Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 15601
Hei,

Jeg har i den siste tiden tenkt på og "tatt" meg selv i å stadig ta oppgjør med venner/bekjente mens jeg er ruspåvirket (hovedsaklig amfetamin). Ser på meg selv som en i utgangspunktet relativt konfliktsky person som finner meg i mye, men samtidig har stor sans for retterdighet. Har gjennom livet generelt funnet meg i alt for mye og sier sjeldent ifra, selvom jeg (eller venner av meg) føler meg/seg urettferdig behandlet. Har på mange måter alltid beundret folk som tør å stå opp for seg selv der det åpenbart er det rette å gjøre, istedenfor å godta og bli behandlet dårlig og bare flire det vekk.

Det siste året har jeg brukt amfetamin sporadisk, og mener selv jeg har et kontrollert forbruk. Jeg har ADHD, og merker med en gang jeg tar det at brikker i hodet faller på plass. Rettferdighetssansen har alltid vært der, men den store forskjellen på personligheten min er at all konfliktskyhet forsvinner, så jeg har rett og slett tatt en del "kamper" under ruspåvirkning.

Kampene jeg tar dreier seg om alt fra enkeltsituasjoner, ting som har pågått i lengre tid og gjøres både på egne og venners vegne. Føler selv jeg er flink til å ta en vurdering i forkant og diskuterer alltid med mine nærmeste før jeg tar det opp med den det gjelder for å forsikre meg om at jeg ikke er blind i rusen og på villspor. Når jeg føler at jeg har nok klarsignal, skriver, ringer eller tar jeg det opp med personen det gjelder neste gang vi møtes. Har utelukkende positive erfaringer med dette, og føler etter hver eneste gang at dette var det rette å gjøre. Jeg har som følge av dette mistet noen vennskap, men derimot forsterket mange vennskap og får utelukkende gode tilbakemeldinger for at jeg har turt å stått opp for meg selv/andre og får skryt for å være "on point" med argumentasjonen min og at dette var det rette å gjøre. Vennskapene som er mistet har jeg underveis og i ettertid konkludert med at ikke var et vennskap på rette premisser uansett, og føler meg tilfreds med å ha satt ned foten for en sak jeg selv brenner for.

Et svært viktig poeng jeg vil få frem her er at når rusen har gått ut kjenner jeg ikke på noe som helst anger/skam for å ha gjort det jeg har gjort, derimot kjenner jeg at dette var det rette å gjøre og noe jeg ville gjort på nytt dersom jeg hadde turt.

Jeg er også smertelig klar over at lengre tids misbruk av amfetamin forandrer personlighet uten at man selv er klar over det. Føler ikke selv at jeg har et misbruk, men er samtidig svært selvkritisk og tar ofte "en fot i bakken" for at dette ikke går for langt og at jeg mister meg selv oppi det hele.

Ønsker gjerne en diskusjon rundt hva folk tenker om dette. Er åpen for alle synspunkter, og hører gjerne om noen har samme erfaringer/tanker.
Sist endret av knipsern90; 29. september 2021 kl. 00:33. Grunn: Skrivefeil.
Å lene seg på amfetamin for å tørre å stå opp for seg selv hørest skummelt ut. Jeg ser for meg at du etterhvert kommer til å ty til amfetamin for å løse mindre og mindre konflikter. Det blir også fort en "meget god unnskyldning" for å bruke.

Minnes den gangen jeg gikk skole, eksprimenterte med diverse studiedop og hadde verdens gøyeste valgfag. Men endte opp i en gruppe med noen sleipe jævler som trodde de kunne lempe alt på meg. Den værste av de møtte kun første skoledag og ved presentasjon av prosjektet. Rett før presentasjon forlangte han "sin del" av manuset.

Endte opp med at jeg fløy inn på lærerkontoret og nærmest klasket testiklene på bordet. Forteller så hele jævla historien om mine gode studiekamerater og om hvor udugelige de er. Går deretter over på læreren, og forklarer at han ikke har gjort jobben sin osv osv. Heftig monolog hele veien.

