Fra Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas høringssvar til "Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd":
http://www.regjeringen.no/pages/3677...algssteder.pdf
Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2004.
Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. "Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene."
På regjeringens nettsider leser vi om alkoholpolitikken:
"Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Vi vet at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa.”
Forbudet er ment for å beskytte folkehelsen. Vi mener det er en dårlig og uøkonomisk løsning å kriminalisere 100% av brukerne når 90-95% er måteholdsbrukere uten problemer. Cannabis bør selges på lik linje med alkohol, og de få som trenger hjelp bør få det på lik linje med de som har problemer med alkohol.
Eksempler på forbudsskapte konsekvenser:
Angst for at uproblematisk bruk skal bli avslørt, og at man skal bli stigmatisert som narkoman (miste kontakt med familie, venner).
Brukere som trenger hjelp skjuler ofte problemet fremfor å be om hjelp, pga redsel for stigmatisering (miste jobb, barn).
Det er ingen kvalitetssikring, noe som fører urene varer ut i markedet. Feks glassbiter innblandet i marihuana for å øke vekten (prisen). For å unngå å bli stoppet av politi blir cannabis ofte dynket i parfyme, for å skjule lukten. Under smugling kan stoffet ha ligget oppbevart i en dieseltank. Hvilke konsekvenser dette har for brukerne vet vi ingenting om.
Uten varedeklarasjon vet ikke brukeren hva denne egentlig får i seg, feil bruk av cannabis kan utløse psykose.
Utbredelsen gjør at hvem som helst får kjøpt hva som helst av hvem som helst når som helst. Det er ingen aldersgrense.
Pågripelse, eller redsel for dette, kan føre til posttraumatisk stresslidelse. Dette gjelder også politiets uroaksjoner, spesielt mot ungdom. Vi mener at når politiet i disse aksjonene bryter norsk lov så sender det veldig feil signal både til ungdommene og resten av samfunnet.
Når politiet har gjort en “god jobb” og beslaglagt et større parti med hasj vil man lettere kunne få tilbud om andre farligere stoffer i “utsolgt-perioden”, fordi selgerne selger det de får solgt.
Arbeidsgruppen skriver: «I Europa finnes det en rekke ulike tilnærminger til bruk og besittelse av narkotika og andre mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Selv om intet europeisk land har legalisert narkotika, er det få som straffer selve bruken. [..] FN-konvensjonen 1988 (jf. punkt 10.1 ovenfor) definerer besittelse til egen bruk som en lovovertredelse, og konvensjonspartene er dermed forpliktet til å reagere. Den enkelte stat står likevel fritt til å avgjøre hvilke konkrete retningslinjer som skal følges, og statene har i utformingen av sin nasjonale lovgivning tolket og utnyttet denne friheten.»
Vi viser til Svanaug Fjær, forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) som har uttalt: «Mange har sagt at den norske narkotikapolitikken er bestemt av internasjonale konvensjoner og at det er lagt sterke internasjonale føringer for narkotikapolitikken, men fellesskapet av fagfolk, politikere og interesseorganisasjoner har i høy grad nasjonalisert denne politikken. De har plukket det opp som internasjonale ideer, men mange av løsningene og strategiene som er valgt er formet innenfor den nasjonale konteksten, og er preget av at vi lever i et homogent samfunn med sterk motstand mot avvik, og en veldig tydelig avholdskultur.»
Tidligere justisminister Knut Storberget sa i 2010: «Det er en annen bakenforliggende funksjon som er der, men som ikke er det politikerne snakker om når vi hever straffenivået for narkotikaforbrytelser. Når man jekker opp strafferammene så kan det være et forsøk på å få en avsporing opp i mot andre samfunnsmessige virkemidler, som politisk sett koster mer. Det er mye verre for meg å gå i Stortinget og foreslå forebyggende tiltak enn skjenking eller fyrverkeri, eller hva det måtte være, da reagerer alle. Da er det alles frihet. Men det å gå i Stortinget og si at nå dobler vi strafferammene for narkotika, det er det ingen som tør å si noe imot.»
