Hei!

Miljødirektorate har anbefalt forvaltning av mais linjen 1507 i Norge(6.apirl.2016).
Vil det sei at en nå kan forvente at den kommer til salg i Norge og bønder starter med dyrking av mais 1507?

Giften CRY1F som er en gidt som 1507 produserer er giftig for sommerfugler og møll, men det er mulig at den er giftig for andre arter og. Visse til rapport fra EFSA. Det er ikke kommet noen dokumenter som motbeviser den usikkerheten om det er farlig/giftig for andre arter eller miljø.

https://www.foeeurope.org/sites/defa...1507_short.pdf

Kan det etisk forsvares at Norge skal forvalte denne mais 1507?

Ja. For det reduserer sprøytemiddelbruken. Det vert meir målretta, og mindre avrenning når insektsmiddelet vert produsert i planten.

Du kan heller aldri motbevise at ting er farlig - du kan kun sannsynleggjere at det ikkje er det.

Det er jo ikke unikt for planter å produsere sitt eget insektmiddel. Det at du velger å kalle det "gift" for du utdype litt mer, istedenfor å bare linke til et PDF-dokument fra en organisasjon som fremstår heller partisk i denne diskusjonen.

Det jeg er litt skeptisk til med GMO generelt er for det første at disse modifiserte egenskapene skal kunne spres i naturen og fucke opp i økosystemet, og for det andre en (fortsatt) utvikling mot at store selskaper har patenter på såmatriale som utkonkurrerer de naturlige matplantene som alle har rett til å bruke.

Men GMO er ikke svart magi heller, i prinsippet er målrettet avl også endring av gener, bare over lengre tid. Det meste av artene vi spiser i dag, både dyr og planter, er kraftig genetisk endret i forhold til det naturlige utgangspunktet. Du finner ikke akkurat Belgisk blå eller ROSS - kylling vraltende rundt i naturen heller.

Men er det godt nok dokumentert til at en kan sei det er "sikert"? Eg som forbruker vil gjerne at de skal komme med mer dokumentasjon.

Det er bra at det vert mindre sprøytemiddel som blir brukt.

Studie fra USA:

Forskerne fant ingen forskjeller i matinntak, vektøkning, dødelighet eller ved rutinemessige blodprøvemålinger. Der de fant forskjeller, var i magesekken. 32 prosent av grisene som fikk det genmodifiserte fôret, hadde betydelige betennelsesforandringer i magesekken. Det samme gjaldt tolv prosent av de grisene som ikke fikk genmodifisert fôr.Forfatterne skriver at de fant betennelsesforandringer hos 22 prosent av galtene og 42 prosent av purkene som fikk genmodifisert fôr. For de som ikke fikk genmodifisert fôr, var disse tallene henholdsvis 6 prosent og 19 prosent. I tillegg hadde grisene som fikk genmodifisert fôr, en livmor som var 25 prosent tyngre enn de som hadde fått fôr som ikke var genmodifisert.

Magesekken til en gris er ikke den veldig lik mennesker?

Fra rapporten til VKM som er grunnlaget til Miljødirektorate:

Det er publisert få studier som har undersøkt effekter av Cry1F på jordøkosystemer, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunn som bidrar til dette.
Enkeltstudier har vist små, men signifikante effekter av Cry-proteiner på jordlevende organismer og mikrobiell samfunnsstruktur i jord. De fleste av studiene konkluderer med at effektene er små og forbigående sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold. Det understrekes imidlertid at tilgjengelig data er basert på kortvarige studier. Mulige langsiktige effekter er derfor vanskelig å fastslå.

Bør en ikke få klargjort dette? se hvilken effekter langvarig kan ha?

Norge må ikke ha denne maisen. Viss det hadde våre snakk om stor samfunnsnytte så hadde det våre greit, men når en ikke må ha den så kan en ta det litt med ro å vente på mer fakta. Viss Norge skal starte med GMO så bør den ha samfunnsnytte.

Et sitat fra bioteknologirådet:

Fleirtalet konkluderte med at Noreg burde forby maisen, fordi dei meinte at han ikkje bidreg til berekraftig utvikling og ikkje er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg. Denne typen sprøytemiddelresistente GMO-ar er laga for å sprøytast med eitt bestemt ugrasmiddel, og det aukar risikoen for at ugraset utviklar resistens mot sprøytemiddelet. Resultatet i dei store produksjonslanda er at det har vorte brukt mindre sprøytemiddel dei første åra, men meir sprøytemiddel etter nokre år.

Bør ikke en høre på ekspertene?

Kva slags modifisering av foret var det snakk om, og kor mykje av foret var det?
Kva var utvalsstørrelse?
Kan godt tenkast.
Nei, i Noreg vil det ikkje ha veldig stor betydning, fordi vi er marginal maisprodusent. Men for andre land som produserer mykje kan det ha veldig stor innvirkning.
Ikkje nødvendigvis - ettersom det godt kan vere utslag av cover your ass. Om det viser seg at den er utrygg forlanger samfunnet at nokon tek ansvar, og det å takke nei er eit billeg val i så måte.

Resistens mot ugrasmiddel er eit høgst reelt problem, men det kan oppstå uavhengig av GMO. Og i tillegg vil t.d. Roundup-ready planter føre til bruk av det relativt ugiftige middelet glyfosat, i motsetning til meir giftige og innretta sprøytemiddel. Det er ikkje kun mengda, men og typen som er interessant.

Eg veit ikkje nok til å konkludere, men eg er ikkje i utgangspunktet spesielt negativ.

Det står dessverre ikke noe om det.

168 grisunger i nærmere 23 uker.

Jeg er generelt positiv til GMO, men det bør være samfunnsnyttig og ut ifrå det som kommer i rapportene som er brukt av miljødirektorate så synes jeg ikke 1507 har nok samfunnsnytte for Norge mot usikkerheten. Både VKM og bioteknologirådet har spurt produsenten om hvilken samfunnsnytte den har, men har ikke fått svar. Vil gjerne at det kommer andre typer GMO innen jordbruk som en kan vise at den har samfunnsnytte.