Etter jeg var ferdig så hang barten sidelengs nedover munnviken på fyren.

Njo ja fikk jo sagt fra. Men jeg har iallfall en tendens til å dra de litt langt.
Haha, måtte le litt av den historien din. Kan gå litt langt ja, fort gjort å la seg rive med.

Er forøvrig enig i det du sier om at amfetamin kan bli en god unnskyldning for å face mindre og mindre problemer. Godt innspill og enda en ting å være bevisst på.

Må gjennom 3 måneder med pisseprøver for å få attentin/elvanse på resept, så tenker vel egentlig at det er veien å gå for mitt vedkommende.
Kanskje din underbevissthet kommer fram mer under rus? Drømmer du kanskje at du står mer opp for deg enn i våken tilstand? Mange som finner seg i alt for mye og kanskje kommer dette fram når du ruser deg? Kanskje tiden er inne for å gjøre endringer med deg selv i vanlig tilstand og ikke finne deg i alt mulig tull? Ditch dårlige venner
Sitat av knipsern90 Vis innlegg
Må gjennom 3 måneder med pisseprøver for å få attentin/elvanse på resept, så tenker vel egentlig at det er veien å gå for mitt vedkommende.
Vis hele sitatet...
Hørest fornuftig ut. Har prøvd omtrent alt av stimulanter. Men aldri vanlig amfetamin. Og meth selfølgelig. Kun apotekvarer i veldig forsiktige doser. (elvanse f.eks).

Selv totalt dritings og fjern så nekter jeg å røre stoffet.

Amfetamin er det stoffet jeg har sett folk fortest bli ødelagt på. Noen sitter der å stuker enda, noen er inne på livstid. Alle en trist skygge av seg selv.
Anonym bruker
"Hylende Sjøtunge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg gjør det samme, og har alltid gjort det. Innså egentlig ikke før etter noen år at det alltid var rus inne i bildet. Som sagt kan man iblant fyre seg litt mye opp over små ting. Men når jeg ser på alle oppgjørene jeg har gjort over årene er det flere oppgjør jeg er glad for at jeg har gjort enn motsatt.

Jeg tror de fleste vegrer seg for mye for å ta konflikter og heller lar problem brygge over lang tid. Man ser det ofte på arbeidsplasser hvor små trivialiteter, som en litt for pratesjuk kollega eller noen som aldri koker ny kaffe, fører til giftig kultur over tid. Konfrontasjon er ofte nødvendig.

Men en bør puste litt med magen og prøve å gjøre det med så lite sinne som mulig. Det leder til bedre utfall.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg gjør det samme, og har alltid gjort det. Innså egentlig ikke før etter noen år at det alltid var rus inne i bildet. Som sagt kan man iblant fyre seg litt mye opp over små ting. Men når jeg ser på alle oppgjørene jeg har gjort over årene er det flere oppgjør jeg er glad for at jeg har gjort enn motsatt.

Jeg tror de fleste vegrer seg for mye for å ta konflikter og heller lar problem brygge over lang tid. Man ser det ofte på arbeidsplasser hvor små trivialiteter, som en litt for pratesjuk kollega eller noen som aldri koker ny kaffe, fører til giftig kultur over tid. Konfrontasjon er ofte nødvendig.

Men en bør puste litt med magen og prøve å gjøre det med så lite sinne som mulig. Det leder til bedre utfall.
Vis hele sitatet...
Ja, 100% enig her. Det lønner seg alltid å stille godt forberedt, kanskje gjerne ha diskutert saken med 1-2 nære venner før man "fyrer løs". Sitter alltid igjen med best resultat med konfrontasjonen ved å fremstå saklig og åpen. Som tidligere nevnt har jeg som regel etter slike konfrontasjoner blitt klokere på om personen er verdt å ha med seg videre i livet.
Det du må være obs. på. Er om de du gjør opp med - merker at du er påvirket mens du gjør det. De vil fremdeles sette pris på tanken, men det vil nok foråsake mer distansering. Tror alle mennesker selv de som aldri har ruset seg noe særlig, vet at man kan bli skikkelig opphøyet mtp. humør og selvtillit, samt forandret sinnstilstand generelt, på rus. Så det vil gjerne ikke ha så mye vekt - kan til og med gjøre mer skade på de du ønsker å skvære opp med.


