Blah, amfetamin!
Du har fått mange svar, så ett til fra meg skader vel ikkje..
Da jeg fikk satt mitt første skudd, ble jeg med en gang fyllt med en stor STOR glede,
har aldri vert så lykkelig og lite full av bekymringer før.
Jeg danset og hoppet bortover gaten etterpå, snakket som en foss,
Jeg fikk plutselig så mye å si om alt mulig.
Kunne bable om en ting som jeg før ikke hadde giddet tenkt på en gang.
Jeg fikk høy selvtillitt, snakket enkelt med guttene rundt meg, og var full av energi.
Nå er ikke rusen den samme. Unnatt viss jeg har gått lenge lenge uten å ha tatt det.
I dag skulle jeg egentlig kjøpe subutex, er det jeg holder meg til nå,
men møtte på en som hadde amf. Klarte ikke si nei, så kjøpte det isteden.
Satte meg et skudd, men kjente ingen glede.
Bare at hjertet gikk fortere og jeg ble nervøs,
og det kjentes ut som om jeg gruet meg til noe.
Satte et skudd til, kjente ingen glede eller noe då heller,
men rusen var mer slik at jeg ble våken,
snakket litt mer enn vanlig og fikk noe inni helvette med hjertebank.
No sitter eg og har eksamen i morgen men får ikke sove og har py og nerver og kjeven faller snart ut av ledd. Slike stunder som dette HATER jeg speed,
og kunne ønske jeg klarte å holde meg borte fra det.
Kort beskrevet: De første gangene=masse lykke og energi.
Etter en stund=hjertebank, angst, loka i hodet, osv..
Hold deg til den tanken ClimiT at du ikke tror du kommer til å prøve det,
det er nok det smarteste!
Det ligger noe i ordtaket: Better safe than sorry..=)