Dette viser at det ikke ligger internasjonale føringer for den strenge straffekulturen vi har. Den norske nulltoleransen ble innført av daværende helsedirektør Karl Evang på 60-tallet.
For avholdsbevegelsen er kampen mot narkotika det samme som kampen for et rusfritt samfunn. Gjennom snart 50 år med forbud har «nulltoleranseorganisasjonene» fått tilført enormt mye penger fra staten for å bidra til å redusere bruken av narkotika. Uten å lykkes. I utallige høringer har de drevet propaganda for å beskytte forbudet, som er selve eksistensgrunnlaget for enkelte av høringsintansene. Vi mener at denne problematikken bør mer frem i dagen.
For eksempel er det ikke mange i debatten som kjenner til at Actis, som selv kaller seg «det samlende organ for rusfeltet» tidligere het «Avholdsfolkets Landsråd». Leder for denne nulltoleranseorganisasjonen heter Arne Johansen, som også er leder for Politiets fellesforbund.
Fordi vi i Norge ikke skiller mellom ulike typer narkotika kommer dette forslaget, som i utgangspunktet gjaldt de mest hjelpetrengende narkomane, også til å gjelde Norges 200 000 cannabisbrukere.
Arbeidsgruppens mandat var å spesielt se til Portugal, som avkriminaliserte alle typer narkotika i 2001. Ordningen startet som et forsøksprosjekt, som siden ikke er avsluttet. Da de skulle tenke nytt tok de utgangspunkt i at alle løsninger skulle vurderes, med unntak av legalisering fordi det krevde og fortsatt krever endring i internasjonale avtaler.
Når den norske arbeidsgruppen fikk som mandat å tenke nytt (etter at Stoltenberg-utvalget først hadde tenkt nytt) og spesielt se til Portugals 11 år med erfaringer etter avkriminalisering, velger de helt å se bort fra avkriminalisering som virkemiddel. Vi synes det er merkelig; man innfører ikke Portugal-modellen bare ved å kalle noe for Portugal-modellen.
I Portugal er grenseverdiene satt til o,5 gram hasj og 2,5 gram marihuana pr dag, og man kan bære på seg inntil 10 dagers bruk. Vi mener at disse grensene, i en forsøksperiode, kan brukes i Norge. På sikt ønsker vi ingen begrensning i hvor mye det skal være tillatt å kjøpe, på samme måte som man fritt kan kjøpe varer på vinmonopolet.
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana:
http://www.facebook.com/luhm.no
Stortingsmeldingen om rus er publisert og klar for debatt. "Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk":
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=686014
Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana er blitt hørt:
"Folkeaksjonen LUHM minner om at i dag er det kriminelle organisasjoner som driver størsteparten av cannabismarkedet i Norge. Dette er en uheldig situasjon, da markedet er helt uregulert og inntekter fra cannabis ikke sjelden reinvesteres i annen, mer alvorlig kriminell aktivitet. Når en selger blir tatt av politiet erstattes han raskt av en ny som overtar hans plass i salgskjeden, og Folkeaksjonen mener derfor at en forsterket politiinnsats ikke vil få særlig innvirkning på den totale omsetningen og bruken av cannabis. Folkeaksjonen mener den beste måten å bekjempe de profesjonelle selgerne og gateomsetning av cannabis er å få salget inn i regulerte former, gjennom lovlige utsalgssteder med blant annet aldersgrense, avgifter og varedeklarasjon."
Men ikke tatt hensyn til:
"Det er sannsynlig at legalisering ville gjøre narkotika enda mer tilgjengelig og sosialt akseptert. Det ville medført økt forbruk og at flere ville oppleve problemer på grunn av bruk. Norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på solidaritet med de mest utsatte. Legalisering ville med stor sannsynlighet legge stein til byrden for denne gruppen. Det er dessuten lite trolig at legalisering ville komme den økonomiske kriminaliteten til livs."