Mitt tips til deg. Er at om du er ruset/påvirket. Ikke ring eller fortell via text eller mail. Men SKRIV NED hva du ønsker å si til hvem.
Når du er 100% av. SÅ leser du igjennom det du har skrevet, og ser om det fremdeles er relevant. Så kontakte folk. Hva du tenker om det på og av rus, bør kombineres. Og kommunikasjonen bør gjøres av. MEN... jeg tror til hvem og HVA du vil si, kan faktisk være mer nytteverdig under rusen. Så lenge du skriver det ned under den, men IKKE kommuniserer under den!

Amfetaminrus er digg. Ikke brukt på 17 år eller noe tror jeg det er nå. Men vær så snill. Jeg ber deg. IKKE ta mer enn 1-2 doser per uke. Og annenhver eller hver tredje uke, ta ingenting. Ikke bare blir rusen bedre og mer og glede seg til. Men du slipper å bli... vel... NARKOMAN

Det begynte der for meg. 1-2 doser per uke. Når man begynner å overbevise seg selv med løgn som "Hmmm... en liten ekstra her og der kan vel ikke skade?" er det ikke lenge igjen til du har ødelagt livet ditt.

VET Amfetamin er digg - men vær så snill. Om du absolutt føler du må ta det. IKKE la snøballen begynne å rulle. For når den snøballen først begynner å få fart så kommer skredet bak deg også på vei ned skibakken. Selv om du ikke ser eller hører snøskredet bak deg, så følger den etter deg og du vil bli tatt av det.

Håper ikke det var verdens dårligste metaforbruk. Aner ikke om Norsklæreren min hadde skutt meg for de setningene der :P
Sitat av Abishgal Vis innlegg
Det du må være obs. på. Er om de du gjør opp med - merker at du er påvirket mens du gjør det. De vil fremdeles sette pris på tanken, men det vil nok foråsake mer distansering. Tror alle mennesker selv de som aldri har ruset seg noe særlig, vet at man kan bli skikkelig opphøyet mtp. humør og selvtillit, samt forandret sinnstilstand generelt, på rus. Så det vil gjerne ikke ha så mye vekt - kan til og med gjøre mer skade på de du ønsker å skvære opp med.


Mitt tips til deg. Er at om du er ruset/påvirket. Ikke ring eller fortell via text eller mail. Men SKRIV NED hva du ønsker å si til hvem.
Når du er 100% av. SÅ leser du igjennom det du har skrevet, og ser om det fremdeles er relevant. Så kontakte folk. Hva du tenker om det på og av rus, bør kombineres. Og kommunikasjonen bør gjøres av. MEN... jeg tror til hvem og HVA du vil si, kan faktisk være mer nytteverdig under rusen. Så lenge du skriver det ned under den, men IKKE kommuniserer under den!

Amfetaminrus er digg. Ikke brukt på 17 år eller noe tror jeg det er nå. Men vær så snill. Jeg ber deg. IKKE ta mer enn 1-2 doser per uke. Og annenhver eller hver tredje uke, ta ingenting. Ikke bare blir rusen bedre og mer og glede seg til. Men du slipper å bli... vel... NARKOMAN

Det begynte der for meg. 1-2 doser per uke. Når man begynner å overbevise seg selv med løgn som "Hmmm... en liten ekstra her og der kan vel ikke skade?" er det ikke lenge igjen til du har ødelagt livet ditt.

VET Amfetamin er digg - men vær så snill. Om du absolutt føler du må ta det. IKKE la snøballen begynne å rulle. For når den snøballen først begynner å få fart så kommer skredet bak deg også på vei ned skibakken. Selv om du ikke ser eller hører snøskredet bak deg, så følger den etter deg og du vil bli tatt av det.

