mhm..
Jeg fikk 2,5 mg Stesolid inntil desember som angst dempende, inntil da sto Dumex bakpå dem.
men hvorvidt det er kommet nye tabletter vet jeg ingenting om, men for litt over en måned siden sto det dumex på dem.
Om dette har vært for å "tømme lageret" har jeg ingen clue om og egentlig ganske liten inntresse av å vite - ettersom jeg regner med at diazepam styrken fremdels er den samme??
Men av ren nyskjerrighet.. Hva står det på Stesolid og Vival nå da? Har de endre farge?
(vil bare få nevnt at jeg tok stesolid i samtykke med lege og annen oppfølging, der ?rusen's? betyding i denne samenheng for meg, ikke spiller noen rolle)
Det er et helvete å trappe ned på de små jævlene..
I forhold til andre, syntes jeg at jeg hadde et ganske så naturlig forhold til rus - men dog, ble det misbrukt til de grader.
Jeg sammenligner meg med venner som det har gått skikkelig 'skeis' med og føler selv jeg har kommet halveis bra ut fra det.
Å ruse seg på piller (som ungdom) er absolutt ingen sjakktrekk.
Følelsen og tankene man gjør seg opp som 15-19 år, er ofte at man er "uovervinnelige", "mine foreldre lever nå, sa da overlever nok jeg og" .. Dette stemmer ikke, uovervinnelig blir man desverre aldri, med mindre du har alltid har fulle marginer i baklomma.
Det jeg mener er, at det tok ikke lang tid (3år) med pille spising i ny og ne, når det var liksom enn før jeg satt med skjegget i postkassa.
Jeg blandet ofte opiater og Benzodiazepiner fordi jeg nærmest fikk det gratis av en kar som kjente en som jobbet på et destruerings depot for medisiner.
Det var aldri - regelmessig - , som i at nå MÅ jeg ta det. Men lysten var der nå nesten hele tiden og følelsen av inntåleranse blir stor og ikke minst irriterende.
Etter noen år på rohypnol knaskingen for så å knaske det som var - tok det ikke lange tiden før kroppen gav 'laser beskjed' til kroppen. Noe som resulterte i oppkast (hvert 15 min.), diare, mage og luftsmerter. Kaldsvette. Nattesvette(våkner klissvåt) Ingen matlyst over hodet! Skjelvinger som en 80 år gammel dame og hissig/irritabel x 100.
Dette varte i over 4 uker - i tilegg til at bivirkningene fremdeles er der. Som f.eks deprisjon og angst. Selv om det sist nevnte, ikke barw har med medisinen å gjøre, så er mage smertene mine like plagsomme i dag som da jeg sluttet med Benzodiazepiner.
Eneste forskjellen er evnen til å tilpasse seg og leve med smertene.
Etter en slik -lang- periode, ble jeg av naturlige årsaker intersisert i å hjelpe ett par(5) av mine kompiser som var på vei på samme måten.
Til tross for 50 advarseler om hva som ville skje, klarte samtlige 5 å hekte seg på samme måte. 4 av de er i dag sprøyte narkoman.
Jeg sier ikke at dette er veien man går, hvis man spiser piller. Men vær sinnsykt OBS. på det. For som sagt, pluttselig kommer det som et smell - før du vet ordet av det , er du "plaget 4life"..
Sist endret av spQ; 17. januar 2007 kl. 12:42.