Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 3959
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Prøver meg på litt skjønnlitteratur av en rent hypotetisk kveld. Poster anonymt fordi det er mulig en eller to her inne gjenkjenner novellen min.

Første gang jeg prøver meg på en rapport, håper dere liker den!

Stoffer: LSD, MDMA, marihuana, alkohol
Sted: hytte ved sjøen

Sommeren var på hell, og vi var tre menn i midten av 20-årene, meg selv, "Jan" og "Vegard". Ideen hadde kommet tre uker før, da Jan skulle flytte ut av landet førstkommende uke. Denne kvelden skulle være en ultimat avskjedsfest, og ingenting skulle spares på. Vi hadde altså hatt god tid til å forberede kvelden, og stoffene ble innhentet et par dager i forveien.

Jan hadde en hytte i nærheten av der jeg bor, og Vegard hadde akkurat flyttet til området for å studere, så han bodde midlertidig på hytta til Jan.

Jeg dro rett fra jobb på fredagen og var på hytta til Jan i 14-tiden, klar til å sette i gang. Vegard ble forsinket, og var på hytta rundt 1600. Ingen krise, det var fortsatt mye igjen av dagen. Jeg klipper opp lappene, vi har allerede bestemt oss; jeg og Jan skal ta 300 ug hver, mens Vegard som aldri har tatt syre før skal gå for 200 ug.

I det vi skal droppe ringer telefonen min. Samboeren min kan fortelle at hunden vi har hatt i noen få uker har kommet seg løs oppe i skogen. Jeg blir litt stressa, og spør om hun trenger hjelp. Hunden holder seg rett i nærheten, og de er ikke mer enn 2 km unna huset. Hun vet hva planene våre er og at det er over en time i ren kjøretid for meg hvis jeg skal komme. Med andre ord hadde guttakvelden vår blitt avlyst, og dette var jo siste gangen vi kom til å være samlet før Jan flyttet. Hun sa at hun fant nok ut av det, og at jeg bare skulle nyte kvelden. -Jaja, så kjører vi på da!

Lappene legges under tunga med de respektive dosene. Vi har på forhånd fordelt et gram med molly i 10 rizzla-papir, og restene på tallerkenen er fordelt opp i 3 striper. Vi anslo at det var mellom 20 og 30 mg et sted i hver. Dette ble sniffet for å booste lsd'en og komme oss kjapt over come'upen. Resten skulle droppes senere. Dagens første halvliter åpnes også.

Stripa gjorde underverker, og etter en halvtime var det "skarpe" synet lsd kan gi og tracers på gang. Endringen kom nesten uventet, da jeg er vant til at det ikke skjer noe særlig første timen annet enn litt ubehagelig rastløshet. Vi gikk ut en tur for å komme i stemning, sola varmet, men det blåste rundt 8m/s og de resulterende bølgene på sjøen var veldig mye mer interessante enn vanlig.

Etter å ha gått kanskje en halvtimes tid, merket vi at peaken allerede nærmet seg. Jan la seg i hengekøya, og jeg og Vegard gikk inn. Maleriet av et skip på veggen bevegde seg opp og ned i bølgene, og jeg var utrolig takknemlig for å kunne sitte inne i denne varme hytta. Skipet var godt gang med å kantre i stormen, og jeg følte en uendelig medlidenhet for personene ombord selvom bildet sikkert stammer fra en god fantasi i en kunstners hode.

Når jeg lukket øynene var det ikke svart, men et stillestående kalleidoskop-aktig stjerneformet mønster i perfekt symmetri som åpenbarte seg. Fargene var veldig skarpe, men behagelige å se på. Uten å egentlig bevege på seg endret mønsteret seg til forskjellige kompliserte former, litt som når man snur kaleidoskopet rundt, men mer spektakulært. Dette var så vakkert at jeg ble sittende med øynene lukket og meditere. Dette har jeg kun gjort en gang tidligere, og følelsen av å skru av tankene var fantastisk. Jeg hadde mistet tidsaspektet, så jeg vet ikke hvor lenge jeg gjorde dette, men det var nok i et kvarters tid.