Håper ikke det var verdens dårligste metaforbruk. Aner ikke om Norsklæreren min hadde skutt meg for de setningene der :P
Vis hele sitatet...
Bra tips her, og stort sett enig i det meste!
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Sitat av kastrertHankatt Vis innlegg
Å lene seg på amfetamin for å tørre å stå opp for seg selv hørest skummelt ut. Jeg ser for meg at du etterhvert kommer til å ty til amfetamin for å løse mindre og mindre konflikter. Det blir også fort en "meget god unnskyldning" for å bruke.

Minnes den gangen jeg gikk skole, eksprimenterte med diverse studiedop og hadde verdens gøyeste valgfag. Men endte opp i en gruppe med noen sleipe jævler som trodde de kunne lempe alt på meg. Den værste av de møtte kun første skoledag og ved presentasjon av prosjektet. Rett før presentasjon forlangte han "sin del" av manuset.

Endte opp med at jeg fløy inn på lærerkontoret og nærmest klasket testiklene på bordet. Forteller så hele jævla historien om mine gode studiekamerater og om hvor udugelige de er. Går deretter over på læreren, og forklarer at han ikke har gjort jobben sin osv osv. Heftig monolog hele veien.

Etter jeg var ferdig så hang barten sidelengs nedover munnviken på fyren.

Njo ja fikk jo sagt fra. Men jeg har iallfall en tendens til å dra de litt langt.
Vis hele sitatet...
Testikler på pulter er kanskje for langt
å stå opp for seg selv er noe anet en å legge alt over på noen andre, Jeg har asbergers og rettfedighetssansen har min har altid hvert der.
Kjenner meg igjen i hvordan du tar opp ting med venner. Kjenner helller ikke på noen anger/skam, derimot kjenner jeg at dette var det rette å gjøre og noe jeg ville gjort på nytt dersom jeg hadde turt.
Når jeg føler at jeg har nok klarsignal, skriver, ringer eller tar jeg det opp med personen det gjelder (neste gang vi møtes)
Har mistet 95% av vennenene mine med å gjøre dette. Amfetaminrusen har forårsaket mye av de problememe jeg har i forhold til dette selv om jeg har fått mye skryt av mine evner under amfetamin rus til og håndere dette så har jeg mistet mere enn jeg har tjent denne tiden.
Jeg er også smertelig klar over at lengre tids misbruk av amfetamin forandrer personlighet uten at man selv er klar over det. :Føler ikke selv at jeg har et misbruk.
Bare vær forsiktig med det punktet der du selv føler du ikke har ett misbruk og du faktisk har ett misbruk med amefetamin, er veldig nært. Amfetamin spiser av sjelen din.
Snakker av erfaring
Sist endret av Bitching12; 14. juli 2022 kl. 03:44.
Fort for å dra den for langt når man bruker amf. Stopp i tide. Ikke bruk 8 timer på å prate med folk om små bagateller, da blir folk dritt lei til slutt. Andre som også tar amf syns kanskje det er greit å sitte i 8 timer å prate om det, men ingen andre
En ting som kanskje kommer med alderen er at dette med å være ruset og nykter blir en mer diffus grense, altså at du ikke forandrer adferd i så forferdelig stor grad. Altså, korttidshukommelsen forsvinner og alt det der - men hvert fall for min del så har jeg ikke de helt store problemene med å løse opp i konflikter og følelser uansett tilstand - men tålmodigheten er nok betraktelig lengre når jeg er nykter ja, selv om jeg står for det som skjer mens jeg var rusa også.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Oppdatert: Da dette kom opp i "nye innlegg" hadde jeg inntrykk av at det var en ny tråd. Ikke en big deal sånn egentlig.


Interessant spørsmål.

Det er viktig å huske at amfetamin øker selvtillit og gir selvfølelse. Det kan gi en sterkere følelse om at du har rett og at det du sier stemmer. Spør deg selv om du egentlig er objektiv og reflektert når du tar ting opp når du ikke er edru og hvorfor du ikke klarer eller ønsker å gjøre det i edru tilstand.


