at jeg er uønsket på arbeidsplassen.

Jo det er verdt bryet. Denne sjefen har brutt rutiner og de over han bør få greie på det slurvet han har gjort: Noe som ofte ikke skjer før noen faktisk tar opp en sak som dette fordi folk flest tenker som deg: det er ikke verdt bryet.

Det er verdt bryet! Send brevet til din sjefs overordnede og kopi til din sjef. La en advokat sende skrivet så er det mye mulig du slipper noe mer stress å di gjør opp for seg. Det skjedde i min bedrift. Synes synd på deg som har vist så mye vilje til å jobbe å blitt pissa på!

Ja jeg får undersøke litt rundt, eventuelt drøfte det med advokat.
Ja er jo litt bittert, men samtidig har jeg fått en utrolig fin arbeidserfaring som jeg ikke hadde fått om jeg ikke hadde gjort den innsatsen jeg gjorde. På et år lærte jeg kanskje like mye som andre ville gjort på to, siden jeg var der så mye utenom oppsatt arbeidstid. Før jeg begynte her hadde jeg veldig begrenset arbeidserfaring, så jeg trengte virkelig å få noe bra på cv osv.

Så selv om det kanskje ikke ble som forventet/lovet så har jeg lært mye som jeg kan ta med meg videre på en annen arbeidsplass som kanskje setter litt pris på den innsatsen jeg er villig til å gjøre :-)

Sørg for å få en attest fra arbeidsstedet ihvertfall.