Så var det på tide å sette på noe psykedelisk rock på hodetelefonene. Første låta var "space to bakersfield" av Black mountain. Dette er en go-to låt på tur fordi lydbildet er så perfekt for synesthesia. Med øynene lukket blir alle elementene i miksen et eget "bølgelag" som vibrerer i frekvensen til tonene med en bestemt farge. Bluesy gitartoner ble til lilla trails som bevegde seg fra venstre til høyre mens synthen i låta lå nederst som en oransje sjø av lyd. Dette fenomenet er sykt fascinerende, og egentlig helt umulig å forklare til folk som ikke har opplevd det.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble sittende, men Vegard sa eller gjorde noe som gjorde at jeg åpnet øynene igjen. Jeg var over peaken og inne i den fantastiske psykedeliske lsd-verdenen nå. Med ett kommer jeg på samboeren min og hunden vår. Det begynte å gnage litt i tankene mine, og jeg bestemte meg for å ringe henne for å få bekreftet at hun og hunden var trygt hjemme i huset. Så kunne kvelden fortsette uten en bekymring i verden. Vegard så litt skeptisk på meg og mente at mobilregelen var der for en grunn. Jeg sa meg enig, men det var tross alt bare samboeren min jeg skulle prate med.

Jeg går ut på kjøkkenet for å prate i fred. Vi skal bare utveksle to ord, jeg skal si at jeg er glad i henne og skru av mobilen for kvelden.

Men nei

I det hun tar telefonen skjønner jeg at dette ikke har gått etter planen. Bikkja er nå søkk borte, og himmel og jord er satt i bevegelse. Politiet er varslet, forrige hundeeier har skjelt henne ut, og hun hulkgråter. Blodet mitt fryser, og jeg kjenner at hele magen min vrir seg. FUCK. Dette skulle være den perfekte kvelden, men nå er den plutselig snudd på hodet. Tankene mine løper løpsk. En million forskjellige hendelsesforløp utspiller seg, men ingen av dem ender bra.

Hunden blir overkjørt. Eller politiet finner den og ser nummeret mitt på navneskiltet. De tracker meg ned og tvinger meg til å komme og hente den på politistasjonen. Forrige eier anmelder oss for omsorgssvikt. Dama mi hopper utenfor en bro i fortvilelse. Rasjonelle tanker altså.

Det finnes ikke noen grense for hvor galt dette kan gå i mitt hode nå. Men jeg prøver å trøste henne og si at det går bra. At den dukker nok opp og at på et eller annet vis ordner det seg. At jeg turer har jeg nesten glemt på dette punktet, men den forvrengte virkeligheten rundt meg minner meg på det.

Vi avslutter samtalen, men nå er hodet i full krisemodus. Skulle hørt på Vegard gitt. Både han og Jon har fått med seg hva som skjer på dette tidspunktet. De sier at de skjønner at det virker kjipt, men at bikkjer pleier å stikke av i blant, Jan sin hadde stukket av flere ganger før. Nå trippet jeg, og det beste jeg kunne gjøre nå var å skru av mobilen og deale med det i morgen. Ingen ting å få gjort nå.

Jeg sier meg enig, men magen min gjør så vondt at jeg må bøye meg fremover når jeg står oppreist. Angsten hadde tatt meg for fullt nå. Eller var det medlidenhet? Hvem vet, men jeg måtte hvertfall hjelpe på et eller annet vis. Jeg håpte så sterkt at dette skulle løse seg sånn at jeg kunne få ro og vite at samboeren min ikke hadde det vondt. Jeg satt mobilen på lydløs, og prøvde å nyte trippen med de to andre.

Vi gikk ut en tur til, og naturen så enda mer fantastisk ut nå. Vi gikk på en sti gjennom en skog som begynte å bli mørk nå. Et tre ved stien hadde mistet barken og så ut som det lyste av seg selv på grunn av det lyse treverket bak den ellers mørke barken. Dette var utrolig fascinerende og vi sto og måpte mens vi stirret på det i en liten evighet.

Da vi var ved hytta igjen la jeg meg i hengekøya og så på de frakturerte skyene forvandle seg og gli inn og ut av hverandre. Jan og Vegard satt ved siden av, og vi snakket om livet og hvor bra denne kvelden kom til å bli. Vi gikk inn i hytta og satt på filmen Samsara. Filmen føltes som å møte på en gammel venn fordi jeg så den på forrige tur jeg var på også. Naturbildene er helt utrolig vakre, og jeg ble helt dratt inn i filmen, som finner sted på de rareste steder i verden. Men magen min var fortsatt en klump av angst, og sinnsstemningen generelt var ikke på topp. Det var umulig å slippe tanken på samboeren min og situasjonen hun var i.