Jeg har selv ADHD og som du kanskje kjenner til å kan følelser og energi endre seg fort. Vi har lett for å bli utålmodige, irritable og at konsentrasjon og tanker føles som at det til dels lever sitt eget liv gjør at vi kan miste perspektiv i øyeblikket for så å reflektere over dette senere. Når det er sagt så sies det at de med ADHD er bedre til å se ting fra ulike perspektiv og å tenke litt utenfor boksen. Men det er også et faktum at det å bearbeide følelser er noe vi sliter mer med og gjerne henger litt etter.

Når det er sagt er ikke alle med ADHD like. Og svaret mitt ellers hadde nok vært likt enten du hadde hatt ADHD eller ikke.

Dette med å ta ting opp med folk er et tema som er veldig nyansert og har mange aspekter. Det er noe som heter at "alt har to sider" og "sannheten er som regel en plass i mellom". Dette er bare tommelfingerregler og stemmer ikke alltid. Men det er en grunn for at vi har de uttrykkene.

Det er også slik at du kan ta opp noe som andre ikke var bevisste på. Kanskje har de andre meninger om hva som er viktig. Folk er forskjellige. Det som er uhøflig for noen er ikke nødvendigvis uhøflig for andre.

Når du tar opp ting med andre så er det også lett for at folk blir defensive. Det er bare slik mennesker fungerer. Du vil ikke nå fram til noen om de føler seg kritisert uten rom for å forklare seg eller at det er rom for forståelse eller nåde.

Selv om du mener at det ikke er noe tvil og at all skyld ligger på den andre parten. Til og med om dette stemmer, så må du tenke gjennom hva du ønsker å få ut av denne konfrontasjonen. Om du bare vil fortelle dem at du synes de er en dust så oppnår du i praksis dette med å gi dem en preken. Om du ønsker å nå fram til dem og løse et problem, skape en endring du føler er nødvendig så må du være mer diplomatisk.

Det å gi folk en preken er ikke en god måte å stå opp for seg selv på. Det er ikke sikkert du gir dem en preken heller og jeg har ingen antagelser om hvordan dette forespiller seg.

Det er også greit å tenke på hvordan andre tolker dette. Fra andres perspektiv så er du ikke edru og det vil kunne gi dem følelsen av at du enten ikke helt er deg selv eller at du ikke er ærlig når du er edru og at de ikke kan vite hvor de har deg.

Du nevner at andre har gitt skryt for at du står opp for ting og har uttrykket enighet. Jeg har ingen formening om hvem som har rett og om det er fortjent skryt eller ikke. Alt jeg vet er at venner har en tendens til å støtte venner. Vi er ikke helt objektive når vi støtter de som vi er "på lag med".

Er du gift og blir skilt så vil vennene dine være mer tilbøyelige til å ta din side. Det samme gjelder vennene til partneren din. De vil være mer tilbøyelige til å ta deres side. Slik er mennesker.

Det er også tilfeller hvor det ikke nødvendigvis er noe som er rett og galt. Jeg har sett diverse diskusjoner, kritikker og krangler der saken dreier seg om ting som strengt tatt ikke har en konklusjon, men som er individuelt og meningsbasert. Noen ganger er det samme kritikken bare på andre siden av mynten.

Slik jeg ser det handler det mer om hvor kompatible folk er og hvor mye man er villig til å jobbe sammen om og møtes på halvveien.


Så sånn alt i alt er min anbefaling å unngå konfrontasjoner i beruset tilstand og heller bli bedre på å ta ting opp i edru tilstand. Og så er det også slik at ikke alt kan fikses. Og det er ikke alltid motparten vil forstå hva du prøver å si. Vi har forskjellig tolkning av ord og uttrykk og forskjellig syn på verden, forskjellige minner av ting som skjer og det er som sagt ikke sikkert at de bevisst gjorde det som blir kritisert for. Kanskje var intensjonen en annen, kanskje er det en misforståelse. Kanskje de er irriterte for noe du har gjort?

Det er mange muligheter og jeg ser altfor ofte at folk er uenige og diskuterer ting uten å komme noen vei. Og vet også veldig godt at ting ikke alltid er som man ser det der og da. Jeg har noen eksempler selv hvor jeg har tatt opp ting, gjerne noe som har pågått over lengre tid.

