Sitat av
SpiritLion
Jeg er av den tro at all rusbruk utover det å taktisk tillate seg en kontrollert boost en sjelden gang er for å dekke over en form for smerte.
At det er "coping-mechanism" / fluktstrategi.
Traumer fra barndomen av alle slag - neglekt - ensomhet - mobbing - utfrysning - følelse av utilstrekkelighet og ikke minst SKAM i alle former osv osv med mer ++
Vil legge til at det finnes uendelig mange fluktstrategier forbi det å ruse seg; mat, drama, sex, gaming, internett(spesielt (u)sosiale medier - dagens mest aksepterte og konsumerte narkotika), spenning - alt som kan distrahere deg fra å kjenne på det mørke hullet og uroligheten i hjertet ditt.
Man kan lyve til seg selv så mye man vil, men ingen som røyker tjall hver dag har livet / huet / lykken / hjertet sitt på stell.
Ingen som ruser seg hver dag/ofte har fred.
Selv om jeg er er tilnærmet totalt rusfri i disse dager har jeg tidligere hatt perioder og med det er jeg skyldig i alt overnevnte, og ikke bedre enn noen andre.
Men jeg kan love at det finnes et alternativ og at veien ditt er kortere enn man tror.
Jeg er enig. Det som ikke snakkes mye om er hvordan alle ruser seg smått hele tiden nettopp av årsakene du nevner. Hele samfunnet, i alle aldre! Koffein, nikotin, sukker, underholdning og alkohol. Alt har flukt-tendenser. Spørsmålet er om det finnes en balansert flukt, eller om hele modellen er hinsides?
Som en anekdote kan jeg legge til at jeg har vært uten karbohydrater i 12 dager nå, og fastet mye, og jeg kjenner samme tomhet og trang til flukt ved å nå ta avstand fra sukker, koffein og underholdning, som jeg gjorde da jeg tok avstand fra hasj og overdreven gaming.