Jeg måtte ringe samboeren min igjen. Hjertet sank i brystet da jeg hørte at hun fortsatt var i skogen og at situasjonen var nøyaktig den samme. Jeg følte meg hjelpesløs. Jeg sa at hun måtte alliere seg med en venninne, hun kunne ikke deale med dette alene. Klokka hadde passert 21 nå, og jeg forestilte meg hvordan hun bevegde seg rundt i den mørke skogen alene, mørkeredd som hun var.

Etter telefonsamtalen var jeg tilbake i krisestemning, og jeg satt meg inn på soverommet mitt for å "monitorere" situasjonen til den var løst. Det var den ikke før hunden var funnet, eller hun hadde kommet seg hjem. Vi ringte frem og tilbake et utall ganger frem til klokka var 22 eller mer. Hun hadde fått med seg en venninne og de kjørte rundt en stund, men nå måtte venninnen legge seg. Samboeren min var nå oppe i den bekmørke skogen igjen og lette på egenhånd.

Jeg gikk ut i stua igjen, og kompisene mine satt der. Jeg skjønte at jeg påvirket hele turen i en negativ retning og unnskyldte at jeg var så buzzkill. De skjønte at det var en kjip situasjon, men de håpet at vi kunne fortsette å bare ha det fint og utsette problemene til i morgen. Vegard foreslo å innta MDMA'en. Jan var helt med på det, men jeg sa at det føltes feil når dama mi var i situasjonen hun var i. Jan og Vegard droppa 200 mg hver, mens jeg gikk og pratet med hundejegeren igjen inne på soverommet i en halvtimes tid til og prøvde å være en så bra støtte som jeg kunne.

Nå hadde kompisene mine hadde vært ute og pratet om situasjonen og innsett at de måtte gjøre noe. -Nå sier du at hun må dra hjem og legge seg, og så får hunden bestemme selv om den vil komme hjem eller ikke. Plutselig hadde jeg et "moment of clarity"; bikkja visste jo hvor den bodde? Den var jo sikkert ute og hadde det helt prima, og kom nok hjem igjen når den var lei. Jeg følte meg dritdum, nå fikk nok være nok. Nå fikser vi dette og tar vi det til neste level. Jeg ringte samboeren, og hun var enig. Hun skulle dra hjem og sove.

Jan og Vegard var allerede på come-up, de hadde droppet for litt over 20 minutter siden. Jeg så på kjevekjøret til Jan, og klarte ikke å la være å le. Jeg hadde fortsatt godt med visuals og det var utrolig underholdene å se på de forvrengte ansiktene deres. Nå skulle det klemmes, og de fant fram tigerbalsam for å starte med massasje. For meg var dette helt komisk, men jeg skyldte ned 200 mg med en halvliter, dette nivået ville jeg også opp til. Vi satt og så mer på Samsara mens vi ventet på at formen skulle dra seg til. Etter et kvarter, måtte vi ut og gå tur igjen. Det var mørkt, men himmelen var full av stjerner og månen lyste over horisonten. Perfekt for en tur i skogen.

Vi gikk over svabergene, og så ut over sjøen og stjernene over den. Vinden hadde avtatt, og en kjølig bris kom inn fra havet. Stjernene begynte å se merkelig store ut, og de hadde en slags glorie rundt seg alle sammen. Vi stod på rekke og holdt rundt skuldrene til hverandre, og i samme øyeblikk så vi en meteor brenne opp i atmosfæren. Dette var så sykt å observere at jeg trodde det var en illusjon av noe slag, men de andre så det samme også. Vi fant ut at vi måtte ønske oss noe i fellesskap. Ønsket var at vi skulle holde kontakten alle sammen, og at vi skulle ha en like kul kveld igjen en gang i fremtiden. Nå var stemningen på topp igjen, og vi var på peaken av MDMA-turen. Vi begynte å bli ganske stuka nå, så vi dro til bilen for å hente turutstyr. Telt skulle settes opp i stua og diverse andre planer. Vi gikk dobbelt så langt som vi trengte, fordi veien til bilen var plutselig helt ukjent. På veien klatret vi ned et svaberg for å vasse gjennom sivet i sjøen. Vannet var i knehøyde, og jeg forestilte meg at vi var på oppdrag i Vietnam.