Man kan bli litt blind på følelsen av at det ikke er noe å hente. I noen tilfeller er det ikke det. Men det har mye å si hvordan man går fram og det avhenger fra person til person, situasjon til situasjon osv.

Jeg mener også at det er bedre å si i fra med en gang før det vokser seg større. Om man ikke sier i fra om noe man ikke synes er greit så vil det fortsette, du vil bli mer og mer frustrert og til slutt bitter.

Man bør også huske at andre kan være låst i sitt perspektiv også. Men hvis man er for aggressiv og kanskje sier noe litt usaklig fordi man har frustrasjon som har bygget seg opp så er det fort at man ikke når fram til dem og mister muligheten for å komme til en slags enighet eller ihvertfall et kompromiss.

God kommunikasjon er alfa og omega.

Ble veldig generelt dette, men jeg vet ikke hva spesifikke ting det dreier seg om og har heller ikke grunnlag for å kunne si noe om enighet eller uenighet. Så ta dette som generelle synspunkter og råd.



Sitat av Bitching12 Vis innlegg
å stå opp for seg selv er noe anet en å legge alt over på noen andre, Jeg har asbergers og rettfedighetssansen har min har altid hvert der.
Kjenner meg igjen i hvordan du tar opp ting med venner. Kjenner helller ikke på noen anger/skam, derimot kjenner jeg at dette var det rette å gjøre og noe jeg ville gjort på nytt dersom jeg hadde turt.
Når jeg føler at jeg har nok klarsignal, skriver, ringer eller tar jeg det opp med personen det gjelder (neste gang vi møtes)
Har mistet 95% av vennenene mine med å gjøre dette.
Vis hele sitatet...
Vil ikke gjenta så mye da jeg har skrevet mye over, men bet merke i at du nevnte autisme (asperger's er et utdatert uttrykk som ikke brukes lenger).

Jeg har noen som står meg nær som har det og har også hatt klassekamerater med autisme i ulik grad. Har tilegnet meg både erfaringer, kunnskap og refleksjon når det kommer til dette. Når jeg var mindre og egentlig store deler av tenårene hadde jeg ikke snøring på hva autisme er og det har ikke folk flest heller. Det skjer også at folk går udiagnotiserte til langt ut i voksen alder uten at noen en gang tenker tanken, som er ganske interessant.

Noe jeg har lagt merke til, som et fellestrekk, er at de med autisme har utfordringer med å gjøre seg forstått og forstå andres perspektiv. Jeg vet det er en del av "symptomsbildet", men jeg tenker mer på situasjoner hvor det for eksempel er uenighet om noe eller ulike perspektiver. Det virker ikke som at de alltid plukker opp på at motparten faktisk ikke forsto synspunktet og budskapet. Og at det kan være utfordrende å relatere til motpartens perspektiv, kanskje i den grad at det ikke blir tatt hensyn til (ikke fordi det ikke er villighet for det, kall det en "blindsone").

Når du nevner at du har mistet 95 % av vennene dine "med å gjøre dette" så kan det være mulighet for at dette delvis er fordi budskapet kan ha forsvunnet litt ("lost in translation", om du vil). Dette er spekulasjon fra min side. Det kan også hende at ting har blitt dratt litt lenger enn du tenkte ettersom du nevner at amfetamin har vært inne i bildet. Men tror dette med å få fram budskapet og å tilegne seg en felles forståelse av hverandres perspektiv er noe å tenke på. Som forresten er noe alle burde bli bedre på, slik at det er sagt.

Jeg har dog aldri fått inntrykk av at de med autisme har noe mindre sans for rettferdighet, men derimot mer. Som jo er en bra ting, så lenge det er fortjent.

Men dette er observasjoner, dog sett mot den kunnskap jeg har om det, at de til tider kan ende opp "litt låst" med et perspektiv som andre ikke forstår og som de ikke klarer å formidle med suksess.


Hva er dine tanker rundt dette?
Sist endret av Sentio; 26. januar 2023 kl. 06:08.