Synes det er litt synd at noen enkeltsaker får så mye mediadekning og oppmerksomhet, mens andre som har opplevd noe lignende kanskje kun har fått en liten notis i avisene. Det er grunnen til at jeg holder meg unna alle slike grupper.

Det eneste jeg liker av random grupper på facebook er grupper som ''1500 likes og jeg gjør *insert idiotisk flau ting her*.
Hadde en kompis som måtte sykle store deler av strekningen krsand - mandal. Naken.
Eneste gruppa jeg noengang har levert en like til. Totaly worth it! Stakkaren havnet i avisen og.

Type ''støttegrupper'' som trådstarter poster rører jeg ikke med en stokk. Det finnes veldig mange andre personer der ute som har vært igjennom noe lignende. Hvorfor skal vi overse dem og rette all vår oppmerksomhet mot kun denne personen?
Snill mot en, overse hundrevis av andre.

Alle folk jeg ikke kjenner, har noen relasjoner til overhodet og som jeg sansynligvis aldri kommer til å utveksle et ord med så lenge jeg lever, ja, uten problemer.

Jeg er en ganske snill person som hjelper gamle damer opp trappa hvis det er glatt og dytter igang biler som har kjørt seg fast, eller andre generelle ting som faktisk hjelper noen. Facebook støttegrupper er noe jeg glatt overser med god samvittighet.

Dette er nå et veldig alvorlig tilfelle, da EN persone omkom under selve teltbrannen og ei lita jente døde senere ved ankomst til Boston sammen med Even, og denne Even var ALVORLIG skadet.

Se og døm selv: http://www.vgtv.no/#!/video/58146/mirakelgutten-even

Jeg får iallefall enormt vondt inni meg av å se et menneske slik, og iallefall en liten gutt fra vårt lille land.

Hva er forskjellen på å ha 25 personer som har kjent deg hele livet enn 25 personer du har kjent hele livet og 100 ekstra som du aldri har møtt engang? Da hadde jeg heller valgt de 25. Blir en mer intim og personlig begravelse da. De som stod meg nærmest kan snakke med andre kjentsfolk om hvor awesome jeg var, ikke med 100 randoms som de trolig ikke har møtt noengang..

Å trykke en knapp på facebook er ikke å støtte. Å holde med familien, hjelpe dem gjennom den nærmeste tiden, vise at du er der for dem,
det er støtte!

Hva om siden aldri ble laget i første omgang? Hadde det gjort noe fra eller til overhodet?
Det hadde ikke det skjønner du, og det er grunnen til at jeg ikke kommer til å trykke på den knappen.

Som om folk som trykket på knappen i år husker at de gjorde det 10 - 12 år inn i fremtiden?

Even er glemt for folk flest om et par måneder til, og trolig gått helt i glemmeboka innen et par år, med mindre du bor i nærheten eller kjenner folk som omgås med Even.

Tror ikke man husker hva man gjorde, sa eller tenkte..
Men jeg har bare sett to mennesker som er så brannskadet..
Jeg husker at han ene er svensk foredragsholder,
og jeg tror aldri jeg glemmer at jeg kviet meg for å lese om Even (Even Kvien)

Kan jo referere til denne tråden..

Og jeg regner med at ingen med en godt utviklet Fusiform gyrus klarer å glemme fjeset hans..
så da husker man han når man ser han..

Frem til man ser han tror jeg..
Og all oppmerksomheten er jo egentlig ikek så vi skal føle oss godt, det er så Even kan se det om mange år (kanskje 60år) og han skal føle seg godt.. det oppstyret som er nå er ikke det viktigste, han er så liten at det er bare godt for oss og de pårørende (tror/gjetter jeg)

Hvis vi skal se det på den måten, så bør jo Even og co. ta kritikk for å ha tent på teltet de satt i. Tror verken du eller noen andre er tjent med å rangere hvor synd det er på noen, spesielt når du generaliserer så kraftig som du gjør her.

Det jeg opprinnelig skulle skrive var at det er viktig å anerkjenne at folk gjør det her mer for sin egen del, enn for Even (i dette tilfellet). Og det er det som plager meg med såkalt symbolsk støtte i forbindelse med Facebook-grupper o.l. Et eksempel er hvordan du tydeligvis har gjort det her til en hjertesak ut av genuin empati, men for meg virker det mer som et samvittighetsprosjekt. Det er hvertfall suspekt at du velger kun å fokusere på akkurat denne saken, som tilfeldigvis er månedens fokus på VGNett (gudene vet hvorfor). Som @stagg nevnte over her så finnes det mer konkrete og produktive tiltak man kan gjøre for å hjelpe noen, hvis du absolutt renner over av empati, noe det virker som da du misjonerer kraftig med akkurat denne saken.

Men for all del, respekt til Even (rart å være på fornavnet, ikkesant?) og alle andre brannskadde. Det er en situasjon jeg ikke greier å sette meg inn i, men som virker som helvete på jord.

Triste tapre historier er jo klassisk tabloidmat, men det jeg synes er sketchy her er at VG dyttet det inn i sitt nye plussabonnement på nettsidehistorier. Relativt spekulativt å bruke brannskadede barn for å selge abonnement når de vet at nyheter ikke gjør det.

Forøvrig så er dette mer eller mindre definisjonen på slacktivism. Å bli med i facebookgrupper gjør ingen forskjell utover å styrke sitt eget ego. Tror dere gutten kommer til å tenke fornøyd "men jeg fikk jo mange likes på facebook en gang" når han vokser opp og blir vant til at folk stirrer på ham og ekskluderer ham med et blikk?