Da vi var tilbake, lesset vi alle sekkene vi hadde tatt med oss inn i hytta. Nå måtte vi ned i båten for å ligge på gulvet der og flyte på bølgene. Der lå vi i et par minutter før jeg fant ut at vi MÅTTE bade. Det var bare å flekke av seg alle klærne og løpe ut på brygga. Jeg kastet meg uti først, og HELSIKE så kaldt det var. Det må til dags dato være det kaldeste jeg har opplevd, jeg gispet etter luft før jeg kom opp av vannet av ren forskrekkelse. Da jeg kom opp av det bekmørke vannet kjentes ut som jeg var renset og født på nytt.

Vi tørket oss på brygga, og når jeg så opp på stjernene nå, var de som store glødende kuler. Vi så en satellitt eller IS-romstasjonen gli over himmelen, men den var så stor at vi ble usikre på om det var det. Så oppdaget vi en til som beveget seg i samme fart og retning. Var det ufoer, eller hadde alle satellittene samlet seg på et sted? Da innså vi at ALLE stjernene var i jevn flukt over himmelen. De gikk plutselig i bane rundt jorda, og jeg innså at dette var den kjemiske komboen som ga alle den samme sinnsyke virkelighetsoppfatningen. I tillegg til å være store som bowlingballer dukket det opp elektronskall i forskjellige farger rundt alle sammen. Jeg kunne se hvert enkelt elektron bevege seg rundt nøyaktig som i forenklede atom-modeller, og jeg kunne telle antall elektroner rundt hver stjerne.

Vi måtte gå inn for å få varmen igjen. Jeg gikk inn på badet for å tisse. Det føltes helt merkelig å prøve på, og hver gang jeg fikk det til føltes det ut som jeg pisset på meg. Etter at jeg omsider ble ferdig, så jeg meg selv i speilet på veien ut av badet igjen. Ansiktet mitt var helt fordreid, og jeg kunne se meg selv i mange forskjellige aldre. Håret mitt gikk fra brunt til hvitt og tilbake igjen. Jeg gikk nærmere, og så at pupillene mine hadde tatt opp nesten hele plassen til irisene. Dette var det nærmeste redd jeg hadde vært hittil i kveld. Tanken på å bli gammel og å dø slo meg plutselig. Kanskje jeg ikke noen gang skulle bli gammel? Det var mye jeg måtte få gjort før jeg la inn årene. Heldigvis var jeg fortsatt i lykkerus fra MDMA'en, så jeg klarte å riste av meg alvoret.
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Rundt denne tiden er hukommelsen rimelig fuzzy, så fast forward en del timer nå. Vi har konsumert 100 mg til med MDMA og delt den siste 100 mg'en på tre striper, så vi er i form.
Etter å ha surret rundt med hva enn vi holdt på med i timevis blir jeg og Jan gira på eventyr. Klokka er ca. 0330. Vi bestemmer oss for å gå ut på en øy og over til andre siden. Vegard er ikke helt med på tanken og vil heller sitte inne på hytta, tegne og se på film. Jeg og Jan vandrer av gårde. Etter å ha gått i 5 minutter finner vi ut at vi skal røyke joint. Vi stod og røyka inni skogen under måneskinnet før vi fortsatte ferden. Det tok ikke lang tid før visuals'ene mine var på peak-nivå igjen. Kombinert med de utvidete pupillene ble skogen og himmelen en psykedelisk grøt av lys. Jeg sjekket telefonen (i flymodus nå) for å se hva klokka hadde blitt, men jeg klarte hverken å åpne skjermlåsen eller å tyde tallene. Men skjermspareren var veldig interessant å studere.

Hver gang vi kom til en ny lysning i skogen måtte vi legge oss ned på skogbunnen for å studere stjernehimmelen. Resten av tiden vandret vi bestemt mot målet. Men på grunn av det reduserte synet, endte vi med å gå helt andre veier enn det vi skulle. Stien var borte for lengst og vi kjempet oss gjennom skog og kratt med unntak av noen hager som vi takknemlig trasket oss gjennom. Til slutt kom vi frem til målet (som var et helt annet sted enn tenkt), og sola hadde allerede stått opp. Vi hadde nå gått i over to timer, og innså at vi måtte gå like langt for å komme oss tilbake. Nå var vi ganske utslitte, men soloppgangen var nydelig å se på. Vi røyket en joint for å for oss styrke på tilbaketuren.

Nå som sola var oppe, skjønte vi at vi hadde valgt noen snodige veier for å komme oss dit. Nå klarte vi å følge stien tilbake. På veien hjem møtte vi på massevis av rådyr som fulgte etter oss og gjemte seg i forskjellige hager. Da vi var hjemme igjen så jeg på skrittelleren at vi hadde gått 20000 skritt fra 0330 til 0700.. Beina mine var helt oppbrukte og nå var det bare å hoppe i køya.


Oppsummert var hele kvelden en syk og mindblowing opplevelse. Jeg hadde håpet på å ta et dypdykk og finne ut mer om meg selv, og merket at det var mulig å dra på en "intronautisk" reise. Men det ble umulig å slappe av nok med greiene som skjedde. Allikevel har jeg faktisk fått mye ut av kvelden, spesielt den kjipe delen av lsd-trippen i starten. Jeg innså litt mer av hvem jeg er og hva prioriteringene mine er på et menneskelig plan.


The end
Hvordan gikk det med Vegard som var aleine? Kom hunden til rette? Ellers bra skrevet, men det var jo ganske masse inntatt Molly da. Ser for meg at det ble ganske kaotisk med såpass masse Molly sammen med lsd'en. Hvis jeg skulle gjort noe lignende ville jeg nok bare blitt på hytten eller gått ut i det området som var veldig nærme og ikke minst holdt sammen.
Sist endret av Dartrix; 14. september 2020 kl. 22:39.
Anonym bruker
"Lett Havert"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fin rapport skjønner at det med samboeren og hunden ble vanskelig. Overkjørte mdma effekten lsd`en?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fin rapport skjønner at det med samboeren og hunden ble vanskelig. Overkjørte mdma effekten lsd`en?
Vis hele sitatet...
Mdma og lsd har en synergisk reaksjon så de sloss med hverandre begge kommer i bølger som vanlig men det blir som å kaste bensin på bålet
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Ja, gikk bra med Vegard, han hadde sovna da vi var tilbake Måtte klippe litt fordi det var for mange ord, og da forsvant slutten. Fant ut i det jeg la meg at hunden hadde kommet hjem av seg selv. Var på nedtur, så det hjalp med å få sove Angående doseringen, burde jeg vel presisere at jeg absolutt ikke anbefaler noen å ta en sånn dose MDMA, hvertfall ikke mens de turer. Som jeg skrev, så hadde jeg så mye hallusinasjoner at jeg så vidt klarte å se, og det vedvarte i timevis. Komboen gjør også at hvertfall jeg føler meg ganske speeda i grunn.
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fin rapport skjønner at det med samboeren og hunden ble vanskelig. Overkjørte mdma effekten lsd`en?
Vis hele sitatet...
Takk for det I den dosen vi tok, ble det ganske kaos stemning, og litt forvirrende til tider. Men for det meste var det en god synergi, ikke noe direkte ubehag hvertfall. Merket nok mest av mollyen mot slutten, men når vi røyket kom lsd-virkningen tilbake for fullt.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Jeg hadde ikke giddet folk som brøt mobilregelen og som i realiteten ikke hadde fri, men var forventet å stille opp hvis noe skjedde hjemme. Det er alltid noe som skjer. Hvis man skal ta seg et avbrekk, så må man nesten lukke døren bak seg.

Dette fordi at på sånne komboer kan stemningen og panikken en selv har ødelegge sterkt for andre, og også i ytterste konsekvens skade eller tramatisere andre. Ellers virket det gøy og meningsfylt
Sist endret av meaculpaUIO; 15. september 2020 kl. 17:03.
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Jeg hadde ikke giddet folk som brøt mobilregelen og som i realiteten ikke hadde fri, men var forventet å stille opp hvis noe skjedde hjemme. Det er alltid noe som skjer. Hvis man skal ta seg et avbrekk, så må man nesten lukke døren

Dette fordi at på sånne komboer kan stemningen og panikken en selv har ødelegge sterkt for andre, og også i ytterste konsekvens skade eller tramatisere andre. Ellers virket det gøy og meningsfylt
Vis hele sitatet...
Yup, håper andre kan ta lærdom av mine feil. Skru av telefonen når dere turer folkens